Rt-1964-425
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1964-04-29 |
| Publisert: | Rt-1964-425 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 56 |
| Parter: | Anna Tollefsen (høyesterettsadvokat Jens Chr. Hauge) mot Truls og Erik Myhre (høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud). |
| Forfatter: | Bendiksby, Nissen, Rode, Helgesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §28, Skjønnsprosessloven (1917), Tvistemålsloven (1915) §384, §62 |
Dommer Bendiksby: Den 15. september 1962 ble det etter begjæring fra Truls og Erik Myhre ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avhjemlet odelstakst over eiendommen Pletan, g.nr.
Side:426
149 b.nr. 1 i Sigdal. Verdien ble satt til 100 000 kroner, hvorav for skogen 75 000 kroner. Et føderåd som hefter på eiendommen ble taksert til 8000 kroner. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Eieren av odelseiendommen, Anna Tollefsen, begjærte overtakst. Overtaksten ble holdt den 7. november 1962. Verdien ble - som ved undertaksten - satt til 100 000 kroner, hvorav for skogen 75 000 kroner. Også føderådet ble satt til samme verdi som ved undertaksten, 8000 kroner. Anna Tollefsen ble tilpliktet å betale saksomkostninger til Truls og Erik Myhre for overskjønnsretten med 750 kroner.
Overtaksten var avgitt under dissens, idet 2 av skjønnsmennene stemte for at verdien skulle settes til 129 000 kroner, hvorav for skogen 100 000 kroner.
Anna Tollefsen har påanket overtaksten til Høyesterett. Hun har nedlagt påstand om at overtaksten oppheves og henvises til ny behandling med nye skjønnsmenn, og at Truls og Erik Myhre blir tilpliktet å betale henne saksomkostninger for undertaksten, overtaksten og Høyesterett.
Truls og Erik Myhre har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: Truls og Erik Myhre frifinnes.
Subsidiært: Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling med angivelse av alternative takster.
1. På grunnlag av at det ikke er felles beiterett på Buind og
2. på grunnlag av at eieren av g.nr. 149 b.nr. 1 har forkjøpsrett til g.nr. 149 b.nr. 2.
I begge tilfeller: Anne Tollefsen tilpliktes å erstatte Truls og Erik Myhre sakens omkostninger for Høyesterett.»
Om saksforholdet viser jeg til underskjønnets og overskjønnets skjønnsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett til avhøring av Anna Tollefsens mann, Lars W. Tollefsen, og 13 vitner. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å regne opp.
Anken omfatter 4 forskjellige punkter.
Det første ankepunktet gjelder verdsettelsen av den skogparsell som ligger til seteren på Buind. Anna Tollefsen har her gjort gjeldende at det var tvist for overskjønnsretten om hvorvidt skogparsellen er beheftet med felles beiterett, og i hvert fall var det tvist om det er adgang for eieren til å bygsle bort eller selge hyttetomter av skogteigen. Det var da, hevder hun, en feil ved saksbehandlingen at det ikke - slik som hun forlangte - ble gitt alternativ takst. Subsidiært er det anført at spørsmålene om felles beiterett og om adgangen til å utskille hyttetomter skulle ha vært avgjort ved kjennelse av den samlede rett i samsvar med skjønnslovens §62 annet ledd, og atter subsidiært er det hevdet at skjønnsgrunnene på dette punkt er mangelfulle, og at dette må føre til opphevelse.
Anna Tollefsen har videre gjort gjeldende at det er uriktig rettsanvendelse når overskjønnsretten har bygget på at det er
Side:427
felles beiterett i skogstykket, og når den har antatt at felles beiterett i tilfelle er til hinder for å selge eller bygsle bort tomter.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen på dette punkt må tas til følge.
Jeg kan ikke anta at det - som Anna Tollefsen hevder - var tvist for overskjønnsretten om hvorvidt det er felles beiterett for setereierne i skogstykket. Det er uttrykkelig sagt i skjønnsgrunnene at det var enighet mellom partene om det. Dette er ytterligere bekreftet ved at også underskjønnsretten har sagt at «Partene er enige om at beiteretten for Buind-eierne er felles». Det var da ingen feil at overskjønnsretten la til grunn at det er felles beiterett i skogstykket, og for så vidt var det ingen grunn til å gi alternativ takst.
Når det gjelder det andre spørsmålet - om det er adgang til å skille ut hyttetomter av skogstykket uten samtykke fra de beiteberettigede - var det derimot ikke enighet mellom partene. Anna Tollefsen hevdet at det er adgang til å selge og bygsle bort tomter, mens Truls og Erik Myhre bestred dette. Det er riktignok noe uklart hvilket rettslig grunnlag Anna Tollefsen bygget sitt standpunkt på; skjønnsgrunnene og protokolleringen for øvrig er på dette punkt ufullstendige. Jeg går imidlertid ikke nærmere inn på dette. Det må være nok å fastslå at det var tvist mellom partene om hvorvidt - og i tilfelle i hvilken utstrekning - det er adgang til å selge eller bygsle bort tomter av skogstykket uten samtykke fra de beiteberettigede. Denne tvist hadde overskjønnsretten etter min oppfatning ikke kompetanse til å løse; den kunne bare avgjøres på bindende måte ved søksmål mot de beiteberettigede ved de alminnelige domstoler, eller ved overenskomst med dem. Under disse omstendigheter skulle overskjønnsretten ha avgitt alternativ takst, og det er en feil som må føre til opphevelse at det ikke er gjort. Jeg viser til avgjørelser i Rt-1956-1338, Rt-1915-973 og uttalelser i dommen i Rt-1949-551 flg., jfr. også Skeie: Odelsretten side 245 og Alten: Skjønnsloven, 4. utg., side 97-98.
