RG-1988-101
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-06-15 |
| Publisert: | RG-1988-101 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 15. juni 1987 i sak nr. 25/1987 A |
| Parter: | Jan Harald Knutsen (advokat Øystein Krabberød v/advokat Øystein Vikstøl) mot Thorvald Hansen (advokat Geir Hegle). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommerne Helge Barsett, Kjell Buer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §181, §349, §396, §172, §180 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse, som er truffet i dom i sak mellom ovennevnte parter.
Ved stevning av 3. november 1986 reiste Jan Harald Knutsen sak mot Thorvald Hansen ved Trondheim byrett med krav om prisavslag
Side:102
og erstatning, tilsammen begrenset oppad til kr. 78 000,- på grunn av et tidligere båtkjøp mellom partene. I tillegg påsto Knutsen seg tilkjent saksomkostninger.
På grunn av manglende rettidig tilsvar fra Thorvald Hansen avsa Trondheim byrett den 15. desember 1986 uteblivelsesdom i samsvar med Knutsens påstand. Thorvald Hansen begjærte imidlertid 16. januar 1987 oppfriskning, og byretten tok begjæringen til følge etter at utgiftene var dekket.
Hovedforhandling ble avholdt den 31. mars 1987, hvor partene opprettholdt sine opprinnelige påstander. Byretten avgjorde saken til Thorvald Hansens fordel med hensyn til realiteten, idet retten hverken fant grunnlag for krav om prisavslag eller erstatning. På grunn av særregelen i tvistemålslovens §349 om saksomkostninger i oppfriskningssaker ble Thorvald Hansen likevel pålagt omkostningsansvar for såvel uteblivelsessaken som oppfriskningssaken. Saksomkostninger ble tilkjent Jan Harald Knutsen med kr. 19 500,-, i henhold til den omkostningsoppgave som hans prosessfullmektig hadde fremlagt under hovedforhandlingen den 31. mars 1987.
I brev til byretten, datert 3. april 1987 og innkommet 6. april s.å. fremsatte imidlertid Jan Knutsens prosessfullmektig, advokatfullmektig Vikstøl, krav om ytterligere saksomkostninger, som refererte seg til reise- og boutgifter for parten, 3 vitner og advokaten. Til sammen utgjorde dette kr. 17 961,-. Byretten godtok ikke den sist innkomne omkostningsoppgave, og uttalte i den forbindelse følgende:
«Den utsettelse som av retten ble gitt var kun at prosessfullmektigen innen neste dag kl. 0900 kunne skriftlig spesifisere sin omkostningsoppgave uten tilleggskrav.
Den tilleggsoppgave som innkom i posten til byretten mandag 6. april 1987 (datert 3. april) er således under enhver omstendighet for sent fremsatt - (hvortil også kommer at to av vitnenes forklaringer - saksøkerens søster og svoger - var uten betydning for saken, og den tredje forklaring nærmest gikk i motpartens favør) - og etter fast rettspraksis må dette medføre at tilleggskravet ikke kan godtas, jfr. Rt-1977-706, Rt-1985-808 og Rt-1974-695, jfr. rettergangslovens §179 annet ledd.
Tilleggsoppgaven over disse ytterligere saksomkostninger godtas dermed ikke.»
Dagen etter, den 7. april 1987, avsa byretten dom i saken. Domsslutningen lyder slik:
«Thorvald Hansen frifinnes.
Thorvald Hansen betaler i saksomkostninger til Jan Harald Knutsen kr. 19 500,- - nittentusenfemhundre - kroner, hvortil kommer samtlige saksomkostninger i denne og den foregående sak som endte med uteblivelsesdom av 15.12.86.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Jan Harald Knutsen har påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til lagmannsretten. Kjæremålet er erklært under henvisning til tvistemålslovens §181 annet ledd, jfr. §396.
