RG-2000-643
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse og overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-21 |
| Publisert: | RG-2000-643 (95-2000) |
| Stikkord: | Overskjønn, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stjør- og Verdal herredsrett nr. 98-00278 B - Frostating lagmannsrett LF-1999-00153 B. |
| Parter: | Saksøker: Statens vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag, Steinkjer (Hjelpeintervenient: Verdal kommune, Verdal) (Prosessfullmektig: Advokat Jostein Østeraas, Steinkjer). Saksøkt: 1. Joar Aslak Lerfald, Verdal, 5. Jim Roger Skogseth, Verdal, 8. Ole Morten Larsen, Verdal og Jens Arne Larsen, Larvik, 9. Magne K. Flyum, Verdal, 14. Asgeir Hafstad, Verdal, 15. Jens Klæts dødsbo v/Arnljot Klæt, Spongdal, 20 A. Annar Nordberg, Verdal, 20 B. Steffen Elnes, Verdal, 20 C. Einar Almli, Verdal og 20 D. Torodd Formo, Verdal (Prosessfullmektig: Advokat Hans O. Kveli, Steinkjer). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, formann. Skjønnsmenn: 1. Gårdbruker Ola Hjelde, Frosta 2. Gårdbruker Christian Vikan, Stjørdal 3. Sykepleier Aasta Arnstad, Skatval 4. Bonde Sigurd Vasseljen, Vikhamar |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §361, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Grunnloven (1814) §105, §78, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §4, Forurensningsloven (1981), §4, §6, §8, §10, Plan- og bygningsloven (1985) §32, §42 |
Overskjønnet gjelder ekspropriasjon av grunn og rettigheter for gjennomføring av reguleringsplan Rv 757 Ørmelen - Garpa i Verdal, egengodkjent av Verdal kommune 23. november 1994.
Verdal kommunestyre ga 3. november 1997 samtykke til at Statens vegvesen skulle stå som saksøker for erverv etter reguleringsplanen, og med kommunen som hjelpeintervenient. Vegsjefen i Nord-Trøndelag vedtok deretter 9. februar 1998 ekspropriasjon i medhold av vegloven §50.
På denne bakgrunn uttok advokat Jostein Østeraas skjønnsbegjæring til Stjør- og Verdal herredsrett 6. april 1998. Ved senere tilleggsbegjæringer ble ytterligere saksøkte trukket inn, slik at saken omfattet i alt 33 takstnumre. De fleste var representert ved advokat Hans O. Kveli.
Herredsretten holdt hovedforhandling 12., 13. og 15. oktober 1998 og avhjemlet 17. november 1998 skjønn med slik slutning:
«1. Erstatningene fastsettes slik det fremgår av erstatningsfastsettelsen foran under pkt. 4 og 5.
2. Saken heves for saksøkte nr. 2, Bjørn Erik Berg, nr. 6, AS Verdalsbruket, nr.13, Idar og Adolf Bakken og nr. 21 NSB eiendom.
3. Statens vegvesen tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn å betale saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Hans O. Kveli (inklusive vederlag til Eskil Ørdal) med kr 61 413,80 - sekstientusenfirehundreogtretten 80/100.»
Advokat Kveli har på vegne av syv saksøkte begjært overskjønn til Frostating lagmannsrett den 18. januar 1999 (takst nr 9, 14, 15, 20 A, 20 B, 20 C og 20 D). Advokat Østeraas har på vegne av Statens vegvesen som part, og Verdal kommune som hjelpeintervenient, begjært overskjønn for ytterligere tre saksøkte den 19. januar 1999 (takst nr 1, 5 og 8).
Etter saksforberedelse holdt lagmannsretten hovedforhandling 16. og 17. august 1999. Partene fremla kart, fotos, tegninger mv, og parter og vitner ble avhørt slik rettsboken viser. Den samlede rett dro på befaring til de aktuelle eiendommer og besiktiget også omsatte eiendommer som ble påstått å være sammenlignbare.
Saken behandles som ekspropriasjonsskjønn etter skjønnsprosessloven §4.
Statens vegvesen har fremlagt samme utkast til alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Skjønnsforutsetningene er inntatt i herredsrettens skjønn side 3 - 7 og også lagmannsretten legger disse til grunn. Her skal bare forutsetning 1B siteres:
«Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig del og en spesiell del. De spesielle forutsetningene inneholder særbestemmelser for de enkelte takstnummer. For såvidt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de spesielle forutsetningene foran.»
Herredsretten fastsatte en avsavnsrente på 7 % p.a., og det er ikke begjært overskjønn over renten, slik at den er rettskraftig.
For takst nr 5 har tiltredelse funnet sted - 11. oktober 1998, og for takst nr 8 - 11. januar 1999. De øvrige takstnummer er ikke tiltrådt.
Statens vegvesen har nedlagt påstand om at overskjønnet fremmes og påtar seg ansvaret for de saksøktes nødvendige omkostninger for lagmannsretten, på grunn av forskjellige endringer siden herredsrettens skjønn.
De saksøkte har nedlagt slik generell påstand:
«1. Saken avvises for takst nr 8.
2. De saksøkte tilkjennes full erstatning.
3. Saksøker tilpliktes å erstatte de saksøkte disses omkostninger til juridisk og annen faglig bistand.»
Statens vegvesen anfører i det vesentlige:
Overskjønnet omfatter ti takstnummer. I et par tilfeller dreier det seg om byggeklare arealer (takst nr 5 og 8), et par takstnummer gjelder arealer som må fylles opp før utbygging (takst nr 14 og 15). Ellers står man overfor såkalte stripeerverv. Noen grunneiere krever erstatning for ulemper på resteiendom (takstnr 1, 9 og 20). Siden herredsrettens skjønn er to takstnummer tiltrådt.
De saksøkte skal ha full erstatning etter Grunnloven §105 og ekspropriasjonserstatningsloven. Høyeste verdi skal erstattes av salgsverdi og bruksverdi. Det erkjennes at det skal betales tomteerstatning. Dog må det tas hensyn til graden av byggeklarhet, herunder om oppfylling må til og avstanden til veg. Dessuten betyr beliggenheten svært mye.
Bare økonomisk tap erstattes - ikke affeksjonsverdier. Ved påståtte ulemper på resteiendom må det skilles mellom særulemper som følger av selve inngrepet, og som erstattes fullt ut; og alminnelige ulemper som følger av tiltaket og som man i stor grad må tåle. Statens vegvesen hevder at det ikke er relevant med ulempeserstatning i denne saken. Grunneierne må tilpasse seg. Vegvesenet gjennomfører vesentlige tiltak som bygging av støyskjermer, utskifting av vinduer og ventiler. Resterende alminnelige ulemper ligger innenfor tålegrensene i naboloven §2.
For takst nr 1, 14 og 15 oppstår fordeler på gjenværende eiendom som må tas i betraktning - gå til fradrag i erstatningene.
