Rt-1990-363
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-09 |
| Publisert: | Rt-1990-363 (87-90) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 99 K/1990, jnr 75/1990 |
| Parter: | Bjørn Salomonsen og Synneva Aga (advokat John I Henriksen) mot 1. Norsk Kausjon A/S (advokat Ingvar R Lind) 2. Stein Eriksen (advokat Hans-Jørgen Lung). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §176, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §149 |
Bjørn Salomonsen og Synneva Aga eier eiendommen gnr. 190 bnr. 585 Nedre Prinsdalsvei 171 i Oslo. Ved tvangsauksjon avholdt av Oslo namsrett 27. juni 1989 ble eiendommen solgt etter begjæring fra Norsk Kausjon A/S. Første og annen gangs tvangsauksjon ble holdt i samme rettsmøte. Stein Eriksen avga et bud på kr 508.000,- på eiendommen, og hans bud ble stadfestet ved namsrettens kjennelse 7. juli 1989. Namsrettens kjennelse ble forkynt for Salomonsen og Aga ved at hovedstevnevitnet la melding om saken i postkassen på deres adresse, jf. domstolsloven §176 første ledd.
Salomonsen og Aga anket namsrettens kjennelse om stadfestelse til Eidsivating lagmannsrett ved ankeerklæring 12. oktober 1989. De ba samtidig om oppreisning for oversittelse av ankefristen. De viste blant annet til at de var ukjent med tvangsauksjonen og stadfestelseskjennelsen.
Oslo namsrett avsa kjennelse 23. november 1989 med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning mot oversittelse av fristen for anke over namsrettens stadfestelseskjennelse av 7. juli 1989 tas ikke til følge.
Bjørn Salamonsen og Sunneva Aga betaler i saksomkostninger til Norsk Kausjon A/S 500,- -femhundre- kroner innen 2 -to- uker fra denne kjennelses forkynnelse.
Bjørn Salamonsen og Sunneva Aga betaler i saksomkostninger til Stein Eriksen 500,- -femhundre- kroner innen 2 -to- uker fra denne kjennelses forkynnelse."
Salomonsen og Aga påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 9. februar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo namsretts kjennelse av 23. november 1989 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Synneva Aga og Bjørn Salomonsen en for begge og begge for en til Norsk Kausjon A/S 500,- - femhundrekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler
Synneva Aga og Bjørn Salomonsen en for begge og begge for en til Stein Eriksen 500,- -femhundre- kroner innen 2 -to-uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Lagmannsretten la til grunn at namsrettens kjennelse om stadfestelse var forkynt på lovlig måte. Fristoversittelsen ble ikke ansett for å være forsettlig, men den ble lagt Salomonsen og Aga til last. Ved vurdering av om særlige omstendigheter forelå for å ta begjæringen til følge la lagmannsretten til grunn at sannsynligheten for at anken vil kunne føre frem var liten.
Salomonsen og Aga har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har gjort seg skyldig i feilaktig lovforståelse på to punkter ved vurderingen av om det foreligger slike særlige omstendigheter som nevnt domstolsloven §153 første ledd. Det er ikke riktig at det forhold at de ikke har mottatt lovlig varsel eller på annen måte er blitt varslet om eller blitt kjent med tvangsauksjonen ikke er ankegrunn. Lagmannsretten har videre tatt feil når den uttaler at en beslutning om å stadfeste et bud ikke er gjenstand for anke når anken gjelder vurderingen forholdet mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris. Videre forbeholdes å ta opp hvis ankesaken kommer under behandling spørsmålet om en slik øyeblikkelig fortsettelse av tvangsauksjonen er å anse som annen gangs tvangsauksjon etter tvangsloven §149.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Oppreisning gis for oversittelse av ankefristen, jfr. domstolsloven §153.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett."
Eriksen gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsretten ikke har gjort seg skyldig i feilaktig lovforståelse. Lagmannsretten har funnet etter en grundig vurdering at sannsynligheten for at anken kan føre frem er liten og denne vurdering er han enig i.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet forkastes.
Subsidiært: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 9. februar 1990 stadfestes.
I begge tilfelle:
Stein Eriksen tilkjennes saksomkostninger for alle retter."
Norsk Kausjon A/S gjør i tilsvaret gjeldende at kjæremålet må avvises, jf. tvistemålsloven §404.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Under enhver omstendighet kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse er begrenset, jf. tvistemålsloven §404. Kjæremålet i denne saken gjelder lagmannsrettens lovtolking.
Lagmannsretten har lagt til grunn at fristoversittelsen ikke er forsettlig og har derfor vurdert om særlige omstendigheter taler for oppreisning, jf. domstolloven §153 første ledd siste alternativ. Lagmannsretten uttaler i denne forbindelse at etter fast rettspraksis er en beslutning om å stadfeste et bud ikke gjenstand for anke, og det er henvist til Rt-1987-915. Denne kjennelse må imidlertid sees i sammenheng med dom i Rt-1988-210 og Høyesteretts dom 30. januar 1990, lnr. 17/1990 ( Rt-1990-94). På denne bakgrunn bør lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd i.f.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår, jf. tvistemålsloven §179 første ledd i.f.