Rt-1979-1418
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-11-17 |
| Publisert: | Rt-1979-1418 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 152B/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus). |
| Forfatter: | Skåre, Løchen, Blom, Schweigaard Selmer, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §211, §34, §35, Straffeprosessloven (1887) §452, §206, §29, §52, §53, §64 |
Dommer Skåre: Eidsivating lagmannsrett avsa 8. mai 1979 dom med denne domslutning:
«1. A, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelse mot strl. §211 første ledd litra b, jfr. strl. §64 og §53 nr. 2 litra b, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. I medhold av strl. §35 inndras de beslaglagte magasiner og filmer som anført i beslagsrapport av 14.6.1977, ialt 657 magasiner og 37 filmer.
3. I medhold av strl. §34 inndras kr. 50.000,- - kronerfemtitusen - til fordel for statskassen.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen og anfører at det bør gis betinget dom. Han har også anket over den inndragning av vinning som er foretatt med hjemmel i straffelovens §34, jfr. pkt. 3 i domsslutningen. Han anfører at hans inntekt fra selskapet ikke var høyere enn kr. 10.000,-, og at inndragningen etter §34 ikke kan overstige dette beløp.
Dommen er også påanket av statsadvokatene i Eidsivating etter ordre fra riksadvokaten. Anken gjelder det forhold at lagmannsretten ikke tok til følge påtalemyndighetens påstand om rettighetstap etter straffelovens §29 nr. 2. Det var lagt ned påstand om at tiltalte for fem år skulle fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet.
Jeg er kommet til at begge ankene må forkastes.
Jeg er således enig med lagmannsretten i at det nå må være riktig å anvende ubetinget fengselsstraff. En vesentlig del av den straffbare virksomhet som omfattes av dommen, ligger i tid etter Oslo byretts dom av 27. september 1976 da han ble dømt til 5 måneder betinget fengsel og kr. 25.000 i bot for overtredelse av straffelovens §206 annet ledd og §211 første ledd. Verken dommen eller påtalemyndighetens anke for å få skjerpet bøtestraffen synes å ha hatt noen virkning på omfanget av domfeltes virksomhet. Domfelte har ikke betalt noe av den boten han ble idømt, og som ved Høyesteretts dom 20. august 1977, inntatt i Rt-1977-749, ble satt til kr. 50.000. Den straff som er utmålt av lagmannsretten - 45 dager - finnes rimelig.
Heller ikke finner jeg grunn til å redusere den inndragning som er
Side:1419
fastsatt av lagmannsretten med hjemmel i straffelovens §34. Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte har tatt ut kr. 50.000 av selskapet, og at dette representerer vinning ved salg av blader m.v. i strid med straffelovens §211. Beløpet er fastsatt skjønnsmessig, jfr. straffelovens §34 annet punktum. Jeg kan ikke se at det under ankeforhandlingen er fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å fravike lagmannsrettens skjønn. Jeg kan heller ikke se at det foreligger forhold som taler for at inndragningen begrenses til å gjelde bare en del av vinningen.
I spørsmålet om rettighetstap har aktor vist til de avgjørelser som er inntatt i Rt-1960-550 og Rt-1978-602. Ved førstnevnte avgjørelse ble vedkommende fradømt retten til å drive kjøpmannshandel. I den sistnevnte avgjørelse ble han fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Begge tilfeller gjelder imidlertid overtredelse av skatte- og avgiftslovgivningen, dvs. straffbare handlinger som etter sin art kan knytte seg til alle former for næringsvirksomhet. Avgjørelsene gir derfor ingen særlig veiledning for vår sak. Det som er vårt utgangspunkt, er at domfelte har handlet med bestemte ulovlige varer.