Statens vegvesen benekter at overskjønnet må avvises for takst nr 8.
For øvrig er eiendomsmarkedet i Verdal følsomt for svingninger i aktivitetene hos Aker Verdal. Nå går man inn i en periode hvor det ventes permitteringer og oppsigelser. Dette gjør at interessen for byggevirksomhet svekkes.
Det ligger betydelige tomtearealer sentralt i kommunen.
Nær idrettsplassen har Bragstad-tomten på ca 5 mål - regulert til næringsformål - stått ledig i flere år. På Reinsholm tilrettelegges ca 200 dekar for boliger og næringsbygg. På Stekke ved elven er det prosjektert omsorgsboliger, Verdal Samvirkelag disponerer ca 10 dekar og det er ytterligere ca 5 dekar regulert til boligformål.
Ved Tinden er det 14 eneboligtomter og 7,7 dekar for konsentrert boligbebyggelse.
Siste år har Verdal kommune bare solgt én eneboligtomt. På det åpne markedet ble det i 1998 omsatt 100 - 150 brukte boliger i hele kommunen. I Gjensidige-bygget, like ved rådhuset, ferdigstilles i år forretningslokaler og ca 15 leiligheter, hvorav halvparten er solgt.
For øvrig vises til anførslene under de enkelte takstnummer.
Joar Aslak Lerfald m.fl. (de saksøkte) anfører:
For takst nr 8 påstås prinsipalt avvisning; subsidiært kan det bli spørsmål om gjenanskaffelsesverdi. For øvrig må overskjønnet fremmes.
De saksøkte skal ha tomteerstatninger. Eiendommene ligger sentralt i Verdal, innenfor en avstand på 1 km fra kommunesentrum. Flere og flere ønsker å bo sentralt i Verdal, og det presser tomteprisene opp.
Veganlegget skjærer gjennom villastrøk som tidligere var usjenert av trafikk. Grunneierne påføres betydelige nærføringsulemper som må erstattes. Støyskjermene som bygges er dominerende og medfører i seg selv ulemper. Vegen etablerer nye byggeforbudsgrenser. På takst nr 9 (Flyum) står hele bebyggelsen innenfor byggelinjen. Dersom husene brenner ned, får ikke Flyum bygge nytt. Dette er et forhold som må trekkes inn i ulempe-vurderingen etter naboloven §2.
De saksøkte viser til byggmester Ørdals forklaring for lagmannsretten. Det er sjelden det frembys arealer på flere dekar i Verdal. Da blir det gjerne konkurranse mellom 3-5 utbyggere. For tiden satses det mye på konsentrert boligbebyggelse. Utnyttelse på 35 % er ikke uvanlig. Prosjektet Veita har vært meget vellykket. Der var tomtekostnaden ca kr 120.000 pr boenhet. Ellers kan man strekke seg til kr 100.000 pr boenhet for tomt. Utbyggingen på Stekke er ikke heldig og representativ. Der har man valgt løsninger med for tette rekkehus, noe som forklarer sviktende kjøperinteressse. Det er bedre å bygge leiligheter i lengre, 2-etasjes blokker.
Ellers vises det til anførslene under de enkelte takstnummer.
Lagmannsretten bemerker:
De saksøkte skal ha full erstatning, jf Grunnloven §105 og bestemmelsene i ekspropriasjonserstatningsloven, heretter forkortet ekspropriasjonserstatningsloven (lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984 nr 17). Det innebærer at den enkelte skal ha høyeste verdi av salgsverdi og bruksverdi, jf ekspropriasjonserstatningsloven §4, §5 og §6. Salgsverdi er vurdert til det man må regne med at vanlige kjøpere er villige til å betale ved frivillig salg. Det er lagt vekt på:
- hva slags eiendom det gjelder,
- hvor eiendommen ligger,
- påregnelig utnyttelse som det reelt sett er grunnlag for etter forholdene på stedet,
- priser oppnådd ved omsetning av andre sammenlignbare eiendommer,
- andre forhold som er avgjørende for salgsverdien.
Det sees bort fra verdiendringer på grunn av ekspropriasjonen og det offentliges investeringer og planer som er nevnt i ekspropriasjonserstatningsloven §5 tredje og fjerde ledd.
Partene er enige om at salgsverdi er høyere enn bruksverdi, og at det for samtlige som avstår grunn er spørsmål om tomteerstatning. Lagmannsretten slutter seg til dette. Når tomteverdi er lagt til grunn, er det fordi veianlegget på den aktuelle strekningen går over eiendommer som ellers ville vært nyttet til bolig- eller næringsformål. For ordens skyld bemerkes at takst nr 8 har et subsidiært krav om gjenanskaffelsesverdi av bebygd eiendom.
Etter de alminnelige skjønnsforutsetninger er retten anmodet om å utmåle grunnerstatning pr arealenhet. De oppgitte arealtall er foreløpige og skal beregnes eksakt i ettertid.
Overskjønnet omfatter dels byggeklare arealer, dels arealer hvor det først er nødvendig med oppfylling, og dels striper av eiendommer. For de sistnevnte anvendes verdidifferanseprinsippet, jf Høyesteretts retningslinjer i Rt-1976-1507 flg (Sandefjord):
«Man vil vanligvis være henvist til å utmåle erstatning på grunnlag av en differansebetraktning hvor erstatningen - med visse unntak - settes til forskjellen mellom verdien av eiendommen med det areal som skal avstås, og verdien uten dette areal.»
Lagmannsretten viser til kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1994-557 flg (Flåmyra). Det er blant annet sett hen til kapitaliseringsrenten ved personskade-erstatninger og fastsatt en objektivisert kapitaliseringsrente på 5 %.
Erstatninger fastsettes med forutsetning om at de saksøkte tilpasser seg inngrep på forsvarlig måte, slik at det økonomiske tap ikke blir større enn nødvendig.
Når det gjelder ulemper på gjenværende eiendom, skilles på vanlig måte mellom særulemper og alminnelige ulemper jf ekspropriasjonserstatningsloven §8.
Særulemper som følge av selve inngrepet, erstattes fullt ut. Et eksempel er arronderingsulemper på gjenværende eiendom.
Det dreier seg likevel først og fremst om allmenne ulemper - ulemper som følge av tiltaket. Det typiske er nærføringsulemper fra vegen - støy, støv, rystelser, innsyn osv. Også estetiske inngrep omfattes, som tap av utsikt på grunn av støyskjermer. Om alminnelige ulemper uttalte Høyesterett i Rt-1969-643 flg (Fana):
«Hvor det gjelder en offentlig vei må det være et utgangspunkt at alle eiendommer i strøket uten erstatning må tåle en viss grad av ulempe, som vanlig vil følge med et veianlegg. Det er et moment av betydning at en vei tjener felles samfunnsinteresser, og normalt også gir dem som har eiendom nær veien kommunikasjonsmessige fordeler. Disse synspunkter fører til at hvor ulempen ikke overstiger en rimelig «tålegrense» får eiendommen ikke noen erstatning; hvor ulempen overstiger denne grense, kan erstatning bare kreves for det overskytende.»
