RG-1991-971

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1991-01-03
Publisert:	RG-1991-971
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 3. januar 1991 i sak nr. 90-578
Parter:	A (advokat Snorre Aurstad) mot B (advokat Ulf E. Hansen).
Forfatter:	Lagdommer Hans Flock, kst lagdommere Nina Mår Tapper, Terje Skjønhals
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §39, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §38

Saken gjelder hvem av foreldrene, A, født xx.xx.1953 og B, født xx.xx.1953, som skal ha den daglige omsorgen for fellesbarnet D, født xx.xx.1981.

Partene inngikk ekteskap 11. august 1973. Søknad om separasjon innkom fylkesmannen i Nordland 28. april 1986 og separasjonsbevilling ble gitt av samme 22. mai 1986. Etter søknad om skilsmisse innlevert fylkesmannen i Sør-Trøndelag 15. oktober 1987, ble skilsmisse gitt 5. november 1987.

Partene har to felles barn, C, født xx.xx.1975 og D, født xx.xx.1981.

I forbindelse med søknaden om separasjon erklærte partene at de var enige om at de skulle ha felles foreldreansvar for barna. C skulle bo hos far og D hos mor. Partene skulle etter nærmere avtale ha samvær med det barnet de ikke hadde boende hos seg. Partene har forholdt seg i samsvar med dette inntil sensommeren 1989. D var denne sommeren på besøk hos sin far i X. I brev av 11. august 1989 meddelte advokat Hjallis Bakke at B var kommet til at D fortsatt skulle bli boende i X, og at hun ville bli meldt inn på skole i X fra skolestart høsten 1989.

Som en følge av dette, uttok A stevning mot B den 15. august 1989.

Side:972

Det var i stevningen bl.a. nedlagt påstand om at A skulle ha den daglige omsorgen for D. Samtidig ble begjært midlertidig avgjørelse om at barnet skulle bo hos moren inntil endelig avgjørelse forelå.

Inntrøndelag herredsrett avsa den 15. august 1989 kjennelse med slik slutning:

«Inntil endelig avgjørelse i saken foreligger skal D, født xx.xx.81 bo hos A.»

Kjennelsen ble påkjært til Frostating lagmannsrett som 15. september s.å. avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Inderøy herredsretts kjennelse av 15. august 1989 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B kr. 3.000,- - kronertretusen 00/100 - til A, Y v/advokat Snorre Aurstad, Steinkjer, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.»

Tvangsfullbyrding av kjennelsen ble innledet for Tromsø namsrett. Parallelt med dette tok hovedutvalget for helse- og sosialsaker i Z, i september 1989, opp saken og bestemte at D ikke skulle flyttes tilbake til A i Z. Avgjørelsen ble påklaget til fylkesmannen i Nord-Trøndelag som opphevet avgjørelsen den 2. oktober 1989. Umiddelbart deretter ble D brakt tilbake til A i Z. Saken om tvangsfullbyrding av lagmannsrettens kjennelse var i mellomtiden stillet i bero.

I saken om avgjørelse av spørsmålet om daglig omsorg m.m. avsa Z herredsrett den 10. september 1990 dom med slik slutning:

«1. B skal ha daglig omsorg for D født xx.xx.1981.

2. A skal ha samværsrett med D slik:

a. 3 uker sammenhengende sommerferie hvert år.

b. Annenhver høstferie. Høstferien 1990 skal tilbringes i X.

c. Annenhver jule- og nyttårshelg. Jule- og nyttårshelg 1990 skal tilbringes i X.

d. Annenhver påskeferie. Påsken 1991 skal tilbringes i Ø.

3. Kravet om midlertidig avgjørelse etter barnelovens §39 annet ledd, 3. punktum, jfr. §38, tas ikke til følge.

4. Partene bærer hver sine omkostninger.»

Ved ankeerklæring av 22. oktober 1990 har advokat Snorre Aurstad rettidig påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Advokat Ulf E. Hansen har inngitt anketilsvar til lagmannsretten 25. oktober 1990. Ankeforhandling ble holdt i Trondheim den 17. desember 1990. Partene og seks vitner avga forklaring. Sjefspsykolog Tormod Sletten, Regionsykehuset i Trondheim, var oppnevnt som sakkyndig for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som avmerket i det originale ankeutdrag.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det avgjørende er hva som er best for D. Hun bor nå sammen med mor i samsvar med avtale inngått i forbindelse med separasjonen. Hun har bodd sammen med moren stort sett hele tiden fra sommeren 1986. Foruten moren bor hun også sammen med morens samboer og en yngre halvsøster. De bor i et villastrøk i utkanten av Ø kommune. I villastrøket har hun fått nye lekekamerater. D trives på skolen og hun har vist fremgang både sosialt og faglig.

