TOSL-2021-126664

Instans:	Oslo tingrett - Dom
Dato:	2021-10-01
Publisert:	TOSL-2021-126664
Stikkord:	Strafferett, Grovt bedrageri, Grovt underslag, Straffutmåling, Erstatning
Sammendrag:	En 53 år gammel advokat var tiltalt i straffesak for grovt bedrageri og grovt underslag, og i tilståelsessak erkjente tiltalte straffeskyld for hele tiltalen. Bakgrunnen for saken var at den tiltalte eks-advokaten hadde underslått og gjort bedragerier for til sammen ca. 100 mill. Pengene hadde i hovedsak gått til å kjøpe, pusse opp og drive en rekke distriktshoteller. Tingretten kom til at tiltalte skulle dømmes til fengsel i 5 år og 6 måneder, fradømmes retten til å drive advokatvirksomhet på ubestemt tid, fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet og inneha ledende roller i 5 år, samt betale erstatning til fornærmede med til sammen ca. kr 46 mill. Uttalt at subjektive og de objektive vilkår for straff var oppfylt for samtlige poster i tiltalebeslutningen. Tiltalte ble innrømmet strafferabatt for tilståelsen med 20 %.
Saksgang:	Oslo tingrett TOSL-2021-126664 (sak nr. 21-126664ENE-TOSL/03)
Parter:	Påtalemyndigheten (førstestasadvokat Geir Kavlie) mot [A-mann] (advokat Vegard Aaløkken)
Forfatter:	Kst tingrettsdommer Toini Oulie-Hauge
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §62, §255, §256, Straffeloven (2005) §29, §56, §58, §78, §79, §83, §324, §325, §371, §372, §392, §393, Bokføringsloven (2004) §4, §10, §15, Straffeprosessloven (1981) §3, §248, §427, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3

[A] er født xx.xx.1968 og bor i [Stedsnavn1]. Ved Økokrim statsadvokatembeters tiltalebeslutning av 25. mars 2021 er han siktet for overtredelse av:

I Straffeloven (1902) § 256, jf. § 255 for perioden før 1.10.2015
for grovt i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha forføyet over penger som var betrodd ham. Underslaget anses som grovt fordi verdien av det underslåtte er betydelig, underslaget er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet, og det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

og

Straffeloven (2005) § 325 første ledd bokstav a, b, c og d, jf. § 324 første ledd bokstav b for perioden fra og med 1.10.2015
for med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre rettsstridig å ha forføyet over penger som er betrodd ham. Underslaget anses som grovt fordi verdien av det underslåtte er betydelig, underslaget har pågått over lengre tid, det er begått ved brudd på den særlig tillit som følger med en stilling eller oppdrag, og det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

Grunnlag:
a)
I perioden september 2012 til september 2019 i [Stedsnavn2], i egenskap som advokat og oppgjørsansvarlig i eiendomsmeglervirksomhet i [Advokatfirma1] i [Stedsnavn2], brukte han klientmidler på minst kr. 92 114 659 tilhørende tjuefem klienter innestående på klientkonto 1080.18.xxxxx i Sparebanken 1 Østfold Akershus til egne formål. Han skjulte underslagene ved å forholde seg som beskrevet i post III.
b)
I juni 2017 i [Stedsnavn2], brukte han kr. 1 000 000 som [B] født xx.xx.1950 hadde overført til ham for å stifte selskapet [Firmanavn1] til egne formål.
c)
I juni 2017 i [Stedsnavn2], brukte han kr. 1 000 000 som [C] født xx.xx.1979 hadde overført til ham for å stifte selskapet [Firmanavn1] til egne formål.
d)
I perioden 19. mars til 10. oktober 2019 i Østlandsområdet, i egenskap av å være styreleder og reell daglig leder av [Hotellnavn1] (org.nr. xxx xxx xxx) og med disposisjonsrett over selskapets konti 2095.54.xxxxx og 2095.54.xxxxx i Sparebanken 1, foretok han flere uttak på til sammen kr. 744 256 og brukte midlene til formål som var selskapet uvedkommende.
e)
I perioden 30. april til 10. oktober 2019 i Østlandsområdet, i egenskap av å være reell daglig leder i [Hotellnavn2] (org.nr. xxx xxx xxx) og med

