RG-1956-322
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1955-10-28 |
| Publisert: | RG-1956-322 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 28. oktober 1955 i ankesak nr. 69/1955 |
| Parter: | Ansgar Hammeren (høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg) mot Gjertrud Storhaugen (høyesterettsadvokat Trygve Gudde). |
| Forfatter: | Lagdommerne Ottar Stene, E. Midelfart, hjelpedommer Birger Kolstad |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §16, LOV-1857-09-28-§4, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Skjønnsprosessloven (1917) §66 |
Gauldal herredsrett avsa 12. februar 1955 dom med denne domsslutning:
«Ansgar Hammeren dømmes til å utstede skjøte på odelsgården Gravråk, g.nr. 86, b.nr. 1 av skyld mark 12,13 i Melhus til Gjertrud Storhaugen mot at hun tilsvarer de heftelser som hviler på eiendommen og betaler eller (stiller) sikkerhet som bestemt i skjønnslovens §66 for den mulige rest av takstverdien. Ansgar Hammeren dømmes til å fravike odelsgården til 14. april 1956.
Hver part bærer sine omkostninger med saken.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettsformannen stemte for frifinnelse av Ansgar Hammeren for Gjertrud Storhaugens odelsløsningskrav.
Ansgar Hammeren har påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Han gjør gjeldende at herredsrettens flertall har tatt feil når det har funnet ut at utgangspunktet for odelspreskripsjonsfristen skal settes til tinglysingen av skjøtet til ham. Han hevder at fristen skal regnes fra enken Serianna Gravråks død. Hammeren har lagt ned påstand på frifinnelse. Videre har han påstått seg tilkjent erstatning for saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Gjertrud Storhaugen har påstått herredsrettens dom stadfestet. Også hun har gjort krav om erstatning for saksomkostninger i begge instanser.
Lagmannsretten, som er kommet til et annet resultat enn herredsretten, skal bemerke:
Om saksforholdet og om partenes anførsler i enkeltheter vises til herredsrettens dom.
Sakens fakta er ikke på noe punkt omtvistet.
Det er fortsatt enighet mellom partene om at hvis preskripsjonsfristen skal regnes fra enkefru Serianna Gravråks dødsdag, den 25. februar 1949, er Gjertrud Storhaugens rett til å løse eiendommen Gravråk på odel gått tapt ved foreldelse. Og det er videre enighet om at hvis utgangspunktet for fristen settes til tinglysingen av skjøtet til Ansgar Hammeren - skjøtet er dagbokført 16. september 1950 - har Gjertrud Storhaugen løsningsretten i behold.
Ved lov nr. 1 av 11. juni 1915 ble odelslovens §16 tilføyet som nytt ledd:
«Andre odelsberettigede kan ikke, saalænge den længstlevende egtefælle forblir ugift, drive denne fra gaarden,
Side:323
medmindre de kunde ha gjort odelsrett gjældende, om den førstavdøde egtefælle hadde levet.»
Ved lov nr. 1 av 14. november 1947 ble som §4 i lov av 28. september 1857 - «Lov indeholdende nogle Forandringer i Lovgivningen angaaende Odelsretten» - blant annet bestemt: «- - -
2. Når en odelsberettiget ikke kan kreve å overta eiendommen på grunn av reglene i odelslovens §16 eller..., løper ingen foreldelse av hans odelsrett og heller ikke av fjernere odelsbårnes rett.»
I proposisjonen som lå til grunn for denne lovendring var også foreslått: «.... Den som i mellemtiden er eier av gården, kan hevde odel til den for seg og sitt avkom, men denne odelsrett må ikke gjøres gjeldende til fortrengsel for den opprinnelige odelsætt, og den faller bort, såframt eiendommen blir overtatt av noen odelsberettiget i denne ætt.» Dette punkt ble sløyfet etter innstilling fra justiskomiteen. Denne uttalte blant annet at den foreslåtte endring ville bryte det prinsipp odelsloven er bygget på, at det bare er en ætt som har odelsrett til en eiendom, og så lenge denne retten ikke er preskribert, kan ikke noen ny ætt hevde odel. Ved odelsmannen John Gravråks død den 15. juni 1938 ble enken Serianna Gravråk eier av odelsgodset Gravråk etter det gjensidige testament som ektefellene hadde opprettet den 17. april 1926. Serianna Gravråk avga den 1. juli 1938 erklæring til skifteretten om at hun overtok arv og gjeld.
Ved høyesterettsdom inntatt i Rt-1911-33 er fastslått at hvor odelsgods går over til ikke odelsberettiget eier ved arv, begynner odelspreskripsjonen overfor slik eier å løpe ved arvefallet og ikke ved tinglysing av det testament som hjemler eiendomsrettens overgang.
Det kan ikke antas at det ved foran nevnte lov av 11. juni 1915 er hitført noen endring i dette. Loven hindrer den odelsberettigede i å gjøre sin odelsløsningsrett gjeldende så lenge den lengstlevende ektefelle forblir ugift. Det må antas at i det øyeblikk hindringen bortfaller begynner odelspreskripsjon å løpe. Det vises i denne sammenheng til høyesterettsdom inntatt i Rt-1877-73, hvoretter odelspreskripsjon for sønn som etter odelslovens §16 første ledd, ikke kan gjøre sin odelsrett gjeldende før han har fylt 25 år, regnes fra den dag han har nådd denne alder. Det er her også fastslått at løsningsrett og løsningsplikt løper samtidig.
I det tilfelle lengstlevende ektefelle blir sittende med odelsgodset med hjemmel i odelslovens §16 så lenge hun lever, vil hindringen for å gjøre odelsrett gjeldende falle bort ved hennes død. Det må da i samsvar med det foran anførte antas at fra det tidspunkt begynner odelspreskripsjon å løpe.
Det kan ikke finnes at de av Gjertrud Storhaugen påberopte dommer inntatt i Rt-1947-79 og Rt-1950-285 samt Rt-1936-239 taler avgjørende mot et slikt
Side:324
resultat. Ingen av arvingene etter Serianna Gravråk var odelsberettiget til eiendommen Gravråk. Det ville således ikke oppstå noen tvist arvingene imellom om løsning av eiendommen på odel. Det forelå ingen hindring for de odelsberettigede til å gå til løsningssak mot Serianna Gravråks bo.
Det kan fra Gjertrud Storhaugens side ikke hentes noe argument fra kravene til notoritet og legitimasjon omkring odelsgodset. Som nevnt i herredsrettens dom møtte Anders Storhaugen, Gjertrud Storhaugens far, i skiftesamling i boet for å underhandle om overtagelse av eiendommen. Senere ble han tilbudt eiendommen til pristakst men avslo. Dessuten gikk en bror av Gjertrud Storhaugen i januar 1951 til løsningssak - uten at den ble gjennomført.
Lagmannsretten er etter det anførte kommet til at Gjertrud Storhaugen har tapt sin odelsrett til eiendommen Gravråk g.nr. 86 b.nr. 1 i Melhus, og Ansgar Hammeren blir således å frifinne.
Det antas at saken også for lagmannsrett har frembudt så vidt stor tvil at det ikke er grunn til å tilkjenne erstatning for saksomkostninger, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd, og §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Ansgar Hammeren frifinnes.
Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke.