Rt-1982-1665

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1982-12-04
Publisert:	Rt-1982-1665 (391-82)
Stikkord:	Straffutmåling og lovanvendelse
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 208B/1982
Parter:	Statsadvokat Hans Holen, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jacob Bae).
Forfatter:	Skåre, Michelsen, Tønseth, Sandene, Blom
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §255, §256, §274, §281, §284, §286, §288, §3, §49, Skattebetalingsloven (1952) §51, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Akkordloven (1899) §7, §52, §62, §63, §10, §12

Dommer Skåre: Karmsund herredsrett avsa 1. februar 1982 dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1918, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §274 fjerde ledd, jfr. annet ledd, og mot lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd 2. pkt., 1. alternativ, og mot straffeloven §284, jfr. §288 første ledd, og mot straffeloven §281 annet ledd, jfr. §288 første ledd, jfr. §49, og mot straffeloven §286, jfr. §288 første ledd, og mot straffeloven §256, jfr. §255, og for forseelse mot lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §51 nr. 1 første ledd, jfr. §10 nr. 1, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. I medhold av straffeloven §52 flg. utsettes fullbyrdelse av 6 - seks - måneder av straffen med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn. Tiltalte frifinnes for tiltalens post IV a.

2. B, født xx.xx.1944, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §274 fjerde ledd, jfr. annet ledd, og mot straffeloven §286, jfr. straffeloven §63 første ledd til en bot til statskassen på kr. 10000,- - ti tusen kroner -, subsidiært 20 - tjue - dager fengsel dersom boten ikke betales.»

Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Begge de domfelte begjærte fornyet behandling, og det samme gjorde statsadvokaten i Rogaland for så vidt gjaldt en av postene i tiltalebeslutningen. Statsadvokaten anket også over straffutmålingen og gjorde særskilt gjeldende at det var feil av herredsretten å anvende straffeloven §286 slik den lyder etter endringslov av 21. desember 1979. Begjæringene om fornyet behandling ble senere trukket tilbake.

Utenfor anken har forsvareren påstått dommen opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner for så vidt A ble dømt for overtredelse av tiltalens post V, forsøk på overtredelse av straffeloven §281 annet ledd (boforringelse). Aktor og forsvarer er enige i at dommen må oppheves for så vidt B ble dømt etter tiltalens post VI a) om overtredelse av straffeloven §286 (uriktig regnskap). Forsvareren har for øvrig anført at straffen i sin helhet bør gjøres betinget for A s vedkommende, og at boten bør settes ned for B.

Jeg kan ikke se noen mangel ved domsgrunnene for så vidt A ble dømt for overtredelse av straffeloven §281 annet ledd jfr. §49, for forsøk på boforringelse. Forsøket på å ta penger ut av selskapet ble gjort etter at det var åpnet akkordforhandling. Han hadde ikke akkordstyrets samtykke, og den omstendighet at det dreiet seg om et lønnskrav fra A s side, kunne ikke gi ham særlige rettigheter. Jeg kan ikke se at rettens begrunnelse er uklar eller ufullstendig på dette punkt.

Jeg er enig med statsadvokaten i at herredsretten gjorde en feil da den i forbindelse med tiltalens post VI fant å måtte anvende straffeloven §286 slik den lyder etter lovendring 21. desember 1979. Herredsrettens begrunnelse for dette synes utelukkende å ha vært at §286 første punktum, slik den lyder etter lovendringen, har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil ett år, mens den tidligere §286 annet ledd, som gjaldt på handlingstiden og som lå til grunn for tiltalen, hadde en strafferamme på fengsel inntil 3 år. At den nye §286 annet punktum gir anledning til å anvende fengsel inntil tre år ved særlig skjerpende omstendigheter, har herredsretten for øvrig ikke nevnt.

Jeg kan ikke se at det er riktig, slik det gjøres av herredsretten, utelukkende å foreta en sammenligning mellom strafferammene. Det avgjørende må etter min mening være om lovendringen i 1979 betyr at de handlinger som denne tiltalepost konkret gjelder, skal vurderes mildere etter den nye bestemmelse enn etter den gamle, sml. Andenæs: Strafferett 2. utgave side 510. Jeg kan verken av lovteksten eller forarbeidene se at noe slikt har vært forutsatt. Jeg tilføyer at etter straffeloven §3 er hovedregelen at handlingstidens lov skal anvendes, og denne lov skal anvendes dersom det er tvil om den nye lov fører til et mildere resultat.