I Rt-1983-152 (von Krogh) uttalte Høyesterett på s 158 at man ved opphopning av flere ulemper av alminnelig karakter må vurdere ulempene i sammenheng. Det gjelder alle ulemper som har interesse for tålegrenseproblemene, således også det som kalles estetiske ulemper.
Disse synspunkter har lagmannsretten lagt til grunn, idet den samlede effekt av de alminnelige ulemper er vurdert for den enkelte eiendom. I Rt-1990-526 (Vækerø) har Høyesterett presisert at «det etter rettspraksis skal meget til for å tilkjenne erstatning for ulemper av allmenn karakter ved nærføring, jf Rt-1969-643 og Rt-1978-1370».
Ekspropriasjonserstatningsloven §8 fastsetter at det ikke skal gis vederlag for ulemper av allmenn karakter for eiendommer i distriktet, dersom ulempene ikke overstiger det en eier eller rettighetshaver må finne seg i uten erstatning eller vederlag etter naboloven eller forurensingsloven. Etter lovendring i 1989 har naboloven §2 slik ordlyd:
«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.»
Lagmannsretten har i utgangspunktet benyttet den alminnelige tålegrense i §2 første, annet og tredje ledd. Den spesielle lavere tålegrense i fjerde ledd var tema for Høyesterett i sak inntatt i Rt-1996-232 (Warholm). Førstvoterende uttalte bl a på s 239:
«Et vilkår for å anvende den spesielle lavere tålegrense etter granneloven §2 fjerde ledd er at ulempene rammer en «avgrensa krins av personar». I NOU 1982:19 hvor bestemmelsen ble foreslått, er det på s 266 presisert at dette ikke trenger være et mindre antall personer. Det sentrale er om en gruppe av personer skiller seg ut fra andre personer eller andre grupper av personer i relasjon til de ulemper det er tale om... Hvor den spesielle tålegrense etter granneloven §2 fjerde ledd skal legges, følger i prinsippet av vilkåret om «monaleg forverring» av forholdene sammenlignet med hvorledes disse var tidligere. I vilkåret ligger at det også etter fjerde ledd er tale om en forholdsvis høy tålegrense, men den må ligge et stykke under den alminnelige tålegrense som følger av tredje ledd, selv om det - slik tredje ledd lyder - ikke er tale om en skarp forskjell...»
I Rt-1995-1529 (Amundsen) uttalte Høyesterett:
«Bestemmelsen i §2 fjerde ledd sier imidertid at noe kan regnes som urimeleg selv om det er «venteleg eller vanleg» etter tredje ledd, hvis det fører til en vesentlig forverring som bare eller i særlig grad rammer en begrenset krets av personer. Ved denne avgjørelse må de forskjellige ulemper vurderes under ett.»
Statens vegvesen har foretatt støyberegninger for enkelte takstnumre - utvendig mot fasade og innendørs. Under hovedforhandlingen kunne imidlertid ikke Statens vegvesens støysakkyndige medarbeider Helgar Sætermo huske om beregningene var gjort ut fra dagens trafikkbelastning eller om man hadde lagt inn for beregnet fremtidig økning i trafikken. Derfor anses tallene å angi dagens nivå. For øvrig er Miljøverndepartementets alminnelige retningslinjer for støyberegning av 29. august 1979 hensyntatt. Departementet anvender veiledende øvre grense for utvendig støy på 60 dB (A) og en grense for innvendig støy ved 35 dB (A).
I Rt-1969-643 flg (Fana) uttalte Høyesterett at man må foreta en konkret vurdering for den enkelte eiendom, og ikke nødvendigvis fiksere toleransegrensen i støynivå beregnet i dB (A). Man er henvist til en samlet vurdering på grunnlag av sakkyndiges utredning og alle relevante forhold. Disse synspunktene er gjentatt i Rt-1983-152 flg. (von Krogh), der skjønnsrettens bemerkninger ble kritisert:
«Skjønnet har ensidig behandlet Miljøverndepartementets retningslinjer og har uttrykt seg på en måte som synes å tyde på at retningslinjene er tillagt selvstendig betydning for erstatningsspørmålet. Jeg finner å ville peke på at det ikke går noe skarpt skille ved utferdigelsen av Miljøverndepartementets retningslinjer. Tålegrensen må dessuten bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, slik at det ikke nødvendigvis behøver å være «en viss samsvarighet» med støynormene.»
Lagmannsretten har hatt vegvesenets støyberegninger for hånd og vurdert konkret den enkelte eiendom slik som foreskrevet ovenfor.
Tidspunktet for verdsettelse er avhjemlingen, men for takst nr 5 og 8 tiltredelsesdagen, jf ekspropriasjonserstatningsloven §10.
Nedenfor er takstnumrene i overskjønnet behandlet etter tur.
Takst nr. 1
Eiendom: Gnr 18 bnr 34 i Verdal
Eier: Joar Aslak Lerfald
Antikvar Klüvers veg 2
7650 Verdal
Areal før inngrep: Bebygget boligeiendom på ca 3 dekar.
Areal som avstås: Ca 374 m2 tomtegrunn, hvorav ca 250 m2 til kommunal gate.
Tiltredelse: Ikke tiltrådt.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Eksisterende avkjørsel til eiendommen stenges. Ny adkomst til denne eiendom er regulert til tomtens sør-østre hjørne mot Oberst Lemforts veg. Vegvesenet bygger ny avkjørselsveg fram til garasje.
2. Vegvesenet setter opp støyskjerm av type A i tomtens lengde mot ny og eksisterende rv. 757, slik oversiktskart for støyskjerm viser, kart B-1. Støyskjerm mot hage langs eksisterende rv. 757 fram til dagens avkjørsel avsluttes/bygges slik vedlagte tegning viser. Fundament av støyskjerm vil båndlegge ca 70 m2. Vedlikehold av beplantningsareal utføres av grunneier.
3. Vegvesenet besørger innsatt lydvindu og ventilasjonssystemet «Miljøventilen» i 3 soverom i 2. etg.
4. Materiell fra eksisterende gjerde tilfaller grunneier.
5. Søppelskur flyttes av vegvesenet.
6. Kantstein i eksisterende avkjørsel flyttes av vegvesenet til ny avkjørsel.
Herredsrettens avgjørelse:
Rettens flertall, skjønnsmennene, utmålte differanseerstatning til kr 75.000.
Erstatningskrav: Erstatning for redusert salgsverdi (differanseprinsippet).