Til støtte for kjæremålet er anført at Jan Knutsens
Side:103
prosessfullmektig, advokatfullmektig Vikstøl, ikke hadde mulighet til å fremlegge en saksomkostningsoppgave ut over salæret til hovedforhandlingens avslutning, da han ikke kjente til partenes og vitnenes reise- og oppholdsomkostninger. Selv om dommeren krevet at omkostningsoppgaven måtte foreligge på hans kontor dagen etter, oppfattet advokat Vikstøl det som tilstrekkelig at den endelige omkostningsoppgave ble sendt retten snarest mulig. På grunn av dårlig vær tok hjemreisen til Kristiansand lengre tid enn vanlig, hvorfor omkostningsoppgaven ble sendt til retten den 3. april 1987. Omkostningsoppgaven forelå hos retten mandag den 6. april 1987, og skulle da ha vært tatt hensyn til når dommen først ble avsagt dagen etter, den 7. april s.å.
Det er videre vist til tvistemålslovens §349, hvoretter alle omkostninger ved oppfriskningssaken skal bæres av den uteblevne part. Når reise- og oppholdsutgifter ikke er tatt med i rettens omkostningsavgjørelse, innebærer dette at retten har anvendt tvistemålslovens §349 feilaktig.
Videre er det uriktig, når retten, under henvisning til tvistemålslovens §179, legger vekt på at de aktuelle vitners forklaring ikke hadde betydning for saken. Tvistemålslovens §179 gir ikke grunnlag for rettens vurdering og for dens avslag med hensyn til omkostningene.
Jan Harald Knutsen har nedlagt slik endelig påstand:
«1. Domsslutning av 7.4.87 fra Trondheim byrett i sak nr. 459/86 A vedr. saksomkostningene oppheves.
2. Thorvald Hansen dømmes til å betale de ved kjæremålet forbundne omkostninger.»
Thorvald Hansen har tatt til gjenmæle mot kjæremålet og gjort gjeldende at byrettens omkostningsavgjørelse er korrekt.
Han har særlig anført at Jan Harald Knutsen både før, under og etter hovedforhandlingen hadde mulighet for å avklare sine egne, samt vitnenes reise- og oppholdsutgifter. Retten hadde dessuten, også ved anvendelsen av tvistemålslovens §349, anledning til å vurdere saksomkostningene i relasjon til tvistemålslovens §176 første ledd, jfr. §179. Til støtte for det syn at tvistemålslovens §176 får full anvendelse i forhold til lovens §349 er vist til Bratholm/Hov «Sivil rettergang» side 568 litra c.
Thorvald Hansen har nedlagt slik påstand:
«1. Trondheim byretts fastsettelse av saksomkostninger stadfestes.
2. Jan Harald Knutsen tilpliktes å erstatte Thorvald Hansen sakens omkostninger med kr. 1 000,-.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Når saksomkostninger kreves av motparten, skal prosessfullmektigen innlevere omkostningsoppgave til retten, med opplysning om hva som kreves i salær og hva som kreves dekket av utgifter ellers, jfr. tvistemålslovens §176 annet ledd. Ved hovedforhandlingens avslutning den 31. mars 1987 fremla Knutsens prosessfullmektig, advokatfullmektig Vikstøl, omkostningsoppgave hvor det fremgikk at salær ble krevet med kr. 19 500,-. Omkostningsoppgaven inneholdt ikke krav om dekning av utgifter. Advokatfullmektig Vikstøl ble imidlertid av byretten gitt utsettelse til neste dag kl. 09.00 med å spesifisere omkostningsoppgaven. Slik utsettelse er det adgang til å gi, jfr. f.eks. Rt-1977-706.
