RG-1988-814

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1988-01-18
Publisert:	RG-1988-814
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 18. januar 1988 i sak nr. 319/86
Parter:	Wenche Norderhaug (advokat Kjell Holden) mot Tor Norderhaug (advokat Per Eckhoff).
Forfatter:	Lagdommerne Finn Midtskaug, Hjalmar Austbø, ekstraordinær lagdommer Haakon Faanes
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §54, Ektefelleloven (1927) §19, Tvistemålsloven (1915) §180, §18, §43, Ektefelleloven (1927)

Wenche Christine Norderhaug, født 1947, og Tor Norderhaug, født 1946, giftet seg 20.7.1968. De flyttet fra hverandre 1.4.1979, har senere ikke bodd sammen, og ble separert ved Oslo byretts dom av 3.2.1981. Partene har to fellesbarn, født henholdsvis 1968 og 1970.

Etter inngåelsen av ekteskapet flyttet partene inn i en borettslagsleilighet i Beverveien 27 på Veitvet etter først å ha bodd en tid i en leilighet på Skøyenåsen. Leiligheten på Veitvet, som er på 4 rom (ca. 95 m2 ), ble betalt med kr. 23 000,-. De flyttet så i februar 1976 til en bolig i Åsdalsveien 56 på Ljan, som eides av Tor Norderhaugs bestemor. Som forskudd på arv fikk Norderhaug en parsell av denne tomten - Åsdalsveien 56 B - der partene førte opp egen bolig (Moelvenhus), som var ferdig til innflytning ved samlivsbruddet i april 1979. Her

Side:815

bodde så Norderhaug til juni s.å., da fru Norderhaug flyttet inn sammen med barna, mens Norderhaug flyttet tilbake til leiligheten i Beverveien, som hadde vært ubebodd etter at partene tok bopel på Ljan. Fru Norderhaug fikk ved rettsforlik av 3.2.1981 bruksrett til boligen i Åsdalsveien 56 B, der hun fortsatt bor. Høsten 1979 kjøpte Norderhaug en leilighet i Herregårdsveien 10 B og flyttet dit. Kort tid forut hadde han byttet leiligheten i Beverveien 27 mot en mindre leilighet på 35 m2 i samme borettslag, Veitvetveien 30. Han fikk i mellomlag kr. 49 000,-, som ble nyttet i forbindelse med kjøpet av leiligheten i Herregårdsveien. Leiligheten i Veitvetveien ble leid ut av Norderhaug.

Norderhaug solgte i januar/februar 1983 1320 aksjer i Norsk Data A/S. Salget utbragte netto kr. 224 205,75. Han solgte videre i januar 1984 49 aksjer i Nora A/S og mottok for disse kr. 24 365,85 netto. Aksjene såvel i dette selskap som i Norsk Data A/S tilhørte boet. Det er ellers på det rene at disposisjonene med hensyn til aksjene og leilighetene på Veitvet ble foretatt uten at Norderhaug på forhånd hadde samrådd seg med fru Norderhaug.

Fru Norderhaug, som 26.1.1982 hadde begjært boet skiftet offentlig, ble i februar 1984 gitt frist til å reise søksmål, hvilket skjedde ved stevning av 26.3.1984 til Oslo skifterett. Tor Norderhaug på sin side reiste motsøksmål. Det dreide seg i alt om 9 tvistepunkter, herunder leilighetsbyttet og aksjesalgene. Fru Norderhaug hevdet prinsipalt at boet skulle skiftes som om leiligheten i Beverveien 27 fremdeles tilhørte boet på utlodningstidspunktet. Det samme gjaldt aksjene i Norsk Data A/S. Subsidiært krevde hun et vederlag etter rettens skjønn i medhold av ektefellelovens §18 og §19. Hun krevde også i medhold av de samme bestemmelser vederlag fordi aksjene i Nora A/S angivelig ble solgt på et ugunstig tidspunkt. Atter subsidiært i forhold til dette krevet hun vederlag for Norderhaugs bruk av boets verdier etter skjæringstidspunktet (1.4.1979). Norderhaug påsto seg frifunnet på disse punkter. Det var hans oppfatning at det ikke var noe grunnlag for å basere skifteoppgjøret på verdien av leiligheten i Beverveien. Hans påstand gikk ut på at leiligheten i Veitvetveien 30 skulle gå inn i boet med omsetningsverdien på utlodningstidspunktet med tillegg av mellomlaget på kr. 49 000,-, som skulle belastes ham ved utlodningen. Videre måtte utlodningen baseres på de beløp han hadde mottatt ved salget av aksjene. Det kan ellers nevnes at det var enighet mellom partene om å overlate til retten å fastsette den leie fru Norderhaug skal betale for sin bruk av boligen i Åsdalsveien 56 B. Videre nevnes at Norderhaug i 1983 solgte leiligheten i Herregårdsveien 10 B og kjøpte ny bolig, Øvre Prinsdalsvei 36 C, der han fortsatt bor.