Det vil være uheldig for D dersom hun på nytt må flytte og skifte

Side:973

skole. Den sakkyndiges redegjørelse understreker dette.

I den tiden mor har hatt omsorg for D er det ikke påvist omsorgssvikt.

Mor flyttet fra Oslo til Trondheim fordi hennes samboer var fra Trøndelag. Årsaken til at de flyttet fra Trondheim til Å var at hun ikke trivdes og følte seg usikker i boligområdet i Trondheim. I tiden de bodde i Trondheim besøkte de ofte samboerens besteforeldre i Å og valgte å flytte dit.

Da mor forsto at D hadde vanskeligheter på skolen kontaktet hun PP-tjenesten på Å. I samråd med denne valgte hun og samboeren å flytte til Z fordi Y skole vil representere et bedre skoletilbud for D.

Årsaken til flyttingen fra Z til Ø var at D mistrivdes på Y skole. Dette hadde sin bakgrunn i det undervisningstilbudet som ble gitt. Dette var ikke adekvat og D mistrivdes med å bli gitt spesiell undervisning utenom klasseromsituasjonen. Flyttingen har også sin årsak i de undersøkelser som logoped E foretok. Mor følte heller ikke at hun fikk adekvat hjelp for D's problemer.

Forholdet til logoped E ble etter hvert en stor påkjenning for A og hennes samboer. Flyttingen var i tillegg begrunnet i at både moren og hennes samboer hadde sitt arbeide i Ø. D's utvikling etter flyttingen til Ø har vært god. Det viser at det var riktig å flytte.

A har nedlagt slik påstand:

«1. A skal ha daglig omsorg for D født xx.xx.1981.

2. B skal ha samværsrett fastsatt etter rettens skjønn.

3. Inntil endelig avgjørelse foreligger skal D bo hos A.

4. A, eventuelt det offentlige, tilkjennes saksomkostninger.»

B har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det er enighet om at avgjørelsen skal ta hensyn til hva som er det beste for D.

Lagmannsretten må legge stor vekt på de opplysninger som foreligger med hensyn til barnets livssituasjon fra våren 1986 og frem til nå. Dagens situasjon er ikke avgjørende.

Når det gjelder D's vanskeligheter, så skyldes ikke disse at hun mangler evner. Hun er normalt intellektuelt utrustet. Det er hennes hjemmemiljø som har vært utslagsgivende. Dette hjemmemiljøet er skapt av moren og hennes samboer.

Retten må legge til grunn at A har fått problemer etter at ekteskapet ble oppløst. Disse problemene har hun gjentatte ganger forsøkt å flytte ifra. Denne gjentatte flyttingen forteller noe om morens omsorgsevne i den tiden som er gått etter separasjonen i 1986, og om hennes fremtidige omsorgsevne. Det vises til logoped E's rapport.

A har også vist at hun har vanskeligheter med å samarbeide med hjelpeapparatet. Det vises også i denne forbindelse til logoped E's rapport.

En flytting til X vil gi D bedre oppvekstmuligheter enn om hun blir boende i Ø. Ulempen med flytting vil bli mer enn oppveid ved at hun nå vil komme inn i en stabil familiesituasjon. Hun vil i X få bo sammen med sin bror, C, faren og hans samboer, samboerens datter og det barn som samboeren venter sammen med faren.

Ved flyttingen til X har man også en garanti for at det ikke blir flere

Side:974

unødvendige flyttinger for D.

Logoped E har rettet oppmerksomheten på noe sentralt, nemlig at D's problemer må tilskrives forholdene i hjemmet.

Uenigheten mellom E og den oppnevnte sakkyndige skyldes i realiteten kompetansestrid.

Selv om logoped E eventuelt skulle ha overskredet sin faglige kompetanse, fratar det ham ikke et normalt rimelig skjønn.

Det kan ikke legges avgjørende vekt på at D nå sier at hun vil være hos mor. Hun har også sagt at hun vil være hos faren.

Rettspraksis viser at man ikke skal legge for stor vekt på barnets uttalte ønsker. Det vises til Rt-1982-1335, Rt-1985-467 og Rt-1984-728.

B har nedlagt slik påstand:

«1. Inderøy herredsretts dom stadfestes.

