Rt-1977-503
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-05-18 |
| Publisert: | Rt-1977-503 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67B/1977 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Røstad, Mellbye, Tønseth, Løchen, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §53, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Røstad: Tromsø byrett avsa 9. februar 1977 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd til innen 14 - fjorten - dager å betale en bot til statskassen stor kr. 300,- - kronertrehundre 00/100, - subsidiært 8 - åtte - dagers fengsel.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettensdom.
Politimesteren i Troms har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. I ankeerklæringen er anført at domfelte burde ha vært ilagt betinget fengselsstraff for forholdet, selv om den ulovlige kjøring bare fant sted med ca. 1 meter. Til begrunnelse for dette standpunkt er det vist til sak i Rt-1955-345. Det er også pekt på at domfelte i 1972 pådrog seg ubetinget fengselsstraff for kjøring i påvirket tilstand. En dom på betinget fengselsstraff bør imidlertid, etter påtalemyndighetens oppfatning, kombineres med en ubetinget bøtestraff.
Jeg er blitt stående ved at anken må forkastes.
Byretten har funnet det bevist at det verken var domfeltes hensikt eller i hans tanke at bilen skulle forflytte seg da han startet motoren. Retten har ansett at han handlet uaktsomt ved ikke å forvisse seg om at drivhjulene var koplet fra før han startet motoren. Hans forhold er etter dette blitt ansett som føring av motorvogn i vegtrafikklovens forstand, en lovforståelse som er i samsvar med tidligere praksis, således Rt-1947-466.
Domfeltes forhold fant sted i prøvetiden for en betinget dom på fengsel i 120 dager, med fellelse for tyveri. Byretten antok at det i et tilfelle som dette burde anvendes særskilt dom etter straffelovens §53 nr. 2 b, mens påtalemyndigheten gjennom sin anke har påstått at det i medhold av §53 nr. 2 c fastsettes en felles betinget fengselsstraff, kombinert med en ubetinget bot.
Jeg er kommet til at det her vil være riktig å gi ubetinget dom etter §53 nr. 2 b, og at straffen etter omstendighetene fastsettes til bot, slik byretten traff bestemmelse om. Jeg har da lagt vekt på at det må legges til grunn at det ikke var domfeltes mening å kjøre bilen, at den ble flyttet bare omlag en meter. Domfeltes forseelse må etter dette sies å være vesentlig mindre graverende enn vanlige promilleforgåelser. Dertil kommer at forgåelsen fant sted for mer enn 11/2 år siden. Disse omstendigheter gjør det - slik jeg bedømmer forholdet -
Side:504
forsvarlig å anvende en vesentlig mildere reaksjon enn ellers ved forgåelse mot vegtrafikklovens §22 første ledd. Etter omstendighetene vil jeg anse det som en for streng reaksjon nå å fastsette en samlet betinget fengselsstraff som også skal omfatte straff for tyvsforbrytelse begått i juli 1973.
Jeg er således enig i byrettens straffastsettelse og stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Tønseth, Løchen og Andreas Endresen: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Jens A. Jacobsen med domsmenn):
Politimesteren i Troms har ved tiltalebeslutning av 1. april 1976 satt A, født xx.xx.1949, under tiltale til fellelse etter
vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd,
ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel,
ved at han den 17. oktober 1975 ca. kl. 0100 på Stortorget i Tromsø førte personbil DA-41108 mens han var påvirket av alkohol.
Tiltalte er født xx.xx.1949 - - -. Han har i mars 1976 opplyst å være uten fast arbeid, uten inntekt eller formue. Han er ugift og forsørger 1 barn. Han er tidligere straffedømt 3 ganger hvorav 1 gang for promillekjøring (1972). Han er bøtelagt l gang i 1970 for trafikkforseelse.
Retten bemerker:
Følgende saksforhold legges til grunn som bevist:
Tiltalte oppholdt seg angjeldende kveld på restaurant Festus i Tromsø. I løpet av kvelden drakk han minst 3 halvlitere med pils og en drink bestående av rom og Coca Cola. Omkring midnatt forlot han restauranten, og gikk sammen med kamerat, B bort til Stortorvet hvor tiltaltes bil sto parkert. Bilen hadde stått her i ca. en uke frambudt til salgs, hva som fremgikk av en stor plakat han hadde festet på bilen. Tiltalte og hans venn satte seg inn i bilen. Han hadde ikke til hensikt å kjøre - det var kun meningen å varme seg. For å få strøm til å benytte varmeapparatet og en kasettspiller som var montert i bilen uten at batteriet skulle utlades, startet han motoren. Bilen sto imidlertid i revers, og den bykset derfor ca. 1 meter bakover før den stoppet. Samtidig var politiet kommet til stede, og han ble tatt med til politivakta mistenkt for promillekjøring.
Resultatet av blodprøveanalysen viser at tiltalte hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,78 promille.
Retten finner at forholdet må ansees som føring i vegtrafikklovens forstand. Det kan i denne sammenheng ikke ha noen betydning om bilen ble drevet ved hjelp av startmotoren eller bilens hovedmotor. Føring etter vegtrafikkloven kan ansees å foreligge selv om det overhodet ikke er benyttet motorkraft for å forflytte et kjøretøy.
Side:505
Bilen ble bare forflyttet ca. 1 meter. Selv om dette må karakteriseres som en overordentlig kort kjøretur, antar retten at det likevel er tilstrekkelig til at det foreligger føring som nevnt ovenfor - det vises i denne forbindelse til høyesterettsdom inntatt i Rt-1939-252.
Det var verken tiltaltes hensikt eller i hans tanke at bilen skulle forflytte seg da han startet motoren. Retten finner imidlertid at han handlet uaktsomt ved ikke å forvisse seg om at drivhjulene var koplet fra før han startet bilen. Retten vil i denne sammenheng nevne at en slik handlemåte ofte vil kunne føre til ulykker såvel på personer som gods.
Etter dette blir tiltalte å dømme overensstemmende med tiltalebeslutningen for promillekjøring.
Det forhold at bilen bare ble kjørt ca. 1 meter og at kjøringen kun var en følge av uaksomhet opptreden, må etter rettens oppfatning få konsekvenser for straffutmålingen. Forholdet synes naturlig å kunne gjøres opp ved en passende bot.
Ved Oslo forhørsretts dom av 16. april 1974 ble tiltalte dømt til 120 dagers betinget fengsel med en prøvetid på 2 år. Promillekjøringen er dermed foretatt i prøvetiden for den tidligere dom, og straffelovens §53 nr. 2 kommer til anvendelse. Den forrige dom omhandler tyveri, og retten finner at det skiller seg så vesentlig fra det straffbare forhold han nå domfelles for at det bør gis en særskilt dom for dette siste forhold, jfr. straffelovens §53 nr. 2b.
Straffen settes passende til en bot stor kr. 300,-.
Det har gått svært lang tid fra forøvelsestidspunktet og frem til saken har kommet opp for retten (1 år og 4 mnd.) uten at dette kan legges tiltalte til last. Dette skulle normalt føre til en betinget reaksjon. Tiltalte er imidlertid tidligere domfelt for promillekjøring i 1972. og retten har derfor funnet det forsvarlig med en ubetinget reaksjon i form av en bøtestraff.
Ved utmålingen av boten har retten lagt vekt på tiltaltes inntekts- og formuesforhold.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke å idømme.
Dommen er enstemmig.- - -