Rt-1968-149
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-02-17 |
| Publisert: | Rt-1968-149 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 18B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jens Bugge). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Helgesen, Anker, Ryssdal, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §29, Militære Straffelov (1902) §68, §52, §62, §12, §1 |
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1930, avsa Kristiansand byrett 7. desember 1967, dom med domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av mil.strl. §68 og strl. §182 jfr. strl. §62 jfr. mil.strl. §1 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Straffens fullbyrdelse utsettes i samsvar med reglene i strl. §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
Påstanden om fradømmelse for alltid av retten til å inneha stilling som befalingsmann i forsvaret tas ikke til følge.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, idet det antas at straffen ikke burde ha vært gjort betinget, og at domfelte skulle ha vært fradømt retten til å inneha stilling som befalingsmann i forsvaret.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Når det gjelder anvendelsen av betinget straff, er jeg enig med byretten i at fullbyrdelse av straffen ikke kan antas nødvendig for å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger. På bakgrunn av det som er opplyst om hans karakter og tjenesteforhold må en betrakte det straffbare forhold som en enkeltstående utglidning. Jeg er likeledes enig i at heller ikke hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier fullbyrdelse av straffen.
Når det gjelder spørsmålet om fradømmelse av militær stilling, har jeg vært i noen tvil, idet jeg må legge betydelig vekt på de militære myndigheters samstemmige oppfatning om at domfelte ikke bør fortsette i sin stilling. Ifølge dommen kan det råde en viss uklarhet om hva slags rettighetstap det her dreier seg om. Byretten har i domsslutningen gitt særskilt uttrykk for at «påstanden om fradømmelse for alltid av retten til å inneha stilling som befalingsmann i Forsvaret tas ikke til følge». Denne del av domsslutningen, som i og for seg er overflødig, henger sammen med aktors påstand for byretten, men stemmer ikke med tiltalebeslutningen som nevner «tap av stilling som løytnant i hæren», dvs. rettighetstap etter mil.strl. §12 nr. 1, jfr. borgerl. strl. §29 nr. 1. Domsgrunnene kan tyde på at byretten nærmest
Side:150
har hatt strl. §29 nr. 2 for øye, men aktor for Høyesterett har erklært at det etter det foreliggende må være strl. §29 nr. 1 som i tilfelle kommer til anvendelse, altså bestemmelsen om at det, når almene hensyn krever det, kan idømmes tap av offentlig stilling som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg «uskikket eller uverdig til».
Jeg finner at vilkåret om uskikkethet ikke kan antas å foreligge og viser til Straffelovrådets innstilling om rettighetstap (1950) 13 hvorav fremgår at det med dette uttrykk særlig siktes til forhold som har åpenbart fare for nye misbruk av stillingen eller nye feilgrep. Under hensyn til det straffbare forholds art og domfeltes tidligere forhold i tjenesten, synes det klart at en slik situasjon her ikke er til stede.
Straffelovrådet anfører videre på det siterte sted at den skyldige likevel kan ha «forbrutt seg så grovt at det vil svekke den nødvendige respekt for og tillit til offentlige myndigheter om han skulle fortsette i sin stilling. I så fall må han sies å være uverdig til stillingen». Det er etter min mening dette vurderingstema som er aktuelt i den foreliggende sak.
Jeg viser til de betraktninger som er gjort gjeldende av byretten og antar som den at de forgåelser saken gjelder ikke har en så graverende karakter. De tidligere rettsavgjørelser, der forgåelser av lignende art har ledet til idømmelse av rettighetstap, Rt-1956-714 og 1962 513, angår begge etter mitt syn mere alvorlige forbrytelser. Man kan heller ikke utelukkende se hen til det straffbare forhold, selv om hensynet til opprettholdelsen av respekt for den offentlige tjeneste her har dominerende betydning. Domfeltes tidligere lange og plettfri tjeneste og hans anerkjente militære dyktighet og kvalifikasjoner må komme inn som et ledd i bedømmelsen. I denne henseende står domfelte, som det fremgår av byrettens domsgrunner og det som ellers er opplyst i saken, meget sterkt.
