RG-1981-126
| Instans: | Agder lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1980-06-07 |
| Publisert: | RG-1981-126 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom og kjennelse 7. juni 1980 i sak nr. 69/79 |
| Parter: | Amco Trading A/S m.fl. (6 parter) (advokat Otto Isaachsen) mot Notodden kommune v/ordføreren (høyesterettsadvokat Eilef Koslung). |
| Forfatter: | Lagdommerne Rolf E. Schreiner, Arne Christiansen, W. Wahr Fareth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, Ekspropriasjonserstatningsloven (1973) §10, Skatteloven (1911), Folketrygdloven (1966), Folkeregisterloven (1970), §8 |
Skjønn i anledning omlegging av E 76 gjennom Notodden på strekningen mellom Ramberghjørnet og Asbjørn Knutsensgate ble avhjemlet 13. november 1978. Saksøker var Notodden kommune med Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark som hjelpeintervenient. Saksøkte var ca. 30 grunneiere og rettighetshavere som ble berørt av vegomleggingen på den nevnte strekning. Skjønnet, som var enstemmig, hadde slik slutning:
«1. Erstatning og sakskostnader blir fastsatt som nevnt ovenfor.
2. Oppfyllingsfristen for sakskostnadene er 2 - to - veker fra forkynnelse av dette skjønn.»
- - -
Syv av de saksøkte, nemlig Amco Trading A/S, Jostein Vøllestad, Aasne Dølo Aase, Aslaug Aasheim, Ellen Bye Andersen, Harald Medalen og Arne Timland har anket skjønnet til Agder lagmannsrett på grunn av feil i saksbehandlingen og lovanvendelsen.
- - -
De resterende seks ankeparter har ved sin prosessfullmektig advokat Otto Isaachsen i hovedtrekk anført:
Saksforberedelsen til skjønnet gikk over meget kort tid. Skjønnet ble ikke så grundig forberedt som det burde. Det preger også skjønnet i og med at såvel de generelle merknader som merknadene vedkommende de enkelte takstnumre er blitt for kortfattede og ufullstendige. Eksempelvis viser ikke de alminnelige merknader i skjønnet at det ved ekspropriasjonen av deler av bebyggede eiendommer er lagt til grunn det differanseprinsipp som er knesatt i «Sandefjordsdommen» i Rt-1976-1507. Det fremgår bl.a. av at det opereres med ens kvadratmeterpriser for forskjelligartede eiendomsstriper.
Det er heller ikke fyldestgjørende når det under de alminnelige merknader henvises til at de ulemper som påføres enkelte eiendommer ved omlegging av utkjørsler ikke er «andre eller større enn de i utviklingens medfør måtte regne med og finne seg i». Dette må vurderes i relasjon til den enkelte eiendom, og ulempene må for hvert tilfelle drøftes, og det må presiseres hvorfor disse ulemper ikke betinger erstatning. På dette punkt er skjønnsgrunnene klart mangelfulle.
Skjønnet har uriktig, i sin sakskostnadsavgjørelse, halvert utgiftene til teknisk bistand fra anleggsgartner Ervum og byggmester Flåterud, henholdsvis kr. 700 og kr. 1 000. At de takster disse sakkyndige hadde holdt var unødvendige for skjønnsretten, er ingen holdbar begrunnelse. De takster kommunen hadde latt avholde forut for skjønnet, ville kommunen, tross anmodning herom, ikke fremlegge.
Vedkommende de enkelte takstnumre er fremholdt:
- - -
Takst nr. 14 - Jostein Vøllestad.
