RG-1937-143

Instans:	Bergens overrett - Dom
Dato:	1935-05-13
Publisert:	RG-1937-143 (35 1937)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Ankesak nr. 95/1933.
Parter:	Ankende part: Malzfabrik H. L. Wahrendorf, Strigau, Tyskalnd: (Advokat Gunnar Melbye, Oslo.) (Advokat Arthur Aanesen, Skien.)
Forfatter:	Hjelpedommerne Nissen, Wiers-Jenssen samt overrettsdommer Erdal
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1907) §38

Førstvoterende hjelpedommer Nissen avgav sådant votum:

Med hensyn til sakens gjenstand henvises til Skiens byretts dom av 13. mai 1933, som har sådan domsslutning:

«Saksøkte A/S Lundetangens Bryggeri dømmes til innen 3 - tre - dager fra forkynnelsen av dommen å betale til saksøkeren Maizfabrik H. L. Wahrendorf kr. 193,13 - ethundredeogtreognitti 13/100 - med 5 - fem - procent

Side:144

årlig rente derav fra 9. september 1931, til betaling skjer og 5 - fem - procent årlig rente av kr. 3.669,37 - tretusensekshundreogniogseksti 37/100 kroner - fra 9. september 1931 til 23. november s.a.

Iøvrig frifinnes saksøkte.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Over denne dom har Malzfabrik Wahrendorf i rett tid erklært anke. Der hevdes i ankeerklæringen at byretten har tatt feil i følgende punkter:

1. Når den har funnet, at det leverte malt ikke var kontraktsmessig på leveringstiden og herunder ikke la avgjørende vekt på den av Versuchsstation Weihenstephan foretatte analyse.

2. At A/S Lundetangens Bryggeri, som var in mora, ikke var ansvarlig eller hadde risikoen for den kursdifferanse, som opstod ved at Malzfabrik H. L. Wahrendorf ikke fikk betaling til den kontraktsmessig fastsatte tid.» Den ankende part har nedlagt sådan endelig påstand:

Prinsipalt:

At A/S Lundetangens Bryggeri dømmes til å betale Malzfabrik H. L. Wahrendorf Rmk. 1,209,64 eller et beløp norske kroner svarende hertil efter kurs på betalingsdagen med 6 pct. rente fra 23/11 1931.

Subsidiært:

At A/S Lundetangens Bryggeri dømmes til å betale Rmk. 394,65 med renter på samme måte som foran nevnt.

I begge tilfeller at Malzfabrik H. L. Wahrendorf tilkjennes saksomkostninger for begge retter hos A/S Lundetangens Bryggeri.

Den subsidiære påstand går ut på dekning av det kurstap som opstod efter at kronens gullinnløsning var ophevet den 27/9 1931. Motparten, A/S Lundetangens Bryggeri har erklært motanke innen tilsvarsfristen.

I erklæringen om motanke gjøres gjeldende at byretten har tatt feil, når den har ansett reklamasjonen av 10. oktober 1931 som for sent fremsatt. Ennvidere mener motparten at retten har tatt feil, når den har ansett bryggeriet forpliktet til å betale så snart varen var kommet frem, uten hensyn til om mangelen ved varen på det tidspunkt kunde konstateres. Motparten har nedlagt sådan påstand:

Side:145

«At Lundetangens Bryggeri frifinnes og av den ankende part tilkjennes omkostninger såvel for byretten som for overretten.»

For overretten er fremlagt foruten dokumentene for byretten følgende nye dokumenter:

1. Avskrift av skrivelse fra den ankende parts advokat, Gunnar Melbye, til motpartens advokat, Arthur Aanesen av 26/9 1933 og av skrivelse fra motparten til advokat Aanesen av 5/10 1933. Den sistnevnte skrivelse inneholder en utskrift av bryggeriets bryggebok (pandebok) forsåvidt angår de i saken omhandlede to prøvebrygg.

2. Ekstraktutskrift av «Illustriertes Brauerei-Lexikon» av Max Delbruck, 2. omarbeidede utgave, med oversettelse.

3. Rettsbok for bevisoptagelse avholdt av Skiens byrett den 24. januar 1934, hvorunder er avhørt 4 vidner og innhentet partsforklaring fra direktør Petersen ved Lundetangens Bryggeri.

4. Rettsbok for bevisoptagelse, avholdt av Drammens byrett den 27. februar 1934, hvorunder er avhørt to sakkyndige vidner, hvorav den ene, nemlig disponent Arnt Lilloe, fungerte som sakkyndig for byretten.

5. Erklæring fra bryggerimester H. Wergeland av 5. januar 1933.

6. «Eidesstattliche Erklärung» fra Paul Hübner og Fritz Hadlock datert Striegau 12. mars 1934 med oversettelse.

7. Skrivelse fra Staatliche Brautechnische Versuchstation Weihenstephan, dat. Weihenstephan bei Freising den 6. april 1934 med oversettelse.

8. Skrivelse fra driftsbestyrer E. A. Rynning til advokat Melbye av 10. april 1934.

9. Skrivelse fra Christian Berner A/S, Oslo til den ankende part av 6. november 1931.

Motparten har samtykket i at de utenrettslige erklæringer og skrivelser nevnt under nr. 6-8 og fremlagt av ankeparten, nyttes som bevis i saken. På samme måte har ankeparten samtykket i at den under nr. 5 nevnte erklæring, som er fremlagt av motparten nyttes som bevis. Under saksforberedelsen for byretten sees motparten å ha samtykket i at den av ankeparten (saksøkeren) der fremlagte

Side:146

erklæring fra Hübner og Hadlock brukes som bevis (Byrettsdok. nr. 39.)

Førstvoterende er kommet til et annet resultat enn byretten.

Det er på det rene at vedkommende maltparti, som var solgt cif. Skien blev levert og innlastet av maltfabrikken i Striegau i Schlesien den 24/8 1931 og at det ankom til Siden og blev mottatt av bryggeriet der den 5. september nestefter. Det første prøvebrygg blev foretatt av bryggeriet den 9. september og det viste dårlig resultat. Det annet prøvebrygg blev gjort 30. september og også med dårlig resultat. Bryggeriet reklamerte den 10. oktober, men det stillet ikke partiet til selgerens disposisjon og maltpartiet er forbrukt i produksjonen. Da maltpartiet således er blitt disponert av bryggeriet, må dette ha bevisbyrden for at det ikke var kontraktsmessig.

Jeg kan imidlertid ikke finne at bryggeriet har ført bevis herfor. Det er visstnok så at prøvebryggene har gitt dårlige resultater og det er sannsynlig at disse dårlige resultater, efter hvad de sakkyndige vidner har forklart, må skyldes at maltet ved ankomsten til Skien har vært av dårlig kvalitet. Men jeg finner ikke at der herfra kan trekkes den sikre slutning at maltet også på leveringstiden og leveringsstedet Striegau ikke har vært kontraktsmessig. Jeg kan ikke se bort fra de foreliggende erklæringer fra Hübner og Hadlock og fra Weienstephans analyse. Ved de førstnevnte erklæringer finner jeg det bevist at der ved den automatiske veining av partiet før avsendelsen automatisk blev tatt en prøve av hver sekk og prøven blev forseglet i blikkbokser med påskriften: «15,000 kg. Münchener Malz, verkauft durch Christian Berner Gøteborg), geliefert an die Lundetangens Bryggeri, Skien, verladen durch die Firma G. L. Toepffers Søhne Maltsch sm 24,8,31». Videre finner jeg det bevist at disse prøver, da reklamasjonen innløp til maltfabrikken den 23. oktober s.a. under betegnellsen «Lund. Skien 24,8,31» blev sendt til den baierske stats forsøksstasjon ved Weihenstephan og der undersøkt med det resultat, som fremgår av den irettelagte analyse, byrettsdok. nr. 26. Bryggeriet har heftet sig ved at der i den ovennevnte påskrift på prøveboksene

Side:147

stod anført Christian Berner, Gøteborg, og mener at dette tyder på at det er foregått en forveksling. Men efter den erklæring fra Hübner og Hadlock som er fremlagt her for overretten antar jeg ikke at der kan legges noen vekt på at der står Christian Berner, Gøteborg og ikke Christian Berner, Oslo, idet jeg må gå ut fra at dette i realiteten er det samme firma, at begge kontorer arbeidet med bestillingen og at det bare kunde dreie sig om denne bestilling, idet firmaet på den tid kun hadde denne ordre inne for ankeparten. Jeg skal tilføie at jeg efter oplysningene må gå ut fra at det er hevet over tvil at forsøksstasjonen i Weihenstephan såvel teknisk som videnskapelig besidder full kompetance, og at den foretatte analyse var fyldestgjørende til, å konkludere, som det fremtgår, av dens erklæring: «Maltet må såvel efter den kjemiske som mekaniske undersøkelse betegnes som meget godt. - Ved den opnådde bladspireutvikling, opløsning og hektolitervekten anser vi det for utelukket., at maltet lot sig dårlig forarbeide, at avrenningen var ufullstendig og således gav et dårlig utbytte. Laboratorieutbyttene må ansees som glimrende. - Mørk malt som gav et utbytte av 79,1 pct. var dengang meget sjelden. Når maltet således solgtes som «prima malt», så har det leverte malt iflg. Malzfabriks prøve og vår undersøkelse fullstendig tilsvart fordringene.»