For A s vedkommende har feilen ingen praktisk betydning, og jeg finner ikke grunn til å endre domsslutningen.

For B s vedkommende er det - som påpekt av aktor og forsvarer - oppstått en reell feil: Retten fant at B bare hadde opptrådt uaktsomt i forhold til tiltalens post VI a), og på handlingstiden kunne den uaktsomme handling ikke straffes etter §286. For hans vedkommende må dommen oppheves for dette punkts vedkommende.

Statsadvokatens anker over selve straffutmålingen må etter min mening forkastes. Jeg kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom handlingene og den utmålte straff, og viser til herredsrettens domsgrunner når det gjelder straffutmålingsmomentene. Jeg tilføyer at de vanskeligheter bedriftene kom opp i første halvår 1978, ihvertfall i noen grad synes å kunne ha sammenheng med de vanskeligheter bedriftene fikk med EDB-tjenesten, og som så vidt skjønnes ikke skyldes bedriftene selv. På den annen side finner jeg på grunn av forholdets alvorlige karakter ikke grunn til å nedsette straffen for noen av de domfeltes vedkommende.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

1. Herredsrettens dom oppheves for så vidt B ble dømt for overtredelse av tiltalens post VI a).

2. Ankene over straffutmålingen forkastes.

Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Tønseth, Sandene og Blom: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Olav Askvik med domsmenn): - - -

Tiltalte A er født xx.xx.1918, nå uten stilling, uføretrygdet, har ingen inntekt uten uføretrygd, ingen formue, forsørger kone, tidligere ikke straffedømt, har noen bøter for overtredelse av vegtrafikkloven, senest i 1971. Han har middelskole og halvårig handelsskole. Han har erkjent seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Tiltalte B er født xx.xx.1944, - - -, utdannet siviløkonom, forsørger kone og tre barn, inntekt ca kr. 170000,-, ingen formue, tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt. Han har erkjent seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. - - -

A/S A ble stiftet 29. mars 1932. - - -. Selskapets formål var salg av bygningsartikler, entreprenørforretning samt bygging av hus. Ved endring av vedtektene i 1944 ble «entreprenørforretning» sløyfet. I 1973 ble det opprettet egen entreprenørforretning i selskapet. Ifølge endring av vedtektene i 1948 skulle selskapet ha enestyre. A ble da enestyre i selskapet og var dette fram til 1977, da styret ble utvidet til 3 medlemmer. Som styremedlemmer ble valgt:

A, formann, C og B.

Disse var styremedlemmer inntil konkursen i 1979. - - -

I begynnelsen av 1960 årene begynte A/S A å levere «nøkkel-ferdige» hus, som ble tilvirket på ordinær måte. Denne virksomhet utviklet seg til prefabrikkering av hus. I løpet av 1975 ble det bygget et nytt industribygg på X utenfor Y. Dette bygget rommet lokaler for ferdighusproduksjon og et moderne trelastlager. A/S A-Hus, som ble stiftet 3. januar 1975, overtok anlegget på X med ferdighusproduksjonen.Selskapets aksjekapital var kr. 500000,-. Den ble pr. 1. mai 1975 utvidet med kr. 700000,- og pr. 30. desember 1977 med kr. 600000,- slik at den utgjorde kr. 1800000,-. Ved stiftelsen av selskapet overdro A/S A lagerhaller og 2 trucker for kr. 498000,-, som var innenfor den takst som ble holdt på disse driftsmidler. Utvidelse av aksjekapitalen 1. mai 1975 skjedde ved overtagelse av maskiner og utstyr samt biler for kr. 700000,- fra A/S A. Utvidelsen av aksjekapitalen med kr. 600000,- pr. 30. desember 1977 er skjedd ved avregning mot A/S As tilgodehavende i A/S A-Hus. I anmeldelsen til Handelsregisteret er angitt at utvidelsen har skjedd ved kontant innbetaling. - - -

B ble ansatt i A/S A 1. april 1971 som organisasjonssjef. Fra 1. mars 1974 ble han soussjef og stedfortreder for administrerende direktør. Fra 1. januar 1978 fikk han tittel av direktør. Fra 21. august 1975 har han hatt prokura i begge selskaper. Hans ansvarsområde var økonomi, budsjettering, EDB, finansiering, personalforvaltning og eiendomskjøp. Han sluttet 14. august 1978 etter oppsigelse av 31. mai s.å. men fortsatte i styret. A fikk fra 1. januar 1978 tittel av administrerende direktør.

