RG-1997-1068
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-13 |
| Publisert: | RG-1997-1068 (188-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 96-987 D jf 95-1879 Borgarting lagmannsrett LB-1996-02557 K, LB-1996-02477 K. |
| Parter: | Kjærende part: Owe-Trade AS (Prosessfullmektig: Advokat Just W. M. Finne, Oslo). Kjæremotpart: Skjortecompagniet AS (Prosessfullmektig: Advokat Thor Bendik Berg, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Karl E Sundt-Ohlsen. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §394, §403, §172, §180, §181, §67, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-13, §3-4 |
Saken gjelder særskilt kjæremål over en omkostningsavgjørelse.
Owe-Trade AS innga 23 august 1995 begjæring til Oslo namsrett om midlertidig forføyning overfor Skjortecompagniet AS, idet selskapet la ned slik påstand:
1. Skjortecompagniet AS forbys å produsere, markedsføre og selge klesprodukter påbrodert merket "Montecatini" inntil tvist mellom partene om hvorvidt varemerket er lovlig, er rettskraftig avgjort.
2. Produserte gensere med merket "Montecatini" settes ut av saksøktes besittelse inntil saken er rettskraftig avgjort.
3. Skjortecompagniet AS tilpliktes å oppgi navnet på kunder som har bestilt skjorter merket "Montecatini", i den utstrekning slike bestillinger allerede er ekspedert.
4. Owetrade AS tilkjennes saksomkostninger.
I forbindelse med muntlig forhandling om begjæringen den 31 august 1996 la Owe Trade AS ned påstand om at saken ble hevet, mens Skjortecompagniet AS la ned påstand om frifinnelse. Begge parter krevet seg tilkjent saksomkostninger. Oslo namsrett avsa 5 september 1996 kjennelse med slik slutning:
1. Sak 95-1879 D heves.
2. Owe-Trade AS betaler innen 14 -fjorten- dager saksomkostninger til Skjortecompagniet A/S med kr 8000, -åttetusenkroner00/100-.
Namsretten avgjorde saksomkostningsspørsmålet til fordel for saksøkte etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd.
Nevnte avgjørelse i punkt 2 ble i rett tid påkjært til Borgarting lagmannsrett, som 29 mars 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 2 oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Skjortecompagniet A/S 6910 -sekstusennihundreogti- kroner til Owe-Trade A/S innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Etter en lengere drøftelse konkluderer lagmannsretten med "at namsretten har foretatt feil lovanvendelse når den ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §67 fjerde ledd, jf §175 annet ledd".
Namsretten tok saken opp til ny behandling og avsa 23 august 1996 kjennelse med slik slutning:
Owe-Trade A/S betaler innen 2 -to- uker saksomkostninger til Skjortecompagniet A/S med kr 11000,- -ellevetusenkroner00/100-.
Det fremgår av namsrettens kjennelse at man også denne gang avgjorde tvistespørsmålet etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd.
Om sakens nærmere bakgrunn og enkeltheter vises til namsrettens kjennelser 5 september 1995 og 23 august 1996, lagmannsrettens kjennelse 29 mars 1996 samt lagmannsrettens merknader i det følgende.
Owe-Trade A/S har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Selskapet har i det vesentlige gjort gjeldende:
Som ved forrige kjæremål kan lagmannsretten foreta en fri bevisvurdering, jf tvistemålsloven §181 annet ledd og Rt-1988-769.
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd er kjæremålsretten bundet av den underordnede retts bedømmelse av sakens bevisligheter hvis saken er avgjort ved dom. Dersom den underordnedes avgjørelse da oppheves og saken hjemvises, har lagmannsretten ikke tatt stilling til bevisene eller uttalt seg om disse. Det vises til Rt-1981-688. Høyesteretts kjennelse må forstås slik at det bare er der lagmannsretten ikke har foretatt en selvstendig bevisvurdering det vil være adgang for den underordnede rett til å foreta omformuleringer og trekke inn nye momenter i en viss utstrekning.
I nærværende sak - som ble avgjort ved kjennelse - har lagmannsretten som ledd i sin lovanvendelse foretatt en vurdering av bevisene, og har kommet til et annet resultat enn namsretten. Den underordnede rett må etter dette må være bundet av lagmannsrettens bevisvurdering og kan ikke senere trekke inn nye antakelser eller påståtte iakttakelser. Retten må legge til grunn lagmannsrettens lovforståelse.
Lagmannsrettens opphevelse og hjemvisning av saken er begrunnet med at namsretten har foretatt feil lovanvendelse når den ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §67 fjerde ledd, jf §175 annet ledd. Lagmannsrettens lovanvendelse bygger på en bevisvurdering som ledet til et annet resultat enn namsrettens. Denne bevisvurdering kan namsretten ikke fravike. I motsatt fall er det en saksbehandlingsfeil at namsretten ikke varslet partene om dette, slik at det var mulig å prosedere ytterligere på dette spørsmålet.
Den kjærende part har videre en rekke innvendinger til namsrettens bevisvurdering som etter omstendighetene ikke gjengis her.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. Owe-Trade AS tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 5.000 med tillegg av rettsgebyr kr 2910, tilsammen kr 7910.
Skjortecompagniet AS har tatt til gjenmæle. Selskapet har for lagmannsretten i hovedtrekk gjort gjeldende:
I hvilken grad namsretten er bundet av lagmannsrettens avgjørelse etter hjemvisning av en sak er regulert i tvistemålsloven §394 annet ledd jf §403. Namsretten er bundet av den overordnede instans rettsoppfatning, men ikke bevisvurdering. Det kan ikke utlegges annet av Rt-1981-688.
