Rt-1938-897

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1938-12-13
Publisert:	Rt-1938-897
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 221
Parter:	A.S Norske Konfektionefabrikker, Herrekonfektion (advokat E. Malm) mot Skreddermestrenes Landsforening og Skreddersvennenes Fagforening (advokat T. Bendixen).
Forfatter:	Broch, Stang, Bonnevie, Backe, Tønseth, Fougner, Evensen
Lovhenvisninger:	Håndverksloven (1913), Tvistemålsloven (1915) §34, Håndverksloven (1913) §2, §4, §8, Domstolloven (1915) §23, §54

Dommer Broch: I nærværende sak, om hvis innhold og nærmere omstendigheter henvises til domsgrunnene i Oslo byretts dom av 30 juni 1937, er byrettens domsslutning sålydende: «Det ansees for å være i strid med lov om håndverksnæring, at A/S Norske Konfektionsfabrikker, Herrekonfektion, foretar prøvning (tilpasning) på kunden under fremstilling av klær. For øvrig frifinnes selskapet for saksøkernes tiltale.»

I dommen har deltatt tre av byrettens faste dommere i henhold til domstollovens §23, 3. ledd. Dommen er avsagt under dissens. Førstvoterende stemte for full frifinnelse. Tredje voterende stemte for i alt vesentlig å gi saksøkerne, Skreddermestrenes Landsforening og Skreddersvennenes Fagforening, Oslo, medhold. Annenvoterende, formannen, sluttet sig til førstvoterende undtagen forsåvidt angår spørsmålet om prøvning på kunden under fremstilling av klær hvor han sluttet sig til tredjevoterende. Overensstemmende hermed blev formannens votum dom.

Dommen er av A/S Norske Konfektionsfabrikker, Herrekonfektion, påanket direkte til Høiesterett med samtykke av Høiesteretts kjæremålsutvalg. Anken gjelder det punkt hvori de ankende parter ikke har fått byrettens medhold (prøvning på kunden under klærnes fremstilling). Det gjøres gjeldende at byretten har tatt feil såvel hvad den faktiske som den rettslige bedømmelse av denne prøvning angår.

Den ankende part har i henhold hertil nedlagt påstand på full frifinnelse.

Skreddermestrenes Landsforening og Skreddersvennenes Fagforening, Oslo, har erklært motanke. I motankeerklæringen er hevdet at byretten har tatt feil når den har frifunnet saksøkte i den utstrekning den har gjort det, og de motankende parter har i det vesentlige henholdt sig til det votum som er avgitt av byrettens tredjevoterende. Efter en detaljert gjennemgåelse av alle tvistepunkter i saken uttales i ankeerklæringen, at under hovedforhandlingen for byretten fremgikk det at Norske Konfektionsfabrikker ikke hadde innført kjedesøm for vesteavdelingens vedkommende. En enkelt syerske syr hvert enkelt plagg helt ut. Det blev hevdet at fabrikken for vesteavdelingen under alle omstendigheter gikk inn under håndverksloven også forsåvidt angår standardplagg. Forholdet er imidlertid ikke behandlet i byrettens dom.

Side:898

De motankendes påstand er sålydende: «I hovedanken: At byrettens dom stadfestes. I motanken: A/S Norske Konfektionsfabrikker kjennes uberettiget til å utøve den av fabrikken hittil drevne virksomhet forsåvidt angår: 1. a) Individuell måltagning, d. v. s. måltagning som tar sikte på fremstilling av individuellt tilpassede klær til den enkelte forbruker ved tillempninger i standardsjablonen under tilskjæringen efter de individuelle mål. b) Fremstilling av klær efter forutgående individuell måltagning av forbrukeren og med individuell tilskjæring derved at der foretas tillempninger fra standardsjablonen efter de individuelle mål, uansett om måltagningen skjer på fabrikken, hos kjøbmannen eller foretas av forbrukeren selv. 2. Rettelser av klær for den enkelte forbruker for å tilpasse plagget til hans figur, såvel når det gjelder standardklær i nummerstørrelser som klær, individuelt tilpasset til den enkelte kunde.»

For Høiesterett er fremlagt stenografisk referat av de muntlige forhandlinger for byretten. Enn videre er bl.a. fremlagt nye erklæringer fra G. Moesgaard, innehaver av Moesgaards tilskjærerakademi og fra skreddermester W. Nilsen.

Det bemerkes først at det anlagte fastsettelsessøksmål antas å ha tilstrekkelig prosessuell hjemmel i tvistemålslovens §54. Av eldre rettspraksis, se Rt. for 1914 s. 419, som angikk et til dels likeartet tilfelle. Da spørsmålet ikke er berørt av partene finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn derpå.

I realiteten er jeg kommet til samme resultat som byrettens førstvoterende.