Etter stiftelsen av A/S A-Hus fortsatte A/S A som et rent handelsfirma for salg av byggevarer m.v. og hadde stort trelastlager på X i leide lokaler hos A/S A-Hus. En stor del av de varer som sistnevnte selskap hadde behov for, ble levert av A/S A. A/S A-Hus drev ferdighusproduksjon og tok opp produksjon av byggeelementer. Videre drev selskapet entreprenørvirksomhet, som var overtatt etter - - - Bygg D.

Både A/S A-Hus og A/S A fikk i løpet av 1978 likviditetsvanskeligheter. A/S A-Hus innga oppbudserklæring til Karmsund skifterett 31. januar 1979. Ved rettens kjennelse av samme dag ble selskapet slått konkurs. - - -

A/S A åpnet offentlig akkordforhandling med sine kreditorer ved Haugesund skifteretts kjennelse av 1. februar 1979. - - -

I akkordstyret 12. februar 1979 ble det besluttet å innlevere boet til skifteretten. Begjæringen ble innlevert 14. februar s.å. Ved Haugesund skifteretts kjennelse av 15. februar 1979 ble selskapet tatt under konkursbehandling. - - -

Statsautorisert revisor Risanger har som boets revisor i A/S A-Hus satt opp regnskap for 1978 og fram til konkursåpningen. Dette viser et underskott på kr. 16246000,-. Det er da nyttet de verdier for varebeholdning som ble benyttet ved registreringen. Ifølge bostyrets innberetning utgjorde anmeldte fordringer i boet for alle klasser under ett og uansett pantesikkerhet ca kr. 33 mill. Boets faste eiendom, gnr. 71 bnr. 77 i Z, var overheftet og ble abandonert. Det var tidlig under bobehandlingen klart at det ikke ville bli noen dekning til uprioriterte fordringer. - - -

Statsautorisert revisor Roald Lund Eriksen i A/S As konkursbo har satt opp regnskap for 1978 inntil 14. februar 1979, som viser et underskott på kr. 6532352,-. Varebeholdningen er da oppført til opptalt kostpris ved konkursåpningen ifølge registreringsforretningen. Det er tatt hensyn til tap på fordringer med ialt kr. 5200000,- hvorav tap på fordring på A/S A-Hus utgjør kr. 4100000,-. Dessuten er det utgiftsført tap på aksjer i samme selskap med kr. 1800000,-. A/S A hadde garantert overfor A/S A-Hus. Garantien ved konkursåpningen utgjorde ialt ca kr. 11 mill. Denne garanti er ikke hensyntatt.

Selskapets faste eiendommer var overbeheftet og ble abandonert. Det er opplyst at etter en foreløpig beregning vil de uprioriterte fordringer få en dividende på ca 21,5%. Boet er ikke avsluttet.

Tiltalens I - forhøyelse av aksjekapitalen i A/S A-Hus. - - -

Retten konstaterer at når forhøyelsen av aksjekapitalen skjedde ved motregning og det i meldingen til Handelsregisteret er oppgitt at «Tilleggsaksjekapitalen er fullt innbetalt i kontanter», er dette uriktig opplysning som nevnt i straffeloven §274 annet ledd. - - -

Når det gjelder de tiltaltes subjektive forhold, mener retten at forsettet også må omfatte det forhold at den uriktige opplysning kunne få betydning for bedømmelsen av selskapet. Retten er under tvil kommet til at det ikke kan sies å foreligge forsett hos de to tiltalte hva dette forhold angår. - - -

Retten mener dog at det i alle tilfelle foreligger grov uaktsomhet. Begge de tiltalte må bli å dømme for overtredelse av straffeloven §274 fjerde ledd.