Skjønnsretten har - hevdes det - uriktig erstattet eiendommen etter bruksverdi i steden for gjenervervsverdi med henvisning til at «han bor ikke selv i huset». Dette er for snaut og dessuten ikke holdbart. Etter ekspropriasjonserstatningslovens §10 er det vilkår at
Side:128
«ekspropriaten bruker» eiendommen «som bolig» i dette tilfelle fylt. Oppholdet i Drangedal siden 1973 er midlertidig og betinget av nødvendigheten av tilsyn med Vøllestads 92-årige mor. Det er Kongsbergveien 38 som hele tiden har vært den faste bolig. Det er der de har bodd når de er på Notodden, og besøkene på Notodden har vært meget hyppige. Dette er vesentlige momenter som retten overhodet ikke har drøftet. Man kan da ikke se hvilken lovforståelse retten har lagt til grunn, og skjønnet må følgelig oppheves, jfr. Rt-1969-1278 og Rt-1980-145 samt Fleischer, Norsk Ekspropriasjonsrett 331.
- - -
Notodden kommune har v/h.r.advokat Eilef Koslung imøtegått anken. Det er opplyst at når staten ikke opptrer som hjelpeintervenient i ankesaken skjer dette i forståelse med Vegdirektoratet.
Kommunen har i det vesentlige gjort gjeldende:
- - -
Vedkommende de enkelte takstnumre har kommunen i tillegg anført:
Takst nr. 14 - Jostein Vøllestad.
Siden 1970 har Vøllestad i relasjon til folkeregisterloven, skatteloven og andre lover vært ansett som bosatt utenfor Notodden. Han har i disse årene hatt sin faste bopel først i Sauherad, så i Drangedal. Det kan da ikke sies at han bruker Kongsbergveien 38 som bolig. Den har nærmest gjort tjeneste som et slags fritidshus ved besøk av slekt og venner i Notodden. En mulig tilbakeflytning til Notodden har dessuten hele tiden vært usikker og i tid ubestemt.
- - -
Lagmannsretten skal bemerke:
De ankende parter gjør som en generell innvending mot skjønnet gjeldende at begrunnelsene jevnt over er så snaue at man ikke kan se hvilken lovforståelse som er lagt til grunn. Det gjelder de tilfelle hvor skjønnet har nektet erstatning for stengte avkjørsler - takst nr. 24 og 31 - og hvor det er nektet erstatning etter gjenervervsverdi - takst nr. 14. Dessuten hevdes det at skjønnet bygger på en uriktig forståelse av ekspropriasjonserstatningslovens §10 for både takst nr. 10 og takst nr. 14, og at fradrag etter ekspropriasjonserstatningslovens §8 med urette er foretatt for takst nr. 31, nr. 2 og nr. 6. Lagmannsretten anser det imidlertid mest hensiktsmessig å behandle disse og andre ankepunkter mot skjønnet i tilknytning til de enkelte takstnumre.
- - -
Takst nr. 14 - Jostein Vøllestad.
Om denne eiendom - en tomt på 440 kvm med påstående bolighus - som skulle eksproprieres i sin helhet, sier skjønnsretten:
«Saksøkte har krevet erstatning fastsatt etter prinsippet for gjenerverv etter erstatningslovens §10. Han bor ikke selv i huset, og retten finner at vilkårene for erstatning etter gjenervervsprinsippet ikke er til stede.
Retten finner at bruksverdien for saksøkte er høyeste verdi. Erstatning for eiendommen kr. 135 000.»
Begrunnelsen er knapp, men det er klart nok at skjønnsretten mener at det ikke dreier seg om en eiendom «ekspropriaten bruker som bolig», som det heter i ekspropriasjonserstatningslovens §10.
Side:129
Etter de opplysninger som er gitt under ankeforhandlingen og som i hovedtrekk må antas også å ha vært kjente for skjønnsretten, finner lagmannsretten - om enn under tvil - at skjønnet bygger på en riktig lovforståelse.
