RG-1995-777
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-16 |
| Publisert: | RG-1995-777 (127-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett nr. 91-00857 A - Frostating lagmannsrett LF-1992-00166 a (se RG-1995-777). |
| Parter: | Ankende part: Agnes Gjerme, 6590 Tømmervåg (Prosessfullmektig: Advokat Edvard T. Eide, 6500 Kristiansund N). Motpart: Signe Norun Solbak, 1067 Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Knut J. Kvalø, 6500 Kristiansund N). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Kjell Buer, førstelagmann Sverre Dragsten |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §54, §105, §176, Odelsloven (1974) |
Saken gjelder hevning og omkostningsavgjørelse etter at anke over dom om odelsløsning er blitt gjenstandløs som følge av gjennomført odelsløsning fra bedre odelsberettiget.
Signe Solbak stevnet 25. august 1991 Agnes Gjerme for Nordmøre herredsrett for å få løst eiendommen "Solbakken" gnr 14 bnr 18 i Tustna på odel. Det var allerede igangsatt odelsløsningssak mot Agnes Gjerme for samme eiendom fra Signe Solbaks nevø Per Kristian Solbak.
De to saker ble forent til felles behandling, og Nordmøre herredsrett avsa 5. desember 1991 dom med slik domsslutning:
"I sak 704/91 A:
1. Agnes Gjerme frifinnes.
2. Per Kristian Solbak betaler innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse saksomkostninger til Agnes Gjerme v/advokat Edvard T. Eide med kr 12.500,- -kronertolvtusenfemhundre -
I sak 857/91 A:
1. Mot å få betalt odelstaksten dømmes Agnes Gjerme/Asbjørn Solbak's dødsbo til å utstede skjøte til Signe Norun Solbak på eiendommen "Solbakken" gnr. 14 bnr 18 i Tustna.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger i forbindelse med løsningssaken."
Herredsretten avhjemlet deretter samme dag odelstakst over eiendommen.
Herredsrettens dom for så vidt gjelder Per Kristian Solbaks odelsløsningskrav, sak 704/91, er rettskraftig.
Agnes Gjerme påanket i rett tid dommen for så vidt gjaldt Signe Solbaks odelsløsningskrav, sak 857/91. Som for herredsretten gjorde Agnes Gjerme for lagmannsretten gjeldende at eiendommen ikke fylte odelsloven krav til jordbruksareal og at den således ikke var å regne som odlingsjord, og at Signe Solbaks løsningskrav representerte odelsmisbruk. I ankesaken påsto hun seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Signe Solbak tok i anketilsvar til motmæle og påsto herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestet og tilkjennelse av saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Saken ble undergitt vanlig saksforberedelse inntil partene i felles prosesskrift av 11. og 14. september 1992 ba saken stanset i påvente av utfallet av en løsningssak Line Solbak nå hadde anlagt mot Agnes Gjerme for samme eiendom. Line Solbak var bedre odelsberettiget enn Signe Solbak.
Saken ble stanset etter tvistemålsloven §105. Ved prosesskrift av 10. februar 1994 meddelte Agnes Gjermes prosessfullmektig at Line Solbak hadde fått medhold i sitt løsningsskrav og at hun var blitt enig med Agnes Gjerme om betingelsene for fravikelse innen flyttedag 14. april 1994. Prosessfullmektigen antok derfor at frifinnelsesdom kunne avsies til fordel for Agnes Gjerme og at hun har rett til dekning av saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Agnes Gjermes prosessfullmektig har i prosesskrift av 26. april 1994 bekreftet at skjøte er utstedt til Line Solbak. Lagmannsretten legger til grunn at Line Solbaks løsning av eiendommen er gjennomført.
Agnes Gjerme har i denne situasjon i det vesentlige gjort gjeldende:
Signe Solbak gikk til odelsløsning for å sikre slektens rett til eiendommen. Hennes ønske var bl.a. at Line Solbak skulle drive eiendommen for henne. Etter at det var påberopt overfor Per Kristian Solbak at dennes fars odelsrett var preskribert, reiste Signe Solbak sak. Disse saker ble slått sammen, og det var åpenbart at det ikke var avgjørende hvem i slekten som fikk overta. Det var først etter at Signe Solbak første gang skiftet prosessfullmektig at familien ble klar over at det var Line som hadde best odelsrett, og hun uttok stevning.
Signe Solbaks aksjon må regnes som odelsmisbruk selv om dette nå ikke blir prøvd da hennes rettslige klageinteresse er bortfalt. Hun er selv forlagsdirektør i et større bokforlag i Oslo, og har ikke gitt uttrykk for andre driftsplaner enn at Line Solbak skulle drive gården.