Side:2

disposisjonsrett til selskapets konto 2480.08.xxxxx i Sparebanken 1, foretok han flere uttak på til sammen kr. 590 000 og brukte midlene til formål som var selskapet uvedkommende.
f)
I perioden 21. januar til 18. november 2019 i Østlandsområdet, i egenskap av å være styreleder og reell daglig leder i [Hotellnavn3] (org.nr. xxx.xxx.xxx) med disposisjonsrett over selskapets konto 2320.21.xxxxx i Sparebanken 1, foretok han flere uttak på til sammen kr. 1 523 368 og brukte midlene til formål som var selskapet uvedkommende.
g)
I perioden 20. februar til 18. november 2019 i Østlandsområdet, i egenskap av å være styreleder og reell daglig leder av [Hotellnavn4] (org.nr. xxx xxx xxx) med disposisjonsrett over selskapets konti 1506.23.xxxxx og 1506.23.xxxxx i DNB, foretok han flere uttak på til sammen kr. 1 228 800 og brukte midlene til formål som var selskapet uvedkommende.
h)
I perioden juli 2018 til januar 2020 i Østlandsområdet, i egenskap av å være styreleder og daglig leder i [Hotellnavn5] (org.nr. xxx xxx xxx) med disposisjonsrett over selskapets konti 3126.31.xxxxx og 3126.31.xxxxx i Sparebanken 1, foretok han flere uttak på til sammen kr. 1 237 171 og brukte midlene til formål som var selskapet uvedkommende.

II Straffeloven (2005) § 372, jf. § 371 bokstav a
for med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha fremkalt en villfarelse og derved rettsstridig å ha forledet noen til å gjøre noe som voldte tap eller fare for tap, og bedrageriet er grovt fordi det har hatt til følge betydelig økonomisk skade.

Grunnlag:
a)
I perioden forut for januar 2018 i [Stedsnavn2], fremla han uriktige opplysninger om egen inntekts- og formuessituasjon samt uriktige opplysninger om bl.a. verdien på flere av panteobjektene som ble tilbudt som pantesikkerhet i lånesøknad til Nordea Bank ASA. På denne bakgrunn innvilget banken to lån på til sammen kr. 21 500 000. Banken ble påført tap eller fare for tap.
b)
I perioden forut for november 2018 i [Stedsnavn2], fremla han uriktige opplysninger om låneformålet, en verditakst som viste en vesentlig for høy markedsverdi for [Hotellnavn6] samt uriktige opplysninger om egen inntekts- og formuessituasjon i lånesøknad til Sparebank 1 Telemark. På denne bakgrunn innvilget banken et lån på kr. 5 000 000 til [Hotellnavn6]. Banken ble påført tap eller fare for tap.
c)
I perioden forut for 26. mars 2019 i [Stedsnavn3]/[Stedsnavn2], fremla han bl.a. uriktige opplysninger om låneformålet og egen inntekts- og formuessituasjon i forbindelse med forespørsel om lån fra [Firmanavn2] (org.nr. xxx xxx xxx). På denne bakgrunn ga [Firmanavn2] et lån på kr. 6 500 000. [Firmanavn2] ble påført et tap på minst kr. 6 500 000.

III Bokføringsloven § 15 første ledd annet punktum, jf. § 4 nr. 3 og 4, § 10 for perioden før 1.10.2015

Side:3

for som bokføringspliktig vesentlig under særlig skjerpende omstendigheter ha overtrådt bestemmelsene om grunnleggende bokføringsprinsipper ved at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten (realitet) og opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig (nøyaktighet). Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.
Det foreligger særlig skjerpende omstendigheter ved regnskapsovertredelsen fordi det er brukt uriktig eller villedende informasjon, overtredelsen er begått over lang tid, den har blitt begått av noen ved brudd på den særlige tillitt som følger med hans stilling eller virksomhet, og har gitt betydelig økonomisk fordel og den har gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten.

og

Straffeloven (2005) § 393, jf. § 392, jf. bokføringsloven jf. § 4 nr. 3 og 4, § 10 for perioden etter 1.10.2015
for som bokføringspliktig grovt å ha overtrådt bestemmelsene om grunnleggende bokføringsprinsipper ved at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten (realitet) og opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig (nøyaktighet). Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.
Regnskapsovertredelsen er grov fordi det er brukt uriktig eller villedende informasjon, overtredelsen er begått over lang tid, den har blitt begått av noen ved brudd på den særlige tillitt som følger med hans stilling eller virksomhet, og har gitt betydelig økonomisk fordel og den har gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten.

Grunnlag:
I perioden januar 2012 til 30. september 2019, som innehaver av enkeltmannsforetaket [Advokatfirma2], utarbeidet og bokførte han fakturaer for ikke utført arbeid og midlene ble overført til driftskontoen. Han forfalsket kontoutskrifter til klientkonto 1080.18.xxxxx i Sparebank 1 Østfold Akershus og benyttet dem som grunnlag for bokføringen. Videre registerte han innskudd og uttak på feil klienter slik at reskontroene til klientene i post I a ble uriktig.

