LH-2001-156
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-20 |
| Publisert: | LH-2001-00156 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr 00-00982 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00156. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00988. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Thronæs) mot A (Forsvarer: Advokat Roald Angell). Bistandsadvokat: Advokat Inger-Lise Nakken. |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Herredsrettsdommer Tore Cato Bremseth. 4 i lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §213, §60, Tvistemålsloven (1915) §146, Straffeprosessloven (1981) §432, LOV-2000-08-11-76 |
Statsadvokatene i Nordland satte 18. august 2000 A under tiltale ved Salten herredsrett for overtredelse av
«straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jf §213
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Onsdag 5 januar 2000 ca kl 1200 i hybelhus B i - - -veien i - - - i X, grep han tak rundt B bakfra med begge hendene, dro henne inn på et soverom og dyttet henne ned i en seng hvoretter han dro av henne klærne og kledde av seg selv. Deretter tiltvang han seg vaginalt og/eller analt samleie med B som på grunn av redsel ikke klarte eller våget å gjøre motstand.»
Salten herredsrett avsa 3. januar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A født **.**.70 frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ jf §213.
2. A frifinnes for å betale erstatning (oppreisning) til B.»
Statsadvokatene i Nordland har anket dommen inn for lagmannsretten. Anken er rettet mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Hålogaland lagmannsrett besluttet 7. februar 2001 å henvise anken til ankeforhandling. Ny tiltalebeslutning ble 22. februar 2001 tatt ut for lagmannsretten. Den er likelydende med den for herredsretten uttatte tiltalebeslutning, dog med den endring at den gjelder «vaginalt og/eller analt samleie» istedenfor «vaginalt og analt samleie».
Ankeforhandling ble avholdt i Bodø 18.-20. juni 2001. Tiltalte møtte og gav forklaring. Det ble avhørt 13 vitner, hvorav ett over telefon. Tre av vitnene var sakkyndige. Det ble ellers foretatt bevisførsel i form av opplesning av tre medisinsk sakkyndige rapporter samt dokumentert en fotomappe fra åstedet.
Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål sålydende:
«1. Hovedspørsmål:
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold å ha tvunget noen til samleie, ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Onsdag 5 januar 2000 ca kl 1200 i hybelhus B i - - -veien i - - - i X, tiltvang han seg vaginalt og/eller analt samleie med B som på grunn av redsel ikke klarte eller våget å gjøre motstand og/eller motstanden ble nedkjempet av tiltalte.
2. Hovedspørsmål:
(Skal bare besvares ved benektende svar på første hovedspørsmål. Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold å ha tvunget noen til utuktig omgang. ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Onsdag 5 januar 2000 ca kl 1200 i hybelhus B i - - -veien i - - - i X, tiltvang han seg utuktig omgang med B som på grunn av redsel ikke klarte eller våget å gjøre motstand og/eller motstanden ble nedkjempet av tiltalte.»
Lagretten besvarte første hovedspørsmål med «ja, med mere enn seks stemmer». Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn, og tiltalte blir derfor å domfelle for én overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr §213 for voldtekt i form av samleie.
Aktor påsto straff av fengsel i to år og ni måneder. Forsvarer påsto tiltalte ansett på mildeste måte.
Straffutmålingen.
Lagmannsretten og lagretteutvalget vil enstemmig bemerke:
Tiltalte er - - - flyktning fra - - -. Han kom til Norge i 1998. På gjerningstidspunktet hadde han bodd i noen måneder på hybelhuset på *** i X. Dette hybelhuset ble i 1999-2000 brukt som losji for fem - - - flyktninger. Tiltalte er gift med en kvinne fra sitt hjemland og har fem barn. Denne hans familie er i den senere tid kommet til Norge og bor sammen med ham. Han har oppgitt sitt yrke å være bakeriarbeider. Han har oppgitt sin inntekt å være ca kr 10.000 pr. måned og oppgitt å være uformuende. Hva gjelder arbeidsforhold har han oppgitt at han ikke har fast arbeid og at fremtidige inntekter er usikre. Han er tidligere utstraffet i Norge, bortsett fra en bot for overtredelse av veitrafikklovgivningen. Intet er opplyst om eventuelle straffbare forhold i utlandet.
B er født i **.1982. Hun var på gjerningstidspunktet 17 1/2 år. Hun ser - slik hun fremtrådte under ankeforhandlingen - ikke ut til å være eldre, - snarere tvert om. I barndommen ble hun rammet av en hjernesvulst. Ved stråle- og cellegiftbehandlingen av denne lidelse ble hun påført en hjerneskade som gjør at hun idag står på barnestadiet rent intellektuelt og følelsesmessig. Hennes tilbakesatte tilstand vises ved hennes væremåte og talemåte, og lagmannsretten legger til grunn at tiltalte på gjerningstidspunktet var klar over at han forbrøt seg mot en tilbakesatt pike.
B bodde på hybelhuset ved siden av tiltalte fra august 1999 og hun gikk på videregående skole. De to kjente ikke hverandre fra før, men visste av hverandre som naboer på hybelanlegget. De to hybelhusene ligger noen meter fra hverandre. Den 5. januar 2000 kom B hjem fra skolen rundt kl. 12.00. Hun hadde kranglet med en av lærerne og kom tidligere hjem enn vanlig. Hun ble bedt inn på kaffe i tiltaltes bopel, som besto av et felles oppholdsrom for de fem flyktningene og en egen liten hybel for hver enkelt av dem, herunder tiltalte. B og tiltalte oppholdt seg en kort stund på det felles oppholdsrommet og så bl.a på noen familiebilder som tiltalte viste B. Tiltalte tok på et tidspunkt tak i B og tvang henne med makt inn på sin hybel. Der tvang han henne ned på en seng, dro hennes bukser og truse ned og fullbyrdet en voldtekt.