Lovgivningen har ingen almindelig definisjon av hvad der forståes ved håndverk. Administrasjonen anser sig berettiget til, eftersom utviklingen endrer opfatning av en nærings karakter, å foreta forandringer i håndverkslovens saklige område forsåvidt (jfr. håndverkslovens §2, 3. ledd og ekspedisjonschef Thorsens utgave av loven side 17 anm. 6 i. f). Fra rettslig synspunkt lar grensen mellem fabrikkdrift og håndverk sig bare i liten utstrekning fastsette utelukkende ut fra en analyse av de forskjellige bedrifters enkelte ledd. Historisk og samfundsøkonomisk utvikling, sedvanemessig opfatning og rent faktiske faktorer spiller inn, og domstolene vil være henvist til et skjønn, bygget på disse mange faktorer.

Utgangspunktet må være at det er fagkunnskapen, kyndigheten, som i første hånd betinger håndverkerens monopol. Overfor en ren maskin- eller fabrikkmessig fremstilling av varen kan monopolet ikke gjøres gjeldende. Man må videre anta at det ikke endrer stillingen om det også hos fabrikk arbeiderne kreves en viss ferdighet, når hver enkelt kan klare sig med en så begrenset fagkunnskap at den står i misforhold til håndverkslovens krav på fagmessig utdannelse. Jfr. høiesterettsdom Rt-1934-193.

At konfeksjonsfabrikasjon av ferdige mannsklær, utført på grunnlag av typer, ikke omfattes av skredderhåndverket, er forlengst anerkjent, jfr. bl.a. førstvoterendes uttalelser i Hjelsethsaken, Rt-1935-231. - Når det dernest er gjort gjeldende at forferdigelse av individuelle dresser efter bestilling ikke kan være

Side:899

fabrikkarbeide, fordi en fabrikk forutsetter masseartikler, kan jeg heller ikke være enig i at dette er en bindende slutning. Det er nødvendigheten av håndverksmessig ferdighet, ikke produktets art som må være det avgjørende. Forsåvidt kan henvises til høiesterettsdom i Rt-1930-1365. Et annet spørsmål er hvorvidt sådanne individuelt tilpassede klær som nærværende sak omhandler er eller kan fremstilles uten hjelp av håndverksmessig ferdighet.

Det har av de motankende parter vært fremhevet at også det håndverksmessige skredderi har undergått betydelige forandringer i den senere tid, og at anvendelse av maskiner i arbeidet er sterkt øket. Såvidt jeg har opfattet det har utviklingens gang i mange henseender vært den at skredderi og konfeksjon har nærmet sig hverandre. Men ved tvistens avgjørelse kan denne omstendighet ikke regnes konfeksjonsindustnen til misfordel.

Ved en samlet vurdering av de oplysninger som er Høiesterett forelagt, ser jeg saken således at konfeksjonsindustrien er en teknisk produksjonsvirksomhet som har brutt sig vei ved siden av og utenom skredderhåndverket. Dens rivende utvikling og stadig større fullkommengjørelse viser at den opfyller et krevende behov. Gjennem industrialiseringen - standardiseringen i behandlingsmåten og den vidtdrevne arbeidsdeling - er den nådd frem til samfundsøkonomiske resultater av stor rekkevidde, resultater som det almindelige skredderhåndverk ikke kunde nå.

Ut fra dette syn antar jeg også at det må vises varsomhet når det gjelder å avgjøre om den industrielle virksomhet griper inn i skredderhåndverkets monopol. Konfeksjonsindustrien må sees som et hele for sig, og spørsmålet er da om ikke vurderingen av skreddermessige delarbeider som er felles for konfeksjon og skredderhåndverk må tre i bakgrunnen i forhold til den hele industris tekniske og økonomiske omfang i øvrig.

Betraktninger av denne art er anerkjent i praksis. Jeg henviser til høiesterettsdom i Rt-1927-1085, enn videre til departemenstsskrivelse av 15 november 1923 (angående båt- og skibsbyggeri). Jeg finner også grunn til å nevne at selv i den del av konfeksjonsindustrien, som i praksis er anerkjent som uavhengig av skredderhåndverket, nemlig opsying av ferdige klær efter sjablon, spiller håndverksmessig ferdighet inn. Tegning og tilskjæring av sjablonene må uundgåelig forutsette skreddermessige kunnskaper.

Jeg mener at disse synsmåter må være avgjørende for nærværende sak.

Det spesielle ledd i fabrikkens tilvirkningsprosess, som de motankende parter har hevdet hører under skredderhåndverket, er: Individuell måltagning, tilskjæring og prøvning, samt rettelser for tilpassning.