Tiltalens II - unndragelse av merverdiavgift.

De to selskaper er i henhold til merverdiavgiftsloven §12 betraktet som samarbeidende selskaper, slik at de ansees som en avgiftspliktig virksomhet. Det har derfor vært sendt inn felles oppgave for begge selskap.

A har forklart at selskapene fra 1. januar 1978 gikk over til føring av regnskapene etter EDB-system. Imidlertid sviktet systemet, og det førte til at innbetalingene ble sterkt forsinket, da en ikke hadde grunnlag for å purre på betaling. I den anledning uttalte han til økonomisekretær E at dersom det var mulig måtte de utsette faktureringen til pengene gikk inn, slik at det ikke ble betalt merverdiavgift på forskott i større utstrekning enn nødvendig. Det var nemlig millionbeløp som var forfalt, men ikke kommet inn og som han mente burde kunne avgiftsberegnes når de kom inn. Han mente at det ikke skulle endres på tall som var innført. Oppgavene ble satt opp av E og A underskrev disse. Han gikk ut fra at oppgavene var i samsvar med de bokførte beløp. B har forklart at sommeren 1976 snakket A om at A/S A-Hus burde holde en del av lageret på X, som altså dette selskap skulle eie. Selskapet skulle være eier av en del av trelastlageret og lageret av bygningsplater til en samlet verdi av 2,5 mill. kr. uten at det kunne foretas spesifikasjon av hva hvert selskap eide. A nevnte videre at han ved bokføring av dette forhold, ville ha momsforskyvning på en periode. B svarte at han ikke ville være med på forskyvning av momsberegningen, da det var ulovlig. - - -

Retten mener at A har gitt beskjed om at det skulle foretas forskyvning av merverdiavgift og slik at det uriktig ble gjort fradrag for inngående avgift. A har ved å gi beskjed om hva som skulle gjøres, utvist forsett hva angår den uriktige avgiftsberegning. - - -

A må etter dette bli å dømme for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 2. pkt. 1. alternativ. Det gjelder her forskyvninger av beregning av merverdiavgift, som har ført til for sen innbetaling. De sakkyndige har beregnet rentetapet for staten til kr. 67500,-. Retten mener at dette beløp må legges til grunn ved vurderingen av det straffbare forhold, idet A også må godskrives de opprettelser av de uriktig fratrukne beløp som senere ble foretatt, sjøl om dette ble gjort på E s eget initiativ.

Tiltalens III - forfordeling av kreditorene.

Betingelsene for straff etter straffeloven §284 er bl.a. at tiltalte burde ha innsett at han ikke ville kunne tilfredsstille alle fordringshavere da han ga noen fordringshavere fyldestgjørelse. Kravet er at tiltalte skal kunne betraktes som insolvent, slik dette begrep er utlagt i professor Brækhus konkursrett side 57 flg. - - -

Retten er etter en samlet vurdering kommet til at de to selskap pr. 31. august 1978 ikke kunne tilfredsstille alle fordringshavere. Etter den tid og fram til 31. januar 1979 har A betalt fordringshavere med tilsammen kr. 3088843,50 mer enn han i samme tid har mottatt nye varer for. - - -

Retten mener at A pr. 31. august 1978 burde ha innsett at han ikke ville kunne ha tilfredsstillet alle fordringshavere. Retten antar at A ikke har vært klar over dette, idet han nok fortsatt regnet med at selskapene kunne fortsette. På denne tid utførte han et meget energisk arbeid for at så skulle skje. Retten mener imidlertid at A har utvist uaktsomhet ved ikke å være klar over selskapenes insolvens og at det ikke ville vært mulig å tilfredsstille alle fordringshavere. Det som er protokollert på styremøte 21. august 1978 ang. likviditet og som ovenfor er sitert, skulle ha tilsagt at selskapene unnlot å betale til fordringshaverne større beløp enn det ble levert varer for. Retten mener også at de betalte beløp har ført til at utsikten for de andre fordringshaverne til å få dekning er blitt betydelig forringet. Det tas da i betraktning at beløpet på over 3 mill. kroner er et meget stort beløp, og at beløpet også er betydelig sett i forhold til begge selskapers kreditorer.