Oslo skifterett avsa 12.11.1985 dom i saken med slik domsslutning:

«I hovedsøksmålet:

A. Prinsipalt.

1a. Tor Norderhaug frifinnes.

b. Tor Norderhaug dømmes til å betale Wenche Norderhaug et vederlag for sin disponering av leiligheten på Veitvet med kr. 50 000,-.

2a. Tor Norderhaug frifinnes.

Side:816

b. Tor Norderhaug dømmes til å betale Wenche Norderhaug vederlag for disponering av aksjene i Norsk Data A/S på kr. 50 000,-.

3. Tor Norderhaug frifinnes.

4. Tor Norderhaug frifinnes.

5. Tor Norderhaug utlegges frimerkesamling etter takst.

6. Wenche Norderhaug betaler husleie til boet med kr. 3 500,- pr. mnd., beregnet fra 1. oktober 1980 og frem til boet sluttes.

B. Subsidiært:

Tor Norderhaug frifinnes.

C. Saksomkostninger:

Hver av partene dekker sine saksomkostninger.

I motsøksmålet:

1. Tor Norderhaug gis i forbindelse med beregning av nettoverdien av utleievirksomheten av leiligheten på Veitvet rett til fradrag for pådratte utgifter kr. 7 614,- samt for betalt skatt av utleieinntektene, kr. 9 226,-.

Pkt. 2. Tor Norderhaug gis i skifteoppgjøret helt eller delvis refusjon for diverse betalte utgifter etter samlivsbruddet, totalt kr. 22 756,-, som har kommet Wenche Norderhaug til gode.

Pkt. 3. Hver av partene dekker sine saksomkostninger.»

Det bemerkes i anledning av utformingen at domsslutningens pkt. A1a i hovedsøksmålet at Norderhaug ble frifunnet for kravet om at verdien av den tidligere leilighet i Beverveien 27 skulle legges til grunn på skiftet. Videre bemerkes til pkt. A2a at han ble frifunnet for kravet om at aksjene i Norsk Data A/S skulle utlegges ham etter verdien på utlodningstidspunktet. Videre nevnes til pkt. A3 at Norderhaug ble frifunnet for vederlagskravet forsåvidt angår hans salg av aksjene i Nora A/S.

Om saksforholdet utover det som fremgår av foranstående vises forøvrig til skifterettens premisser og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Wenche Norderhaug har påanket skifterettens dom punktene A1b, A2b og A3 og har nedlagt slik påstand:

«1. Tor Norderhaug dømmes til å betale Wenche Norderhaug et vederlag for sin disponering av leiligheten på Veitvet, fastsatt etter rettens skjønn.

2. Tor Norderhaug dømmes til å betale Wenche Norderhaug vederlag for disponering av aksjene i Norsk Data A/S etter rettens skjønn.

3. Tor Norderhaug dømmes til å betale Wenche Norderhaug vederlag for disponering av aksjene i Nora A/S, etter rettens skjønn.

4. Tor Norderhaug dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige.»

Tor Norderhaug har også påanket dommen, punktene A1b og A2b og har ellers tatt til gjenmæle i anledning av fru Norderhaugs anke. Han har nedlagt denne påstand:

«1. Prinsipalt.

