Rt-1982-1188
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-08-27 |
| Publisert: | Rt-1982-1188 (298-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 152B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Bølviken. Mindretall: Schweigaard Selmer, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §329 |
Dommer Skåre: Tana og Varanger herredsrett avsa 25. mai 1982 dom som for så vidt domfelte nr. 4 har slik domsslutning:
4. A dømmes for overtredelse av straffeloven §329 første ledd, til en bot på 1000 - ettusen - kroner eller fengsel i 8 - åtte - dager, hvis boten ikke betales eller inndrives. Han frifinnes for kravet om erstatning for saksomkostninger.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Politimesteren har anket over straffutmålingen, idet det hevdes at boten er for lav. Anken omfattet også det forhold at det ikke ble pålagt saksomkostninger, men denne del er frafalt av sakens aktor i Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må forkastes. Etter de opplysninger som er gitt i dommen har domfelte meget små inntekter. Som begrunnelse for å sette boten så lavt som til 1000 kroner, sier retten videre «at han ikke synes å ha personlige forutsetninger for nevneverdige inntekter». I anledning ankesaken har aktor muntlig innhentet enkelte tilleggsopplysninger, men de gir ikke grunnlag for å supplere det som står i domsgrunnene.
Spørsmålet om ervervsevne er trukket inn i forbindelse med straffutmålingen i en rekke tilsvarende Alta-saker. For en rekke skoleungdommer med lave inntekter er deres inntektsevne brukt som begrunnelse for ikke å fastsette lavere bot enn det som har vært det vanlige, jfr. Rt-1981-1036. I Rt-1982-561 er lav inntektsevne på grunn av militærtjeneste brukt som begrunnelse for å sette boten lavere enn sakens innhold ellers skulle tilsi. Jeg har for så vidt ikke noe å bemerke til den begrunnelse herredsretten har gitt, og jeg finner ikke grunnlag for å fravike herredsrettens vurdering når den enstemmig og på grunnlag av domfeltes frammøte i retten, fant å kunne sette boten så lavt som den gjorde det.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg finner at anken bør tas til følge og boten settes til kr 3000 som fastsatt i forelegget.
Domfelte har riktignok opplyst at han bare tjener ca kr 5000 årlig ellers forsørges av sin kone. Det straffbare forhold som domfelte har gjort seg skyldig i, var imidlertid et ledd i de organiserte ulovlige aksjoner som ble iverksatt i Alta i januar og februar 1981 for å bekjempe gjennomføringen av Stortingets vedtak om Alta-utbyggingen. Under slike forhold må hensynet til den alminnelige lovlydighet tillegges særlig vekt. Det straffbare forhold og ikke den enkeltes økonomi må veie tyngst, jfr. Rt-1981-887 og Rt-1982-626 (l.nr. 25).
Jeg finner i denne forbindelse heller ikke å kunne legge avgjørende vekt på herredsrettens generelle uttalelse om at domfelte «ikke synes å ha personlige forutsetninger for nevneverdige inntekter». I dommen er intet nærmere opplyst om hvilke omstendigheter som skulle være årsaken til domfeltes helt mangelfulle ervervsevne. I denne sak mangler man således konkrete holdepunkter for å gå under det bøtenivå som ellers har festnet seg for tilsvarende lovovertredelser.
Dommer Løchen: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Schweigaard Selmer.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Skåre.
Dommer Bølviken: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.