Tiltalte har i avhør avgitt uforbeholden tilståelse og erkjent straffeskyld for alle poster i tiltalebeslutningen. Det var opprinnelig berammet hovedforhandling i saken, men på grunn av erkjennelsen ble saken istedenfor gjennomført som et rettslig avhør med mulighet for påfølgende avsigelse av tilståelsesdom. Rettsmøte ble avholdt i Oslo tingrett 22. september 2021. Til stede var tiltalte, forsvarer og to representanter fra Økokrim. Tiltalte avga en uforbeholden tilståelse i retten og erkjente straffeskyld for alle poster i tiltalebeslutningen.

Påtalemyndigheten foreslo at straffen settes til fengsel i seks år. Det ble videre nedlagt påstand om erstatning til 15 fornærmede med til sammen 50 842 438,25 kroner, samt om

Side:4

rettighetstap ved at tiltalte for alltid fradømmes retten til å drive virksomhet som advokat og til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledende stilling i noe selskap, og til å sitte i noe selskaps styre.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte bedømmes på mildeste måte.

Rettens vurdering

Skyldspørsmålet

Tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse i retten 22. september 2021. Retten går gjennom hver av postene eller grupper av poster i tiltalebeslutningen nedenfor.

Post I a)

Tiltalte har forklart at han i perioden fra september 2012 til september 2019 brukte klientmidler på minst 92 114 659 kroner tilhørende tjuefem klienter innestående på klientkonto til andre formål enn det som var omfattet av klientoppdragene. Han har forklart at han ville mye mer enn han fikk til, herunder å gi klienter kreditter han ikke hadde råd til. Han rullerte derfor med klientmidlene slik at alle ble fornøyde. Fra 2017 brukte han mer midler på «egne ting». For å skjule handlingene sine, manipulerte han bilag og regnskapsføring. Han har dermed erkjent å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen post I a).

Klientkontoene ble holdt av tiltalte som advokat og oppgjørsansvarlig i eiendomsmeglervirksomhet i [Advokatfirma1] i [Stedsnavn2]. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av de øvrige opplysningene i saken, herunder Økokrims rapport med oversikt over bokførte og reelle inntekter for 2017 (dok. 06,14) og sammenligning av utskrift fra klientkonto i dok. 09,01,269 med de versjoner av kontoutskriftene som er bokført og sendt til klienter. Disse fremgår blant annet i påtalemyndighetens hjelpeark I, og gjennom forklaringer fra vitner og fornærmede.

Tiltalte har også utvist den nødvendige grad av skyld ved at han forsettlig har forføyd over penger som var betrodd ham på en annen måte enn det som var avtalt. Videre har han handlet forsettlig og i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Også midlertidig vinning er omfattet av bestemmelsen. Underslaget anses som grovt fordi verdien er betydelig, det har pågått over flere år, det er begått ved brudd på den særlige tillit som følger med tiltaltes stilling, virksomhet og oppdrag og fordi det er ført og utarbeidet uriktige regnskaper og uriktig regnskapsdokumentasjon, slik retten finner bevist under post III.

Tiltalte dømmes derfor for overtredelse av straffeloven (1902) § 256 jf. § 255 for perioden før 1. oktober 2015 og for overtredelse av straffeloven (2005) § 325 første ledd jf. § 324 første ledd bokstav b for perioden fra og med 1. oktober 2015.

Side:5

Post I b) og c)

Tiltalte har forklart at han inngitt en avtale med to kollegaer, [B] og [C], om å drive et eiendomsprosjekt. Han fikk 1 000 000 kroner fra hver av dem, og skulle utstede aksjebrev. Det gjorde han ikke. Istedenfor brukte han pengene til å «løse egne problemer knyttet til klientkonto», noe retten forstår som en henvisning til handlingene beskrevet under post I a). Begge de fornærmede har på et senere tidspunkt mottatt aksjer som delvis dekker summen som ble overført.

Tiltalte har dermed erkjent at han rettsstridig har forføyd over penger som var betrodd ham og at han fikk en uberettiget vinning som følge av dette. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av øvrige bevis i saken, herunder [B] og [C]s politiforklaringer.

Tiltalte har også utvist den nødvendige grad av skyld ved at han handlet forsettlig da han håndterte pengene på en annen måte enn avtalt. Gjennom sin forklaring har han også erkjent at han hadde forsett om en uberettiget vinning for seg selv. Retten finner at underslagene er grove fordi verdien av hvert av dem er betydelig og fordi de er begått ved brudd på den særlige tillit som følger med tiltaltes stilling.

Tiltalte dømmes derfor for to overtredelser av straffeloven (2005) § 325 første ledd jf. § 324 første ledd bokstav b.

