Rt-1988-579
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-05 |
| Publisert: | Rt-1988-579 (168-88) |
| Stikkord: | Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 192 K/1988, jnr 109/1988 |
| Parter: | A mot B (advokat Ole-Bjørn Hvattum). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §7, Tvistemålsloven (1915) §404, §38 |
Ved rekommandert brev 15. september 1987 ble A sagt opp fra sitt leieforhold i eiendommen gnr 68 bnr 40-56 i X. Da brevet ikke ble hentet, ble det etter 1 måned returnert til avsenderen. I begjæring 26. januar 1988 til Kragerø namsrett krevet B at A skulle kastes ut av leiligheten.
X namsrett avsa den 22. februar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. A blir å utkaste fra eiendommen gbnr. 68/ 40 og 56 i X.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler A til B kr 1 550 -femtenhundreogfemti - i saksomkostninger."
A påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som den 15. mars 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr 850,- - åttehundreogfemti - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg i det han gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket loven feil når han hevdes å ha "mottatt" meldeseddelen fra postverket. Han viser til avgjørelser inntatt i Rt-1961-1081 og RG-1962-176.
Først ved rettens brev 28. januar 1988 fikk han rede på søksmålsfristen, og han hevder derfor fortsatt å ha søksmålsretten etter husleieloven §38 i behold. Stell og pleie av brødrenes syke mor, som bodde i huset, har gitt ham en rett til å bebo leiligheten i annen etasje. Denne rett må B respektere.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 15. mars 1988 oppheves.
2. Kjæremålet gis oppsettende virkning.
3. B dømmes til å betale sakens omkostninger."
B har tatt til motmæle i kjæremålet. Han viser til at stell og pleie av brødrenes mor ikke sier noe om As rett til å bo i huset. Søksmålet om oppsigelsens lovlighet er reist for sent, og det er ikke adgang til å gi oppreisning. B gjør videre gjeldende at A kjente til at det var kommet en rekommandert sending til ham, men at han bevisst unnlot å hente sendingen. Preklusive frister kan ikke unngås ved en slik adferd, jf Rt-1952-61 og Rt-1963-254.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse 15. mars 1988 i sak 27/1988 opprettholdes.
2. A, X, tilpliktes å erstatte sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolkning. Lagmannsretten har lagt til grunn at den kjærende part ikke har reist søksmål om oppsigelsens gyldighet "innen 30 dager etter at oppsigelsen er mottatt av leieren", jf husleieloven §7 tredje ledd. Det er lagt til grunn at oppsigelsen må anses mottatt av leieren når meldeseddel fra postverket er kommet fram til ham, og han har hatt rimelig tid til å hente brevet, med mindre utleieren visste eller burde vite at oppsigelsen ikke var mottatt. Kjæremålsutvalget er enig i dette.
Lagmannsretten har vurdert den kjærende parts anførsel om at motparten ut fra de konkrete omstendigheter må respektere hans rett til å bebo husets annen etasje, og kommet til at dette ikke kan føre frem. Lagmannsrettens bevisbedømmelse kan ikke prøves av kjæremålsutvalget. Kjæremålet må etter dette forkastes. Motpartens påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene settes i samsvar med oppgave til 950 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 950 - nihundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.