Tor Norderhaug frifinnes for vederlagskrav knyttet til hans disponering av leilighetene i Søndre Veitvet Borettslag.

Subsidiært.

Side:817

Det av skifteretten fastsatte vederlagskrav på kr. 50 000,- nedsettes etter rettens skjønn.

2. Prinsipalt.

Tor Norderhaug frifinnes for vederlagskrav for disponering av salgsvederlag for aksjer i Norsk Data A/S.

Subsidiært.

Det av skifteretten fastsatte vederlagskrav på kr. 50 000,- nedsettes etter rettens skjønn.

3. Tor Norderhaug frifinnes for vederlagskrav for disponering av salgsvederlag for aksjer i Nora A/S.

4. Tor Norderhaug tilkjennes saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten.»

Det bemerkes at Tor Norderhaug under behandlingen av ankesaken har erklært seg enig i at leiligheten i Beverveien 27 må anses å være innbragt av partene i fellesskap. Videre bemerkes at fru Norderhaug for lagmannsretten ikke har opprettholdt sin anførsel for skifteretten at aksjesalgene skjedde på et ugunstig tidspunkt.

Wenche Norderhaug gjør gjeldende at skifterettens rettsanvendelse er riktig m.h.t. leilighetene på Veitvet og salget av aksjene i Norsk Data A/S. At hun for de disposisjoner, som her ble foretatt, har krav på vederlag i medhold av ektefellelovens §19 kan ikke anses som tvilsomt. Skifteretten har imidlertid fastsatt vederlaget vesentlig for lavt. Det er også en feil av skifteretten når den kom til at fru Norderhaug ikke hadde krav på vederlag for salget av aksjene i Nora A/S.

Norderhaug har gjennom disponering av tre av boets aktiva hatt en verdiøkning på særeiemidler, hvilket har ført til en tilsvarende verdireduksjon for boet, jfr. i denne forbindelse Lødrup: Materiell skifterett (7. utg.) side 107/108. Ved vurderingen av vederlagsspørsmålet må det legges betydelig vekt på den likviditetsfordel som Norderhaug har oppnådd gjennom sine disposisjoner, en fordel som fru Norderhaug på sin side er gått glipp av. Hun må tvertimot betale leie for det aktivum (Åsdalsveien 56 B) som hun har disponert etter samlivsbruddet. Skal det derfor oppnås tilnærmet balanse i skifteoppgjøret mellom partene, må fru Norderhaug tilkjennes et betydelig vederlag, idet det som nevnt må tas hensyn til den verdiøkning som fant sted ved at Norderhaug nyttet salgssummene til anskaffelse av diverse aktiva. I den sammenheng må det også tas hensyn til at han uten å konferere med fru Norderhaug foretok bytte av leiligheten i Beverveien 27, selv om det ikke bebreides ham at han kjøpte leiligheten i Herregårdsveien for å komme nærmere sine barn.

Når det gjelder byttet av leiligheten i Beverveien mot leiligheten i Veitvetveien 30, er det på det rene at Norderhaug oppnådde en likviditetsfordel ved at han nyttet mellomlaget på kr. 49 000,- som delfinansiering av ny leilighet i Herregårdsveien. Legger man til grunn en rente på 15 % p.a., regnet fra høsten 1979, hvilket må anses rimelig, ville beløpet nå være steget til ca. kr. 58 000,-. I tillegg kommer så leieinntektene av Veitvetveien 30, som Norderhaug har nytt godt av helt til mai 1987. Videre må tas hensyn til at leiligheten i Beverveien 27, da byttet fant sted, antagelig hadde en verdi på ca. kr. 350 000,-, mens verdien av leiligheten i Veitvetveien 30 bare må antas å ha vært

Side:818

ca. 130 000,-. De verdier boet er blitt berøvet gjennom denne transaksjonen, kan således anslås til ca. kr. 280 000,-. Da det ved dette anslag ikke er tatt i betraktning at Norderhaug som nevnt også har hatt leieinntekter, må fru Norderhaugs vederlagskrav under denne post minst sies å være kr. 150 000,-. Det bestrides ellers at det er noe rettslig grunnlag for den ombyttingsteori vedrørende mellomlaget på kr. 49 000, som ankemotparten gjør gjeldende. Avgjørelsen i Rt-1966-1059 og 1985 836 kan ikke tas til inntekt for et slikt syn.