Post I d)-h)

Tiltalte har forklart at han har overført penger fra selskapene nevnt i tiltalebeslutningen post I d) til og med h), det vil si [Hotellnavn1], [Hotellnavn2], [Hotellnavn3], [Hotellnavn4] og [Hotellnavn5], til [Hotellnavn6]. Han forklarte at det ble gjort flere overføringer både til og fra hvert av selskapene, og at summene som fremgår av tiltalebeslutningen er riktige. Gjennom overføringene fikk [Hotellnavn6] en kreditt fra de nevnte selskapene, uten at dette var avtalt.

Tiltalte har dermed erkjent at han rettsstridig har forføyd over penger som var betrodd ham i kraft av hans roller som styreleder og reell daglig leder i selskapene nevnt i tiltalebeslutningen post I d) til og med h) og at [Hotellnavn6] oppnådde en vinning som følge av handlingene. Riktigheten av tilståelsen styrkes av øvrige bevis i saken, herunder oversikt over transaksjoner og utestående beløp i påtalemyndighetens hjelpeark nr. 1d-1h og vitneforklaringer, herunder fra vitnene [H] og [E].

Tiltalte har også utvist den nødvendige grad av skyld ved at han handlet forsettlig da han overførte penger fra de nevnte selskapene til [Hotellnavn6]. Gjennom forklaringen i retten har han også erkjent at han oppnådde en vinning i [Hotellnavn6] gjennom transaksjonene og at han var klar over det, slik at han har handlet med forsett om en uberettiget vinning. Retten finner at hvert av underslagene er grove fordi verdien av hvert

Side:6

av dem er betydelig og fordi de er begått ved brudd på den særlige tillit som følger med tiltaltes stilling.

Tiltalte dømmes derfor for fem overtredelser av straffeloven (2005) § 325 første ledd jf. § 324 første ledd bokstav b.

Post II a)

Tiltalte forklarte i retten at han ved søknad om lån i Nordea Bank ASA fremla uriktige opplysninger om egen inntekts- og formuessituasjon. Han fremla selvangivelse for 2017 selv om han visste at opplysningene som fremgikk av den ikke var korrekte. I selvangivelsen var underslagene som beskrevet under post I a) kamuflert. Tiltalte forklarte videre at han forsto at han kunne få problemer med å betale pengene tilbake til banken og at han likevel valgte å søke lånet og motta pengene, til sammen 21 500 000 kroner.

Tiltalte har ikke erkjent at han fremla uriktige opplysninger om verdien på panteobjektene som ble tilbudt som pantesikkerhet.

Gjennom sin forklaring har tiltalte erkjent at han forsettlig har fremkalt en villfarelse hos Nordea Bank ASA og gjennom den rettsstridig forledet banken til å gjøre noe som voldte tap eller fare for tap. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av øvrige opplysninger i saken, herunder opplysninger i dok. 08,18,01 om at tiltalte ikke ville ha fått innvilget lånet om han hadde gitt opplysninger om de reelle forholdene. Gjennom forklaringen har tiltalte videre erkjent at han handlet med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning.

Nordea Bank ASA fikk ikke full dekning ved tvangssalget og har lidt et tap på 1 246 908,52 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter. Bedrageriet vurderes som grovt fordi det har medført fare for, og faktisk har fått til følge, betydelig økonomisk skade.

Tiltalte dømmes derfor for overtredelse av straffeloven (2005) § 372 jf. § 371 bokstav a.

Post II b)

Tiltalte forklarte i retten at han ved søknad om lån i Sparebank 1 Telemark fremla uriktige opplysninger om egen inntekts- og formuessituasjon. Han fremla selvangivelse for 2017 selv om han visste at opplysningene som fremgikk av den ikke var korrekte, fordi underslagene som beskrevet under post I a) var kamuflert. Tiltalte forklarte også at da søknadsprosessen ble påbegynt i april 2018 ble låneformålet oppgitt å være oppussing av [Hotellnavn6]. Det tok tid før lånesøknaden ble innvilget, og da lånet på 5 000 000 kroner ble utbetalt, ble beløpet rent faktisk ble brukt til å betale skyldige klientmidler. Han forklarte at han visste at dette var feil og at han forsto at han fikk en vinning som var uberettiget.

Side:7

Tiltalte har ikke erkjent at han fremla uriktige opplysninger om markedsverdien for [Hotellnavn6].

Gjennom sin forklaring har tiltalte erkjent at han forsettlig har fremkalt en villfarelse hos Sparebank 1 Telemark og derved rettsstridig forledet banken til å gjøre noe som voldte tap eller fare for tap. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av øvrige opplysninger i saken, herunder vitnet [H] forklaring i dok. 08,13,01. Der fremgår det blant annet at lånet ikke ville ha blitt utbetalt om banken hadde vært kjent med tiltaltes reelle inntekts- og formuessituasjon eller med at pengene gikk til tiltalte privat. Tiltalte har gjennom forklaringen i retten erkjent at han før utbetalingen ble gjennomført handlet med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning.