Etter dette må A bli å dømme for overtredelse av straffeloven §284, jfr. §288 første ledd, som beskrevet i tiltalens III, første del.

Etter tiltalens III annen del er det foretatt utpantinger for skatt med tilsammen kr. 3008451,-. - - -

Tiltalte blir etter dette å frifinnes for denne del av tiltalens III. - - -

Tiltalens IV - boforringelse.

Aktor har påstått frifinnelse for tiltalens IV a. Retten tar påstanden til følge.

Etter bokstav b har A fått utbetalt et beløp på kr. 27587,- mens A/S A var under akkord. - - -

Retten mener at A ifølge akkordforhandlingsloven §7 ikke hadde rett til å kreve uttak av midler i akkordforhandlingsboet uten samtykke av akkordstyret eller F, som var satt til å forvalte selskapenes virksomhet. A må ha vært kjent med dette. Han har derved søkt å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne. Han må da bli å dømme for overtredelse av straffeloven §281 annet ledd, jfr. §288 første ledd.

Tiltalens V - forsøk på boforringelse.

Det er konstatert at det 12. februar 1979 ble skrevet ut postgiroutbetaling til A på kr. 24000,-. - - -

Ved nevnte utskrivning har han forsøkt å unndra midler til å tjene til dekning for fordringshaverne. Retten finner at det ikke er grunn til å gå inn på de noe kompliserte forhold om hvilke beløp A hadde til gode av boet, og som ble gjenstand for en inngående behandling av bostyret. Etter dette må A bli å dømme for forsøk på boforringelse som nevnt i straffeloven §281 annet ledd, jfr. §288 første ledd.

Tiltalens VI - uriktig regnskapsførsel.

Det gjelder her tiltale etter straffeloven §286 annet ledd slik denne lov lød før lovendring av 21. desember 1979 nr. 73.

Både B og A er tiltalt etter dette punkt.

Tiltalens bokstav a refererer seg til det som er omhandlet i tiltalens II bokstav a og b. Etter Bs forklaring snakket A sommeren 1976 om at A/S A-Hus burde holde en del av lageret på X, som altså dette selskap skulle eie. I den forbindelse ga A uttrykk for at han ønsket momsforskyvning. Dette ble gjennomført på følgende måte. E skrev kjøreordre - nota - for 4 partier hver til verdi kr. 600000,-. Deretter er det skrevet ut fakturaer fra A/S A til A/S A-Hus datert 2. september 1976. Disse er signert av B. I A/S A-Hus er disse fakturaer bokført 30. juni 1976. På det fremlagte kontoutdrag er denne bokføring skjedd etter diverse bokføringer i august og hvor siste faktura er bokført 31. august Inngående merverdiavgift kom da til fradrag på 3. termin 1976 med kr. 400000,-. E har videre skrevet ut kjøresedler på henholdsvis kr. 360000,- og kr. 240000,- - alle beløp inklusive merverdiavgift -. Faktura er utstedt 2. september 1976 og signert av B. Disse beløp er bokført 31. august 1976 som kjøp av bygningsplater. Inngående merverdiavgift kom da til fradrag på 4. termin 1976 med kr. 100000,-. I A/S A er det bokført salg til A/S A-Hus 7. september 1976 med kr. 2500000,-. Det er dermed foretatt uriktig bokføring som nevnt i tiltalebeslutningen. - - -

Retten mener at det må foreligge forsett hos A når han har gitt beskjed om at det skal skje forskyvning i beregningen av merverdiavgift og at dette skulle skje i forbindelse med at A/S A-Hus kjøpte en del av A/S As varelager. - - -

Som ovenfor nevnt er B og A tiltalt for overtredelse av straffeloven §286 annet ledd slik den lød før lovendringen i 1979. Etter denne bestemmelse er det straff av fengsel inntil 3 år. Etter gjeldende bestemmelser om uriktig regnskapsførsel i §286 er straffen bøter eller fengsel inntil 1 år. Gjeldende bestemmelser er således vesentlig mildere enn den tidligere §286 annet ledd. Etter straffeloven §3 annet ledd kommer gjeldende strafferettslige bestemmelser til anvendelse når de fører til en for tiltalte gunstigere avgjørelse enn de straffebestemmelser som var gjeldende ved forgåelsen. Dette må føre til at straffeloven §286 slik den i dag lyder må komme til anvendelse. Gjerningsinnholdet i denne bestemmelse dekker også gjerningsinnholdet i den tidligere §286 annet ledd. Dette forhold er ikke påpekt av noen av forsvarerne, men retten mener at den ex officio må legge dette forhold til grunn. A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §286 slik bestemmelsen idag lyder. Særlig skjerpende omstendigheter foreligger ikke.