Hva angår den likviditetsfordel som ligger i salget av aksjene i Norsk Data A/S, kan denne fordel - også beregnet etter 15 % p.a. - anslås til kr. 150 000,- pr. idag, hvilket skulle svare til et vederlag på ca. kr. 75 000,-.

I motsetning til hva skifteretten kom til, gjøres ellers gjeldende at provenyet av salget av Nora-aksjene ble nyttet til forøkelse av Norderhaugs særeiemidler (ektefellelovens §19). Likviditetsfordelen, beregnet som foran, utgjør kr. 16 200,-. Vederlagskravet blir således ca. kr. 8 000,-.

Ved lagmannsrettens vurdering av vederlagskravet bør det etter dette legges til grunn at det samlet må bli ca. kr. 233 000,-.

Tor Norderhaug gjør gjeldende at skifterettens rettsanvendelse og til dels også bevisbedømmelse er feil når den kom til at Wenche Norderhaug har krav på vederlag for de disposisjoner som Norderhaug traff i forbindelse med bytte av leiligheten på Veitvet og salget av aksjene i Norsk Data A/S. Derimot har skifteretten riktig frifunnet Norderhaug for fru Norderhaugs krav på vederlag for salget av aksjene i Nora A/S. Når skifteretten imøtekom vederlagskravene, har antagelig det sammenheng med at retten ikke har sondret mellom det faktiske samlivsbrudd (1.4.1979) og opphøret av formuesfellesskapet (3.2.1981, da den rettskraftige separasjonsdom ble avsagt). Det er de aktiva som befinner seg i boet ved formuesfellesskapets opphør som inngår i delingsgrunnlaget, mens det faktiske samlivsbrudd bare har den virkning at det en ektefelle erverver etter dette tidspunkt blir vedkommendes særeie (ektefellelovens §43 tredje ledd), jfr. kjennelse i Rt-1985-836 og Lødrup: Materiell skifterett (7. utg.) 77/78.

Dette rettslige utgangspunkt har direkte betydning hva angår byttet av leiligheten på Veitvet, som foregikk høsten 1979, det vil si lenge før formuesfellesskapets opphør. Ved dette byttet skjedde ingen reduksjon av delingsgrunnlaget av betydning for skifteoppgjøret. Byttet ble ordnet ved at man la til grunn takst mot takst (takst Beverveien kr. 58 000,- og Veitvetveien 30 kr. 60 000,-) og mot at Norderhaug fikk et kontant mellomlag på kr. 49 000,-. Leiligheten i Veitvetveien er i behold, og verdien av denne vil gå inn i booppgjøret på vanlig måte. Videre vil Norderhaug ved booppgjøret bli belastet det mellomlag han oppnådde og som han nyttet til delfinansiering av leiligheten i Herregårdsveien (særeie). I den sammenheng er å merke at det er antatt i skifterettslig teori og rettspraksis at felleseiemidler som før formuesfellesskapets opphør anvendes til anskaffelse av gjenstander som ellers ville ha blitt særeiegjenstander etter ektefellelovens §43 tredje ledd vedblir å være felleseiemidler, idet det bare er tale om en ombytting av verdier, jfr. Lødrup: l.c. 79 og de dommer han der har henvist til.