Sparebank 1 Telemark fikk ikke full dekning ved tvangssalg av [Hotellnavn6], og har lidt et tap på 1 528 426,71. Bedrageriet vurderes som grovt fordi det har hatt til følge betydelig økonomisk skade.

Tiltalte dømmes derfor for overtredelse av straffeloven (2005) § 372 jf. § 371 bokstav a.

Post II c)

Tiltalte forklarte i retten at han ved søknad om lån hos [Firmanavn2] ga uriktige opplysninger om inntekts- og formuessituasjon. Han fremla selvangivelse for 2017 selv om han visste at opplysningene som fremgikk ikke var korrekte fordi underslagene som er beskrevet under post I a) var kamuflert. Videre forklarte han at han ga uriktige opplysninger om låneformålet. Han opplyste til [Firmanavn2] at lånet skulle brukes til å gjøre opp kjøpesum for [Hotellnavn1], mens det i realiteten ble brukt til å betale ut penger til en klient i advokatvirksomheten. Tiltalte forklarte videre at han forsto at han ga uriktige opplysninger, at dette hadde betydning for vurderingen av lånesøknaden, at han ikke ville ha fått lån hvis han hadde gitt riktige opplysninger, samt at han forsto at det var fare for at han ikke ville klare å betale tilbake lånet på 6 500 000 kroner.

Gjennom sin forklaring har tiltalte erkjent at han forsettlig har fremkalt en villfarelse hos [Firmanavn2] og derved rettsstridig forledet selskapet til å gjøre noe som voldte tap eller fare for tap. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av øvrige opplysninger i saken, herunder vitneforklaring i dok. 08.08,01, 08,08,05 og 08,10,01 samt påtalemyndighetens hjelpeark 1-26. Tiltalte har gjennom forklaringen i retten erkjent at han handlet med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning.

Lånet er ikke tilbakebetalt til [Firmanavn2]. Bedrageriet vurderes som grovt fordi det har hatt til følge betydelig økonomisk skade.

Tiltalte dømmes derfor for overtredelse av straffeloven (2005) § 372 jf. § 371 bokstav a.

Side:8

Post III

Tiltalte forklarte i retten at han i perioden fra 2012 til september 2019 endret bilag og kontoutskrifter for at regnskapene skulle se annerledes ut enn det som var de faktiske forhold, både ved å påføre endringer for hånd og ved å manipulere dokumenter gjennom bruk av Adobe. Han forklarte også at han utarbeidet fakturaer for ikke utført arbeid og la disse til bokføring. Som eksempel viste han til at han belastet en klient for arbeid som var utført for en annen klient eller at han skrev en faktura og gjorde et privat uttak. Han forklarte at han kjente bokføringspliktene og at han handlet bevisst uriktig. Formålet var å skjule underslagene omhandlet i post I a).

Gjennom sin forklaring har tiltalte erkjent at han forsettlig har opptrådt i strid med grunnleggende bokføringsprinsipper om at opplysningene som bokføres skal være reelle, korrekte og nøyaktige. Videre har han erkjent å ha handlet i strid med bokføringslovens regler om at dokumentasjon som utstedes skal ha et korrekt og fullstendig innhold og ikke endres. Riktigheten av tiltaltes tilståelse styrkes av øvrige opplysninger i saken, herunder sammenligning av forfalskede og riktige kontoutskrifter slik disse blant annet fremgår i påtalemyndighetens hjelpeark.

Tiltalte dømmes derfor for overtredelse av bokføringsloven § 15 første ledd annet punktum jf. § 4 nr. 3 og 4 og § 10 for perioden før 1. oktober 2015. For perioden etter 1. oktober 2015 vurderer retten at overtredelsen er grov fordi det er brukt uriktig eller villedende informasjon, den er begått over lang tid, ved brudd på den særlige tillit som følger med tiltaltes stilling og virksomhet, har gitt betydelig økonomisk fordel og gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten. Forholdet rammes derfor av straffeloven (2005) § 393 jf. § 392 jf. bokføringsloven § 4 nr. 3 og 4 og § 10 for perioden etter 1. oktober 2015.

Oppsummering

Både de subjektive og de objektive vilkår for straff er oppfylt for samtlige poster i tiltalebeslutningen av 25. mars 2021. Tiltalte har samtykket i at saken blir avgjort ved tilståelsesdom. Retten finner at vilkårene for pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 er til stede og at slik pådømmelse ikke er betenkelig. Tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen.

Straffutmåling

Tiltalte er en mann på 53 år, som tidligere ikke er straffet.

