RG-1997-518
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-02 |
| Publisert: | RG-1997-518 (85-97) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kongsberg byrett Nr. 00191 96A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02066 K. |
| Parter: | Saksøker: A (Prosessfullmektig: Advokat Torodd Frømyhr, Kongsberg). Saksøkt: B (Prosessfullmektig: Advokat Bernt Kenneth Roald, Tønsberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Wilhelm Omsted, formann. Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §117, §106, Tvistemålsloven (1915) §286, Avtaleloven (1918) §36, Rettshjelpsloven (1980) §18, Ekteskapsloven (1991) §65 |
Saken gjelder spørsmålet om sorenskriver Stein Husby ved Kongsberg byrett er inhabil til å behandle byrettens sak nr 96-00191 A, anlagt av A mot B. Saken ble anlagt ved stevning av 10 juni 1996 og gjelder fullbyrdelse av rettsforlik inngått mellom partene ved Kongsberg skifterett og Kongsberg byrett. B innga tilsvar ved advokat Bernt K Roald, som gjorde gjeldende at det er uenighet mellom partene om forståelsen av rettsforliket, og at rettsforliket under enhver omstendighet er urimelig overfor henne, slik at det derfor må settes til side i medhold av ekteskapsloven §65, jf avtaleloven §36. I prosesskrift av 19 juli 1996 meddelte advokat Roald at tilsvaret i saken også var å betrakte som et motsøksmål med hensyn til lempningsspørsmålet.
I tilsvaret søkte advokat Roald også om å bli oppnevnt som prosessfullmektig på det offentliges bekostning, jf rettshjelploven §18. Byretten avslo søknaden om fri sakførsel den 8 juli 1996 under henvisning til at saken gjaldt fullbyrdelse av et rettsforlik og derfor falt utenfor rettshjelploven §18. Sorenskriveren tilføyde at selv om saken hadde falt inn under §18, ville jeg i nærværende sak ikke funnet grunnlag for å oppnevne prosessfullmektigen, idet det er et vilkår at det er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.
På vegne av B påklaget advokat Roald avslaget den 18 juli i et brev stilet til Kongsberg byrett der han også anførte:
Endelig oppfatter min klient dommerens avgjørelse som ledd i en avvisende holdning som gjør det umulig å få noen reell prøvelse av saken. Hun vil derfor også be om dommerbytte jfr. domstolloven §108 jfr. §106.
Kravet om at sorenskriver Husby skal vike sete er utdypet av advokat Roald i et brev av 22 juli 1996, etter en telefonsamtale mellom ham og sorenskriveren samme dag. Fra brevet hitsettes:
De viser i telefonsamtalen til at kravet om at De viker sete åpenbart er uholdbart, fordi avslaget om fri sakførsel ikke er noe som gir grunnlag for kravet. Som nevnt i telefonsamtalen, er vedtaket vedrørende fri sakførsel bare del av begrunnelsen for kravet om at De viker sete, og det er ikke den viktigste grunnen.
Hovedgrunnen er at saksøkte føler at Deres aktive prosessledelse i hennes disfavør, gjør at hun føler seg utrygg på om hun får prøvet sin sak på en objektiv og rettferdig måte.
B har lenge ønsket å få tatt opp saken i sin fulle bredde som en lempningstvist. Dommeren oppfattet også dette i oktober 1994, men i stedet for å veilede min klient til å få tatt opp dette på en skikkelig måte, viser dommeren til at det ikke er dette saken gjelder og hun får ingen prøvelse. Når hun nå igjen tar dette opp på samme måte, argumenterer dommeren med at tvisten ikke gjelder et spørsmål etter Rettshjelploven §18 dvs. sak etter ekteskapsloven. Selv etter at undertegnede i prosesskrift av 3/7-96 har klargjort at tvisten sett fra saksøkte, hovedsaklig gjelder lempning etter reglene i ekteskapsloven, fastholder dommeren i brev av 19. august 1996 at den ikke dekkes av Rettshjelploven §18. Når det gjelder henvisningen til Karnov 1875 note 35, bemerkes at saksøkte mener denne støtter hennes syn og ikke dommerens fordi det gjelder sak etter ekteskapsloven.
Undertegnede betviler ikke at dommeren har forsøkt å skjøtte sin jobb på beste måte, og at han ikke bevisst har forsøkt å hindre prøvelsen av spørsmålet om lempning. På denne bakgrunn er jeg også takknemlig for at dommeren i telefonsamtale av i dag, presiserte at han ikke har forsøkt dette, og at han heller ikke vil forhindre at spørsmålet om lempning nå prøves.
Til tross for denne presisering, fastholdes kravet om at dommeren viker sete. Saksøkte føler at dommeren med sin aktive prosessledelse og argumentasjon som i stor grad er sammenfallende med den annen parts, vanskeliggjør prøvelsen av lempningsspørsmålet. Hun føler at dommeren ikke har villet sette spørsmålet på dagsorden tiltross for flere krav, og at dommeren med sin raske saksbehandling ikke har villet vie spørsmålet tilstrekkelig tid og oppmerksomhet. Det bemerkes her også at det ikke bare er spørsmål om fortolkning av lov om rettsmidler. I 1994 ble lempningsspørsmålet stoppet pga. fortolkning om tvistemålsloven §286 jfr 360. All denne uenighet med dommeren er heller ikke godt for følelsen av å få en fair behandling. Saksøkte har i dag ikke den fornødne tillit til dommerens uhildethet og kravet i medhold av domstolloven §108 opprettholdes.