For måltagningen og tilskjæringen finner jeg i det vesentlige å kunne slutte mig til byrettens førstvoterendes bemerkninger. Hvad prøvningen og muligens rettelser angår, står spørsmålet noget anderledes - selv om man efter de foreliggende oplysninger må anta at produksjonsmetoden i konfeksjonsindustrien bare i

Side:900

begrenset grad gir adgang til effektiv forhåndsprøvning og rettelser av plaggene. Hvad efterfølgende rettelser angår synes det i og for sig ikke videre rimelig at fabrikken skulde være avskåret fra å gjøre de ferdige solgte varer brukbare for kunden ved korrigering. Hvorom allting er, er jeg blitt stående ved at både prøvning og rettelser teknisk og økonomisk danner såvidt underordnede ledd i det hele produksjonsapparat, at industrien ikke derved bør ansees å gjøre sig skyldig i ulovlig håndverksdrift. Det samme gjelder den i ankeerklæringen nevnte vestesøm.

Jeg finner å burde tilføie i anledning av at Hjelsethsaken Rt-1935-231 er påberopt av de motankende parter, at jeg ikke kan tillegge denne avgjørelse betydning for nærværende sak. For Hjelseths vedkommende blev det i voteringen uttrykkelig uttalt at hans virksomhet ikke kunde ansees å være av fabrikkmessig art, og det var til denne virksomhet fru Skjønbergs måltagning knyttet sig og som hun blev dømt for.

Jeg kommer efter det anførte til det resultat at fabrikken må frifinnes.

Saksomkostninger er ikke påstått fra nogen av partene.

Domsslutning:

A/S Norske Konfektionsfabrikker, Herrekonfektion, frifinnes.

Dommer Stang: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

De ekstraordinære dommere, sorenskriverne Backe og Tønseth, dommerne Fougner og Evensen: Likeså.

Dommer Bonnevie: Jeg kan ikke slutte mig til de øvrige voterende. Milt syn på de i saken omtvistede spørsmål faller - bortsett fra spørsmålet om måltagning - i det vesentlige sammen med det som er hevdet av byrettens tredjevoterende, til hvis begrunnelse jeg forsåvidt henviser.

Jeg finner imidlertid å burde føie til nogen ord: Jeg går uten nærmere undersøkelse eller drøftelse ut fra at Norske Konfektionsfabrikkers fremstilling av rene standardklær på grunnlag av standardsjablon og uten nærmere individuell måltagning og tilpasning under eller efter forarbeidelsen ikke går inn under håndverjksloven. Saken angår i det hele ikke den slags konfeksjonsarbeide. Det er visstnok så at det fra de motankende parters side under prosedyren er nevnt at også den slags konfeksjonsarbeider muligens i visse henseender kommer inn under skredderhåndverket. Men all den stund de motankende har begrenset søksmålet til å gjelde N. K.s fremstilling av individuellt tilpassede klær, må de finne sig i at domstolene ved denne saks avgjørelse legger til grunn at fremstillingen av rene standardplagg på den måte som det skjer hos N. K. ikke for nogen del kommer inn under skredderhåndverk i lovens forstand.

Hvad domstolene i denne sak får å avgjøre blir derfor bare hvorvidt de avvikelser fra fremgangsmåten ved N. K.s massefremstilling av standardklær som N. K. praktiserer når det fremstilles klær som individuelt tilpasses den enkelte kunde er av

Side:901

slik art og betydning at arbeidet for disse individuelt tilpassede klærs vedkommende i større eller mindre utstrekning må tillegges karakteren av å være håndverksarbeide. Ved min bedømmelse av de enkelte omtvistede ledd i N. K.s fremstilling av individuelt tilpassede klær ser jeg derfor bare hen til den nevnte slags avvikelser fra N. K.s ordinære fremgangsmåte ved massefabrikasjonen.

Jeg gjør her først den almindelige bemerkning med hensyn til disse avvikelser, at det ikke i og for sig kan være tilstrekkelig til å henføre arbeidet under skredderhåndverk at det tas sikte på å fremstille klær tilpasset en enkelt kundes individuelle figur. Her som overalt ellers hvor det gjelder å trekke grensen mellem industriell fabrikkmessig produksjon og håndverk, må man som gjentatte ganger fremholdt i tidligere høiesterettsdommer legge en vesentlig vekt på selve fremgangsmåten ved utførelsen av arbeidet og på det krav til faglig håndverksmessig innsikt og ferdighet som den i det enkelte tilfelle brukte fremgangsmåte stiller.

Ut fra de her fremhevede synspunkter finner jeg for måltagningens vedkommende at den slik som den såvidt jeg har forstått praktiseres av N. K. ikke kan regnes som en uberettiget inntrengen på skredderhåndverkets område. Jeg legger særlig vekt på at måltagning foregår på samme måte og under benyttelse av samme målskjemaer hvad enten det bare tas sikte på gjennem måltagningen å finne ut hvilket nummer av standardklær kunden trenger eller det tas sikte på å bruke målene som grunnlag for fremstillingen av individuelt tilpassede klær. Er måltagningen lovlig når hensikten er å finne ut hvilket nummer av ferdige konfeksjonsklær kunden skal ha, må den på samme måte utførte måltagning også være lovlig om den tar sikte på eventuelt å gjøre tjeneste som grunnlag for fremstillingen av en individuelt tilpasset dress.