Statens vegvesen har begjært overskjønn og anfører i det vesentlige:
Det er utmålt altfor høy erstatning.
Lerfald avgir mindre striper av sin eiendom. Herredsretten har utmålt erstatning for areal og ulemper. Det er spørsmål om ulemper etter ekspropriasjonserstatningsloven §8, og her overstiger ikke ulempene noen av tålegrensene i naboloven §2. Støyskjerming er bare gjort så langt som påkrevd. Eiendommen lå også før inngrepet til trafikkert vei. Totalt sett blir det ikke mer nærføringsulemper i fremtiden enn tidligere. Tvert i mot bidrar støyskjerming til reduserte ulemper, og Lerfald får en bedre adkomst.
Lerfald mener at eiendommen er falt betydelig i verdi med inngrepet. Ikke bare taper han areal og beplantninger, men en større del av eiendommen går også med til ny adkomst. Arronderingen blir anderledes og dårligere. Han mister utsikten og vil se rett inn i støyskjermen. Før var det trafikk i én retning; nå får han trafikken på to sider av eiendommen. Det økonomiske tap er i hvert fall ikke mindre enn det herredsretten har utmålt.
Lagmannsretten legger til grunn at Lerfald avstår ca 374 m2 av eiendommen på ca 3 dekar. Det gjelder smale striper i sør og vest. Muligheten til fradeling av tomt er ikke spolert. Alt i alt blir adkomsten til boligen tilfredsstillende ved den omlegging vegvesenet sørger for til tomtens sørøstlige hjørne. Ved eventuell ytterligere bygging eller fradeling av tomt, ligger forholdene til rette for å kople seg til den nye adkomsten.
Totalt sett blir heller ikke nærføringsulempene verre enn de har vært. Eiendommen ligger inntil trafikken på rv 757. I fremtiden fordeles denne trafikken på ny rv 757 som går østover, og den gamle riksveg som omklassifiseres til fylkesveg og fortsetter nordover. Lagmannsretten besiktiget eiendommen med gammel trafikkløsning, og det virket da svært utrivelig på terrassen og i hagen utenfor, på grunn av støv og larm fra bilene.
Vegvesenet gjennomfører tiltak - bygger støyskjerm, setter inn «lydvindu» og «miljøventiler» i samsvar med skjønnsforutsetningene. Vegvesenet har beregnet støynivå før inngrep til 63 dB (A) i første etasje og 63 dB(A) i andre etasje. Etter tiltakene blir nivåene 55 dB(A) i første etasje og fortsatt 63 dB(A) i andre etasje. Innendørs påregnes støynivå på 18 dB(A) i første etasje og 26 dB(A) i andre etasje - altså lavere enn tidligere.
Støyskjermen tar utsikt, men det er fortrinnsvis mot rv 757. Boligen ligger et stykke fra skjermen, slik at den ikke virker som en mur. Samtidig demper den virkningen av støy og reduserer også støvplagen. Estetisk kan Lerfald tilpasse seg med beplantninger ved sokkelen for skjermen.
Lagmannsretten finner at den samlede effekt av nærføringsulempene ikke overstiger tålegrensene i naboloven §2. Imidlertid mister Lerfald som nevnt opparbeidet hageareal, herunder med 40 lengdemeter hekk, ca 17 trær, en brudespirea og en busk. I tillegg blir ca 70 m2 båndlagt til fundament for støyskjerm, og dessuten må Lerfald bruke mer hagegrunn ved omlegging av avkjørsel. Det siste må anses som en arronderingsulempe - en særulempe som skal erstattes. Lerfald har hatt god nok avkjørsel fra før, slik at det gjøres ikke fradag for påstått fordel ved omleggingen. For avståelse, båndleggelse og merareal til adkomst fastsettes etter differanseprinsippet en erstatning på samlet kr 75 000. Det er tatt i betraktning at avståelsen av gategrunnen på ca 250 m2 utgjør et vesentlig mindre inngrep enn avståelsen av opparbeidet hagegrunn med beplantninger.
Takst nr 5
Eiendom: Gnr 283 bnr 3 i Verdal
Eier: Jim Roger Skogseth
Kjærhaugveien 6
7650 Verdal
Areal før inngrep: Boligeiendom og jordstykke på ca 7,5 dekar.
Areal som avstås: Ca 5178,4 m2 tomtegrunn
Tiltredelse: 11. oktober 1998.
Spesiell skjønnsforutsetning:
Det avtales mellom grunneier og vegvesenet hvorledes privat avkjørselsveg skal skjermes mot parkeringsareal.
Herredsrettens avgjørelse:
Erstatningen fastsatt til kr 250 pr m2.
Erstatningskrav: Erstatning for avstått areal basert på arealets salgsverdi som tomteareal.
Statens vegvesen har begjært overskjønn og anfører i det vesentlige:
Ervervet gjelder areal til parkeringsplass for idrettsbanen. Herredsrettens skjønnsutøvelse er feil, idet kr 250 pr m2 er uforenelig med tomtens beliggenhet og karakter og de priser som har vært oppnådd i området. Da kommunen innhentet bud på tomter på Stekke i 1998, bød Block Watne AS kr 215 pr m2, byggmester Grande AS kr 192 pr m2 og Mester Eiendomsutvikling kr 165 pr m2 for 2-4 tomter. Ved utbygging ville kommunen beregnet høye satser for vann og kloakk på Skogseths eiendom - det vil si samlet ca kr 60.000 pr enebolig, mot ca kr 13.500 når vann og kloakk i sin helhet kalkuleres inn i tomteprisen. Med det store utbudet av tomter i kommunen må det legges inn rentekostnader i regnestykket, da det trolig ville gått flere år før arealet ble utbygget. Erstatningen må reduseres kraftig.
Skogseth hevder at herredsretten har lagt riktig tomteverdi til grunn og viser til byggmester Ørdals vurdering. Han mener at påregnelig utnyttelse er leilighetsblokker i to etasjer. Stekke er ikke sammenlignbart, da det området har en annen karakter. Det er preget av omsorgsboliger. Problemet med høy og lav tilleggsavgift for vann og kloakk jevner seg ut med mange boenheter.
Lagmannsretten skal verdsette pr 11. oktober 1998. På det tidspunktet var det alminnelig optimisme knyttet til utviklingen ved Aker Verdal AS. Som byggetomt er parsellen på ca 5 dekar flat og fin. Veg og øvrige tekniske anlegg ligger til tomtegrense. Området ligger mindre enn en kilomenter fra kommunehuset. Et lite aber er det at man må følge den trafikkerte riksvegen til skolen. For øvrig ligger Skogseths areal attraktivt til - nær idrettsplassen, noe som oppfattes trivelig for både barn og voksne.
