Rt-1963-1317
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1963-12-07 |
| Publisert: | Rt-1963-1317 |
| Stikkord: | Militærvesen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 119 B/1963 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Anker, Helgesen, Gaarder, Hiorthøy, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §35 |
Dommer Anker: Ved dom av 2. oktober 1963 frifant Trondheim byrett A for tiltale etter den militære straffelovs §35 første ledd, jfr. §34 første ledd. Retten fant det bevist at A som vernepliktig soldat i hensikt helt å unndra seg sin militære tjenesteplikt unnlot å møte til militærtjeneste den 17. januar 1962 og senere, tross lovlig innkalling. Når han likevel ble frifunnet, var det med hjemmel i lovens §35 siste ledd. Fra domsgrunnene gjengir jeg følgende:
«Tiltalte har gjort gjeldende at det, slik som forholdene er i dag, strider mot hans alvorlige overbevisning å gjøre militær tjeneste av noen som helst art. Han har ikke noe særlig imot militærtjeneste i og for seg, og han ville ikke ha unndradd seg hvis Norge hadde hatt det han kaller «et rent norsk forsvar». Men så lenge landet er med i NATO, kan han ikke for sin samvittighets skyld gjøre slik tjeneste. Han fremholdt at norske soldater i dag kan risikere å bli satt under fremmed militær kommando, og at de til og med kan bli tvunget til å kjempe for andre interesser enn landets egne. Innen NATO finnes det dessuten etter hans mening stater som setter seg ut over prinsippene demokrati og frihet, og han nevnte særlig Vest-Tyskland, Frankrike og
Side:1318
Portugal. Gjennom alliansen med slike stater vil norske soldater også risikere å bli trukket med i militære aksjoner som han mener kan bli direkte til skade for landet. Endelig finner han at den sosialistiske samfunnsordning er den ideelle, og han for sin del kan ikke under noen omstendighet være med å kjempe i en militær blokk som har til formål å hindre en slik ordning.»
I senere avsnitt, hvor man finner byrettens egne betraktninger, heter det bl.a.:
«Etter det opplyste må retten legge til grunn at tiltalte meget tidlig ble interessert i politikk, og at han også på et tidlig tidspunkt har dannet seg den oppfatning som er nevnt ovenfor. Retten har inntrykk av at han er meget vel utrustet. Han virker også selvstendig i forhold til sin alder, og etter det som er kommet frem i saken er retten ikke i tvil om at det her er tale om en personlig oppfatning. Oppfatningen er åpenbart etter hvert også blitt så grunnfestet at han i dag virker urokkelig i sitt standpunkt. Etter dette finner retten at tiltaltes forhold er begrunnet i at det strider mot hans alvorlige overbevisning å gjøre militær tjeneste av noen som helst art. Tiltaltes overbevisning bygger på en politisk oppfatning, men Høyesterett har fastslått at også en slik oppfatning kan være straffrihetsgrunn når det først foreligger en alvorlig overbevisning. Det vises til høyesterettsdom i Rt-1950-17.»
Statsadvokaten i Trondheim har anket over lovanvendelsen.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Forsvareren har for Høyesterett gjort gjeldende at byrettens lovanvendelse er riktig, selv om dommen leses slik at byretten har bygget på tiltaltes foran gjengitte anførsler om NATO. Men det fremgår ikke av dommen, hevdes det, at byretten har bygget på disse anførslene, og den uklarhet som for så vidt måtte være til stede, kan ikke lede til opphevelse av dommen, da påtalemyndigheten ikke har anket over saksbehandlingen. Jeg finner at byretten tilstrekkelig klart har gitt uttrykk for at det den er kommet frem til, bygger på en slutning fra As egen forklaring om grunnene til at han ikke vil gjøre militærtjeneste, jfr. henvisningen i den resonnerende del av dommen til «den oppfatning som er nevnt ovenfor».
Jeg finner at byrettens anvendelse av den militære straffelovs §35, siste ledd, er uriktig. Byretten har godtatt som frifinnelsesgrunn at tiltalte, som ikke har «noe særlig imot militærtjeneste i og for seg», ikke finner å kunne gjøre slik tjeneste så lenge Norge er med i NATO. En slik situasjonsbetinget motvilje mot militærtjeneste betyr ikke at «det strider mot hans alvorlige overbevisning å gjøre militærtjeneste av noen som helst art», slik jeg oppfatter dette uttrykket. «Art» mener jeg sikter til karakteren av selve tjenesten, ikke til den bruk myndighetene vil gjøre av de militære styrker, jfr. Rt-1956-787. Jeg tilføyer at det ville kunne føre til betenkelige konsekvenser, som lovgiverne klarligvis ikke har tenkt seg muligheten av, dersom loven skulle oppfattes slik byretten har gjort.
Side:1319
Jeg kan ikke se at min forståelse av loven er i strid med det som er uttalt i Høyesteretts kjennelse i Rt-1950-917, og den stemmer godt med de betraktninger som er kommet til uttrykk i en senere kjennelse, Rt-1959-824.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Hiorthøy og Thrap: Likeså.