Rt-1977-359
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1977-02-04 |
| Publisert: | Rt-1977-359 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 96/1977. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Heiberg, Bølviken, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33 |
Forhørsretten avslo politiets begjæring om fortsatt beslag av førerkort etter vegtrafikklovens §33 nr. 5 med den begrunnelse at beslaget ville være et uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Lagmannsretten tok etter kjæremål fra politiet begjæringen tilfølge, men uten å nevne eller drøfte spørsmålet om det i dette tilfelle var grunn til å foreta beslag. Bilføreren påkjærte denne kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
I kjennelse inntatt i Rt-1975-789 er på side 791 blant annet anført:
«Når spørsmål om midlertidig beslag av førerkort bringes inn for retten etter vegtrafikklovens §33 nr. 5, prøver retten ikke bare om det foreligger skjellig grunn til mistanke for en overtredelse som kan eller skal medføre inndragning av førerkortet, men også om det i det enkelte
Side:360
tilfelle er grunn til å legge beslag på førerkortet inntil saken er endelig avgjort, jfr. således Rt-1964-1080 og Rt-1971-1272.»
Utvalget er enig i dette.
I det foreliggende tilfelle hadde forhørsretten på grunnlag av en konkret vurdering funnet at et fortsatt beslag av førerkortet ville være et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, og avslått politiets anmodning. Når lagmannsretten kom til et annet resultat, måtte den da foreta en selvstendig vurdering av om det var grunn til fortsatt beslag. I lagmannsrettens kjennelse er imidlertid spørsmålet overhodet ikke nevnt, og man kan ikke se om det har vært vurdert.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
Kjennelsen er enstemmig.»