Jeg stemmer etter dette for at anken forkastes, idet jeg ikke finner det nødvendig å foreta noen rettelse i byrettens mindre adekvate utformning av domsslutningen.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Anker, Ryssdal og Bahr: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Ivar Gregusson med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1930. Han er løytnant i Hærens sanitet men er f. t. suspendert fra denne stilling. Han er gift og forsørger hustru og 4 barn, uformuende med årlig inntekt ca. kr. 30.000.-. Han er tidligere ustraffet. - - -
Side:151
Retten anser følgende faktiske forhold bevist:
Tiltalte gjennomgikk i 1948/49 Hærens sersjantkurs og ble sersjant i infanteriet fra aug. 1949. Han har senere innehatt en rekke stillinger og gjennomgått en rekke forskjellige kurser i Forsvaret. Detaljerte opplysninger om dette vil fremgå av det vedlagte rulleblad. Han tjenestegjorde først i infanteriet men kom fra 15/1-1955 over i Hærens Sanitet. Fra 5/11-1951 ble han midlertidig fenrik og fast fenrik fra 15/1-1955. Fra 15/1-1959 ble han midlertidig og fra 19/9-1961 fast løytnant. I forbindelse med tjeneste som nestkommanderende i var han i tiden 1/7-1/10-1965 beordret til midlertidig kaptein. Han har bl.a. tjenestegjort på - - -.
Tiltalte hadde da han i 1948 ble opptatt ved sersjantkurset ingen annen utdannelse enn folkeskolen og annen utdannelse ble heller ikke krevet for opptak ved kurset. I 1950/51 mens han tjenestegjorde på - - - gjennomgikk han et ettårig aftenkurs ved - - - Handelsskole i X. Han bestod ikke eksamen. En fremlagt «Karakterseddel» dat. 15/8-1951 viser at han fikk gjennomsnittskarakter 3.20. I bokføring fikk han 4.25. I 1960/61 mens han tjenestegjorde på - - - gjennomgikk han et ettårig realskolekurs og gikk opp til eksamen (ettsproglig) som privatist ved - - - skole i Y. Han bestod ikke eksamen. En fremlagt protokollutskrift fra - - - skole viser at han fikk «Måtelig» i engelsk skriftlig men bestod forøvrig eksamen. Han forsøkte ikke kontinuasjon høsten 1961. Det er erkjent av tiltalte og anses helt på det rene at han i 1961 utferdiget bekreftede avskrifter av avgangsvitnesbyrd dat. 17/7-1951 fra - - - Handelsskole og av eksamensvitnemål dat. 4/7-1961 for bestått realskoleeksamen ved - - - skole. Da tiltalte som nevnt ikke hadde bestått de nevnte eksamener var begge avskrifter forfalskninger. Avskriftene angir for øvrig langt bedre enkeltkarakterer enn de han hadde oppnådd ved de eksamener han ikke hadde bestått.
De nevnte avskrifter ble innlevert til rullebladsføreren på - - - og anmerkning om begge eksamener ble gjort på tiltaltes rulleblad. Fra 1/2-1964 kom tiltalte til X som teknisk kvartermester ved - - - hvor han senere har tjenestegjort (bortsett fra et avbrudd i tiden 1/7-1/10-1965 for tjeneste ved - - -) til han 13/5-1967 ble suspendert p.g.a. nærværende sak. Ved overføringen til X fulgte de tidligere nevnte falske avskrifter ikke med som bilag til tiltaltes rulleblad. I forbindelse med en forestående behandling av spørsmålet om opprykk til kaptein ble tiltalte i oktober 1966 av rullebladsføreren ved - - - løytnant Collin anmodet om å skaffe tilveie vitnemålet fra realskoleeksamen. Tiltalte hadde en tilsvarende avskrift som den han hadde levert i 1961 og leverte nå denne. Avskrift av avskriften ble så sendt inn til opprykkingsrådet i tilslutning til tiltaltes øvrige papirer. I april 1967 ble man oppmerksom på at begge avskrifter var forfalskninger og tiltalte ble som nevnt 13/5-1967 suspendert fra sin stilling.