I en helt annen stilling står saken efter min mening for tilskjæringens vedkommende. Ved tilvirkningen av rene standardklær foregår nemlig skjæringen på en måte som i meget vesentlig grad adskiller sig fra fremgangsmåten ved tilskjæring i skredderhåndverket. Fremgangsmåten er i konfeksjonsindustrien og således også hos N. K. utpreget industriell, beregnet på masseproduksjon, og bare anvendelig ved masseproduksjon. Tilskjæringen foregår samtidig til 10-15 eller flere dresser på én gang, idet det tilsvarende antall dresstøier legges oppå hverandre. Øverst anbringes så standardsjablonen for vedkommende nummer av klær og tilskjæringen foregår derefter ved en spesialmaskin og under slavisk overholdelse av de med sjablonen gitte linjer. Til den slags tilskjæring kreves, såvidt jeg har forstått, ikke egentlig noe av skredderhåndverkets faglige innsikt.

Men så snart det på en konfeksjonsfabrikk blir spørsmål om å levere en dress efter individuelt mål - som altså avviker fra standardsjablonen - blir fremgangsmåten en vesentlig annen. Tilskjæringen blir da helt individuell for det tøistykke hvorav denne dress skal lages. Det lønner sig ikke lenger å bruke tilskjærermaskin, man faller tilbake til saksen. Og enten må det da lages en særskilt sjablon eller krittes op individuelle linjer på tøiet eller tilskjæreren kan, hvis det dreier sig om mindre avvikelser

Side:902

fra en av de gjengse standardsjabloner, hjelpe sig med å bruke standardsjablonen, idet han efter sitt eget selvstendige skjønn legger til tøi eller korter av på de steder hvor kundens individuelle mål avviker fra sjablonen. Efter de mange prov som foreligger i saken fra fagkyndige vidner, kan jeg for mitt vedkommende ikke finne det tvilsomt at denne slags tilskjæring av individuelle dresser stiller endog meget store krav til innsikt og ferdighet i skredderhåndverket hos den som skal utføre arbeidet med tilskjæringen. Dette må utvilsomt også gjelde hvor de individuelle mål ligger såvidt nær et standardsjablonnummer at tilskjæreren, slik som foran nevnt, bruker standardsjablonen til støtte ved tilskjæringen, således at hans selvstendige skjønn avgjør hvor meget han ved tilskjænngen skal avvike fra sjablonen.

Jeg har forstått det slik at det i skredderhåndverket er det sedvanlige å betro tilskjæringsarbeidet til de aller dyktigste og mest erfarne skreddersvenner. For å bli en dyktig tilskjærer må man først og fremst være en dyktig skreddersvenn og dessuten ha erfaring som tilskjærer. At tilskjæringen ikke hører med til svenneprøven betyr ikke at tilskjæringen ikke er skredderhåndverk, men at det er en særlig vanskelig spesialitet innen skredderhåndverket som det vilde være urimelig å kreve at en hvilken som helst skreddersvenn skal avlegge prøve i.

Jeg mener efter dette at den store forskjell i fremgangsmåten som N. K. praktiserer og må praktisere så snart det skal tilskjæres efter individuelt mål i motsetning til fremgangsmåten ved massetilskjæring, må medføre at N. K.s fremgangsmåte her for de individuelle dresser kommer i strid med håndverksloven.

Hvad angår prøvning under forarbeidelsen for å opnå tilpasning til den individuelle kundes figur, finner jeg også efter de mange uttalelser fra fagkyndige vidner at det ma være utvilsomt at dette arbeide slik som det nu praktiseres ved N. K. i utpreget grad forutsetter innsikt og ferdighet i skredderhåndverket. Jeg kan i øvrig såvel angående prøvning som hvad angår rettelser av ferdige klær henholde mig til hvad det for prøvningens vedkommende er anført av byrettens annen- og tredjevoterende og for rettelsenes vedkommende av byrettens tredjevoterende.

Mitt resultat blir da at de motankende parter gis medhold i sin påstand om at byrettens dom stadfestes for prøvningens vedkommende og at de motankendes påstand videre tas til følge forsåvidt angår dens poster 1 b og 2.

Av byrettens dom: (Dommerne P. R. Rickeles, C. Kruse-Jensen og Jens Trampe Broch).