Således som bevisets stilling foreligger mener jeg det er det mest nærliggende å søke årsaken til de dårlige resultater av bryggene deri at maltet kan ha trukket til sig vann under transporten, men vågnaden herfor er det på det rene at motparten har. Motparten har riktignok i procedyren gjort gjeldende at maltet ved ankomsten til Skien var helt tørt og ubeskadiget, men det er ikke ført bevis for at maltpartiet straks ved ankomsten blev gjort til gjenstand for sådan undersøkelse at man kan være forvisset om at det ikke på noen måte hadde tatt skade under transporten. Motparten har som et indicium på at maltet var dårlig allerede ved leveringen nevnt at Horten Bryggeri i september s.a. også mottok et parti malt fra ankeparten, hvilket parti efter hvad bryggeriets bryggerimester Kjelsberg (2. vidne ved bevisoptagelsen i Skien) har forklart var et uheldig malt, som bryggeriet ikke var

Side:148

fornøid med. Det bragte, har han forklart, vanskeligheter med arbeidet, forsinkelser og gav mindre utbytte, nemlig 5-6 pct. mindre utbytte enn normalt. Jeg finner dog ikke at man på grunnlag herav er berettiget til å se bort fra den nærliggende mulighet at partiet som denne sak omhandler kan være skadet under transporten. Det er på det rene at Horten Bryggeri ikke har reklamert i anledning maltets kvalitet.

Jeg kommer dernæst til spørsmålet om kurstapet. Jeg er enig med byretten i at betalingsdagen ifølge partenes avtale var den dag da varen blev mottatt i Skien og dette var efter hvad det er på det rene den 5. september. I Berners skrivelse til bryggeriet av 24/8 1931 (byrettsdok. nr. 3) var det uttrykkelig stipulert «Betaling ved mottagelsen av maltet» og fakturaens passus «Sie uns rechtfindend gefälligst conform gutschreiben wollen» innebærer ikke noen betalingsutsettelse til undersøkelsen av varen (her prøvehryggene) var fullført, men må antas alene å referere sig til fakturaens pris og vektangivelse. Jeg kommer således til den slutning at det var rettsstridig av bryggeriet ikke å betale straks ved partiets mottagelse den 5. september, idet jeg ikke kan finne det bevist at det foreligger noen kutyme for respit med betalingen, inntil der var foretatt vanlig forretningsmessig undersøkelse av varen Spørsmålet blir da om den ankende part kan forlange erstattet det kurstap som er blitt påført det derved at betalingen først erlas den 16. november og da kun med kr. 3.669,13 istedenfor med fakturabeløpet kr. 3.862,50. Det er av motparten ikke benektet at den ankende part, såfremt full betaling var blitt erlagt ved mottagelsen av maltet straks vilde ha omsatt beløpet i tysk valuta og at ankeparten således på grunn av kronefallet, som suspensasjonen av gullinnløsningen bevirket, har lidt kurstap og at ankepartens samlede tilgodehavende, såfremt dette valutatap i sin helhet skal erstattes, vil utgjøre påstandsbeløpet.

Jeg er under noen tvil kommet til det resultat at ankeparten må ha krav på å få erstattet sitt heromhandlede kurstap. Det gjelder her et tap påført den tyske selger som følge av at den norske kjøper har misligholdt sin betalingsforpliktelse.

Side:149

Byretten har lagt vekt på at det som forårsaket kurstapet var at gullinnløsningen for norske penger blev ophevet, se Kgl. res. av 27. september 1931, og at dette var et forhold, som det var umulig å forutse eller å beregne den 9. september (eller 5. september), selv for særdeles vel orienterte forretningsfolk. Jeg tror dog ikke at det kan legges noen avgjørende vekt på at dette ikke var påregnelig for bryggeriet. Jeg for min del finner det avgjørende for bryggeriets erstatningsplikt at bryggeriet måtte være på det rene med at det tyske firma regnet med og var berettiget til å regne med å få omsatt kjøpesummen i tysk mark efter den på betalingstiden stabile kronekurs og når da bryggeriet ved sin misligholdelse av kontrakten forspillet denne kursfordel for maltfabrikken, så må den være pliktig til å erstatte fabrikken dens kurstap, og kan ikke slippe med alene å betale morarenten. Jeg antar at dette stemmer med de foreliggende høiesterettsdommer angående kurstap. I dommen av 1921 s. 181 sees riktignok Høiesterett å ha lagt vekt på at kurstap lett vilde bli følgen av mora, men dette moment synes ikke å være tillagt noen særlig betydning i senere dommer, se Rt-1921-690, Rt-1926-413, Rt-1930-1017, Rt-1931-1241 og Rt-1932-1122.

