RG-1997-1457
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-24 |
| Publisert: | RG-1997-1457 (254-97) |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vinger og Odal skifterett nr. 96-00057 - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00045 K |
| Parter: | Kjærende part: Kolbjørnsrud Sag A/S (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Rødner v/ advokat Jan Benj Rødner) Kjæremotpart: Advokatfirmaet de Besche & Co (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet de Besche & Co v/ advokat Kåre I Moljord) |
| Forfatter: | Lagdommer Eystein F. Husebye Lagdommer Ragnar Askheim Lagdommer Bernt Krohg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §102, §103, §175, §181, §100, §179, §180, §398a, Konkursloven (1984) §63, §68 |
Saken gjelder særskilt kjæremål over en saksomkostningsavgjørelse.
Den 31 januar 1996 begjærte Advokatfirmaet de Besche & Co, etter forutgående konkursvarsel, jf konkursloven §63, at Kolbjørnsrud Sag AS' bo ble tatt under konkursbehandling. Bakgrunnen for begjæringen var ubetalte fakturaer for juridisk bistand. Vinger og Odal skifterett registrerte saken som sak nr 96-00057 S og berammet rettsmøte til behandling av begjæringen til 26 februar 1996 kl 1300. Innkalling til rettsmøtet ble forkynt for selskapets norske styremedlem Anders Kolbjørnsrud den 7 februar 1996.
Ved skriftlig tilsvar av 14 februar 1996 bestred advokat Jan Benj Rødner, på vegne av Kolbjørnsrud Sag AS, at vilkårene for konkurs forelå. Han reiste innvendinger mot kravet fra Advokatfirmaet de Besche & Co, og det ble gjort gjeldende at Kolbjørnsrud Sag AS ikke var insolvent. Det ble i tilsvaret lagt ned slik påstand:
1. Konkurs åpnes ikke i Kolbjørnsrud Sag AS.
2. Saksøker erstatter saksøktes tap i anledning konkursbegjæringen.
3. Saksøkte tilkjennes sakens omkostninger.
Den 23 februar 1996 trakk Advokatfirmaet de Besche konkursbegjæringen tilbake. Tilbaketrekningen skjedde muntlig til skifteretten, og ble bekreftet med prosesskrift sendt skifteretten samme dag pr post. En kopi av prosesskriftet ble også sendt skifteretten pr fax.
Den 26 februar 1996 kl 1300 møtte Kolbjørnsrud Sag AS' prosessfullmektig, ved sin advokatfullmektig Nina Wang Bredoch, på skifterettens kontor. Hun ble meddelt at begjæringen var trukket tilbake. Det ble ikke holdt noe rettsmøte.
Etter at Kolbjørnsrud Sag AS deretter hadde forsøkt å få til en frivillig gjeldsforhandling, ble selskapet den 2 september 1996 tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Det går ikke fram av dokumentene om dette skjedde etter oppbud eller etter begjæring fra noen kreditor. Dette er også uten betydning for lagmannsretten.
Ved prosesskrift til Vinger og Odal skifterett av 11 november 1996 fra Advokatfirmaet Rødner kom imidlertid "Kolbjørnsrud Sag AS v/ styrets formann", under henvisning til konkursbegjæringen som ble trukket tilbake 23 januar 1996, tilbake til spørsmålet om saksomkostninger i den forbindelse. Det ble i prosesskriftet vist til tvistemålsloven §175 og blant annet anført at "fordi retten ikke har avsluttet saken, har saksøkte saksomkostningskravet i behold". Samtidig ble det lagt fram en omkostningsoppgave på 8.850 kroner.
Skifteretten forela dette for Advokatfirmaet de Besche, som gjorde gjeldende flere innsigelser, herunder at et eventuelt krav i tilfelle tilhørte konkursboet og at det verken kunne gjøres gjeldende av konkursdebitor eller av Advokatfirmaet Rødner. Etter at innvendingene var utførlig kommentert i et nytt prosesskrift fra Advokatfirmaet Rødner, som blant annet viste til tvistemålsloven §181 tredje ledd, avsa Vinger og Odal skifterett den 6 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
K-sak nr. 96-00057 S heves. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Rettens premisser lyder slik:
Formell hevningskjennelse er ikke tidligere avsagt.
Ettersom det ikke innkom krav om saksomkostninger fra saksøkte avsluttet retten saken defacto. Saksøktes omkostningskrav er fremsatt for sent, jmf. tvistemålsloven §179, annet ledd. Det er også lagt vekt på at saksøker ikke kan lastes utfallet av saken. Hevningskjennelse avsies jfr. konkursloven §68, jfr. tvistemålsloven §100.
Kolbjørnsrud Sag A/S har påkjært kjennelsen til lagmannsretten forsåvidt gjelder skifterettens omkostningsavgjørelse. Det gjøres gjeldende at skifteretten har lagt til grunn feil lovanvendelse og bevisbedømmelse.
