LH-2002-518
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-26 |
| Publisert: | LH-2002-00518 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondenes tingrett nr 02-00051 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00518. |
| Parter: | Kjærende part: Troms Bondeheim og Kaffistove AS (Prosessfullmektig: Advokat Oddvar V. Eriksen). Kjæremotpart: Sigmund Knutsen (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Norman v/adv. flm. Adele Os). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng. Lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Konstituert lagdommer Richard Saue |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder begjæring om en oppsagt arbeidstakers fratreden fra sin stilling før det foreligger rettskraftig dom vedrørende oppsigelsens gyldighet, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4.
Troms Bondeheim og Kaffistove AS eier og driver Finnsnes hotell på Finnsnes. Sigmund Knutsen har vært tilsatt ved hotellet siden 1983. Stillingsbetegnelsen var fra først av «vaktmester». Etter inngåelse av ny arbeidsavtale i 1995 ble stillingen benevnt «vedlikeholdssjef».
I september 2001 mottok Knutsen oppsigelse fra stillingen. I begrunnelsen het det at oppsigelsen skyldtes driftsinnskrenkninger/rasjonaliseringer grunnet virksomhetens økonomiske situasjon. Etter forhandlingsmøte ble oppsigelsen 5. januar 2002 fastholdt av arbeidsgiver.
Ved stevning 18. februar 2002 for Trondenes tingrett reiste Knutsen søksmål med påstand om at oppsigelsen var ugyldig. Idet søksmålet var varslet arbeidsgiver i forkant, hadde denne allerede 5. februar 2002 fremsatt begjæring om at Knutsen skulle fratre stillingen mens saken stod for retten. Ved rettens mellomkomst ble partene enige om at Knutsen skulle stå i stillingen frem til tingretten avsa dom i hovedsaken og at begjæringen om fratreden skulle avgjøres samtidig med denne. Tingretten forente deretter de to sakene til felles behandling.
Trondenes tingrett avsa 29. april 2002 dom og kjennelse, hvor kjennelsen har slik slutning:
«1. Begjæringen om fratreden tas ikke til følge.
2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger.»
I saken om gyldigheten av oppsigelsen ble arbeidsgiver frifunnet idet oppsigelsen ble funnet saklig ut fra virksomhetens behov. Begjæringen om fratreden ble ikke funnet tilstrekkelig begrunnet idet retten fant at reduksjonen i personalomkostningene ved Knutsens fratreden før rettskraftig avgjørelse ikke var så vesentlig at den sterkt kunne true virksomhetens mulighet til å klare seg gjennom den økonomiske krisen virksomheten var inne i. Dommen ble avsagt under dissens. Meddommeren som var oppnevnt etter forslag fra arbeidstakeren, fant at oppsigelsen var ugyldig.
Sigmund Knutsen har påanket herredsrettens frifinnende dom til lagmannsretten. Saken er foreløpig ikke berammet.
Troms Bondeheim og Kaffistove AS, som i rett tid har påkjært tingrettens kjennelse, gjør i det vesentlige gjeldende:
Prinsipalt gjøres det gjeldende at virksomhetens fortsatte eksistens er vesentlig truet. Driftsunderskuddet de siste fem årene er på fire millioner kroner. En omsetningssvikt på 20% og et underskudd på 542.000 kroner pr. 28. februar 2002 innebærer at hver ekstra kostnadskrone sterkt truer bedriftens eksistens. Det hefter følgelig feil ved tingrettens bevisbedømmelse i saken når den er kommet til at bedriftens fortsatte eksistens ikke er vesentlig truet.