Nærværende sak er anlagt for å få en rettslig avgjørelse av, hvorvidt visse arbeider, som konfeksjonsfabrikkene utfører under fremstilling av klær må ansees som skredderhåndverk i lovens forstand, og om fabrikkene derfor er avskåret fra å utføre disse arbeider, med mindre de i tilfelle har driftsbestyrer, som har håndverksbrev i faget eller, hvis det er aksjeselskaper, en deltager med sådant håndverksbrev, som er medlem av styret og har den faglige ledelse, kfr. henholdsvis §4 og §8 i loven om håndverksnæring av 25 juli 1913. - - -

Side:903

Dommer Kruse-Jensen skal bemerke: Til klarlegging av standpunktet mitt anser jeg det nødvendig å behandle hver for sig de enkelte ledd i et plaggs fremstilling. Forinnen så skjer finner jeg det imidlertid ønskelig å gjøre nogen bemerkninger om sondringen mellem de såkalte «individual»- og «standardprinsipper», en sondring som saksøkerne tillegger stor vekt, idet de såvidt forståes er av den opfatning at «individualbestillingene» eller bestillingene på «individuelt tilpassede klær» i hvert fall er håndverksarbeid under skredderhåndverket. Rent fornuftmessig står det for mig som lite rimelig å tillegge en slik sondring vekt i rettslig henseende når det - som i denne sak - gjelder fremstilling av ytterklær. Hvad enten disse fremstilles som nummertyper uten måltagning eller efter forutgående måltagning etc. så er det dog først og fremst meningen at de skal passe det enkelte individ, som skal bære dem. - - -

Dertil kommer at nummertypene ved en fabrikk som N. K. er så mangfoldige, at praktisk talt alle nogenlunde normalt skapte mennesker har sitt «nummer», og at det står i fabrikkens makt ved innførelse av stadig nye rekker av nummer og undernummer efterhånden å gjøre forskjellen illusorisk. Heller ikke rettspraksis kan efter min mening tas til inntekt for det standpunkt at sondringen generelt sett har nogen betydning i rettslig henseende, selv om det fremkommer uttalelser i enkelte dommer, som tyder derpå. Jeg henviser til Rt-1930-1365, Rt-1932-1038, Rt-1934-193 og Rt-1936-505 som - såvidt forståes - tillater den slutning at det i almindelighet ikke er arten av de utførte arbeider, men fremgangsmåten ved utførelsen, som må være bestemmende når det skal avgjøres, om en virksomhet er håndverk eller industri.

Også den historiske utvikling innen håndverket viser - mener jeg - at det kun er i rent faktisk henseende, at fremstillingen av individuelle varer står i en særstilling. - - -

Jeg går derefter over til å behandle de enkelte ledd i arbeidet med fremstillingen av klær hos N. K og finner herunder grunn til også å medta selve sømmen, uaktet den - i hvert fall for en gros-plaggenes vedkommende, - tidligere alltid har vært erkjent å være industri, og heller ikke er medtatt i påstanden. Grunnen hertil er for det første den at sømmen er den sentrale del av arbeidet med fremstillingen av et plagg, det som alle de øvrige arbeider grupperer sig omkring, og dernest fordi det har vært antydet fra saksøkernes side, at sømmen av målbestilte eller enkeltbestilte plagg skulde foregå anderledes enn sømmen av de andre plagg. - - -

For øvrig mener jeg at det ved vidnenes forklaringer - hvis riktighet i høi grad er blitt bestyrket ved iakttagelser under befaringen den 31 mai - sammenholdt med bevisligheter, som for øvrig foreligger i saken må ansees for tilstrekkelig bevist, at selve sømmen, både med hensyn til målskjemaplagg, enkeltbestilte plagg og en gros-plagg, ved N K. er helt og holdent industrialisert, «100 pst. industri», som N. K.s direktør uttrykte det. - - -

Med hensyn til måltagningen har saksøkerne erkjent at den er lovlig, med andre ord at den ikke er håndverksarbeid eller ledd i forferdigelsen av et håndverksprodukt dersom den kun tar sikte på å konstatere hvilken nummertype av konfeksjonsfremstilte dresser vedkommende kunde skal ha. Måltagningen vil derfor her kun bli behandlet i relasjon til fremstillingen av plagg efter målskjema (eller beslektede metoder).

Herom bemerkes: Ved forklaringer avgitt av en rekke vidner (jfr.

Side:904

nedenfor» sammenholdt med det bevismateriale som for øvrig foreligger i saken anser jeg det godtgjort at den måltagning, som tar sikte på fremstilling på N. K. av dresser for den enkelte kunde (jfr. påstandens I a) ikke kan ansees for å være håndverk, idet den ikke forutsetter nogen slik sakkyndighet som alene kan opnåes ved regulær håndverksutdannelse. For mig står det slik, at måltagningen - i hvert fall til bruk for fremstilling av konfeksjonsdresser - ganske enkelt er en beskrivelse av den vare kunden ønsker, skjematisk utformet av måltageren, og i den forbindelse finner jeg først og fremst å burde peke på det faktum at i de store konfeksjonsforretninger, f.eks. i Oslo - hvor, som ovenfor nevnt fordringene med hensyn til snitt og fasong etc. er meget store - tas målene som regel av ekspeditører, d. v. s. personer som overhodet aldri har hatt skredderutdannelse. - - -

På bakgrunn av det foreliggende bevismateriale skulde det synes temmelig innlysende, at en måltagning, som er så enkel, at enhver ekspeditør med nogen erfaring kan utføre den helt tilfredsstillende, og hvis hensikt efter hvad det må ansees godtgjort ikke er annet enn å gi tilskjæreren på vedkommende fabrikk et vink om hvilket størrelsesnummer ligger kunden nærmest og hvorledes stoffet konfeksjonsmessig skal tilskjæres ikke i sig selv kan betraktes som håndverk.