Jeg synes forøvrig at meget taler for at ankepartens krav vedk. kurstap kan baseres på en ren kontraktsforutsetning, nemlig om at forfallsdagens kurs skulde legges til grunn ved opgjøret. Spesielt gjelder dette, når som i vårt tilfelle, betalingen var stipulert i norske kroner på et tidspunkt, da kursene på grunn av gullinnløsningen var stabile og da det lå utenfor selv særdeles vel orienterte forretningsfolks beregning at gullinnjøsningen skulde bli suspendert og dermed denne kursbasis rokket. Da dette imidlertid ikke omfattes av procedyren skal jeg ikke komme nærmere inn på denne betraktning. I mangel av begrunnelse for høiere rente enn 5 pct. finner jeg at sådan rente må bli å beregne, jfr. kjøpslovens §38.

Jeg har funnet saken så tvilsom i faktisk og rettslig henseende at jeg stemmer for at sakens omkostninger opheves for byretten. Derimot antar jeg at den ankende

Side:150

part bør tilkjennes omkostninger for overretten med 500 kroner.

Motparten har påstått ankepartens prosessfullmektig ilagt mulkt for usømmelig procedyre. Jeg finner dog ikke det er tilstrekkelig grunn for sådan forføining.

Det blir min

konklusjon:

Aktieselskapet Lundetangens Bryggeri dømmes til å betale Malzfabrik H. L. Wahrendorf Riksmark 1,209,64 - ettusentohundredeogni 64/100 Riksmark eller et beløp norske kroner svarende hertil efter kurs på betalingsdagen med 5 - fem - av hundrede i rente fra 23/11-1931 til betaling skjer. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke. I saksomkostninger for overretten betaler Aktieselskapet Lundetangens Bryggeri til Malzfabrik H. L. Wahrendorf 500 - fem hundre - kroner. Opfyllelsesfristen er 3 - tre - dager fra denne doms forkynnelse.

Annenvoterende, dommer Erdal:

Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende.

Jeg finner som byretten at bryggeriet har reklamert for sent og tiltrer i det vesentlige hvad byretten herom har anført. Det er på det rene at maltet ankom til Skien den 5. september 1931 og at der blev reklamert 10. oktober nestefter, efter at bryggeriet hadde foretatt 2 prøvebrygg henholdsvis 9. og 30. september.

Selv om man medgir at det var forsiktigst og riktig å foreta 2 prøvebrygg før man reklamerte, kan jeg for min del, som byretten, ikke finne det stemmende med god forretningsskikk å vente med det annet prøvebrygg til 30. september. Jeg anser det for min del ikke synderlig tvilsomt at de ekstraordinære forhold hvorunder bryggeriet arbeidet høsten 1931 på grunn av lockouten ved Oslobryggeriene ikke berettiger bryggeriet til å vente med undersøkelsen av maltet og dermed utsette reklamasjonen. Da bryggeriet således ikke har reklamert i tide og derfor ikke, selv om det skulde finnes at maltet var kontraktsstridig, kan gjøre mangelen gjeldende, er det dermed givet at bryggeriet må betale det tilbakeholdte beløp av kontraktssummen.

Med hensyn til kurstapet er jeg i det vesentlige enig

Side:151

med førstvoterende, idet jeg dog vil bemerke at jeg for min del antar at man ikke kan opfatte kontraktsbestemmelsen om at maltet skulde betales ved mottagelsen så strikte, at bryggeriet ikke skulde kunne ta sig den fornødne tid til undersøkelse av varen, når dette skjedde straks eller uten ugrunnet ophold. Dette spørsmål får imidlertid efter mitt syn på reklamasjonsspørsmålet, såvidt skjønnes, ingen betydning, idet bryggeriet, når det ikke har reklamert i tide og således ikke kan gjøre en mulig mangel, gjeldende, i ethvert fall skulde ha betalt før 27. september 1931 da kronen blev løst fra gullet.

Tredjevoterende, hjelpedommer Wiers-Jenssen:

Jeg er kommet til det samme resultat som førstvoterende, idet jeg ikke finner at der er ført det tilstrekkelige bevis for at maltpartiet ikke var kontraktsmessig. Jeg er forøvrig også enig med annenvoterende i, at der ihvertfall er reklamert for sent. Hvad kurs-spørsmålet angår, kan jeg også tiltre annen voterendes bemerkninger.

Slutning som førstvoterendes konklusjon.