Rt-1990-705
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-21 |
| Publisert: | Rt-1990-705 (215-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00043 - Høyesterett L.nr 308 K/1990. |
| Parter: | Lysekils Plastservice AB (advokat Hans Chr. Bjønness) mot Storebrand Øst A/S (advokat Knut Riisa). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §29, §404 |
Egil Stenshagen kjøpte i juli 1987 en båt av type Riva 38 Bravo Spesial med byggeår 1982/83 av firmaet Cobro Marine A/S, Asker. Stenshagen hadde forsikret båten i Storebrand Øst A/S på vanlige fritidsbåtsvilkår.
Cobro Marine A/S hadde kjøpt båten i skadet stand av Lysekils Plastservice AB, Sverige, men slik at Lysekils Plastservice AB skulle reparere båten for Cobro Marine A/S. Før båten endelig ble overlevert til Stenshagen ble skroget på båten reparert av Lysekils Plastservice AB.
Den 12. juli 1988 sank plutselig båten under kjøring utenfor Hurumlandet ved Ertsvikskjæret. Da båten ble hevet viste det seg at det var et stort hull i bunnen, og den "lapp" som Lysekils Plastservice AB hadde dekket tidligere hull med, hadde flerret av.
Storebrand Øst A/S har ved stevning av 12. juni 1989 til Lier, Røyken og Hurum herredsrett reist regressøksmål mot Lysekils Plastservice AB som følge av påstått mangelfullt utført reparasjon. Det er gjort gjeldende et erstatningskrav begrenset oppad til kr. 900.000,- med tillegg av renter og saksomkostninger. Saken var reist ved Lier, Røyken og Hurum herredsrett under henvisning til tvistemålsloven §29.
I tilsvaret påstod Lysekils Plastservice AB saken avvist fordi de mente at saken ikke hadde verneting ved Lier, Røyken og Hurum herredsrett. Subsidiært ble det lagt ned påstand om frifinnelse.
Herredsretten avsa 11. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 50/1989 avvises. - - -"
Storebrand Øst A/S påkjærte herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 30. mars 1990 ( LE-1990-00043) avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes. - - -"
Rettens medlemmer har først vist til en rapport av 6. juli 1988 fra Teknologisk institutt der det heter at årsaken til at båten plutselig sank, ble fastslått til å være et hull i bunnen, og at hullet tydelig var en gammel reparasjon.
Lagmannsrettens flertall kom til at saken kunne fremmes i medhold av tvistemålsloven §29. Flertallet har uttalt følgende i sin begrunnelse:
"Det er i rettspraksis antatt at det i alminnelighet vil falle utenfor §29s rekkevidde når det søkes erstatning for mislighold av kontrakt. Det fremgår ikke av kjennelsen i Rt-1964-376 hva som var den faktiske situasjon i saken. I den sak som ble vurdert i kjennelse i Rt-1984-393 var den faktiske situasjon svært forskjellig fra situasjonen i den foreliggende sak. Det følger heller ikke av de generelle uttalelser i de to kjennelser at tvistemålsloven §29 ikke kan få anvendelse i et tilfelle som det foreliggende.
Flertallet er kommet til at de beste grunner taler for at vernetingsregelen i tvistemålsloven §29 gis anvendelse. Saksøkte har utført en reparasjon som synes klart uforsvarlig og som har medført at båten ikke var sjødyktig, hvilket lett kunne ha ført til totalforlis og tap av menneskeliv. Det må sies å foreligge en aktiv skadevoldende handling, jfr. Rt-1989-1284 på side 1286. Reparasjonen ble utført med sikte på salg i Norge og slik at verkstedet sikret seg halvparten av fortjenesten. Det foreligger et indirekte kontraktsforhold. Flertallet finner allikevel ikke dette avgjørende. Flertallet ser det slik at man her står overfor en enkeltstående uaktsom og risikoskapende "skadegjørende handling" som skaden må sies å være oppstått ved. Saken må kunne sees både under synsvinkelen kontraktsbrudd og synsvinkelen rettsbrudd, jfr. Skeie: Sivilprosess 149. Den må da kunne fremmes i den rettskrets hvor den umiddelbare virkning er inntrådt og hvor en ulykke lett kunne funnet sted."
Mindretallet var enig i herredsrettens resultat og begrunnelse.
Lysekils Plastservice AB har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av tvistemålsloven §29. Det er bestridt fra den kjærende part at de har opptrådt uaktsomt i forbindelse med reparasjonen, og det er eiendommelig at flertallet har tatt standpunkt til sentrale ansvarsspørsmål i saken utelukkende på grunnlag av stevningen. Havariet inntraff over ett år etter reparasjonen var utført, og i mellomtiden har båten vært utsatt for påkjenninger som klart avviker fra det normale. Tvistemålsloven §29 kommer ikke til anvendelse på erstatningskrav som er basert på mislighold av kontrakt selv om det er utvist uaktsomhet. Dette gjelder også hvor det ikke er noe direkte kontraktsforhold mellom partene, men hvor kravet gjøres gjeldende mot et tidligere ledd i en leveransekjede, jf. Rt-1984-393. Det unntak som kan tenkes hvis handlingen innebærer et straffbart forhold foreligger ikke i saken, og er heller ikke påstått. - - -
Storebrand Øst A/S gjør i tilsvaret gjeldende at flertallets forståelse av tvistemålsloven §29 er korrekt. Når det gjelder faktum i saken vises til begrensningen i tvistemålsloven §404 nr. 3. Et bakenforliggende avledet kontraktsforhold kan ikke hindre at søksmål anlegges der hvor ulykken har funnet sted når søksmålsgrunnlaget er en konkret skadegjørende handling som senere materialiserer seg. - - - Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalget har da en begrenset kompetanse etter bestemmelsen i tvistemålsloven §404.
Den kjærende part har anført at det foreligger feil ved lagmannsrettens lovtolking. Lagmannsrettens flertall har feilaktig funnet at bestemmelsen i tvistemålsloven §29 kommer til anvendelse i et regressøksmål om krav som er oppstått ved påstått mislighold i et indirekte kontraktsforhold.
Utvalget er enig i den kjærende parts forståelse av tvistemålsloven §29. Utvalget finner grunn til å tilføye at spørsmålet ikke kan sees å komme i noen annen stilling om kravet hevdes å skrive seg fra en skadegjørende handling under oppfyllelsen av en indirekte kontrakt.
Etter dette vil herredsrettens kjennelse bli å stadfeste. Den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger for behandlingen for utvalget med kr. 3.000. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig. - - -