To forhold har imidlertid bidratt til å vanskeliggjøre besvarelsen av dette tilsynelatende så enkle spørsmål: Måltagningens innlemmelse den 17 april 1931 som fag ved svenneprøven og den såkalte «Hjelsethdom» i 1935.

Med hensyn til endringene i svenneprøven er det - såvidt jeg forstår - ikke saksøkernes standpunkt, at denne - uten hensyn til hvordan måltagningen var å anskue tidligere - har bevirket at måltagningen er blitt håndverksarbeide; men at den omstendighet at den er medtatt i prøven i høi grad har styrket formodningen om at det er så. Heri er jeg ikke enig idet jeg legger avgjørende vekt på den måte hvorpå måltagningen i 1931 kom med i prøven. Saksøkerne hevder at måltagningen er og i umindelige tider har vært håndverk. På tross herav og vel vitende om konfeksjonsindustriens måltagningspraksis fikk Håndverkerforbundet og Skredderforbundet midt under forberedelsen av den aksjon, som ledet til dette søksmål approbasjon på at ordene «å ta mål og» blev tilføiet i plakaten uten engang å underrette eller konferere med industriens representanter, som i særlig grad hadde hatt krav på orientering; jeg tilføier i denne forbindelse at jeg anser det godtgjort at konfeksjonsindustrien her i landet har sydd efter mål så lenge industrien har bestått. Nogen tilfredsstillende forklaring på hvorfor plakaten blev endret akkurat i 1931 og hvorfor det blev gjort uten underretning til konfeksjonsindustriens representanter har saksøkerne efter min opfatning ikke kunnet gi; jeg kan av den grunn ikke finne at endringen av plakaten i 1931 har skapt nogen formodning for riktigheten av saksøkernes standpunkt angående måltagningen. - - - Jeg henviser for øvrig i denne forbindelse til Høiesteretts dom i Rt-1897-334, Rt-1934-1127 og til den fremlagte betenkning fra dr jur. Augdahl s. 8.

Jeg er heller ikke enig med saksøkerne når de hevder at «Hjelsethdommen» er prejudikat for den lære, at den måltagning som foretas til bruk for N. K.s fremstilling av dresser er håndverk. Det er på det rene at dommen gjelder en systue og ikke en konfeksjonsfabrikk; videre at det i premissene heter bl.a. følgende: «Jeg fremhever at når jeg her taler om måltagning tenkes det utelukkende på den måltagning som er et ledd i forferdigelsen av

Side:905

en fagmessig utført dress, altså en dress, som skal fremstilles under særlige hensyn til vedkommende kundes individuelle behov. - - -

For fullstendighets skyld tilføler jeg at det foran om måltagningen anførte sikter såvel til den måltagning som finner sted i fabrikken som til den som foregår hos kjøpmannen. Videre at det efter min opfatning må ansees for godtgjort at det er store og vesentlige forskjelligheter mellem måltagning i skredderi og hos N. K.; efter mitt standpunkt behøver jeg imidlertid ikke å gå nærmere inn på disse.

Saksøkerne erkjenner, at tilskjæring efter standardsjabloner er et ledd i den industrielle tilvirkning og forlanger ikke dom for at den er håndverk. Anderledes er det derimot - hevder de - når det gjelder tillempninger efter standardsjablonene, hvad enten disse (tillempningene) er store eller små.

Ved det foreliggende bevismateriale finner jeg at det efter omstendighetene må ansees for tilstrekkelig bevist, at den tilskjæring (tillempning) efter standardsjablonene, som foretas hos N. K. ikke kan ansees for å være håndverk, samt at den er vesensforskjellig fra tilskjæringen hos en skredder.