Det andre ankepunktet knytter seg til forkjøpsretten til et skogstykke, g.nr. 149 b.nr. 2, som Jakob Pletan holdt tilbake ved salget av odelseiendommen til Erik Pletan i 1949. Det heter i skjøtet av 13. juni 1949 at «Etter vår død har Erik Pletan førsterett til å kjøpe dette stykket etter en rimelig takst».
Anna Tollefsen har her gjort gjeldende at det for overskjønnsretten var tvist om forkjøpsretten består. Hennes standpunkt var - og er - at forkjøpsretten er en rett for eieren av odelseiendommen, mens Truls og Erik Myhre mener at den var en personlig rett for Erik Pletan, og at den er falt bort ved hans død. Videre har Anna Tollefsen anført at det var omtvistet om forkjøpsretten, hvis den består, er en rett til å kjøpe til «billig takst», eller om det i tilfelle må betales vanlig gangbar pris. På dette grunnlag har hun for Høyesterett gjort gjeldende, prinsipalt at det også på dette punkt skulle ha vært avgitt alternative takster,
Side:428
subsidiært at overskjønnsretten skulle ha avgjort tvistespørsmålene ved kjennelse av den samlede skjønnsrett i samsvar med skjønnslovens §62 annet ledd. Under enhver omstendighet er det, hevder hun videre, etter skjønnsgrunnene uklart hva overskjønnsretten har lagt til grunn når den har funnet at forkjøpsretten ikke har noen verdi.
Jeg finner at anken også på dette punkt må gis medhold, idet skjønnsgrunnene ikke fyller kravene i skjønnslovens §28.
Overskjønnsretten har først nevnt at det var uenighet mellom partene om eieren av odelseiendommen har forkjøpsrett til skogstykket, og deretter har den uttalt: «Retten er av den mening at en eventuell forkjøpsrett ikke har betydning for verdien av eiendommen. Det avgis derfor ikke alternativ takst.»
Annet eller mer inneholder ikke skjønnsgrunnene på dette punkt. Den uttalelse som er gjengitt, fremtrer som en skjønnsmessig bedømmelse. Men det fremgår ikke av skjønnsgrunnene hvilke rettslige og faktiske forutsetninger overskjønnsretten har lagt til grunn når den har funnet at forkjøpsretten - om den består - ikke er av noen verdi. Det fremgår således ikke om overskjønnsretten har ment at forkjøpsretten - som Anna Tollefsen hevder - er en rett til å kjøpe etter billig takst, eller om det i tilfelle må betales full pris. Høyesterett har da ikke grunnlag for å prøve rettsanvendelsen, og dette er en feil som må føre til opphevelse, jfr. tvistemålslovens §384. Jeg finner å burde tilføye at skjønnsgrunnene heller ikke gir Høyesterett grunnlag for å ta standpunkt til spørsmålet om det skulle ha vært gitt takst i flere alternativer.
De to ankepunktene jeg har behandlet gjelder bare skogstykket på Buind og forkjøpsretten. Men så vel skogstykket som forkjøpsretten skal takseres som en del av odelseiendommen, ikke som særskilte enheter, og jeg er derfor blitt stående ved at resultatet bør bli at overtaksten oppheves i sin helhet. Forholdet ligger etter mitt syn annerledes an her enn tilfelle var i den sak som er referert i Rt-1956-1338.
Anna Tollefsen har som en tredje ankegrunn gjort gjeldende at det var en feil ved saksbehandlingen at den driftsplan for skogen som hun fremla for overskjønnsretten den første dagen under forhandlingene, ikke var i rettens besittelse dagen etter da forhandlingene fortsatte, og skjønnet ble avhjemlet. Driftsplanen var ved et uhell kommet inn blant saksdokumentene til Truls og Erik Myhres prosessfullmektig.
Jeg mener at det var en feil at driftsplanen - når den var fremlagt som dokument i saken - ikke var blant rettens saksdokumenter, og således ikke tilgjengelig for rettens medlemmer, inntil skjønnet var avgitt. Men da jeg som nevnt mener at overtaksten må oppheves på de grunnlag jeg før har behandlet, finner jeg ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om dette er en feil som kan antas å ha hatt noen betydning for resultatet.
Den fjerde ankegrunn går ut på at taksten er så urimelig lav at den må ansees å være vilkårlig. Det er for skogens vedkommende
Side:429
særlig vist til at forstkandidat Ramberg på grunnlag av den før nevnte driftsplan i brev til Anna Tollefsens prosessfullmektig har beregnet skogens forrentningsverdi til 136 000 kroner, mens overskjønnsrettens verdiansettelse var 75 000 kroner. Videre er det pekt på at 25 000 kroner er åpenbart for lite for innmarken med hus.
Jeg finner det klart at denne ankegrunn ikke kan føre frem. Overskjønnsretten og underskjønnsretten er kommet til samme resultat, og det er ikke noe grunnlag for å anta at takseringen ikke er utført på forsvarlig måte, eller at det i noen henseende er tatt usaklige hensyn.
Anna Tollefsen har påstått at overskjønnsretten ved den nye behandling skal settes med nye skjønnsmenn. Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for dette.
Etter resultatet finner jeg at Truls og Erik Myhre må betale saksomkostninger til Anna Tollefsen for Høyesterett. Når det gjelder omkostningsspørsmålet for underskjønnsretten og overskjønnsretten, finner jeg at dette bør avgjøres i forbindelse med den nye behandling for overskjønnsretten, jfr. Rt-1958-1136.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Odelsovertaksten oppheves og hjemvises til overskjønnsretten til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Truls og Erik Myhre, en for begge og begge for en, 6000 - seks tusen - kroner til Anna Tollefsen.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Nissen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Rode, Helgesen og Berger: Likeså.