Det skal nå fastsettes straff for grove underslag på til sammen ca. 100 millioner kroner. Strafferammen i straffeloven (1902) § 256 jf. § 255 og straffeloven (2005) § 325 jf. § 324 er seks år. Det skal videre fastsettes straff for grove bedragerier på totalt 33 millioner kroner. Strafferammen i straffeloven (2005) § 372 jf. § 371 er fengsel i seks år. Erstatningskravene fremsatt på vegne av de fornærmede beløper seg til 50 842 438,25

Side:9

kroner. Straffen skal også omfatte grove overtredelser av regnskapslovens bestemmelser. Handlingene er begått gjennom en periode på ca. syv år. Strafferammen i bokføringsloven § 15 var frem til vedtakelse av straffeloven (2005) seks års fengsel, og den samme strafferammen gjelder nå, jf. straffeloven (2005) § 393 jf. § 392.

Ved flere overtredelser forhøyes strafferammen til det dobbelte, jf. straffeloven (1902) § 62 og straffeloven (2005) § 79 a, men slik at lengstestraffen etter straffeloven (2005) ikke kan forlenges med mer enn seks år.

Som også påpekt av påtalemyndigheten, er det vanskelig å finne likeartet rettspraksis i saker av dette omfanget. Påtalemyndigheten har ved sitt straffeforslag tatt utgangspunkt i Rt-2013-1254, hvor straff ble satt til fengsel i fem år, hvorav to år og seks måneder ble gjort betinget som følge av lang tid mellom de straffbare handlinger og endelig dom og lang saksbehandlingstid. Overtredelsen gjaldt økonomisk utroskap i størrelsesorden 20 millioner kroner og grove bedragerier på rundt 80 millioner kroner. Det samlede tapet var ifølge beregning av erstatnings- og inndragningsbeløpene ca. 25 millioner kroner. Det er videre vist til Rt-1994-232, hvor straffen ble satt til fengsel i fire år for underslag og bedragerier på totalt 12,8 millioner kroner. Her peker også Høyesterett på at når det dreier seg om økonomisk kriminalitet av denne art, hvor beløpene blir så store, kan man bare i begrenset utstrekning trekke slutninger fra straffutmålingen i saker hvor beløpene, isolert betraktet, er enda langt høyere. I LB-2019-61032, hvor domfelte hadde gjort seg skyldig i flere grove bedragerier, grove underslag og ligningslovbrudd på totalt 85 millioner kroner, ble fengsel i syv år vurdert som passende før formildende omstendigheter ble tatt i betraktning. Med fradrag for saksbehandlingstid mv. ble straffen satt til fengsel i fem år. Forsvarer har på sin side vist til Rt-1990-641, hvor straffen for omfattende økonomisk kriminalitet blant annet bestående av grove bedragerier, forsikringsbedragerier, selskapssvindel og regnskapsovertredelser ble satt til fengsel i seks år. Høyesterett la vekt på at handlingene hadde bidratt til å svekke tillitsforholdet mellom banker og næringsliv, og tilliten hos det internasjonale investormiljøet. Det fremgår av dommen at ulike investorer ble påført et samlet tap på over 100 millioner kroner, noe som etter dagens pengeverdi tilsvarer omkring 200 millioner kroner. En viss veiledning fins også i annen underrettspraksis, se for eksempel LG-2012-156637.

Ved fastsettelse av straffen tar retten utgangspunkt i at de samlede beløpene som er omfattet av underslagene og bedrageriene er om lag 133 millioner kroner. Tiltalte har forklart, og påtalemyndigheten har ved sin bevisførsel bekreftet, at tiltalte har dekket opp en del av underslagene ved å begå nye underslag, slik at det samlede økonomiske tapet han har påført de fornærmede er mindre. Erstatningskravene fremmet i saken beløper seg til om lag 40 millioner kroner, med tillegg av renter.

Det er ikke holdepunkter for at tiltalte fra begynnelsen gikk inn i sin advokat- og eiendomsvirksomhet med kriminelle hensikter. Han forklarte i retten at han ville mer enn

Side:10

han fikk til. Dette resulterte i at han begynte å begå underslag, som ble skjult med nye underslag og regnskapsovertredelser, og etter hvert som tiden gikk og hans personlige situasjon ble vanskelig, er det bevist at den kriminelle aktiviteten økte i omfang. Tiltalte bega seg inn på områder, som hotelldrift, som det for retten fremstår som at han ikke hadde forutsetninger for å håndtere. Påtalemyndigheten har anført at underslåtte midler har gått til tiltaltes personlige forbruk og personlige investeringer. Denne del av saken er ikke tilstrekkelig opplyst for retten til at det vektlegges ved straffutmålingen. Det fremstår for retten som om midlene som er underslått og bedratt i all hovedsak har gått inn i virksomheten han har forsøkt å bygge opp, og at de også er forsvunnet med virksomheten.