Efter hvad det er uttalt ovenfor er forholdet ved N. K. det, at tilskjæreren når han mottar målene finner frem den eller de pappsjabloner som ligger nærmest, hvorefter tilskjæringen foretas idet vedkommende tilskjærer som regel helt mekanisk følger sjablonen. I enkelte tilfelle kan det imidlertid forekomme, at tilskjæreren beveger sig litt rummelig langs enkelte omriss av sjablonen - annet enn forholdsvis ubetydelige modifikasjoner blir det som regel ikke spørsmål om - men at denne omstendighet plutselig skulde bevirke at tilskjæringen blir ulovlig håndverksdrfft forekommer mig urimelig og lite sannsynlig. Særlig når man tar i betraktning, at fabrikken - som foran nevnt og erkjent av saksøkerne - har adgang til når som helst, altså også idet tilskjæringen skal foregå, å forferdige alle mulige slags sjablonerc ???c: sjabloner med alle tenkelige mål. - - -

Den prøvning som kun tilsikter å konstatere hvilken nummertype av en ferdig dress kunden skal ha, er av saksøkerne erkjent ikke å være noget ledd i forferdigelsen av et håndverksprodukt. Anderledes stiller det sig med den prøvning som foregår dels under forberedelsen til videre fremstiling av klær efter mål, under forarbeldelsen eller efter arbeidets avslutning. Efter min opfatning stiller det sig noget tvilsomt hvorvidt prøvningen, - som for øvrig positivt er utelatt av fagprøven - isolert sett er å betrakte som håndverk eller ikke, uaktet jeg anser det bevist at det er en betydelig forskjel på prøvning i skredderi og konfeksjon både med hensyn til utførelsen og med hensyn til hensikten med prøvningen. - - - Imidlertid anser jeg det unødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål, idet jeg antar at saksøkte for dette punkts vedkommende må bli å frifinne ut fra den betraktning at den er en naturlig del av den industrielle produksjon og direkte rammes av de prinsipielle betraktninger hvorpå Høiesteretts dom i Rt-1927-1085 flg. er bygget. - - -

I samme forbindelse henvises tillike til Høiesteretts dom i Rt-1930-1365.

Med hensyn til rettelser kan disse efter det oplyste inndeles i forskjellige grupper. For det første har man de rettelser, som feil i fabrikasjonen gjør nødvendige og som foretas innen varen forlater fabrikken. Slike rettelser går tilbake i kjeden og er selvsagt ikke av håndverksmessig karakter. Det samme gjelder hvor vedkommende avtager (kjøpmann) efter mottagelsen

Side:906

konstaterer feil, som hefter ved partiet som sådant og som skyldes fabrikasjonen.

Tilbake blir de rettelser, som har en helt annen karakter, jfr. påstandens punkt I c, III og IV. Under rettelsene faller såvel utpekningen av de rettelser som er nødvendig som selve utførelsen av rettelsene. Efter hvad det er oplyst er storparten av de i konfeksjonsindustrien forekommende rettelser så bagatellmessige, at det hverken til utpekning av samme eller til selve rettelsen kreves håndverksmessig kyndighet. Jeg henviser forsåvidt til hvad de rom nedenfor er anført av dommer Trampe Broch.

Tilbake står de forholdsvis få tilfeller hvor rettelsen er betydelig og bedømmelsen av rettelsen følgelig noget vanskeligere.

Jeg er i nogen tvil om hvorvidt bedømmelsen og rettelsen av de plagg som fremstilles av N. K. i dette tilfelle er håndverksarbeide eller ikke. Av vidneforklaringene går en rekke i den retning at bedømmelsen av de endringer som skal gjøres må bygge på konfeksjonserfaring og derfor utføres av folk som er inne i konfeksjonstilskjæringen og/eller målskjemateknikken. Videre, at selve rettelsene stort sett foregår på samme måte som syingen. - - - Det ansees imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål idet jeg anser de i den foran citerte Høiesteretts dom i Rt-1927-1085 og Rt-1930-1365 gjorte betraktninger for helt avgjørende. - - Efter det anførte voterer jeg for at N. K. frifinnes. - - -

Dommer Riekeles skal bemerke: Jeg er, bortsett fra den nedenfor omhandlede dissens, i alt vesentlig enig med dommer Kruse-Jensen.

Det som jeg legger særlig vekt på, og tar som utgangspunkt, er at den av A/S N. K. drevne virksomhet som totalitet betraktet er av utpreget industriell eller fabrikkmessig art. Som sådan er den en annen virksomhet enn håndverk, og inngår da ikke under håndverksloven.

Det er forarbeidelsen i «fabrikken», som setter et stempel på den hele virksomhet, der må være helt avgjørende. Denne virksomhet i «fabrikken» - «sømmen» - utgjør nemlig ikke bare det vesentligste av hele forarbeidelsen, men spiller i økonomisk henseende en avgjørende rolle for produktets pris. Og at produktet kan forarbeides billigere enn den skredderhåndverksmessige tilvirkning av klær, har den største betydning for en stor krets av befolkningen.

Virksomheten som totalitet betraktet må ansees som industriell, selv om man ikke vil anse enkelte av dens ledd for industriell virksomhet.