B har forklart at han fikk de inngående fakturaer til A/S A-Hus til attestering. - - -

Retten er kommet til at det må sies å være ført bevis for at B må ha vært med ved den uriktige bokføring. - - -

I alle tilfelle mener retten at det foreliger uaktsomhet fra Bs side hva angår den uriktige regnskapsførsel, idet han som overordnet på dette område hadde plikt til å påse at det ikke ble foretatt uriktig regnskapsførsel, da han var kjent med at A ønsket momsforskyvning. Etter straffeloven §286 slik den i dag lyder og som legges til grunn i denne sak, er også uaktsom overtredelse straffbar. B må etter dette bli å dømme for overtredelse av denne bestemmelse.

Tiltalens post VI b.

Det gjelder fiktiv overføring av varer for kr. 480000,- fra A/S A til A/S A-Hus ved årsavslutningen for 1977. Nevnte beløp er tillagt varebeholdningen hos A/S A-Hus uten at dette kan forklares. - - -

Retten er kommet til at B må ha gitt beskjed om at nevnte beløp kr. 480000,- skulle overføres fra A/S A til A/S A-Hus, for at sistnevnte selskap ikke skulle framkomme med et tilsvarende underskott. Dette må være gjort forsettlig, idet han ikke kjente til noe faktisk forhold som ga grunnlag for slik overføring. B må da bli å dømme for overtredelse av straffeloven §286. - - -

Retten er kommet til at også A har godkjent at overføring som nevnt fant sted. - - -

Han må derfor bli å dømme for overtredelse av straffeloven §286.

Tiltalens post VII - underslag av skattetrekk. - - -

Retten mener at det er klarlagt at det i tida 14. september til 23. november 1978 ble foretatt skattetrekk med kr. 174562,- som ikke ble holdt i egen kasse. - - -

Forholdet betraktes som underslag i henhold til straffeloven §255. Underslaget betraktes som grovt da det utgjør betydelige beløp, jfr. §256, jfr. Rt-1960-501.

Retten mener at A har vært kjent med forholdene. Han har deltatt aktivt ved bestemmelse av hvilke fordringer som skulle betales og har da vært klar over at skattetrekk ikke har vært avsatt i egen kasse eller på konto for skattetrekk, men at midlene gikk med til å dekke selskapenes utgifter. Han må derfor bli å dømme for overtredelse av straffeloven §256, jfr. §255.

Tiltalens post VIII - unnlatt å gjennomføre forskottstrekk. - - -

Unnlatelse av å beregne skattetrekk av den disponible lønn som var til stede rammes av skattebetalingsloven §51 nr. 1 første ledd. Revisor Kjærtun har beregnet det skattetrekk som skulle vært foretatt av de reduserte lønnsbeløp til ca kr. 30000,-. - - -

Retten mener at A må bli å dømme for overtredelse av skattebetalingsloven §51 nr. 1 første ledd, jfr. §10 nr. 1. A må sies å ha utvist grov uaktsomhet ved ikke å påse at det bare ble beregnet lønn av de disponible midler som til enhver tid var til stede.

Straffutmålingen.

A.

Aktor har nedlagt påstand om ubetinget fengsel i 9 måneder.

Forsvareren har påstått frifinnelse, subsidiært at tiltalte ansees på mildeste måte. Han har vist til Rt-1973-572, Rt-1981-646 og Rt-1969-389.

Retten vil bemerke at A vil bli dømt etter den mildere bestemmelse i straffeloven §274 fjerde ledd, mens tiltalen gjelder den strengere bestemmelse i straffeloven §274, 2. og tredje ledd. Han blir frifunnet for annen del under tiltalens post III. Videre blir han dømt etter straffeloven §286 slik den nå lyder, mens tiltalen gjelder den strengere bestemmelse i straffeloven §286 annet ledd slik den lød før lovendringen av 1979.