Jostein Vøllestad kjøpte eiendommen Kongsbergveien 38 i juni 1967 for kr. 23 000. Bebyggelsen består av et 1 1/2 etasjes bolighus oppført i 1915 med en bebygget grunnflate på 52,4 kvm. Da eiendommen ble kjøpt hadde Vøllestad sitt arbeid på Notodden, og sammen med hustru og barn flyttet han inn i huset. Høsten 1970 overtok Vøllestad driften av en service- og bensinstasjon på Gvarv, og 15. oktober 1970 meldte han utflytning til Sauherad. I den første tiden pendlet han og hustruen, som i stor utstrekning også arbeidet på stasjonen, mellom Notodden og Gvarv, men etterhvert ble dette for anstrengende. De leiet seg derfor først et hus og senere en leilighet på Gvarv. I mellomtiden, nærmere bestemt fra like før jul 1970, var Vøllestads datter med mann og barn flyttet inn i Kongsbergveien 38, hvor de ble boende til februar 1975. De betalte ikke leie, og de flyttet fordi de hadde bygget nytt hus. I 1973 ble Vøllestad syk, han måtte slutte med bensin- og servicestasjonen og etter et sykehusopphold flyttet han og hustruen, visstnok i slutten av 1973, til Drangedal til morens hus. Her har de siden bodd avbrutt av kortvarige besøk i Notodden hvor de har oppholdt seg i Kongsbergveien 38.
Vøllestads sykdom og sykehusopphold resulterte i arbeidsuførhet og etter en periode med sykepenger og attføringsstønad, ble han erklært ervervsufør og fikk uførepensjon etter folketrygdloven, en pensjon han får utbetalt gjennom trygdekontoret i Drangedal.
Det er opplyst at grunnen til at Vøllestads har bodd og bor i Drangedal er at hans mor, som nå er 92 år, trenger daglig pass og pleie, og at hun ikke vil flytte til Notodden. Vøllestad regner med at sålenge moren kan være under privat pleie og pass, vil de bli boende i Drangedal. Det har imidlertid hele tiden vært og er fortsatt deres hensikt å komme tilbake til Notodden. Husværet i Drangedal - morens hus - er trangt og dårlig. Og helt siden huset i Kongsbergveien ble kjøpt og frem til det ble klart at eiendommen ville bli ekspropriert, har det vært foretatt oppussing og utbedring, særlig i den første tiden etter overtakelsen. Siden datteren med familie flyttet fra eiendommen, har den stått tom. Vøllestads har møblert huset, og de bruker det når de er på besøk på Notodden.
Det fremgår av forarbeidene til ekspropriasjonserstatningslovens §10 at meningen var å foreta en innsnevring av gruppen bolighus som det kunne gis gjenervervsverdi for. Loven ble formulert slik at hytter og feriehus falt utenfor, jfr. Husaasutvalgets innstilling 154 og Ot.prp. nr. 56 for 1970-1971. Videre heter det på 154 i innstillingen at «Med bolig menes hus som tjener som permanent bolig». På 33 i Ot.prp. nr. 56 sies det: «Med «bolig» menes helårsbolig».
På den tid ekspropriasjonsskjønnet ble avholdt hadde Vøllestad og hustru hatt - må man si - fast bopel utenfor Notodden i ca. 7 år. På dette tidspunkt var heller ikke tilbakeflytning til Kongsbergveien 38 umiddelbart forestående og ville i tilfelle heller ikke ha vært det i dag. Frem til februar 1975 ble huset brukt som fast bolig for datteren
Side:130
med familie. Den bruk Vøllestads senere har gjort av huset har vært en bruk som nærmest kan sammenlignes med vanlig bruk av et fritidshus. Det synes under de foreliggende omstendigheter og på bakgrunn av lovmotivene verken nærliggende eller naturllig å si at Kongsbergveien 38 er en eiendom Vøllestad «bruker som bolig». De særskilte behov som begrunner erstatning etter gjenervervsverdi kan heller ikke sees å være til stede i Vøllestads situasjon, bl.a. mistet ikke Vøllestad ved ekspropriasjonen noen bolig som skapte et akutt behov for anskaffelse av nytt sted å bo.
Etter dette blir skjønnet/taksten for Kongsbergveien 38 å stadfeste.
- - -
Dommen/Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
- - -
2. Notodden byretts skjønn stadfestes forsåvidt gjelder takstnr. 14 - Jostein Vøllestad, taktsnr. 24 - Aslaug Aasheim, takstnr. 31 - Ellen Bye Andersen og takstnr. 2 - Arne Timland.
- - -