Selv om tiltalte også har drevet lovlig virksomhet, mener retten at han gjennom alle de årene hvor han har begått gjentatte underslag og senere flere bedragerier, har hatt et fast forbrytersk forsett, hvor han har gjort systematiske og relativt store anstrengelser for å skjule sine lovbrudd. Dette vektlegges i skjerpende retning. Som det fremgår over, har tiltalte utarbeidet og endret dokumentasjon ved egen bokføring. Han har fortsatt å underslå fra klientkonto til tross for at det er kommet inn klager fra flere klienter. Han har ved kontroll i 2018-2019 dessuten overfor det lokale disiplinærutvalget og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet under kontroll presentert uriktige kontoutskrifter og dermed skjult sin ulovlige virksomhet også overfor tilsynsmyndighetene.

Ved straffutmålingen er det også sentralt at underslagene i tiltalebeslutningen post I a) er begått i egenskap av advokat og oppgjørsansvarlig i eiendomsmeglervirksomhet, og at det er den tillit og tilgang til midler disse rollene gir som har muliggjort underslagene. Samfunnet har generelt et behov for å kunne stole på at praktiserende advokater har faglige kvalifikasjoner og en høy etisk standard. Brudd på denne forventningen bør generelt straffes strengt, og har i rettspraksis vært vektlagt som et straffskjerpende moment, se for eksempel Rt-2013-741 og LB-2016-19686. Det er fra påtalemyndighetens side pekt på flere eksempler på hvordan underslagene har rammet hardt. Herunder har [E], [F] og tiltaltes kollegaer [B] og [C] følt seg grovt utnyttet av tiltalte. Videre er det en rekke ansatte på de berørte hotellene som etter konkurser har mistet sin arbeidsplass og ikke fått utbetalt lønn fra arbeidsgiver.

Etter en samlet vurdering er av forholdene nevnt over, er retten kommet til at et riktig utgangspunkt for straffen er fengsel i syv år før formildende omstendigheter tas i betraktning.

Tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse, og skal gis en strafferabatt, jf. straffeloven § 78 bokstav f. Strafferabatten gis normalt med mellom 10 og 30 %, avhengig av erkjennelsens betydning.

Saken ble avdekket gjennom et varsel, noe som førte til at Finanstilsynet foretok nærmere undersøkelser. Først etter at tiltalte var konfrontert med tilsynets funn av falske

Side:11

kontoutskrifter, innrømmet han forholdene. Han har deretter samarbeidet med politiet og har tilstått å ha foretatt underslag. Selv om han ikke har husket det fulle omfanget av lovbruddene, mener retten at han har bidratt til den videre etterforskningen etter evne. Tilståelsen har imidlertid ikke vært avgjørende for å oppklare saken. Forholdene ville uansett ha blitt avdekket gjennom etterforskning, herunder ved gjennomgang av bankkontoer. Retten viser også til at for post I b) til h) og II ble en uforbeholden tilståelse ble gitt først etter at tiltale var tatt ut.

Tiltaltes uforbeholdne tilståelse av samtlige forhold i tiltalebeslutningen har utvilsomt hatt stor betydelig betydning for iretteføringen av saken. Saken kunne gjennomføres på én dag istedenfor den planlagte hovedforhandlingen på 10 rettsdager med meddommere og omfattende vitneførsel.

Det at tiltalte tilstår antas også å ha betydning for de fornærmede som har blitt til dels sterkt berørt av handlingene hans.

Retten er enig med påtalemyndigheten i at størst rabatt bør gis for oppklaring av post I a og III, men at rabatten ikke kan være så høy som 30 % for disse postene. For de øvrige postene bør det gis en mer beskjeden rabatt. Etter rettens syn er det viktig at det gis en følbar rabatt, for å belønne det samarbeidet tiltalte har utvist og for å markere overfor andre lovbrytere at erkjennelse skal lønne seg. Samlet sett bør det gis en rabatt i størrelsesorden 20 %. Etter rettens syn er dette i tråd med rettspraksis i andre saker, herunder LB-2017-133287, LE-2017-65340, LB-2013-195512 og LG-2012-156637.

Påtalemyndigheten har anført at administrativt vedtak om fratakelse av bevilling eller autorisasjon ikke skal ha betydning ved straffutmålingen, under henvisning til HR-2017-570-A og LB-2016-19686. Tiltaltes advokatbevilling er administrativt tilbakekalt, og retten er enig i at dette ikke skal ha betydning for straffutmålingen. Rettighetstapet som ilegges nå (se nedenfor) er imidlertid straff, jf. straffeloven § 29 første ledd bokstav f. Retten legger noe, men begrenset, vekt på dette i formildende retning.