Sorenskriver Husby har i brev av 25 juli 1996 bedt lagmannsretten avgjøre inhabilitetsspørsmålet, under henvisning til domstolloven §117 annet ledd. I oversendelsesbrevet til lagmannsretten har han bemerket:
Jeg er av den formening at man ikke kan inhabiliseres, hverken for å drive normal saksforberedelse i en sak, jfr. det jeg har uttalt i anledning en innkommet ankeerklæring, jfr. dok. 6 bilag 1, eller for å ha truffet en avgjørelse i anledning spørsmålet om fri rettshjelp.
Begge parter i saken er underrettet om at spørsmålet er forelagt lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker:
Etter domstolloven §108 vil en dommer måtte vike sete når det foreligger særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Særlig gjelder dette når en part av den grunn krever at han skal vike sete.
Lagmannsretten forstår advokat Roalds innsigelse mot at sorenskriver Husby behandler saken slik at den bygger på to grunnlag, nemlig sorenskriverens beslutning om ikke å innvilge fri sakførsel og sorenskriverens prosessledelse, særlig med hensyn til det lempningskrav som saksøkte gjør gjeldende.
Lagmannsretten finner at avgjørelsen av søknaden om fri sakførsel ikke kan føre til at sorenskriveren anses inhabil. Det dreier seg her om avgjørelser som det tilligger dommeren å treffe under saksforberedelsen, og den begrunnelse som sorenskriver Husby har gitt for sin avgjørelse kan lagmannsretten ikke se at gir grunnlag for å erklære ham inhabil.
Som nevnt har advokat Roald påklaget avslaget til Justisdepartementet og i forbindelse med behandlingen av klagen har sorenskriveren i et brev av 25 juli 1996 gitt en kommentar til denne hvorfra hitsettes:
Jeg tilføyer at jeg ikke finner det rimelig at det offentlige nå dekker omkostningene ved det nye søksmål. Selve skifteoppgjøret mellom partene foregikk i lang tid med advokatbistand, og i tilknytning til de senere rettsforlik - som omfatter skifteoppgjøret mellom ektefellene - ble "mange steiner snudd". Jeg peker videre på at i 1994 innga B ankeerklæring over rettsforliket - etter at hennes advokat trakk seg fra saken.
B trakk senere anken.
Det som her er referert gir - etter lagmannsrettens oppfatning - heller ikke grunn til å anse sorenskriveren som ugild til å behandle saken.
Det kan heller ikke ses at det ellers foreligger uttalelser fra sorenskriver Husby som gjør ham ugild til å behandle spørsmålet om lempning av den inngåtte skifteavtale eller andre spørsmål i saken. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å referere følgende fra sorenskriverens brev av 8 juli 1996 til advokat Roald:
I nærværende sak er skifteoppgjøret mellom partene avsluttet gjennom det rettsforlik som i sin tid ble inngått. Under skiftebehandlingen hadde B advokatbistand. Det er riktignok så - som De opplyser i tilsvaret - at saken ble komplisert ved at hennes samboer deltok under rettsforhandlingene, men dette var etter hennes eget ønske, og neppe etter ønske fra hennes daværende advokat - som gjorde en - etter mitt skjønn - aldeles utmerket jobb.
En slik uttalelse må selv om den kan synes unødvendig - etter lagmannsrettens oppfatning - falle innenfor hva en dommer kan uttale om sakens realitet, uten dermed å ha tilkjennegitt noe forhåndsstandpunkt som skal kunne føre til inhabilitet.
Lagmannsretten har likevel kommet til at sorenskriver Husby bør vike sete etter domstolloven §108 på grunn av tidligere befatning med deler av saken. Saken gjelder i første rekke forståelsen av og spørsmålet om fullbyrdelsesdom for gjennomføringen av rettsforlik 3 mai 1993. Her administrerte sorenskriver Husby ikke saken. Sorenskriver Husby har imidlertid administrert og avsagt kjennelse både i sak om anke over rettsforliket, og i en annen sak mellom ektefellene om fullbyrdelse av deler av rettsforliket. I begge disse tilfellene er det inngått forlik mellom partene. Det kan ikke utelukkes at det i den saken som nå skal behandles vil bli aktuelt å ta standpunkt til partenes utsagn og forutsetninger i forbindelse med de rettsmøtene og forlikene der sorenskriver Husby har administrert. Dette er en form for tidligere befatning med et sakskompleks som lett vil kunne føre til inhabilitet, jf lignende men ikke helt parallelle avgjørelser i Rt-1958-637 (lnr 177 B/1985), Rt-1966-1078 og Rt-1979-1353 (lnr 273 K/1979). Lagmannsretten finner at sorenskriver Husby i dette tilfellet bør vike sete i saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sorenskriver Stein Husby viker sete.