Side:819

Investeringen av de kr. 49 000,- i den nye leiligheten var således bare en ombytting av verdier tilhørende felleseiet. Det må imidlertid være riktig å justere beløpet for andel av den oppnådde gevinst ved salget av leiligheten i Herregårdsveien. Denne andel utgjør kr. 6 090,-, hvilket innebærer at Norderhaug ved booppgjøret i alt må belastes med kr. 55 090,-. Det bestrides etter dette at det oppsto en slik skjevhet i delingsgrunnlaget gjennom byttet av leiligheten i Beverveien som skifteretten la til grunn. Vilkåret for at bestemmelsen om vederlag i ektefellelovens §19 skal komme til anvendelse er derfor ikke til stede, idet felleseiet ikke ble forminsket, jfr. i denne sammenheng Lødrup: l.c. 107. Det er forøvrig et vesentlig moment at partene, fordi de ikke bodde i leiligheten etter flyttingen til Ljan, kunne ha risikert at borettslaget dengang hadde solgt leiligheten i Beverveien til takst, jfr. her blant annet brev av 24.3.1977 fra forretningsføreren. Både dette forhold og det forhold at Norderhaug anså det ønskelig å få bopel i nærheten av sine barn var bestemmende for det bytte som fant sted.

Ved vurderingen av spørsmålet om Norderhaug hadde rettslig adgang til å foreta byttet må det være uten betydning at leiligheten i Beverveien må anses å være brakt inn av partene i fellesskap. Norderhaug måtte under enhver omstendighet kunne disponere sin ideelle rådighetsdel. De kr. 49 000,- som han nyttet til kjøpet av leiligheten i Herregårdsveien, utgjorde omtrent halvparten av totalverdien.

Subsidiært gjøres gjeldende at skifteretten har satt vederlaget i anledning av leilighetsbyttet for høyt, idet det blant annet er anvendt uriktig beregningsmåte. Retten har således sammenlignet takstverdien av leiligheten i Veitvetveien 30 i 1983 med en antatt omsetningsverdi av leiligheten i Beverveien pr. idag.

Når det så gjelder aksjene i Norsk Data A/S og Nora A/S, er det på det rene at disse to aksjeposter, som ble solgt etter formuesfellesskapets opphør, tilhørte Tor Norderhaugs rådighetsdel. Provenyet av aksjene i det førstnevnte selskap - ca. kr. 224 000,- - ble nyttet til investering i den nye boligen i Øvre Prinsdalsvei, mens salgsverdien av aksjene i det annet selskap ble nyttet til dekning av løpende utgifter. Verdien av aksjene ved samlivsbruddet 1.4.1979 var henholdsvis ca. kr. 3 800,- og kr. 4 700,-. Det er ikke tvilsomt at Norderhaug hadde full adgang til å selge disse aksjepostene. Hadde han solgt dem på et tidligere tidspunkt enn hva han gjorde, hvilket han hadde full adgang til, ville de oppnådde salgsverdier blitt vesentlig lavere, jfr. opplysningene om kursutviklingen. Det samme ville ha vært tilfelle om aksjene først var blitt solgt i dag. Det kan således ikke være tvilsomt at aksjesalgene så langt fra å forminske felleseiet, har bidratt til en vesentlig økning av dette. Det er forøvrig her å merke at Norderhaug - om han hadde satt salgsbeløpene i bank - ville ha hatt krav på rentene uavkortet, da disse i medhold av ektefellelovens §43 tredje ledd ville ha vært å anse som hans særeie, jfr. dom i Rt-1977-330.

Subsidiært gjøres gjeldende at skifteretten har satt vederlaget i anledning av salget av aksjene i Norsk Data A/S alt for høyt.

Generelt anføres at Tor Norderhaug ved de disposisjoner han har foretatt, ikke på noen måte har hatt til hensikt å redusere fellesboet på bekostning av Wenche Norderhaug. Alle disposisjoner var saklig

Side:820

begrunnet, hvilket heller ikke er bestridt av Wenche Norderhaug for lagmannsretten. Rent faktisk er boets midler forøket, jfr. ovenfor, og det er derfor åpenbart uholdbart når Wenche Norderhaug nå hevder at hun må ha krav på kompensasjon for den likviditetsfordel som det antas at Tor Norderhaug har oppnådd. Denne anførsel fra hennes side må anses som en ren rimelighetsbetraktning, som ikke har noe grunnlag i ektefellelovens §19, jfr. Rt-1971-34.