Lagmannsretten finner på samme måte som herredsretten og byggmester Ørdal at det er sannsynlig med en tett utbygging. Herredsretten mener leiligheter i rekkehus, Ørdal tenker seg lengre blokk/blokker i to etasjer med leiligheter. Lagmannsretten tar hensyn til kostnader ved tilknytning av vann og kloakk, men som anført av Skogseth jevner disse kostnadene seg noe ut når det blir mange boenheter.
Etter en samlet vurdering konkluderer lagmannsretten med samme resultat som herredsretten, det vil si kr 250 pr m2.
Takst nr 8
Eiendom: Gnr 19 bnr 43 i Verdal
Eiere: Ole Morten Larsen
Kokkveien 20
7650 Verdal
og
Jens Arne Larsen
Sisselrotveien 2
3261 Larvik
med en idéell halvpart på hver.
Areal før inngrep: 3,4 - 3,6 dekar tomtegrunn med våningshus og uthus.
Areal som avstås: ca 1982,3 m2 tomtegrunn med våningshus og uthus.
Tiltredelse: 11. januar 1999.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Vegvesenet setter opp støyskjerm av type D mot tomteareal som grunneier beholder fram til fylling for gang/sykkelveg bru i Hanskemakergata slik oversiktskart for støyskjermer viser, kart B-1.
2. Restareal mellom ny rv. 757 og gnr 19/206, ca 330 m2, og ny rv. 757 og 19/286 og 19/287, ca 115 m2, innløses av vegvesenet.
3. Byggegrense mot ny rv. 757, for tomt som beholdes, reduseres til 24 m.
Herredsrettens avgjørelse: Erstatningen ble fastsatt til kr 275 pr m2.
Erstatningskrav:
Prinsipal påstand
1. Erstatning for avstått areal basert på arealets salgsverdi som tomt.
Subsidiær påstand
1. Erstatning for bygninger basert på gjenanskaffelsesverdi og da med naturlig tilhørende tomt.
2. Restareal erstattes ut fra salgsverdi tomtegrunn.
3. Erstatning for redusert salgsverdi på resttomt pga. nærføring.
Statens vegvesen har begjært overskjønn og anfører i det vesentlige:
Det bestrides at stat og kommune har gitt avkall på retten til å begjære overskjønn. Den som hevder at det er gitt slikt avkall, må bevise det. Staten erverver arealet, men kommunen er den formelle plan- og bygningsmyndighet, har ansvaret for reguleringsplanen og har således reell partsstatus. Larsens lider intet rettstap ved at saken fremmes.
Beliggenheten, eiendommens karakter og oppnådde priser ellers, tilsier en verdi betydelig under kr 275 pr km2.
Huset er praktisk talt rivningsmodent. Det er som tomt eiendommen har verdi. Areal som eksproprieres og areal som innløses kan vurderes under ett. Det betviles at arealet ville blitt utnyttet så sterkt - med rekkehus - slik som Larsens og byggmester Ørdal har anført.
Larsens hevder at saksøker, gjennom seksjonsleder Per Kristian Langeng, frafalt adgangen til å begjære overskjønn i januar 1999. Følgelig må saken avvises for takst nr 8.
Subsidiært må erstatningsbeløpet fra herredsretten forhøyes.
Larsens eier gnr 19 bnr 43 med en idéell halvpart hver. De beholder en parsell på ca 800 m2 av 3,4-3,6 dekar. Larsens overtok eiendommen fra sin mor/bestemor for en del år siden. Hun bodde imidlertid i våningshuset til 12. desember 1997, da hun flyttet til kommunal omsorgsbolig. Våningshuset er fra det forrige århundret, men er fullt beboelig. Tak med renner og nedløp er i orden. Det er en solid tømmerbygning med ca 50 m2 boligflate, innlagt strøm og vann. Det er dessuten et rommelig uthus med boder, lagerrom og dusj. Hagen er stor og godt beplantet med frukttrær og bærbusker.
Man kan tenke seg flere verdsettelsesmåter. Enten tett utbygging av alt areal som avstås. Etter byggmester Ørdals beregninger vil tomteverdien da kunne blir kr 850.000. Alternativet er gjenanskaffelsesverdi av tunet, siden eierne bruker det som fritidsbolig. Nytt hus med tomt må påregnes å koste kr 600.000. I tillegg kommer flyttekostnader, kostnader med tilpasninger i nytt hus, samt opparbeidelse av hage. Fradrag må gjøres for slitasje, for mindre vedlikehold og lengre levetid på nytt hus. På den annen side ville bevaring av tunet vært forenlig med fradeling av et par eneboligtomter på i alt 1,4 dekar verd anslagsvis kr 300.000.
Larsens skal ha erstatning ut fra gunstigste verdsettelsesmåte. Dessuten må de få erstatning for redusert salgsverdi på resttomt på grunn av nærføringsulemper.
Lagmannsretten er kommet til at overskjønnsbegjæringen må avvises for takst nr 8.
Etter bevisførselen, inkludert fremlagt korrespondanse og vitneforklaringer fra seksjonsleder Langeng og advokat Kveli, legges følgende faktum til grunn:
Da herredsrettens skjønn var avhjemlet 17. november 1998, konfererte Langeng med advokat Østerås. Langeng var innstilt på at man skulle slå seg til ro med resultatet for takst nr 8. Han ringte advokat Kveli torsdag 7. januar 1999, snakket om skjønnet og spurte om mulighetene for forhåndstiltredelse på takst nr 8. Det var svært ønskelig på grunn av behovet for masser. Advokat Kveli svarte at han hadde snakket med Larsens som ikke aktet å begjære overskjønn, og han antok derfor at det ville bli kurant med forhåndstiltredelse. Fredag 8. januar 1999 paraferte Langeng følgende brev til advokat Kveli:
«Vi viser til telefonsamtale den 7. januar 1999.
I samband med behov for masser ved brubygging av ny Verdal bru ønsker Vegvesenet å igangsette arbeid på ovennevnte eiendom, takstnr. 8 i Stjør- og Verdal herredsretts skjønn av 17. november 1998. Vi ber om å få skriftlig bekreftet at arbeid kan igangsettes på denne eiendom.
Vi forutsetter at forskudd på erstatning utbetales de to eiere, Ole Morten Larsen og Jens Arne Larsen, med 50 % på hver.»
Mandag 11. januar satte anleggsarbeiderne i gang på Larsens eiendom. Det ble fjernet betydelige masser. Om kvelden ble Langeng oppringt av Ole Morten Larsen som var fortørnet over at vegvesenet hadde igangsatt sitt arbeid uten at uttrykkelig arbeidstillatelse var gitt. Jens Arne Larsen hadde tilsvarende telefonsamtale med Langeng tirsdag 12. januar. Langeng beklaget overfor begge det som var skjedd og gav stoppordre for videre arbeid.
Dagen før - mandag 11. januar - mottok advokat Kveli brevet som Langeng hadde parafert. Kveli sendte det videre 12. januar med kommentarer til Larsens, idet han antok de aksepterte forhåndstiltredelse siden motpartene ikke begjærte overskjønn.