Når det gjelder den konkrete vurdering av om rettighetstap som påstått kan og bør idømmes, legger jeg vekt på de opplysninger som hans forsvarer har gitt i retten om at domfelte og hans selskap ikke lenger forhandler film og blader, men driver handel som ikke har noen tilknytning til den virksomhet han tidligere er dømt for. Slik jeg bedømmer det, er ikke innholdet og omfanget av de straffbare forhold og muligheten for misbruk slik at et så alvorlig rettighetstap som påstanden gjelder, her bør idømmes.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Ankene forkastes.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Sweigaard Selmer og Mellbye: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Finn Backer, lagdommerne Bjarne Mathiesen og Leiv Velund):
Tiltalte, A. er født xx.xx.1945. Han er gift og forsørger 1 barn. Av yrke er han selvstendig næringsdrivende og oppgir sin inntekt til ca. kr. 50.000,- siste år. Han er uformuende. Han har avtjent militærtjeneste i Infanteriet og er utskrevet sersjant. - - -
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 9.1.1978, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
straffelovens §211 første ledd litra b, - - -
ved i tidsrommet fra 1. juni 1976 til tirsdag den 14. juni 1977 som innehaver og direktør for firmaet - - -A/S, fra forretningssted i - - -å ha solgt eller frembudt for salg til et ukjent antall personer et ukjent antall billedmagasiner og filmer, blant annet følgende:
Magasiner: - - -
Side:1420
Filmer: - - - som anses utuktig fordi de inneholder fotografier og bilder av nakne menn og kvinner hvor kjønnsorganene er spesielt fremhevet, og hvor personer vises sammen i stillinger eller situasjoner hvor de har samleie, eller antyder samleieforberedelser, eller fremstiller andre former for seksuell adferd, samt fotografier og bilder av liknende adferd mellom dyr på den ene siden og mennesker på den annen side, eller å ha medvirket hertil. - - -
Overensstemmende med hovedtiltalebeslutningen har det vært stilt lagretten 2 hovedspørsmål, det ene om salg m.v. av utuktige billedmagasiner og det annet om salg m.v. av utuktige filmer. Lagretten har svart bekreftende på begge spørsmål. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir således å dømme for forbrytelse mot strl. §211 første ledd litra b overensstemmende med hovedtiltalebeslutningen.
Tiltalte er 2 ganger tidligere dømt for forbrytelse mot strl. §211, nemlig i 1973 og ved Høyesteretts dom av 20. august 1977. Den siste dommen gjaldt også forbrytelse mot strl. §206 annet ledd. Den utmålte straff på betinget fengsel i 5 måneder og en ubetinget bot på kr. 50.000,- var utmålt under hensyntagen til dette. Ved Høyesteretts dom ble bare gjort den endring i Oslo byretts forutgående dom av 27. desember 1976 at den ubetingede bot ble øket fra kr. 25.000,- til kr. 50.000,-. Prøvetiden på 2 år må derfor trolig regnes fra byrettens dom. Det straffbare forhold som den foreliggende sak gjelder, faller i tid dels forut for byrettens dom og dels i prøvetiden. Straffeutmålingen i den foreliggende sak må således skje under hensyntagen til straffelovens §64 og §53 nr. 2. - - -
Retten dømmer tiltalte til en ubetinget straff av fengsel i 45 dager. Det vises til strl. §64 og §52 nr. 2 litra b, jfr. ovenfor. Når tiltalte har fortsatt sin straffbare virksomhet i relasjon til strl. §211 etter 2 tidligere domfellelser, finner man at en ubetinget fengselsstraff nå er på sin plass. Man har ikke funnet det naturlig med noen fellesstraff i forhold til den betingede dom.
Statsadvokatens påstand om inndragning av magasiner og filmer i medhold av strl. §35 tas til følge, dog slik at man ikke har funnet å kunne avsi dom for inndragning hos - - -A/S som ikke er part i saken.
Videre har man funnet å burde foreta inndragning av ulovlig vinning etter strl. §34. Beløpet settes skjønnsmessig til kr. 50.000,-, jfr. §34 in fine. Fra statsadvokatens side har det vært foretatt beregninger som skulle vise at omsetningen av utuktige magasiner og filmer i det aktuelle tidsrom skulle gitt en bruttofortjeneste på kr. 240.000,-. Fra tiltaltes side har det ikke vært anført noe særlig mot denne beregningen, bortsett fra at den må være meget usikker. Retten skal bemerke at man tar utgangspunkt i det nevnte tall og regner med vel 20% nettofortjeneste på salget, og at pengene av tiltalte er tatt ut av aksjeselskapet.
Når det gjelder statsadvokatens påstand om tiltalte må bli dømt til rettighetstap etter strl. §29 nr. 2, finner man ikke grunn til å ta denne til følge. Man finner ikke at almene hensyn krever en så streng reaksjon, og mener at tiltalte vil bli for hardt rammet dersom han for et tidsrom på 5 år fradømmes retten til å utøve selvstendig næringsvirksomhet.
Saksomkostninger idømmes ikke, jfr. strpl. §452 in fine.
Dommen er enstemmig. - - -
Side:1421