Det er på det rene at tiltalte forsettlig har laget de falske avskriftene og ved de anledninger som er nevnt i tiltalen har levert dem inn til rullebladsføreren. Uansett om dette er skjedd i vinnings hensikt eller ikke rammes da tiltaltes forhold av mil.strl. §68 (det mildeste straffalternativ).
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt tiltalte har handlet i
Side:152
vinnings hensikt har han forsåvidt angår tiltalen pkt. I/a anført at han ikke innleverte de 2 falske attestavskrifter for å oppnå noen fordel m.h.t. avansement el. lign. Bakgrunnen for hans handling var at det i samsvar med hans kolleger stadig ble snakket om hvilken sivil utdannelse man hadde. Han følte seg ille berørt av dette og ville ikke være dårligere enn de andre. For «å opphøye seg selv» leverte han derfor avskriftene til rulleføreren. Han hevder videre at spørsmålet om hvorvidt han hadde realskoleeksamen var uten betydning for hans avansement til fast løytnant fra 15/9-1961. Det kreves ikke realskole for et slikt avansement. Det foreligger flere tilfeller hvor man har avansert til fast løytnant uten å ha realskoleeksamen.
Forsåvidt angår tiltalens pkt. I/b bestrider han at han høsten 1966 var kjent med at han skulle vurderes for opprykk til kaptein. Etter reglene var dette for hans vedkommende aktuelt først i 1971 eller tidligst i 1969. Han oppfattet det derfor slik som formålet med å skaffe nytt realskolebevis var å bringe arkivet i orden.
Retten finner det forsåvidt angår tiltalens pkt. I/a meget tvilsomt om tiltalte har handlet i vinnings hensikt. Avskriftene ble levert uoppfordret og uten at det er opplyst at de ble benyttet i forbindelse med noe spørsmål om avansement eller lign. Man finner ikke å kunne utelukke at det er de rent prestisjemessige hensyn som har motivert tiltaltes handling. Det er for øvrig ikke påvist at opplysningene om at tiltalte hadde realskoleeksamen hadde noen betydning for hans avansement til fast løytnant eller for de beordringer han senere har mottatt. Den sterke tvil som her foreligger må etter rettens oppfatning komme tiltalte til gode slik at man for dette punkts vedkommende ikke finner å kunne legge til grunn at tiltalte har handlet i vinnings hensikt.
Forsåvidt angår tiltalens pkt. I/b står saken noe annerledes. På grunnlag av vitneforklaringer fra tiltaltes foresatte major Brath-Hanssen må retten anse det bevist at spørsmålet om opprykk til kaptein var meget omdiskutert ved kompaniet. Tiltalte hadde konferert med majoren om spørsmålet og beklaget seg over at han i et brev fra Sjefslegen for Hæren av 15/9-1966 ikke var nevnt blandt dem som skulle vurderes. Han hadde også telefonert til Oslo og beklaget seg. I et nytt brev fra sjefslegen av 10/10-66 ble han så oppført til vurdering. Dette var foranledningen til at avskriften måtte skaffes til veie. I denne relasjon var spørsmålet om sivil utdannelse utvilsomt av betydning. Tiltalte kan ikke ha vært uvitende om dette. Når han da leverer den falske avskrift vel vitende om at den skulle følge dokumentene angående opprykk, må retten anse det bevist at han gjorde dette i hensikt å underbygge sine muligheter for avansement til kaptein. Det forelå da vinnings hensikt i relasjon til mil.strl. §68 (tiltalens pkt. I/b) og rettsstridig hensikt i relasjon til straffelovens §182 (tiltalens pkt. II).
Tiltalte har etter det foran anførte med reservasjon for pkt. I/a - forholdt seg som anført i tiltalebeslutningen. Hans forhold rammes av mil.strl. §68 og strl. §182. Straffen finnes under anvendelse av strl. §62 jfr. mil.strl. §1 å kunne settes til fengsel i 45 dager. Det er i skjerpende retning tatt hensyn til at det dreier seg om 2 forskjellige tilfelle av bruk av forfalskede avskrifter. Angående formildende omstendigheter vises til det som er anført nedenfor angående spørsmålet om
Side:153
fradømmelse av retten til å inneha stilling som befalingsmann. Retten anser det åpenbart at fullbyrdelse av straffen ikke er nødvendig for å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger. Det kan heller ikke ses at hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier fullbyrdelse av straffen. Retten viser også her til sine senere bemerkninger. Vilkårene for å gi betinget dom finnes etter dette å være til stede. Prøvetiden settes til 2 år uten tilsyn.