Like etter fikk Langeng beskjed om at formannskapet i Verdal ville ha overskjønn for takst nr 8. Dette var angivelig en reaksjon på at enkelte av de andre saksøkte hadde begjært overskjønn. Tirsdag 19. januar uttok advokat Østerås begjæring om overskjønn for tre takstnumre, herunder takst nr 8.
I ettertid har partene vært uenige om det er gitt bindende avkall på å begjære overskjønn. Lagmannsretten finner at avkall er gitt, og løser spørsmålet ut fra tvistemålsloven §361 jf skjønnsprosessloven §2. Retten til anke - og til å begjære overskjønn - kan gyldig frafalles. Frafall må skje uttrykkelig. I dette tilfellet forelå herredsrettens skjønn. Det dreide seg ikke om et avkall på forhånd, og saksøker hadde full oversikt over herredsrettens resultat. Frafall må skje uttrykkelig, men det er ikke formkrav, og det er tilstrekkelig at frafall er avgitt til prosessfullmektig med alminnelig prosessfullmakt. Langeng har forklart at det i realiteten er han som avgjør om vegskjønn i Nord-Trøndelag skal angripes eller ikke. Gjennom snart 20 år har Langeng og advokat Kveli arbeidet med vegskjønn - for hver sine parter - i landsdelen. De har stadig kommunisert - under forliksforhandlinger og skjønn. Den foreliggende saken var typisk. Advokat Kveli hadde et vanlig oppdrag og således alminnelig prosessfullmakt fra Larsens. Både Langeng og Kveli hadde diskutert skjønnsresultatet internt og var av den oppfatning at det skulle bli stående for takst nr 8. På denne bakgrunn finner lagmannsretten det lite tvilsomt at Langeng, ved sin henvendelse, ga et bindende frafall i telefonen 7. januar 1999. Dette styrkes ved at vegvesenet i brevet dagen etter ba om en bekreftelse for at de kunne tiltre eiendommen. Enn videre bestyrkes avkallet ved at vegvesenet faktisk satte i gang sine arbeider og fjernet betydelige masser mandag 11. januar. Da kunne ihvertfall ikke lenger avkallet trekkes tilbake.
Advokat Kveli har presisert at han verken i den foreliggende sak eller i tidligere skjønnssaker, har tilrådd sine parter å gå med på forhåndstiltredelse hvis det er begjært overskjønn og det samtidig ikke er sikret bevis ved registreringer og fotografering. Det er på det rene at slik bevissikring ikke ble sørget for på takst nr 8, og det har da formodningen mot seg at vegvesenet skulle forhåndstiltre hvis det var usikkert om det ble overskjønn.
Statens vegvesen alene skulle erverve alt areal som ble ekspropriert fra takst nr 8. Da var det desto sterkere grunn til at Langeng kunne meddele et standpunkt til advokat Kveli 7. januar. Det må ha kommet som en overraskelse at politikerne i kommunen - formannskapet - etterpå ba om overskjønn. En hjelpeintervenient kan på egen hånd begjære overskjønn, jf tvistemålsloven §78 og skjønnsprosessloven §2. Imidlertid, i dette tilfellet var det saksøker - det vil si Statens vegvesen - som begjærte overskjønn for takst nr 8, jf formuleringen i overskjønnsbegjæringen av 19. januar 1999. Uansett mener lagmannsretten at Langeng, ut fra sin langvarige bakgrunn og posisjon i Statens vegvesen, opptrådte slik overfor Kveli at så vel saksøker som hjelpeintervenient ble forpliktet. Hvis noen av dem i ettertid skulle kunne fremme overskjønnsbegjæring, måtte det vært tatt reservasjoner i telefonsamtalen 7. januar / brevet av 8. januar. Lagmannsretten vil tilføye, at alle parter er tjent med at man kan stole på hverandre - at man taler tydelig og eventuelt tar forbehold i situasjoner som den foreliggende. Det offentlige vil hyppig være interessert i å forhåndstiltre arealer, mens ekspropriatene/de saksøkte har høyst legitime interesser i å sikre bevisene ved registreringer og fotografering, dersom det skal holdes ny taksering/overskjønn etter omkalfatringer.
Konklusjonen blir altså at overskjønnsbegjæringen avvises.
Takst nr 9
Eiendom: Gnr 19 bnr 286 i Verdal
Eier: Magne K. Flyum
Møllegaten 29
7650 Verdal
Areal før inngrep: Bebygget boligeiendom på ca 720 m2.
Areal som avstås: 0 m2.
Tiltredelse: Ikke tiltrådt.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Vegvesenet setter opp støyskjerm type C i tomtas lengde mot Fløytarvegen og ny rv. 757, slik oversiktskart for støyskjermer viser, kart B-1.
2. Areal mot støyskjerm fylles opp.
3. Denne eiendom overtar vederlagsfritt restareal mellom støyskjerm og tomtegrense (ca200 m2).
4. Vegvesenet besørger innsatt lydvindu og ventilasjonssystemet «Miljøventil» i 2 soverom i 2 etg.
Herredsrettens avgjørelse:
Erstatningen fastsatt til kr 0.
Erstatningskrav: Erstatning for redusert salgsverdi pga. nærføringsulemper, herunder oppsetting av støyskjerm og pga. innføring av byggegrense.
Statens vegvesen anfører i det vesentlige:
Flyum avstår ikke areal, men han har likevel fått partsstatus. Eiendommen tillegges vederlagsfritt stripearealer, og Statens vegvesen utfører støydempende tiltak. Visse nærføringsulemper blir det, men de overstiger ikke tålegrensene i naboloven §2. Flyums boligeiendom ligger innenfor sentrumsområdet hvor veganlegg er påregnelige. Gnr 19 bnr 286 er ikke blitt ødelagt som byggetomt - Flyum har oppført sin bolig, og den får stå. Det er ikke aktuelt med erstatning etter plan- og bygningsloven §32 eller §42. At byggegrenser endres er noe man må akseptere uten vederlag for bebygde arealer, enten det skjer ved reguleringsplan eller lovendringer. Ved eventuell rivning kommer plan- og bygningsloven §32 tredje ledd til anvendelse. I tilfelle brann vil vanligvis brannforsikringen dekke verdien av bolig med fundament.
Flyum har begjært overskjønn. Før inngrepet hadde han en alminnelig god bolig verd henimot 800.000 kr i omsetning. Nå er den ikke lenger salgbar. Ingen ønsker å bo i en trafikkmaskin. De stripearealene han har overtatt er verdiløse og medfører bare mer plenklipping.
Riksvegen med rundkjøringen kommer ekstremt nær huset med uteplassen. Summen av ulempene - støy, støv, rystelser, skjemmende utsikt og ny byggelinje - overstiger klart tålegrensene i naboloven §2.