Skifteretten har ikke iakttatt unntaket i tvistemålsloven §179 annet ledd forsåvidt gjelder plikten til å levere omkostningsoppgave der saker avgjøres uten muntlig forhandling. Skifteretten kunne i tilfelle innhentet slik oppgave dersom den fant dette ønskelig. Krav om saksomkostninger ble fremsatt i tilsvaret av 14. februar 1996.
Det er ikke mulig å vite hva skifteretten bygger på når den i premissene legger vekt på at saksøker ikke kan lastes for utfallet av saken. Vurderingen er dessuten feil. Advokatfirmaet de Besche må ha forstått at det ikke var grunnlag for å åpne konkurs på grunnlag av firmaets faktura. Hensikten med konkursbegjæringen var å inndrive et omtvistet krav.
Tilbaketrekningen av konkursbegjæringen ble foretatt uten at Advokatfirmaet Rødner, eller klienten, ble varslet om dette. Dette medførte en unødvendig reise til skifteretten i Kongsvinger.
Kravet på saksomkostninger tilkommer ikke boet men prosessfullmektigen, jf tvistemålsloven §181 tredje ledd. I saken har Advokatfirmaet Rødner både rett og plikt til å fremme kravet for å begrense tapet for konkurskreditorene.
Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
1. Skifterettens kjennelse om at saksomkostninger ikke tilkjennes (slutningens 2. punktum) oppheves.
2. Kolbjørnsrud Sag AS tilkjennes sakens omkostninger for skifteretten med kr 9.850-, samt for lagmannsretten med kr 4000,- og gebyr med kr 2970,-, med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter forkynnelsen av lagmannsrettens avgjørelse. Omkostningene utbetales til advokatfirmaet Rødner.
Advokatfirmaet de Besche & Co har i sitt tilsvar anført prinsipalt at kjæremålet må avvises da kravet ikke kan fremsettes av Kolbjørnsrud Sag AS idet selskapet er under konkursbehandling. Generalbeslaget gjelder også et mulig krav på saksomkostninger. Tvistemålsloven §103 medfører at saken stanses. Boet har ikke bemyndiget advokatfirmaet Rødner til å kreve saksomkostninger.
Subsidiært gjøres gjeldende at kravet på saksomkostninger, fremsatt 11. november 1996, er for sent fremsatt slik skifteretten har lagt til grunn.
Atter subsidiært anføres at tvistemålsloven §175 første ledd siste alternativ må få anvendelse i dette tilfelle. Det er all grunn til å anta at det forelå insolvens på angjeldende tidspunkt. Insolvens ble urettmessig benektet inntil motparten fremla dokumentasjon som kunne vise det motsatte. Forholdene indikerer klart at det forelå en oppbudsplikt for selskapet i februar 1996, og det var gode grunner for konkursbegjæringen.
Det ble tilbakeholdt opplysninger om illikviditet i forbindelse med anmodningen om at konkursbegjæringen skulle trekkes tilbake. Advokatfirmaet Rødner må selv, i stor grad, kunne klandres for de omkostninger som er påløpt.
Hensett til rettsspørsmålets tvilsomhet, manglende dokumentasjon fra selskapets side om dets økonomiske stilling og forholdene for øvrig er det grunn til ikke å tilkjenne saksomkostninger med hjemmel i tvistemålsloven §175.
Advokatfirmaet de Besche & Co har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt - Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært - Skifterettens kjennelse stadfestes.
3. Advokatfirmaet de Besche & Co tilkjennes sakens omkostninger for skifteretten kr 2000,- og for lagmannsretten med kr 4000,- med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter forkynnelse av lagmannsrettens avgjørelse.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagdommer Husebye og lagdommer Askheim, er kommet til at kjæremålet må avvises.
Kolbjørnsrud Sag AS er tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Det fremgår av skifterettens påkjærte kjennelse at dette skjedde den 2. september 1996, samme dag som det var berammet hovedforhandling i den sak kjæremotparten hadde anlagt mot selskapet for å få dom på sitt salærkrav.
Skifteretten har først den 6. desember 1996 avsagt kjennelse om heving av saken som ble opprettet som følge av konkursbegjæringen av 31. januar 1996. Den avgjørelsen som skifteretten samtidig treffer om saksomkostningene bygger på åpenbart mangelfulle grunner, idet retten feilaktig bygger på at Kolbjørnsrud Sag AS fremsatte kravet om saksomkostninger for sent. Slikt krav var fremsatt allerede i tilsvaret.
Konsekvensen av at selskapets bo er tatt under konkursbehandling er i utgangspunktet at konkursdebitor er avskåret fra å fortsette en sak fra før konkursåpningen. Kravet på saksomkostninger omfattes av generalbeslaget.
