Rt-1949-680
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1949-09-03 |
| Publisert: | Rt-1949-680 |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | L.nr. 134/1949 |
| Parter: | Statsadvokat Otto Hafting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat R. Christophersen). |
| Forfatter: | Holmboe, Berger, Schjelderup, Mindretall: Gaarder, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Holmboe: Ved Horten forhørsretts dom av 6. mai 1949 ble A dømt til en bot av 50 kroner, subsidiært 8 dagers fengsel for overtredelse av motorvognlovens §17, jfr. §29.
Politimesteren i Larvik har anket til skjerpelse av straffen, idet han finner at fengselsstraff burde vært idømt.
Jeg er blitt stående ved å stemme for at anken forkastes. Det foreligger her etter forhørsrettens domsgrunner en rekke formildende omstendigheter. Jeg peker særlig på det lange tidsrom, ca. 1 år, som har forløpet mellom overtredelsen og dommen, et forhold som det etter min mening må legges særlig vekt på når talen er om en så ung mann - han var 193/4 år da det straffbare forhold fant sted. Jeg fremhever også at en dom på fengselsstraff, som nevnt av forhørsretten, vil kunne få særlig uheldige følger for domfeltes fremtid.
Da jeg etter rådslagningen går ut fra at jeg er i mindretall, former jeg ingen konklusjon.
Side:681
Dommer Gaarder: Jeg er enig med forhørsretten og førstvoterende i at det i denne sak er en rekke formildende omstendigheter, men jeg er dog blitt stående ved at disse ikke er av den vekt at det på bakgrunn av Høyesteretts praksis er berettiget å karakterisere dem som «særlig skuldmink», jfr. motorvognlovens §29 annet ledd. Jeg nevner særlig at kjøringen foregikk uten nødvendighet og med «låntatt» bil. Jeg stemmer derfor for at domfelte ilegges fengselsstraff og at denne settes til 21 dager. Imidlertid mener jeg at det i dette tilfelle er grunn til å gjøre straffen betinget slik at fullbyrdelsen utsettes med prøvetid i 2 år uten tilsyn. Vilkårene for dette etter straffelovens §52 ff. antas å være til stede. Når fullbyrdelsen på denne måte utsettes, antar jeg heller ikke at dommen vil få skadelige følger for domfeltes fremtid som av førstvoterende nevnt.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 21 - en og tjue - dager. Straffens fullbyrdelse utsettes overensstemmende med straffelovens §52 ff. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
Dommer Berger: Jeg er enig med dommer Holmboe.
Dommer Schjelderup: Jeg anser saken som et grensetilfelle hvor atskillig kunne tale for den av annenvoterende dommer Gaarder foreslåtte betingede fengelsstraff. Under henvisning til Høyesteretts praksis i lignende saker er jeg likevel blitt stående ved å stemme for at tiltalte dømmes til fengsel i 21 dager uten utsettelse av fullbyrdelsen.
Dommer Bonnevie: Jeg er, skjønt under atskillig tvil, blitt stående ved å burde slutte meg til dommer Gaarder. At fengselsstraff her bør anvendes - og ikke bøter - finner jeg ikke egentlig tvilsomt, men min tvil knytter seg til spørsmålet om ikke generalpreventive hensyn gjør det utilrådelig å utsette fullbyrdelsen.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Ulf K. Dahl):
- - -
Siktede er født xx.xx.1928 i Brunlanes, og var således ikke fyllt 20 år da kjøringen skjedde. Siktede går for tiden på Sjømilitære Korps i Horten, han tjener her kr. 207 pr. måned. Siktede er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har kjørekort for bil og motorsykkel utstedt av Larvik Politi 11. juni 1947. Siktede er tidligere ikke straffedømt, han er en gang bøtelagt for å ha kjørt motorsykkel utover den for tiden tillatte tid (om natten), siktede er heller ikke refset i marinen.
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse, hvis riktighet styrkes av de øvrige i saken foreliggende opplysninger, finner retten det bevist at han har overtrådt motorvognlovens §17, jfr. §29, slik som i siktelsen beskrevet, ved at han ca. kl. 5 om morgenen den 18. juni 1948 etter at han aftenen før sammen med 3 andre personer hadde drukket 1 flaske finsprit og senere samme aften et hetvinsglass
Side:682
med vermout, startet opp, og kjørte motorvogn Z 2200. Siktede søkte å snu bilen på gårdsplassen hvor den sto parkert, for ved hjelp av denne å kjøre hjem. Etter å ha kjørt noen meter med bilen, ble siktede imidlertid oppmerksom på hva han var i ferd med å foreta seg, og forlot bilen. Siktede innrømmer at han på dette tidspunkt var beruset, dog ikke sterkt beruset. - - -
I formildende retning vil retten fremheve:
1. Kjøringen skjedde på privat grunn. Dette kan ikke ansees som noen straffe-utelukkende omstendighet; men må etter rettens mening betinge en særlig lav avstraffelse. Det faremoment som ligger til grunn for lovens bestemmelse om kjøring i påvirket tilstand, gjør seg ikke så sterkt gjeldende når kjøringen skjer på privat grunn. Som grunnlag for dette anføres at Høyesterett vanligvis i saker vedrørende promillekjøring presiserer at kjøringen skjer på offentlig vei.
2. Siktede kjørte kun noen få meter. Retten viser til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1947-206 hvor Høyesterett gjorde dommen betinget fordi kjøringen bare besto i å flytte bilen et par meter.
I denne forbindelse vil retten også fremheve at den finner at siktede ikke ved ytre påvirkning ble forhindret fra fortsatt kjøring. Bestemt av sin egen frie vilje forlot siktede bilen etter å ha kjørt denne de tre à fire metrene.
3. I formildende retning taler dessuten siktedes unge alder, han var således ennå ikke fyllt 20 år da kjøringen skjedde. Til støtte for dette argument vil retten peke på Høyesteretts dom inntatt i Rt-1939-123.
4. Videre vil retten i formildende retning trekke frem at promilleprøven av siktede - tatt mellom fem og seks timer etter gjerningsøyeblikket - kun viste 0,25 promille, og at siktede ved lægeerklæring avgitt på samme tidspunkt ble ansett for å være edru. Jfr. i denne forbindelse Høyesteretts dom inntatt i Rt-1939-37.
5. Nok et moment i formildende retning er det at siktede aldri før hadde drukket så meget at han var blitt full, og at han således ikke hadde kjennskap til sin egen reaksjon overfor alkohol.
6. I formildende retning taler det også at snart et år er gått siden kjøringen skjedde, og at siktede nå går på Sjømilitære Korps, hvor en streng straff for dette forhold vil bety meget for siktedes fremtid.
Retten er fullt oppmerksom på den strenge praksis som hersker på området, men mener at det i dette tilfelle foreligger så mange formildende omstendigheter at forholdet bør bedømmes på lovens mildeste måte. - - -