Selv om rimelighetsbetraktninger ikke er relevante, er det likevel grunn til å være oppmerksom på at Wenche Norderhaug hittil ikke har betalt leie av boligen i Åsdalsveien 56 B, en leie som forøvrig ligger langt under vanlig markedsleie. Skulle hun svart rente med 15 % av den fastsatte leie, ville rentebeløpet pr. idag alene ha andratt til ca. kr. 100 000,-. Mot dette har man så det faktum at Norderhaug skal tilsvare boet nettoverdien av utleien av Veitvetveien 30.

Under ankeforhandlingen avga partene forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten er kommet til at Tor Norderhaug må bli å frifinne og skal bemerke:

Etter ekteskapslovens §54 opphører formuesfellesskapet mellom ektefeller ved separasjon, og i utgangspunktet er det de aktiva ektefellene har på det tidspunkt da formuesfellesskapet blir oppløst, som er grunnlag for deling, jfr. kjennelse i Rt-1985-836. Forsåvidt ektefellene etter det faktiske samlivsbrudd har ervervet gjenstander ved bruk av felleseiemidler, vil disse inngå i delingsgrunnlaget, jfr. dom i Rt-1966-1059.

I nærværende sak forelå av aktuelle verdier ved separasjonen boligen i Åsdalsveien 56 B, leiligheten i Veitvetveien 30, aksjene i Norsk Data A/S og Nora A/S og investeringen på kr. 49 000,- i Herregårdsveien 10 B, jfr. fremstillingen foran. Det er ikke omstridt mellom partene at disse verdier inngår i boet. Tvisten gjelder spørsmålet om ektefellen Wenche Norderhaug for sin del har krav på at hun ved booppgjøret gis vederlag etter ektefellelovens §19 for de disposisjoner Tor Norderhaug foretok

1) da han ervervet leiligheten i Veitvetveien 30 mot bytte av partenes tidligere felles leilighet i Beverveien 27,

2) da han investerte mellomlaget på kr. 49 000,- i leiligheten i Herregårdsveien og

3) da han solgte aksjene.

Det er, som det vil fremgå av anførslene, Tor Norderhaugs oppfatning at vilkårene for vederlag ikke foreligger, men at det alene bør foretas en mindre oppjustering av boets aktiva ved at investeringen på kr. 49 000,- tillegges en forholdsmessig andel av gevinsten ved hans salg av leiligheten i Herregårdsveien.

Etter ektefellelovens §19 får en ektefelle rett til vederlag av det samlede beholdne felleseie såfremt den del av felleseiet som den annen ektefelle råder over blir forminsket ved at vedkommende anvender midlene blant annet til forøkelse av sine særeiemidler. At det må dreie seg om en vesentlig forminskelse følger av henvisningen til lovens §18. I motsetning til bestemmelsen i §18, er det etter §19 ikke noe vilkår for vederlag at ektefellen har opptrådt klanderverdig. Det dreier seg

Side:821

således om disposisjoner som er helt ut rettmessige. Formålet med bestemmelsen i §19 er således å rette opp den skjevhet som kan oppstå ved at en av ektefellene har redusert delingsgrunnlaget uten selv å bli fattigere, jfr. Lødrup: l.c. side 107 og de eksempler som der er nevnt.

Som nevnt i dommen i Rt-1971-34, er ektefellelovens bestemmelser om vederlagskrav utpreget positivrettslige. Det er i dommen uttalt at man må være varsom med å gi dem analogisk anvendelse ut fra rene rimelighetsbetraktninger.

Lagmannsretten er enig med Tor Norderhaug i at den kompensasjon Wenche Norderhaug krever for den likviditetsfordel hun mener han har hatt ved å ha disponert tre av boets aktiva, er basert på en slik rimelighetsbetraktning. Hva hun eventuelt måtte ha krav på etter §19 er vederlag for den forminsking av felleseiet som måtte ha funnet sted før formuesfellesskapets opphør, ikke mulige likviditetsfordeler som den annen part måtte ha hatt.