Overtredelse av straffeloven §284, §281, §256 fører til straff av fengsel, ikke bøtestraff. Etter straffeloven §62 skal det fastsettes en felles fengselsstraff. Straffen settes til fengsel i 9 måneder, hvor 6 måneder gjøres betinget i henhold til straffeloven §52 flg. Overtredelse av straffeloven §274 fjerde ledd, straffeloven §286 og skattebetalingsloven §51 nr. 1 første ledd ville isolert sett ført til straff av bøter. Disse forhold betraktes som straffskjerpende omstendigheter, idet en unnlater å idømme særskilt bøtestraff, jfr. straffeloven §63 annet ledd.

Ved straffutmålingen er det tatt i betraktning at almenpreventive hensyn tilsier streng reaksjon overfor de forbrytelser som ovenfor nevnt må føre til straff av fengsel. Det er meget viktig både for det offentlige og for næringslivet at det vises korrekt opptreden av skyldnere overfor sine kreditorer. Dette må også gjelde når debitor kommer i økonomiske vanskeligheter og i tida før konkurs blir åpnet. Som unnskyldende momenter er tatt i betraktning at konkursen har ført til en meget hard påkjenning for A og hans familie. De har mistet sin bolig og landsted. Den virksomhet som A bygget opp i løpet av vel 40 år med stor energi og dyktighet, og som var blitt en stor bedrift, ramlet sammen, slik at det må føles som hans livsverk er falt i grus. Flere av de forbrytelser som er begått, har skjedd i en tid hvor han arbeidet intenst for å redde selskapene og hvor dette siktemål antas å ha vært det dominerende, og mindre tanke på at han samtidig begikk straffbare handlinger. A har nå uførepensjon og har redusert helse, som han har redegjort for i et notat til retten. Det kan være tvilsomt om han betraktes som soningsdyktig, men dette spørsmål kan ikke retten ta i betraktning.

Når det gjelder unndragelse av merverdiavgift gjennom flere år, må dette forhold sies å være klanderverdig. På den annen side tas i betraktning at de uriktige fradrag i inngående avgift ble rettet opp i etterfølgende terminer. De beløp som er unndratt gjelder derfor bare renter av avgiftsbeløpene og som ikke utgjør store beløp, nemlig kr. 67500,-. I samsvar med gjeldende rettspraksis både når det gjelder unndragelse av merverdiavgift sammenholdt med de forbrytelser som er begått og hvor det bare kan idømmes fengselsstraff, må det føre til at ihvertfall en del av straffen gjøres ubetinget.

B.

Aktor har nedlagt påstand om straff av fengsel i 6 måneder, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. I tillegg dømmes han til bot på kr. 20000,-, subsidiært 30 dager fengsel.

Forsvareren har påstått frifinnelse.

Tiltalebeslutningen gjelder overtredelse av straffeloven §274, annet og tredje ledd, som fører til fengselsstraff, ikke bøter. Tiltalte dømmes etter straffeloven §274 fjerde ledd, hvor straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Videre gjelder tiltalen den strengere bestemmelse i straffeloven §286 annet ledd slik den lød før lovendringen i 1979, mens tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven §286 slik denne bestemmelse i dag lyder, og hvor straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år, idet særlig skjerpende omstendigheter ikke foreligger.

Retten finner at straffen passende kan settes til en bot på kr. 10000,- subsidiært 20 dager fengsel. Ved straffutmålingen er tatt i betraktning at det må reageres strengt når det gis uriktige opplysninger ang. aksjekapital i aksjeselskap samt ved meldinger til offentlige registre. Den forgåelse det her gjelder kan imidlertid ikke sidestilles med uriktige opplysninger som iblant forekommer om at det helt eller delvis ikke er foretatt innbetaling av den aksjekapital som er oppgitt eller at det er skutt inn driftsmidler som ikke har verdi tilsvarende den tegnede aksjekapital. Den forgåelse det her gjelder er heller ikke betraktet som forsettlig, men grovt uaktsom. Det som her er uttalt er også tatt i betraktning ved straffutmålingen for A.

I formildende retning er ikke noe å bemerke. - - -