Hvis det skulle foreligge bundet bevisbedømmelse i hjemvisningssaken ville dette også føre til den helt urimelig konsekvens i reglene, at namsretten som i første instans treffer sin avgjørelse etter umiddelbar bevisbedømmelse, i hjemvisningssaken skulle være bundet av en bevisbedømmelse som er middelbar og der advokatene dessuten ikke har redegjort muntlig for saken. Anførselen om saksbehandlingsfeil kan derfor ikke føre frem.
For øvrig slutter kjæremotparten seg til namsrettens bevisvurdering, idet det understrekes som et objektivt faktum at det fra den siden ikke hadde foregått noen virksomhet med de omstridte gensere etter at den kjærende part tok opp forholdet på messens siste dag.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
Namsrettens avgjørelse stadfestes og Skjortecompagniet As tilkjennes saksomkostninger fra Owe-Trade AS for lagmannsretten med kr 6.000 som forrentes med 12 % fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jf §15-13, gjelder tvistemålsloven kapittel 13 for partenes ansvar for saksomkostninger ved namsrettens behandling av en tvist som den foreliggende.
Hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd er at saksøkeren skal erstatte saksøktes omkostninger når en sak blir avvist eller heves av andre grunner enn de som er regulert i tredje og fjerde ledd. Saksøkeren kan etter første ledd fritas for omkostningsansvaret blant annet hvis utfallet av saken skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last. Etter bestemmelsens annet ledd kan saksøkeren også tilkjennes omkostninger av saksøkte hvis "forpligtelsen er faldt bort ved efterfølgende omstendigheter". I sak om midlertidig forføyning må i så fall hovedkrav og sikringsgrunn være sannsynliggjort, jf Rt-1988-774.
Etter tvistemålsloven §403 jf §394 annet ledd skal namsretten ved sin nye avgjørelse følge den rettsoppfatning som lå til grunn for lagmannsrettens avgjørelse. Tilsvarende er lagmannsretten i den andre kjæremålsomgangen bundet til å vurdere namsrettens avgjørelse på bakgrunn av den rettsoppfatning som fulgte av lagmannsrettens første kjennelse. Dette fremgår også klart av kjennelsen inntatt i Rt-1993-1433. Hvorvidt lagmannsretten tok feil ved den forrige behandling er således ikke tema i denne omgang. For ordens skyld bemerkes likevel at det i det alt vesentlige har vært fokusert på punkt 1 i den opprinnelig nedlagte påstand for namsretten, mens også spørsmålet om hvorledes kravene fremsatt i punktene 2 og 3 "er faldt bort ved efterfølgende omstændigheter", jf §175 annet ledd, synes egnet til å være gjenstand for ulike oppfatninger.
Ved lagmannsrettens første kjennelse ble namsrettens saksomkostningsavgjørelse opphevet og saken hjemvist til ny behandling, idet lagmannsretten som nevnt fremholdt "at namsretten har foretatt feil lovanvendelse når den ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §67 fjerde ledd, jf §175 annet ledd". Dette, og lagmannsrettens premisser for øvrig, kan ikke forstås annerledes enn at en i hvert fall har ment at det ikke er hjemmel for å anvende hovedregelen i §175 første ledd.
Det er videre mulig å lese lagmannsrettens forrige kjennelse slik at det gis anvisning på at Owe-Trade AS skal tilkjennes saksomkostninger. En slik forståelse vil imidlertid stride mot kompetansebegrensningen i tvistemålsloven §181 annet ledd, der det fremgår at den underordnede retts avgjørelse bare kan oppheves hvis den er i strid med loven. Begrensningen innebærer at kjæremålsretten ikke kan prøve om saksomkostninger burde vært tilkjent hvor avgjørelsen som her beror på et skjønn, jf ordet "kan" i §175 annet ledd. Unntak gjelder der skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig, men det kan ikke ses grunnlag for en slik rettsoppfatning i kjennelsen av 29 mars 1996.
Idet namsretten igjen avgjorde saksomkostningspørsmålet etter §175 første ledd, må også namsrettens siste kjennelse oppheves og saken igjen hjemvises til fortsatt behandling i namsretten. Det presiseres at namsretten har to alternativer; enten å tilkjenne Owe-Trade AS omkostninger eller la hver av partene bære sine omkostninger. Ved den nye avgjørelsen kan namsretten ikke være bundet i noen retning av tidligere betraktninger om faktum.
Kjæremålet har ført frem. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd og hovedregelen i §172 første ledd må Skjortecompagniet AS erstatte den kjærende parts nødvendige omkostninger for lagmannsretten, idet det ikke kan ses grunnlag for å gjøre unntak. Det er krevet omkostninger med til sammen kr 7910, der kr 5000 er salær og kr 2910 angis som rettsgebyr. Salærbeløpet på 5000 finnes klart å overstige det som antas nødvendig for betryggende ivaretagelse av partens interesser i saken. Hensett til sakens omfang og vanskelighetsgrad finnes beløpet passende å settes til kr 2500. I tilegg kommer rettsgebyr som i 1996 er kr 2970. Samlet tilkjennes omkostninger med kr 5470.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Skjortecompagniet AS til Owe-Trade AS 5.470 - femtusenfirehundreogsytti - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.