Ulempene har fratatt eiendommen verdien. Subsidiært anføres at inngrepet i realiteten er en avståelse.
Lagmannsretten bemerker:
Det er på det rene at Flyum ikke avstår areal og heller ikke skal betale noe for de striper han mottar. Følgelig står man overfor en ren ulempesvurdering.
Boligen har ligget i et meget rolig og usjenert strøk av Verdal. Den ble oppført lenge før planleggingen av vegen tok til. Det var ikke påregnelig at man med tiden skulle få en riksveg kloss inntil eiendomsgrensen. Nå blir det trafikk i to retninger, og dessuten rundkjøring. Tidligere var det ikke nærføringsulemper fra veg. Vegvesenets beregninger viser at det etter støydempende tiltak - støyskjermer, utskifting av vinduer og ventiler - blir følgende støynivå:
første etasje utendørs 56 dB(A) / innendørs 19 dB(A)
annen etasje utendørs 65 dB(A) / innendørs 28 dB(A).
Situasjonen blir dramatisk endret. Slik lagmannsretten ser det, får Flyum liten glede av terrasse og rekreasjon i hagen for øvrig. Det er klart at eiendommens salgsverdi synker betydelig. Flyum er en av få grunneiere på strekningen som rammes ekstra hardt. Lagmannsretten finner at vilkårene er oppfylt for å utmåle erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven §8 jf den særlige lavere tålegrense i naboloven §2 fjerde ledd. En del av verditapet må Flyum selv bære, men den del som overstiger tålegrensen for nærføringsulempene - støv- og støyplage, tapt utsikt og rystelser mv - erstattes med kr 75 000.
For endret byggelinje gis ikke erstatning. Flyums bebyggelse kan bli stående. Dersom han river, kan han kreve erstatning etter plan- og bygningsloven §32 tredje ledd.
Takst nr. 14
Eiendom: Gnr 20 bnr 1 i Verdal
Eier: Asgeir Hafstad
Borgen
7650 Verdal
Areal før inngrep: Gårdsbruk med ca 223 dekar dyrket mark og ca 500 dekar skog mv.
Areal som avstås: Ca. 9765 m2 tomtegrunn.
Tiltredelse: Ikke tiltrådt.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Ca. 98 m2 båndlegges til siktsone.
2. Alt areal inntil kanalens østlige side erverves.
Herredsrettens avgjørelse:
Erstatning for avstått areal fastsatt til kr 46 pr m2 og erstatning for verdireduksjon på restareal fastsatt til kr.0.
Erstatningskrav: Erstatning for avstått areal basert på salgsverdi som tomtegrunn.
Statens vegvesen anfører i det vesentlige:
For Hafstad la man til grunn kr 65 pr m2 i herredsretten, men på grunn av 7-8 års ventetid før påregnelig utnyttelse, ble m2-verdien redusert til kr 46. Hafstad har begjært overskjønn, men vegvesenet anfører da at erstatningen er for høy. Det må kalkuleres med betydelige oppfyllingskostnader. Til sammenligning kan nevnes at Stekke ved Ørmelen ble oppfylt for vel 10 år siden. Hele området utgjorde 127 dekar inkludert elvegrunn. Råtomteprisen var ca kr 27 pr m2. Det trengtes 270.000 m3 masse, med andre ord ca 2 m3 pr m2 tomteareal.
For Tinden-området ble det i 1995 betalt kr 25 pr m2. Det trengtes også der et par m3 masse pr m2 tomt. Oppfyllingskostnaden var kr 35 pr m3.
For Hafstads eiendom må det fylles opp ca 1,65 m3 for hver m2 tomt for å komme opp til kote 4,5. Med kr 35 pr m3 masse i tillegg til herredsrettens tomtepris, blir prisen på oppfylt areal mer enn kr 100 pr m2.
Deler av gnr 20 bnr 1 kan ikke benyttes til stort, da det ligger under kraftledning. Det er heller ikke tilfredsstillende veg på Hafstads side av kanalen. Kanalen danner et skille mellom lave og høye tomtepriser.
I den senere tid er det overdratt byggeklare arealer i Verdal til kr 80 pr m2, herunder til trafo-kiosken like ved.
Hafstad mener at kommunen argumenterer med teoretiske beregninger hentet fra andre steder og andre tider. Man må heller basere erstatningen på prisnivået i nabolaget. Hafstads areal har mange av kvalitetene til tomtene like over kanalen. Det kan nevnes at Nordseths bilforretning betalte avrundet kr 200 pr m2 høsten 1997. En opsjon på naboarealet til Holmens Servicesenter AS var på kr 300 pr m2 i 1995. Verdal Industribygg AS kjøpte 3,2 mål for kr 217,50 pr m2 i 1996, og fikk opsjon på et areal til kr 300 pr m2 i 1998.
Hafstad mener at Statens vegvesen overdramatiserer kostnader til oppfylling. Det er et press mot Verdal sentrum. Kostnadene til kommunaltekniske anlegg vil ikke avvike stort i forhold til de referererte overdragelser.
Nord Souvenir AS har betalt kr 70 pr m2 for tomt like ved, til tross for at det før utbygging må kjøres bort betydelige masser bark og spon fra det tidligere sagbruket. Da kan ikke Hafstads tomt som er mer sentral, være mindre verd.
Lagmannsretten bemerker:
Det fremgår at Hafstad avstår alt areal inntil kanalens østlige side; arealet er altså noe utvidet siden herredsretten behandlet saken. Likesom herredsretten legges til grunn at en vesentlig del må oppfylles. Slik sett kan det ikke opereres med samme m2-pris som på den andre siden av kanalen. Imidlertid har Hafstads areal attraktiv beliggenhet, nær rådhus og sentrum for øvrig. Det er et naturlig ekspansjonsområde. Det må påregnes ekstra kostnader til veg. I denne forbindelse skal man tenke seg borte de offentlige investeringer i eksisterende veger bygget siste ti år, samt effekten av nye offentlige veger i reguleringsplanen, jf ekspropriasjonserstatningsloven §5 tredje og fjerde ledd.
Også lagmannsretten regner med at det ville gått noen år før opparbeidelse av parsellen. Det tas hensyn til at det råder noe usikkerhet omkring fremtiden for Aker Verdal. Det er påregnelig at området på den andre siden av kanalen ville blitt utnyttet først. Etter en samlet vurdering, der de ovenstående forhold er tatt i betraktning, er lagmannsretten kommet til en gjennomsnittlig salgsverdi på hele arealet, inkludert det som kraftledningen legger beslag på. Verdien settes til kr 100 pr m2.
Takst nr 15
Eiendom: Gnr 19 bnr 8 i Verdal
Eier: Jens Klæts dødsbo v/Arnljot Klæt
Apotekerberga
7074 Spongdal
Areal før inngrep: Jordstykke og kanal på ca 6014 m2.