Subsidiært gjøres det gjeldende at det hefter feil ved tingrettens rettsanvendelse idet det ikke kan oppstilles et skjerpet krav til trussel om bedriftens eksistens før stillingsfratredelse innrømmes. Høyesterett har i avgjørelsen inntatt i Rt-1989-1041 slått fast at det er tilstrekkelig med en generell trussel for å akseptere stillingsfratreden. Det vises også til Rt-1987-117 hvor det fremgår at om andre arbeidstakere må permitteres for å holde motparten i stillingen, vil dette måtte trekkes inn i rimelighetsvurderingen. På grunn av den prekære økonomiske situasjonen til hotellet må andre permitteres om Knutsen skal stå i stillingen til rettskraftig dom foreligger. Dette har tingretten ikke tatt hensyn til. I avgjørelsen inntatt i Rt-1990-908 ble det vektlagt at arbeidsgiveren ikke hadde andre arbeidsoppgaver å tilby den oppsagte. Slike er det også i forhold til Knutsen, noe tingretten ikke har tatt hensyn til. Det vises også til avgjørelsen inntatt i Rt-1993-843.
Troms Bondeheim og Kaffistove AS har lagt ned slik påstand:
«1. Sigmund Knutsen fratrer sin stilling hos Troms Bondeheim og Kaffistove AS med øyeblikkelig virkning.
2. Troms Bondeheim og Kaffistove AS tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett»
Sigmund Knutsen, som i rett tid har tatt til motmæle, gjør i det vesentlig gjeldende:
Fratreden kan etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 bare besluttes hvor det er «urimelig» at arbeidstakeren står i stillingen inntil tvist om gyldigheten av oppsigelsen er rettskraftig avgjort. Ved oppsigelser begrunnet i bedriftens forhold er den klare hovedregelen at arbeidstakeren har rett til å stå i stillingen, jf. uttalelser inntatt i Ot.prp.nr.41 (1975-1976) på side 75.
Tingretten har korrekt lagt til grunn at det ikke er urimelig at Knutsen står i stillingen. Det var også korrekt av tingretten å legge til grunn at fratreden kun kan kreves hvor det at arbeidstakeren står i stillingen sterkt vil true bedriftens eksistens. Det vises til avgjørelsen inntatt i Rt-1987-1151.
Det bestrides at tingretten la til grunn at hotellets eksistens var truet. Tingretten la derimot til grunn at det ville være uansvarlig av styret å fortsette driften uten betydelige rasjonaliseringer. Slike ble også gjennomført uten oppsigelser. Oppsigelsen av Knutsen representerer en ytterligere innsparing i forhold til disse tiltakene. Hvorvidt Knutsen står i stilling i påvente av rettskraftig avgjørelse i hovedsaken, kan ikke sees i seg selv å true bedriftens eksistens.
En stor del av det bokførte underskuddet de senere årene skyldes at bedriften i betydelig utstrekning fullt ut har utgiftsført oppussingsarbeider. Dette i motsetning til avskrivninger, hvor utgiften blir fordelt over flere år.
Knutsen er 57 år gammel og har 19 års ansiennitet i bedriften. Han er den eneste av bedriftens 45 tilsatte som er sagt opp i forbindelse med rasjonaliseringen. Avgjørelsen inntatt i Rt-1989-1041, som motparten viser til, er ikke dekkende for den foreliggende sak. I den saken var bl.a. arbeidsoppgavene til de 18 tilsatte som krevet å stå i stillingen bortfalt og trusselen mot virksomhetens eksistens var langt mer åpenbar. Vaktmesteroppgavene ved Finnsnes hotell vil eksistere så lenge det er drift ved hotellet, slik at Knutsens arbeidsoppgaver er i behold. Også avgjørelsen inntatt i Rt-1993-908 bygger på et vesentlig annet saksforhold enn nærværende sak.
Sigmund Knutsen har lagt ned slik påstand:
«1. Tingrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Sigmund Knutsen tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett.»
Lagmannsretten vil bemerke:
(1) Det følger av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd at en arbeidstaker som innen rett tid har reist søksmål om gyldigheten av en oppsigelse, som hovedregel har rett til å stå i stillingen frem til saken er rettskraftig avgjort. Unntak kan etter bestemmelsen gjøres hvis retten - etter krav fra arbeidsgiver - finner det «urimelig» at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.