Eiendommen er på mindre enn 10 da jordbruksjord. Både av denne grunn og på grunn av Signe Solbaks hensikt med løsningen har Agnes Gjerme hatt god grunn til å søke løsningsspørsmålet avgjort av lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet kan etter dette ikke løses ved anvendelse av tvistemålsloven §175 annet ledd. Signe Solbaks sak ble igangsatt på grunn av hennes egen misforståelse av odelsrekkefølgen. Når hennes løsningskrav nå er frafalt, må Agnes Gjerme tilkjennes saksomkostninger.
Agnes Gjerme har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Agnes Gjerme frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Signe Solbak har nå gjort gjeldende:
Saken må bli å heve da Signe Solbak ikke lenger har rettslig interesse i løsningssaken, jf Hov: Rettergang i sivile saker (1990) side 109. Lagmannsretten skal ikke prøve faktum og jus nå, og frifinnelsesdom kan derfor ikke avsies. Signe Solbak må ha krav på å få saksomkostninger tilkjent for lagmannsretten.
Signe Solbak minner om at Nordmøre herredsrett både i Line Solbaks og Signe Solbaks saker har forkastet Agnes Gjermes innvendinger til løsningsretten, og at hun tapte saken for Frostating lagmannsrett med omkostninger. Under enhver omstendighet kan det ikke legges Signe Solbak til last at en løser med bedre odelsrett aksjonerer. Signe Solbak ba nærværende sak straks stanset da dette skjedde.
Det kan vanskelig være noen tvil om at Signe Solbaks løsningsrett har vært helt på det rene, hvorfor Signe Solbak må tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §175 annet ledd.
Tvistemålsloven §175 første ledd er ikke aktuell. Det kan ikke legges Signe Solbak til last at det kom til løsningssak.
For øvrig er hun forlagsredaktør, ikke forlagsdirektør.
Signe Solbak har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Saken heves.
Prinsipalt:
2. Signe Solbak tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5.000,-.
Subsidiært:
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett."
Lagmannsretten bemerker:
Saken er anlagt for å få gjennomført en odelsløsning. Under ankesakens forberedelse har en bedre odelsberettiget gjennomført odelsløsning, og saksøkte Agnes Gjerme er ikke lenger eier av eiendommen. Det foreligger da ikke lenger grunnlag for å realitets-behandle saken for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §54. Saken kan således ikke - som påstått av den ankende part - avsluttes med dom på frifinnelse. Det antas at saken må bli å heve som gjenstandsløs, jf Schei: "Tvistemålsloven (1990) bind I side 143.
Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten må da foretas etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175. De aktuelle bestemmelser i dette tilfelle er §175 første ledd og annet ledd. Det tilføyes at saksomkostningsavgjørelsens rettslige stilling blir den samme ved avvisning.
Lagmannsretten finner - etter prejudisiell vurdering - at den ankende part, Agnes Gjerme, ikke hadde rett til å nekte ankemotparten, Signe Solbak, å løse eiendommen på odel før den bedre odelsberettigede, Line Solbak, løste eiendommen. Bestemmelsen i §175 annet ledd kan da ikke bringes til anvendelse, jf Schei o.c. side 365, jf Rt-1990-468, jf Rt-1977-707. Det innskytes at "forpliktelsen" i §175 annet ledd i det foreliggende tilfelle må være den ankende parts rett til å motsette seg odelsløsning. Når §175 annet ledd ikke kan anvendes, er det ingen hjemmel for å tilkjenne den ankende part saksomkostninger for lagmannsretten.
Spørsmålet er så om den ankende part skal fritas for erstatningsplikt etter hovedregelen i §175 første ledd i medhold av unntakene i denne bestemmelse.
Vurderingen av fritak etter annet alternativ kommer ikke på tale. At saken må avsluttes uten dom er utvilsomt. Dessuten må lagmannsretten legge til grunn, jf foran, at anken ikke ville ha ført frem. Det siste må også være til hinder for at den ankende part, Agnes Gjerme, fritas for erstatningsplikt etter første alternativ i §175 første ledd. Hun må da etter hovedregelen pålegges å erstatte ankemotparten, Signe Solbak, hennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Signe Solbak har i prosesskrift av 9. mars 1994 oppgitt sine omkostninger for lagmannsretten til kr 5.000,- som forstås i sin helhet å være salær til prosessfullmektigen. Denne har senere inngitt ett prosesskrift. Omkostningene fastsettes etter dette skjønnsmessig til kr 5.500,-, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
Anken omfatter også omkostningsspørsmålet for herredsretten. Når anken, som her, ikke blir realitetsbehandlet på grunn av omstendigheter som er oppstått etter at anke er erklært, antar lagmannsretten at omkostningsavgjørelsen kan prøves fullt ut, jf Schei o.c. side 386, jf Rt-1970-1535.
Lagmannsretten er, etter prejudisiell prøvelse av løsningskravet fra motparten, Signe Solbak, mot ankemotparten Agnes Gjerme, kommet til at det ikke er grunnlag for å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse. Denne blir derfor å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesak nr 92-166 A heves.
2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Agnes Gjerme til Signe Solbak 5.500,- - femtusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.