Areal som avstås: Ca. 5464 m2 tomtegrunn.
Tiltredelse: Ikke tiltrådt.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
Vegvesenet innløser restareal (kanal ca 550,0 m2).
Herredsrettens avgjørelse:
Erstatning for grunnavståelse fastsatt til kr 25 pr m2 og restareal (kanal) som innløses erstattet med kr 0.
Erstatningskrav: Erstatning for avstått areal basert på salgsverdi som tomtegrunn.
Statens vegvesen anfører i det vesentlige:
For Klæt la man til grunn en verdi på kr 35 pr m2 i herredsretten, men på grunn av 7-8 års ventetid før påregnelig utnyttelse, ble m2-verdien redusert til kr 25. Problemstillingene for Klæt er parallelle til de hos Hafstad. Det må kalkuleres med betydelige oppfyllingskostnader - 1,83 m3 masse pr m2. Eksisterende masser må dessuten utskiftes for å oppnå stabil byggegrunn. Deler av eiendommen er kanal som ikke skal igjenfylles, og som herredsretten verdsatte til kr 0.
Klæt fremhever at denne eiendommen, på samme måte som Hafstads, ligger attraktivt til, nær kommunesentrum. Det er dokumentert priser på 200-300 kr pr m2 like over kanalen. Da er det uforståelig at Klæts areal ikke prises til mer enn 1/10. På Nord Souvenir AS tomt ble det fjernet masser, og deretter fylt opp, slik som det er aktuelt hos
Klæt. Likevel ble Nord Souvenir AS eiendom betalt med kr 80 pr m2. Erstatningen må høynes betydelig.
Lagmannsretten bemerker:
Det vises til begrunnelsen under takst nr 14, som også er relevant for takst nr 15, dog slik at behovet for masser blir større. Det måtte også her påregnes noen år før arealet ble opparbeidet, og som påpekt skal kanalen bevares. Det utmåles gjennomsnittlig salgsverdi for hele arealet inkludert kanalen på kr 60 pr m2.
Takst nr 20
Eiendom: Gnr 19 bnr 735 i Verdal
Eier: Treskosvingen borettslag
Lektor Musumsgt. 18
7650 Verdal
Andelseiere: Annar Nordberg - leilighet A
Steffen Elnes - leilighet B
Einar Almli - leilighet C
Torodd Formo - leilighet D
Areal før inngrep: Borettslagets eiendom med seksten leiligheter fordelt på fire hus.
Areal som avstås: Ca. 10 m2 hageareal.
Tiltredelse: Ikke tiltrådt.
Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen.
Herredsretten fastsatte erstatningen for hver av andelseierne til kr 0.
Erstatningskrav fra hver av de fire andelseierne: Erstatning for redusert salgsverdi på andelsleilighet pga. avstått areal og nærføringsulemper.
Statens vegvesen anfører i det vesentlige:
Takst nr 20, borettslaget som eier, har fått erstatning på kr 2 500, dvs avrundet kr 250 pr m2 i herredsretten. Denne avgjørelsen er ikke angrepet.
Når man nå skal vurdere inngrepet overfor de fire andelseierne som disponerer leilighetene, må man vokte seg mot å utmåle dobbelterstatninger. Statens vegvesen hevder at de ikke er påført tap som skal erstattes, verken for arealavståelse eller nærføringsulemper.
Andelseierne hevder at omsetningsverdien av de enkelte leilighetene er gått ned på grunn av inngrepet. Den nye vegen går helt inntil terrassene i første etasje.
Lagmannsretten bemerker:
Erstatningsfastsettelsen for selve borettslaget er blitt rettskraftig.
Forlengelsen av den offentlige vegen medfører at andelseierne disponerer ca 10 m2 mindre hageareal utenfor huset med to leiligheter i første etasje og to i andre etasje. Selv om det gjelder areal inntil terrassene, finner ikke lagmannsretten at arealavståelsen reduserer verdien av leilighetene ut over andelseiernes del av erstatningen på kr 2 500 til borettslaget.
Lagmannsretten er enig i at de fire andelseierne får større nærføringsulemper enn tidligere. I tillegg til ulempene fra jernbanen og den tidligere blindvegen, blir det nå trafikk på den forlengede vegen - særlig til og fra slakteribedriften og ca fem husstander i nabolaget. ÅDT (årsdøgnstrafikken) er beregnet til mellom 80 og 100. Støy mot husvegg i 1. etasje er beregnet til 47 dB(A) og mot husvegg i 2. etasje til 46 dB(A). Dette er nærføringsulemper - støy, støv, rystelser mv - som ligger innenfor det man må vente seg i sentralt område som her. Trafikken anses ikke å overstige tålegrensene i naboloven §2, og følgelig settes erstatningene til kr 0 for takst nr 20 A, 20 B, 20 C og 20 D.
Saksomkostninger
Statens vegvesen skal betale saksomkostninger for lagmannsretten i henhold til partenes påstander.
Advokat Kveli har fremlagt arbeidsoppgave på kr 34 384, hvorav salær utgjør kr 32 000, advokatens egne utgifter til kr 384 og utgifter til sakkyndig vitne Ørdal kr 2 000. Omkostningene anses å ha vært nødvendige, og kravet tas til følge.
I tillegg må Statens vegvesen dekke omkostningene til lagmannsretten:
Rettsgebyr for 3 rettsdager kr 7.950Honorar til skjønnsmennene, kr 1.200 x 3 = kr 3.600 for hver, totalt kr 14.400 + Utgifter til reiser for skjønnsmennene kr 7.132= Totalt kr 29.482
Omkostningene belastes i sin helhet overskjønnet.
Det avsies kjennelse for takst nr 8, overskjønn for de øvrige takstnummer.
Kjennelse og overskjønn er enstemmige.
Slutning i kjennelse:
Begjæringen fra Statens vegvesen om overskjønn for takst nr 8 Ole Morten Larsen og Jens Arne Larsen, avvises.
Slutning i overskjønn:
1. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet betaler Statens vegvesen til takst nr 5, Jim Roger Skogseth, erstatning som fastsatt ovenfor tillagt 7 % p.a. rente fra 11. oktober 1998.
2. Erstatninger til takst nr 1, 9, 14, 15, 20 A, 20 B, 20 C og 20 D fastsettes slik det fremgår ovenfor i overskjønnet.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet betaler Statens vegvesen til Joar Aslak Lerfald, Jim Roger Skogseth, Ole Morten Larsen, Jens Arne Larsen, Magne K. Flyum, Asgeif Hafstad, Jens Klæts dødsbo, Annar Nordberg, Steffen Elnes, Einar Almli og Tormod Formo i fellesskap saksomkostninger for lagmannsretten med 34 384 - trettifiretusentrehundreogåttifire - kroner.