2. Lagmannsrettens dom gis foregrepet tvangskraft.

3. A dømmes til å betale sakens omkostninger.»

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Det eksisterer mellom partene en avtale om samværsrett. Etter barnelovens §39 annet ledd kan slike avtaler endres av retten.

Partene traff hverandre i - - -våg i 1971 og ble gift i 1973. De bodde i - - -våg fram til separasjonen våren 1986. Denne våren flyttet A til Oslo. Hun ble samboende med F i Oslo fra omkring månedsskiftet mai/juni 1986. I samsvar med avtale inngått i forbindelse med separasjonssøknaden bodde D sammen med mor i Oslo fra våren 1986. A flyttet i januar/februar 1987 til - - -åsen i Trondheim sammen med samboeren F og D. D gikk der i familiebarnehage. A og F fikk xx.xx.1987 datteren G. A hadde i denne tiden arbeide på - - - Sykehjem. Senere flyttet de alle fire til - - -vik kommune. A fikk arbeide på - - -vik Alders- og Sykehjem og D begynte i barneskolen i - - -vika. I april 1989 flyttet de alle fire til Z. Samme sommer reiste D på sommeropphold i X. Dette var i samsvar med avtale mellom partene. Hun ble der holdt tilbake av B og begynte på skole i X høsten 1989 før hun kom tilbake igjen i oktober 1989. I mai 1990 flyttet alle fire til nytt hus i Ø kommune. A hadde arbeid på - - - Sykehjem frem til august 1990. Hun begynte på nytt på arbeide på - - - 12. november 1990 i halv stilling.

B har gjort gjeldende at den utstrakte flyttingen har vært et utslag av de problemer som A har fått etter ekteskapets opphør. D's problemer skyldes i hovedsak forholdene i heimen og problemene er blitt forsterket ved gjentagne flyttinger.

Lagmannsretten legger til grunn at den utstrakte flyttingen som D har vært utsatt for siden april 1986 og frem til flyttingen til Ø våren 1990 har vært en påkjenning for D. Det er vanskelig for lagmannsretten å ha noen oppfatning av hva som har vært årsaken til flyttingen. A har på sin side hevdet at flyttingen som har funnet sted fra - - -vikan til Z og herfra til Ø, er begrunnet i hensynet til D. Lagmannsretten er av den oppfatning at A har engasjert seg i D's vanskeligheter og forsøkt å skaffe henne best mulig behandlingstilbud. Det antas at årsaken til flyttingen til Z og herfra til Ø hadde sin årsak i at D derved fikk et bedre skoletilbud.

Side:975

B har også gjort gjeldende at D's problemer i det vesentlige skyldes de sosiale forhold i hjemmet. Han har i den forbindelse vist til vitneprov og rapporter fra logoped E. Det er bl.a. vist til E's notat av 18. mai 1989, 2 hvor det bl.a. heter:

«D er en evnemessig normalt utrustet elev. Hun har en alvorlig funksjonssvikt på alle del-forutsetningene for å klare å tilegne seg lese-/skriveferdigheter.

Dette gjelder visuo-motoriske ferdigheter, evnen til å gjenkjenne og gjenfremkalle lyder/bokstaver, evnen til lydanalyse og -syntese. Vi har vurdert henne internt på PP-kontoret, og er enige om at hun er den dårligst-fungerende normalbegavete 8-åringen vi har hatt.

Årsaken synes heller å være en uholdbar livssituasjon enn organisk svikt. Primærsvikten kan i noen grad være organisk, men dette forklarer ikke funksjonsnivået.»

Den sakkyndige, sjefspsykolog Tormod Sletten, har bl.a. foretatt hjemmebesøk i Ø og i X og har besøkt den skolen hvor D i dag er elev. I forbindelse med hjemmebesøkene har han hatt samtaler med partenes samboere. Sletten har gitt uttalelse datert 27. november 1990. Av uttalelsen hitsettes:

«Vurdering og tilråding:

Saken gjelder et ektepar fra V med 2 barn: En gutt på 15 og en pike på 9 år. Partene giftet seg i 1973, 20 år gamle og bodde i V til midten av 80-tallet. Forholdet mellom ektefellene hadde kjølnet noe etterhvert og mor etablerte seg så i Oslo etter at begge parter en tid hadde planer omådradit.

Partene var enige om å dele barna slik at gutten bodde hos faren og jenta hos mor. Begge parter har fått nye partnere og faren er flyttet til X. For mors vedkommende ble det endel flytting fra Oslo til Trondheim og så til Ø via - - -vikan og Z. (Mor har også fått et nytt barn, G, med sin nye samboer - en jente som nå er 3 år.)