Lagmannsretten antar at det ved rimelighetsvurderingen må sondres mellom oppsigelser som skyldes bedriftens forhold og oppsigelser som skyldes arbeidsgivers forhold, jf. uttalelser inntatt i Ot.prp.nr.41 (1975-1976) på side 75. Hvor oppsigelsen ikke kan tilbakeføres til arbeidstakerens forhold vil rimelighetsvurderingen som regel føre til at arbeidsgivers krav ikke tas til følge, jf. Rt-1984-400. Noen nærmere anvisning på det skjønn som må foretas gir forarbeidene for øvrig ikke. Avgjørelsens konsekvenser for arbeidstakeren og bedriften vil rimeligvis stå sentralt. Videre vil det være relevant å hensynta hvilke følger valget av løsning vil kunne få for andre arbeidstakere i bedriften, jf. Rt-1987-117. Relevant for vurderingen vil også være hvorvidt fortsatt avlønning av arbeidstakeren mens saken pågår, vil være med å true bedriftens eksistens, jf. Rt-1989-1041.
Knutsen er den eneste av virksomhetens 45 tilsatte som er sagt opp som følge av rasjonaliseringstiltakene. De arbeidsoppgavene som ligger til stillingen er ikke bortfalt, men antas å måtte bli utført så lenge det er drift ved hotellet. Oppsigelsen fremstår etter dette som et rasjonaliseringstiltak. Arbeidsoppgavene forutsettes av arbeidsgiver i det vesentlige å bli overført til andre arbeidstakere i virksomheten. Det er fremstår som noe uklart for lagmannsretten hvorvidt dette er forutsatt utført innen disse arbeidstakernes ordinære arbeidstid, eller om det må medgå overtid. Noen økonomisk analyse over besparelsene er ikke fremlagt og kan heller ikke umiddelbart leses ut fra det regnskapsmateriale bedriften har fremlagt. Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på at virksomheten har en anstrengt økonomi som det av hensyn til virksomhetens fortsatte eksistens er påkrevet å gjøre noe med. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at fraværet av avlønning for Sigmund Knutsens stilling i påvente rettskraftig avgjørelse er av sentral betydning for virksomhetens økonomi på kortere eller lengre sikt. Hensett arbeidsmiljølovens strenge krav finner lagmannsretten det ikke urimelig at Knutsen blir stående i stillingen frem til det foreligger rettskraftig dom i saken.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem.
(2) Sigmund Knutsen har påstått seg tilkjent saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.
Kjæremålet har ikke ført frem. Troms Bondeheim og Kaffistove AS skal etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges omkostningsansvar for Knutsens omkostninger for lagmannsretten. Unntaket i bestemmelsen er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse. Omkostningsoppgave er ikke fremlagt. Omkostninger som tilkjennes for lagmannsretten fastsettes skjønnsmessig til kr 2.000,- inklusive merverdiavgift.
Lagmannsretten er kommet til at Knutsen, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd jf. §180 annet ledd, bør tilkjennes saksomkostninger også for tingretten. Unntakene i §172 annet ledd er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse. Foranlediget av tingrettens omkostningsavgjørelse bemerkes at skjønnstemaet med hensyn til oppsigelse og fratreden er forskjellige. Det er ikke fremlagt egen omkostningsoppgave over påløpte omkostninger ved fratredelsessaken for tingretten. Da saken ble behandlet sammen med søksmålet om gyldigheten av oppsigelsen, antas det vesentlige av omkostningene i omkostningsoppgaven å henføres den saken. Omkostninger for tingretten i anledning saken om fratreden fastsettes skjønnsmessig til kr 7.000,- inklusive merverdiavgift.
Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Tingrettens kjennelse - slutningen pkt 1 - stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Troms Bondeheim og Kaffistove AS til Sigmund Knutsen kr 2.000,- - kronertotusen. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
3. I saksomkostninger for tingretten betaler Troms Bondeheim og Kaffistove AS til Sigmund Knutsen kr 7.000,- - kronersyvtusen. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.