Det foreligger ikke opplysninger om at konkursboet har ønsket å tre inn i salærkravet rettet mot kjæremotparten, og advokatfirma Rødners alminnelige prosessfullmakt for selskapet, i dette tilfelle konkursdebitor, omfatter ikke konkursboet. Tvistemålsloven §181 tredje ledd om fortrinnsrett til å få utbetalt honorar og utlegg som den kjærende part viser til, omfatter bare saksomkostninger som er tilkjent parten. Saksomkostninger er ikke tilkjent parten i nærværende sak. Bestemmelsen gir ikke prosessfullmektigen egen partsevne, eller prosessuell handlevne, til å kreve slike saksomkostninger tilkjent direkte til seg selv.
En videre prosedyre om omkostningsspørsmålet vil også medføre risiko. Avgjørelsen skal treffes etter bestemmelsen i tvistemålsloven §175, og utfallet er ikke gitt. Det er i tilfelle boet som må beslutte å ta nye rettergangsskritt, eventuelt beslutte å abandonere kravet.
Når kjæremålet avvises skal saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §175 første ledd. Etter hovedregelen bør konkursdebitor, Kolbjørnsrud Sag AS, dekke motpartens saksomkostninger. Det er ikke grunnlag for lagmannsretten til å drøfte et eventuelt direkte omkostningsansvar for advokatfirma Rødner siden dette ikke er påstått av kjæremotparten.
Kjæremålet er lagt opp bredt juridisk, hvilket må antas å ha nødvendiggjort et arbeid hos kjæremotparten som står i rimelig forhold til omkostningskravet på kr 4000. Kravet legges derfor til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Da kjæremålet er avvist, har lagmannsretten ikke anledning til å realitetsbehandle skifterettens kjennelse. Advokatfirmaet de Besche & Co har ikke selv påkjært skifterettens kjennelse, og det foreligger følgelig ikke prosessuelt grunnlag for lagmannsretten til å drøfte kravet om saksomkostninger for skifteretten. Bestemmelsen i tvistemålsloven §398a om at det ikke trengs motkjæremål, gjelder ikke når det bare er saksomkostningsavgjørelsen som er påkjært.
Mindretallet, lagdommer Krohg, mener at da skifteretten avsa sin kjennelse om heving og saksomkostninger den 6 desember 1996, var saken både faktisk og rettslig avsluttet lang tid i forvegen.
Mindretallet ser det slik at skifteretten hevet saken allerede da den avlyste det rettsmøtet som var berammet til behandling av konkursbegjæringen 26 februar 1996. Det var riktignok feil av skifteretten å gjøre dette ved en formløs beslutning, og det var feil ikke å ta stilling til de erstatnings- og saksomkostningskravene som Kolbjørnsrud Sag AS hadde satt fram i tilsvaret av 14 februar 1996. Men dette kunne Kolbjørnsrud Sag AS gjort gjeldende dengang, ved kjæremål mot skifterettens beslutning. Mindretallet bemerker i den forbindelse at Kolbjørnsrud Sag AS antagelig må anses for å ha fått beslutningen meddelt da prosessfullmektigen, den 26 februar 1996, på rettens kontor fikk opplyst at begjæringen var trukket tilbake og rettsmøtet avlyst. Under enhver omstendighet må det etter hvert ha blitt klart for Kolbjørnsrud Sag AS at skifteretten hadde avsluttet saken uten å ta stilling til saksomkostningskravet. Selv om man skulle mene at beslutningen om dette ikke er blitt meddelt på tilstrekkelig tydelig måte til at meddelelsen kan danne utgangspunkt for en normal kjæremålsfrist, er det mindretallets oppfatning at avgjørelsen likevel må anses for å ha blitt rettskraftig en gang i løpet av våren 1996.
På denne bakgrunn var det, etter mindretallets mening, feil at skifteretten den 6 desember 1996 avsa en formell hevningskjennelse og tok stilling til saksomkostningskravet i tilknytning til den tidligere konkursbegjæringen. Dette er en feil som retten kan tillegge virkning av eget tiltak. Virkningen bør etter mindretallets oppfatning være at skifterettens kjennelse av 6 desember 1996 oppheves, og at konkursdebitors begjæring av 11 november 1996 om å få tilkjent saksomkostninger i forbindelse med sak 96-00057 S, avvises.
Som en konsekvens av dette er mindretallet av den oppfatning at kjæremotparten kan og bør tilkjennes saksomkostninger både i anledning skifterettens behandling av saksomkostningsspørsmålet i november/desember 1996 og i anledning kjæremålet. I og med at det normalt er av liten interesse å få krav mot et aksjeselskap under konkurs, vil mindretallet i denne forbindelse si seg enig med flertallet i at det her kunne vært aktuelt å vurdere å tilkjenne omkostningene hos den som opptrer på vegne av den kjærende part. Det kan her blant annet vises til Rt-1980-1666, Rt-1984-406 og Rt-1985-1192.
Kjennelse blir etter dette å avsi i samsvar med flertallets standpunkt.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kolbjørnsrud Sag AS til Advokatfirmaet de Besche & Co 4000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse, med tillegg av 12 - tolv - % rente fra oppfyllelsesfristen.