Det er som allerede nevnt nedlagt påstand om at tiltalte for alltid skal fradømmes retten til å inneha stilling som befalingsmann i Forsvaret. Avgjørelsen av dette spørsmål må skje etter en konkret vurdering av hvorvidt tiltalte anses uskikket eller uverdig til å inneha en slik stilling. Tiltalte er tidligere ustraffet og det er ikke opplyst at han har mottatt militære refselser av noen art. Han må etter det som er kommet frem under saken ha vært en meget dyktig befalingsmann som har kunnet avansere og overlates stadig viktigere oppdrag. Det er fremlagt en lang rekke uttalelser og bevitnelser vedrørende utførelse av tjeneste og deltakelse i et stort antall kurser. Uttalelsene gir alle uttrykk for at «Hovedinntrykk» er «Meget tilfredsstillende» (tallangivelse 7 eller 8). I et tilfelle vedr. tjenesten i - - - 10/8-18/9-1965 er hovedinntrykket (vurderingsområde C) satt til S.tf. (9). Retten henviser til uttalelsene - - -
Major Brath-Hanssen har som vitne forklart at han anser tiltaltes dyktighet å være over middels.
Det kan i det hele tatt ikke være tvil om at tiltalte er en habil befalingsmann som p.g.a. dyktighet og initiativ stadig har kunnet overlates viktigere oppdrag og stillinger innen sin kategori. Desto mere beklagelig er det at han skal ha gjort seg skyldig i de her omhandlede straffbare forhold. Retten er selvsagt klar over det forkastelige i at en befalingsmann benytter forfalskede avskrifter og at det ikke minst innen Forsvaret må legges vekt på redelig fremferd. Man er allikevel under noen tvil kommet til at tiltalte ikke kan anses uverdig til fortsatt å være befalingsmann. Det er da lagt vekt på at tiltaltes grunnutdannelse og hans avansement helt frem til midlertidig løytnant er skjedd uten at sivile eksamener har vært aktuelle og uten at tiltalte har påberopt seg slike. Det kan heller ikke anses bevist at tilstedeværelsen av de forfalskede attester har skaffet tiltalte karrieremessige fordeler. Man savner således klar påvisning av at avskriftene har vært av noen betydning for hans avansement til fast løytnant. På det rent personlige plan foreligger det også forsonende momenter. Tiltalte har åpenbart sterkt følt savnet av sivile eksamener. Han har meget energisk forsøkt å bøte på dette ved å ta handelsskolekurs og realskolekurs ved siden av tjenesten. De mislykkede resultater synes for en stor del å måtte tilskrives at han p.g.a. tjenesten fikk alvorlige avbrekk i undervisningen. Denne situasjon gjør det til en viss grad forståelig at han i 1961 som han selv sier forsøkte å opphøye seg selv. På dette tidspunkt hadde han også problemer p.g.a. sine familieforhold bl.a. ved at hans hustru en tid reiste fra ham. Hans handlemåte i 1966 må også delvis ses som en konsekvens av det han hadde gjort i 1961. Det bør tilføyes at tiltalte våren 1967 har gjennomført realskoleeksamen ved X Katedralskole. Videre gjennomgår han nå et nytt handelsfagkurs. En fradømmelse av stilling i
Side:154
Forsvaret vil ramme tiltalte og hans familie meget hårdt. Det vil ikke være lett for ham å komme over i sivilt yrke.
Det har under prosedyren vært henvist til Rt-1934-643, 1955/415, 1956/714 og 1962/513. Ingen av disse dommer har avgjørende likhetspunkter med nærværende sak. Rt-1962-513 frembyr visse ytre likhetspunkter men saken gjaldt et betydelig grovere forhold enn i nærværende sak. Det samme gjelder for øvrig også Rt-1956-714. - - -