I forbindelse med skolegangens start for 2 1/2 år siden ble det registrert at partenes datter var langsynt i en grad som måtte ha hemmet forberedende tilpasning til lese- og skriveopplæring ganske betraktelig. Dette førte til et behov for kontakt med det lokale hjelpeapparat etter kort tid i skolen. Etter dette fikk saken uante dimensjoner med mistanke om omsorgssvikt og incest, med tilbakeholdning av datteren under besøk hos faren i X høsten 1989 og en stresset tilværelse for mor og hennes familie. En nøye gjennomgang av saken med vekt på forhistorien og også undersøkelse av den 9-årige piken, viser at jenta nå er godt tilpasset.

Jeg finner ikke holdepunkter for noen form for omsorgssvikt. Familien virker tvert imot godt fungerende og synes å ha vist stor grad av tilpasning i en vanskelig omstillingsperiode.

Jenta har funnet seg godt tilrette i den nye skolesituasjonen på - - -nes skole i W hvor hun har gått siden mai i år etter at familien flyttet inn i sitt nye hus på - - -haugen i Ø.

På bakgrunn av min undersøkelse ser jeg ingen grunn til forandring av den avtalen som opprinnelig ble inngått mellom foreldrene. Det må være vesentlig for jenta at hun får falle til ro i sin nye situasjon med skole og bolig og at den tilværelse som er etablert for jenta får fortsette

Side:976

uten forstyrrende faktorer. Min konklusjon er at den opprinnelige avtalen mellom partene bør opprettholdes slik at datteren fortsatt blir boende hos moren.»

Slettens uttalelse er ikke bindende for lagmannsretten. Lagmannsretten legger imidlertid betydelig vekt på uttalelsen, som i stor grad avviker fra den oppfatning som logoped E har tilkjennegitt.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det ikke godtgjort at D's hjemmeforhold kan sies å være årsak til hennes skolevanskeligheter. På bakgrunn av den utvikling hun har hatt etter at hun begynte på ny skole i Ø, er det iallefall grunn til å tro at forholdene i hjemmet i dag er tilfredsstillende. Lagmannsretten har heller ikke grunn til å tro at A og hennes familie på nytt vil se seg om etter et nytt bosted.

B har også vist til at han kan tilby D trygge og gode oppvekstvilkår i X. Lagmannsretten deler denne oppfatning. Men lagmannsretten antar at en flytting av D fra Ø til X vil medføre en risiko for at den gunstige utviklingen hun nå er inne i kan bli brutt.

Lagmannsretten er også av den oppfatning at forholdene i D's hjem i dag er så bra at det er grunnlag for å anta at den positive utviklingen hun i dag er inne i vil fortsette også i fremtiden.

Lagmannsretten ser det heller ikke slik at A ikke kan eller vil samarbeide med hjelpeapparatet.

Etter dette vil det bli avsagt dom for at moren skal ha den daglige omsorg for datteren.

Herredsretten har i foran nevnte kjennelse av 15. august 1989 truffet avgjørelse om at D skal bo hos sin mor inntil det foreligger endelig avgjørelse i saken. Slik lagmannsretten ser saken er det ingen grunn til å endre denne midlertidige avgjørelsen.

Partene er enige om at faren i denne situasjon skal ha samværsrett. Ingen av partene har hatt innsigelser mot det omfang som er fastsatt i herredsrettens dom.

Lagmannsretten tilkjenner ikke saksomkostninger for herredsrett eller lagmannsrett. Saken har vært vanskelig og det er først gjennom rettsforhandlingene det kan trekkes konklusjon med hensyn til hvem av foreldrene som skal ha omsorgsretten. Under henvisning til tvistemålslovens §180, jfr. §172 annet ledd, bør derfor hver av partene bære sine saksomkostninger for begge instanser.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A skal ha den daglige omsorg for D, født xx.xx.1981.

2. B skal ha samværsrett med D slik:

a. Tre uker sammenhengende sommerferie hvert år.

b. Annenhver høstferie. Høstferien 1991 skal tilbringes i X.

c. Annenhver jul og nyttårshelg, første gang i 1992.

d. Annenhver påskeferie, første gang i 1992.

3. Kravet om midlertidig avgjørelse etter barnelovens §39 annet ledd tredje punktum jfr. §38 tas ikke til følge.

4. Partene bærer sine egne omkostninger.

Side:977