Spørsmålet blir etter dette om Wenche Norderhaug overhodet har krav på vederlag etter ektefellelovens §19 for Norderhaugs disponering av de aktuelle aktiva.

Lagmannsretten viser til de rettslige utgangspunkter som foran er nevnt og skal bemerke:

Det er for lagmannsretten ikke omtvistet at leiligheten i Beverveien 27 var bragt inn av partene i fellesskap. Det er heller ikke omtvistet at bytte av denne mot leiligheten i Veitvetveien 30 skjedde etter takster med omtrent likelydende beløp og at Tor Norderhaug fikk et kontant mellomlag på kr. 49 000,-. I og med at Wenche Norderhaug for sitt vederlagskrav bare har påberopt ektefellelovens §19, ikke §18, må dette innebære at det ikke bestrides at denne transaksjon var rettmessig. Ved at de kr. 49 000,- ble anvendt til delfinansiering av leiligheten i Herregårdsveien, som ble Norderhaugs særeie, skjedde en ombytting av verdier før formuesfellesskapets opphør, som omfattes av delingsgrunnlaget, jfr. Lødrup: l.c. side 79 og de tidligere nevnte dommer i Rt-1966-1059 og 1985 836. Spørsmålet blir etter dette om det ved den foretatte transaksjon kan sies å være oppstått en slik skjevhet som forutsatt i ektefellelovens §19. Lagmannsretten legger i den sammenheng etter bevisførselen til grunn at det på tidspunktet for transaksjonen ikke kunne ha vært oppnådd en bedre pris for leiligheten i Beverveien 27 enn den som Norderhaug fikk. Noen vesentlig forminskning av felleseiet skjedde således ikke, og dette har åpenbart heller ikke vært hensikten. Noe grunnlag for å tilkjenne Wenche Norderhaug vederlag i medhold av §19 er således ikke til stede. Spørsmålet innskrenker seg til hvilken verdi «ombyttingen» av de kr. 49 000,- må sies å ha for delingsgrunnlaget. Det er av Wenche Norderhaug på dette punkt ikke søkt ført noe bevis for at denne verdien har steget til mer enn kr. 55 090,-, som Norderhaug er innforstått med blir lagt til grunn på skiftet.

Hva så angår aksjene i Norsk Data A/S og Nora A/S, ble disse solgt av Norderhaug etter formuesfellesskapets opphør. Som foran nevnt har Wenche Norderhaug for lagmannsretten ikke opprettholdt sin anførsel for skifteretten om at aksjene ble solgt på et uheldig tidspunkt. Lagmannsretten forstår henne derfor på dette punkt slik at hun ikke

Side:822

lenger mener at det skjedde noen reduksjon av felleseiets midler gjennom salgene, men at hun likevel må ha krav på vederlag på grunn av den likviditetsfordel som Tor Norderhaug angivelig oppnådde. Lagmannsretten finner at hun åpenbart ikke kan få medhold i dette syn og kan forsåvidt vise til bemerkningene foran angående dette spørsmål. For fullstendighets skyld tilføyes at Tor Norderhaug også med hensyn til aksjesalgene er innforstått med at provenyene skal belastes hans boslodd ved skifteoppgjøret.

Tor Norderhaug blir under henvisning til ovenstående å frifinne for de fremsatte krav.

Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre noen endring i skifterettens omkostningsavgjørelse.

Wenche Norderhaugs anke har ikke ført frem, mens dette er tilfellet for Tor Norderhaug. Lagmannsretten finner likevel ikke å burde tilplikte fru Norderhaug å erstatte motpartens saksomkostninger, jfr. tvml. §180 første ledd i.f. Retten har lagt vekt på at tvisten mellom partene gjelder disposisjoner som Norderhaug har foretatt uten å konferere med sin tidligere ektefelle, hvilket han burde ha gjort.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Tor Norderhaug frifinnes.

2. Skifterettens dom pkt. C i hovedsøksmålet og pkt. 3 i motsøksmålet stadfestes.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.