Selv om man ikke vil anse måltagningen og tilskjæringen ved N. K. for industriell virksomhet isolert bedømt, mener jeg, at dette ikke bør tillegges nogen avgjørende vekt, fordi «sømmen» gir det hele et så sterkt preg av fabrikkdrift eller lignende industriell virksomhet. Og at man da legger avgjørende vekt på det totalbillede virksomheten gir, står i god overensstemmelse med høiesterettsdom, Rt-1930-1365 vedkommende forferdigelse av dører, vinduer, trapper og skuffer.

Også i en annen henseende har dommen interesse. Tilvirkningen av de nevnte gjenstander foregikk for en stor del «efter bestilling, altså efter kundens spesielle behov og krav, ikke som masseproduksjon av bestemte standardtyper.» Det bevirket ikke, at Høiesterett anså forarbeidelsen som håndverk.

Det er et analogt forhold, der foreligger i nærværende sak, forsåvidt angår de såkalte målskjemabestillinger. Forskjellen består i, at disse bare

Side:907

utgjør ca 10-12 pst. av den samlede produksjon. Målskjemaplaggene forarbeides i «fabrikken» på samme måte som de øvrige plagg.

I ett punkt har jeg en fra dommer Kruse-Jensen avvikende opfatning, nemlig med hensyn til prøvning av et plagg hos N. K. under forarbeidelsen.

Hvis der foruten spesiell måltagning finner sted en sådan prøvning (tilpasning), er det et ikke uvesentlig ledd, der kommer til.

Prøvningen må antas å kreve skredderinnsikt, og den foretas ved N. K. såvidt skjønnes, på samme måte, som skredderen gjør det, selv om man, som 8. vidne Hult sier, den hele tid har i tankene, hvorledes sømmen foregår.

Prøvning av klær under forarbeidelsen må derfor formentlig ansees for å høre med til skredderhåndverket.

Og når dette plus kommer til i konfeksjonstilvirkningen, får virksomheten også som totalitet betraktet et så sterkt islett av håndverk, at det i ikke uvesentlig henseende utvisker noget av virksomhetens industrielle karakter.

Jeg anser derfor A/S N. K. uberettiget til å foretå prøvning (tilpasning) på kunden under forarbeidelsen, idet det er på det rene, at selskapet ikke har innrettet sig efter håndverkslovens §8 - - -

Dommer Trampe Broch skal bemerke: - - - Jeg kan altså i korthet resymere min opfatning derhen at såvel måltagningen efter målskjema som i hovedsaken den dertil knyttede tilskjæring og likeledes prøvningen og i hovedsaken rettelsene, slik som alt dette på det nuværende utviklingstrin foregår i konfeksjonsindustrien (resp til bruk for denne), ikke er vesensforskjellig fra skredderhåndverksmesterens tilsvarende virksomhet og ikke er «industrialisert» på en sådan måte at håndverkskyndigheten er eliminert. Med de foran nevnte forhold ser jeg derfor måltagningen (efter målskjema), prøvningen og rettelsene hos (for) saksøkte som skredderhåndverk.

Hermed er imidlertid ikke uten videre gitt, at når konfeksjonsfabrikken benytter sig av sådanne foranstaltninger, faller virksomheten forsåvidt ubetinget inn under håndverkslovgivningen.

Ved avgjørelsen av om man har med et håndverksforetagende eller industri («fabrikk») å gjøre, antas nemlig virksomheten å måtte sees under ett, betraktes i sin helhet. Og overensstemmende med det av førstvoterende i Høiesteretts dom av 22 november 1930 ( Rt-1930-1365 flg.) uttalte (se Rt-1930-1366-67), antar jeg at det vil kunne ansees som forenlig med håndverkslovgivningen at der - som et underordnet ledd i industriell virksomhet - utføres mindre arbeider som efter sin art, strengt tatt, skulde ansees som håndverksarbeider.

Efter det resultat jeg ovenfor er kommet til, vil jeg derfor også måtte ta standpunkt til spørsmålet om hvorvidt måltagningen, prøvningen og rettelsene - eller om ikke alle disse ledd, så dog ett enkelt av dem - i og for sig må ansees som i den grad underordnede ledd i den virksomhet en konfeksjonsfabrikk som A/S N. K driver, når den tilvirker dresser etc. efter mål, resp prøver og/eller retter dresser etc., at leddene - eller et enkelt av dem - allikevel ikke kan sies å «gi den hele samlede utførelse av arbeidet den avgjørende karakteristikk» (jfr. førstvoterendes uttalelser i den nys nevnte Høiesterettsdom), således at vedkommende håndverksarbeide allikevel faller utenfor håndverkslovgivningen.

Jeg har funnet å måtte besvare det her nevnte spørsmål benektende. Hverken måltagning, prøvning eller rettelser synes å kunne karakteriseres

Side:908

som så lite betydningsfulle ledd i utførelsen av det hele arbeide, at der antas å kunne bli plass for anvendelse av et «totalitetsprinsipp», som det der i den omhandlede Høiesterettsdom er gitt uttrykk for av førstvoterende. - - -