Voldtekten skjedde i form av samleie. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte trengte inn i Bs vagina med sin erigerte penis eller at han gjorde et hardhendt forsøk på slik inntrenging og at han trengte inn i hennes anus på samme måte eller gjorde et hardhendt forsøk på dette. Ut fra hva lagretten har funnet bevist, fullførte han inntrengning enten i vagina eller anus. Hele hendelsen kan ha tatt rundt 20 minutter, men det lar seg ikke gjøre å fastslå det noe nærmere.
Etter voldtekten kledde B på seg og sprang over til det hybelhuset hvor hun bodde. Hun dusjet seg og la i vask de klærne hun hadde hatt på seg. Hun varslet etterhvert de miljøarbeiderne som kom på arbeid på hybelhuset og senere på ettermiddagen ble politiet varslet. B ble avhørt og utpå natten fraktet til Y, hvor det ble gjort legeundersøkelse.
Hun forble i Y, hvor hennes familie bodde og bor, og hun avbrøt skolegangen i X. Høsten 2000 begynte hun på videregående skole i Y.
B ble i forbindelse med tiltaltes handlinger påført en sprekk i bakre del av skjeden og var betydelig øm og smertepåvirket i området rundt anus. Hun ble videre påført overfladiske hudskader i venstre side over hoften. Videre fikk hun en forstuelse i det ene kneet ved at tiltalte med sine knær låste hennes ben. Hennes tilstand etter voldtekten viser at tiltalte har brukt endel makt og at dette har vært smertefullt for B. Det er straffskjerpende. Det bemerkes særlig at B - som var seksuelt uerfaren og lite utviklet - var trang i skjeden, slik at tiltaltes inntrengninger og inntrengningsforsøk - både vaginalt og analt - må ha vært meget smertefulle. Det vises i denne forbindelse til at det sakkyndige vitnet lege Mari Johansen - som undersøkte B etter voldtekten - opplyste i retten at hun hadde måttet bruke et barnespekulum for å undersøke vagina og at hun pga store smerter hos B unnlot å foreta en indre undersøkelse av anus.
I skjerpende retning bemerkes også at tiltalte hadde sædutløsning på eller i B. Videre var B seksuelt umoden, og det må legges til grunn at tiltalte innså at dette kunne være tilfelle. Han var også klar over at hun var mentalt tilbakesatt. Som mentalt tilbakesatt var hun mere forsvarsløs enn vanlig er i slike situasjoner. Disse omstendigheter skjerper alvoret ved hans overgrep mot fornærmede.
B har typiske ettervirkninger etter voldtekten. Hun har søvnproblemer, mareritter, angst for å være alene og for å gå ut alene samt en abnormal trang til renslighet. Ettervirkningene viser at voldtekten - som vanlig er ved slike overgrep - har vært også psykisk smertefull og skadelig for henne.
Det er ingen formildende forhold i saken.
Den nærmere straffastsettelse beror på et skjønn, hvor man må se hen til det straffutmålingsnivå som er fastlagt i rettspraksis, særlig gjennom Høyesteretts praksis. Som en generell tendens de senere år gjelder at straffutmålingsnivået i voldtektssaker er høynet. Det vises til Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1994-1552, Rt-1999-363 og Rt-1999-919. Dette er også i samsvar med signaler fra lovgiverhold. Det vises til at minstestraffen for voldtekt ved samleie ble høynet fra ett til to år ved lov av 11. august 2000. Dette får en viss betydning, selv om lovendringen ikke får anvendelse på det forhold denne saken gjelder. Det er også relevant at Stortingets justiskomitée i forbindelse med lovendringen understreket at straffenivået må høynes, jfr Innst.O.nr.92 (1999-2000) side 7.
Straffen settes etter dette til fengsel i to år og seks måneder. Til fradrag i straffen kommer ti dager for utholdt varetekt, jfr straffeloven §60 første ledd.
Erstatningskravet.
Erstatningskravet behandles av lagmannsrettens juridiske dommere uten tiltredelse av lagretteutvalget, og disse dommere vil enstemmig bemerke:
B har krevet oppreisningserstatning oppad begrenset til kr 100.000. Ansvarsgrunnlaget er tilstede, jfr skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b), jfr §3-3. Utmålingen skjer under hensyn til de momenter som er vektlagt under straffutmålingen ovenfor. Fastsettelsen er skjønnsmessig og bygger på et forholdsvis standardisert erstatningsnivå. Det er også tatt noe hensyn til tiltaltes økonomi. Om utmålingen vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1988-532. Erstatningsbeløpet settes skjønnsmessig til kr 50.000. Beløpet forfaller til betaling to uker fra dommens forkynnelse, jfr tvistemålsloven §146, jfr straffeprosessloven §432 tredje ledd.
Domsslutning:
1. A, født **.**.70, dømmes for én overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr §213 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i fengselsstraffen går 10 - ti - dager for utholdt varetekt.
2. A, født **.**.70, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 50.000 - kronerfemtitusen - innen to uker fra dommens forkynnelse.