Side:104
Lagmannsretten legger videre til grunn at tilleggsoppgaven fra advokatfullmektig Vikstøl ble innsendt til byretten for sent i forhold til den frist retten hadde satt. På den annen side har lagmannsretten forståelse for at det kunne by på vanskeligheter å skaffe oversikt over samtlige reise- og oppholdsutgifter for prosessfullmektig, part og vitner umiddelbart etter hovedforhandlingens avslutning. Spesielle omstendigheter medførte også at hjemreisen tok lengre tid enn beregnet. Det kan være noe tvilsomt i hvilken utstrekning retten plikter å ta hensyn til for sent innkomne omkostningsoppgaver. Er oppgaven ikke innkommet på tidspunktet for dommens avsigelse, kan det vanskelig bli tale om noen saksbehandlingsfeil ved at retten ikke har tatt hensyn til oppgaven, jfr. f.eks. Rt-1985-808 og Rt-1985-810. På den annen side må retten antas å ha en nokså utstrakt plikt til å ta hensyn til også forsinkede oppgaver, så lenge disse foreligger før domsavsigelsen. Lagmannsretten finner støtte for dette syn i kjennelse i Rt-1985-227, særlig side 229, hvor Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at:
«Utvalget kan her ikke slutte seg til lagmannsretten når den nå kan oppfattes derhen at kjæremålsinstansen reservasjonsløst skal kunne ta hensyn til opplysninger som først foreligger for denne instans. En forutsetning for at underinstansens omkostningsfastsettelse skal anses åpenbart utilstrekkelig, må være at også denne instans skal ha hatt faktisk mulighet for å vurdere omkostningsspørsmålet riktig. Men da lagmannsretten i sin avgjørelse videre uttaler «eller i hvert fall til opplysninger som underinstansen kunne skaffet seg kunnskap om», kan utvalget ikke finne at lagmannsretten har lagt en uriktig lovforståelse til grunn for sin avgjørelse.»
Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at advokatfullmektig Vikstøls omkostningsoppgave av 3. april 1987, som var innkommet til byretten den 6. april s.å. og med andre ord forut for byrettens domsavsigelse, ikke kunne settes ut av betraktning fordi den var for sent innkommet. En finner at dette også må gjelde selv om byretten bare hadde gitt anledning til å spesifisere den opprinnelige omkostningsoppgave uten tilleggskrav, mens oppgaven av 3. april 1987 vitterlig inneholder tilleggskrav.
Byretten har imidlertid også foretatt en realitetsprøvelse av omkostningsoppgaven av 3. april 1987, og har anført at «to av vitnenes forklaringer - saksøkerens søster og svoger - var uten betydning for saken, og den tredje forklaring nærmest gikk i motpartens favør». Byrettens vurdering må knyttes til tvistemålslovens §176 første ledd, og kan ikke sees å være i strid med denne bestemmelse. Tilleggsoppgaven av 3. april 1987 inneholdt imidlertid også oppgave over reise- og oppholdsutgifter for Knutsens prosessfullmektig, advokat Vikstøl. Byretten har unnlatt å tilkjenne omkostninger også for prosessfullmektigens reise- og oppholdsutgifter, uten at det er gitt noen realitetsbegrunnelse for dette. Lagmannsretten finner at byrettens omkostningsavgjørelse på dette grunnlag må oppheves, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd, og hjemvises til ny behandling ved byretten. En tilføyer at lagmannsretten ikke selv kan fastsette saksomkostningene, jfr. kjæremålsrettens begrensede kompetanse, slik den fremgår i
Side:105
tvistemålslovens §181 annet ledd.
Jan Harald Knutsens kjæremål har ført frem, og han tilkjennes saksomkostninger i medhold av tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Knutsens prosessfullmektig, advokatfullmektig Vikstøl, har krevet omkostninger tilkjent med kr. 1 800,-, som er salær. Hertil kommer dekning av rettsgebyr med kr. 620,-. Omkostninger tilkjennes Jan Harald Knutsen med i alt kr. 2 420,-, jfr. tvistemålslovens §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved byretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Thorvald Hansen kr. 2 420,- - kronertotusenfirehundreogtjue - til Jan Harald Knutsen innen 2 - to - uker etter at kjennelsen er forkynt.