Som det fremgår over, har tiltalte dekket opp en del av underslagene i post I a) ved å begå nye underslag, med det resultat at det samlede økonomiske tapet han har påført de fornærmede er langt mindre enn det totale underslåtte beløpet. Det følger av straffeloven (2005) § 78 bokstav b at det «skal» tas i betraktning at lovbryteren «har forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet, eller søkt å gjøre det». Bestemmelsen er en lovfesting av praksis gjennom mange år. I praksis har det blitt lagt noe, men varierende, vekt på hel eller delvis tilbakebetaling ved straffutmåling, se for eksempel Rt-1992-1217, Rt-1993-789, Rt-2006-853 og Rt-2013-741. Etter rettens syn bør det legges begrenset vekt på tilbakebetalingen i nærværende sak, da samtlige

Side:12

tilbakebetalinger er gjennomført ved at tiltalte har begått ny kriminalitet. Det samlede, reelle, tapet for de fornærmede er dessuten fortsatt stort, nemlig rundt 40 millioner kroner.

Det har ikke vært liggetid eller annen saksbehandlingstid som får betydning ved straffutmålingen.

Etter en helhetlig vurdering er retten, på bakgrunn av det som fremgår over, kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i fem år og seks måneder. Til fradrag kommer tre dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 83.

Rettighetstap

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at tiltalte skal fradømmes retten til å drive virksomhet som advokat og til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledende stilling i noe selskap, og til å sitte i noe selskaps styre for alltid, jf. straffeloven § 56 første ledd bokstav b jf. § 58.

Tiltalte har akseptert at han fradømmes retten til å drive virksomhet som advokat for alltid, men ber om at forbudet mot å drive næringsvirksomhet mv. begrenses til en periode på fem år.

Det følger av straffeloven § 56 første ledd bokstav b at den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, når allmenne hensyn tilsier det kan «fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet». Rettighetstapet ilegges for en bestemt tid inntil fem år, eller «når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid», jf. § 58 annet ledd. Rettighetstap kan prøves på ny av tingretten etter tre år, jf. bestemmelsens tredje ledd.

De straffbare handlinger saken omfatter er begått av tiltalte som advokat og innehaver av et enkeltpersonforetak, og som daglig leder og styreleder i aksjeselskap. Handlingene ble gjennomført over tid.

Når det gjelder tap av retten til å drive virksomhet som advokat, peker retten på at advokatvirksomhet er et yrke som i særlig grad krever tillit og at de straffbare handlingene tiltalte dømmes for innebærer at han har vist seg åpenbart uskikket til å drive slik virksomhet. Handlingene har rammet klienter direkte og påført flere av dem store tap. På samme måte som i Rt-2003-1112, mener retten at det vil gå ut over allmennhetens tillit til advokatstanden generelt om tiltalte ikke fradømmes retten til å drive advokatvirksomhet på ubestemt tid. Som jurist har han andre yrkesmuligheter.

Ved Advokatbevillingsnemndens vedtak av 12. desember 2019 ble tiltaltes advokatbevilling tilbakekalt. Dette er ikke til hinder for at han senere søker om å få

Side:13

bevillingen tilbake. Etter rettens vurdering er det behov for at han også som straff fradømmes retten til å drive advokatvirksomhet. Tiltalte har som nevnt sagt seg enig i dette.

Retten finner på denne bakgrunn at det foreligger særlige grunner som tilsier at retten til å drive virksomhet som advokat fradømmes tiltalte på ubestemt tid.

Ved vurderingen av om tiltalte skal fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledende stilling i noe selskap, og til å sitte i noe selskaps styre, har retten sett hen til at de straffbare handlingene er begått i egenskap av innehaver av enkeltpersonforetak, og som daglig leder og styreleder i aksjeselskaper. Han har begått regnskapsovertredelser for å skjule omfattende og systematiske, grove underslag, og disse overtredelsene har muliggjort de grove bedrageriene han domfelles for. Handlingene er svært alvorlige og viser en grunnleggende mangel på respekt for de helt sentrale spillereglene i næringslivet. Selv om de mest alvorlige lovovertredelsene er begått i perioden 2017-2019, mener retten at det må ses hen til at det er begått overtredelser helt fra 2012, og konstaterer dermed at tiltalte har handlet slik i en årrekke. Tiltaltes handlinger har fått betydning både for enkeltpersoner og selskaper som har vært i kontakt med tiltalte i egenskap av både advokat og de øvrige roller han har innehatt.

Tiltalte er etter rettens syn uskikket til å inneha disse rollene, og retten finner at allmenne hensyn tilsier at han fratas retten til å inneha rollene nevnt over.

Tiltalte har som nevnt akseptert at han idømmes rettighetstap, men mener at varigheten bør begrenses til fem år. Han forklarte i retten at han ikke vil begå flere lovbrudd og at han har forstått konsekvensene handlingene har hatt for enkeltpersoner og selskaper. Han viste til at han etter soning vil nærme seg 60 år og at det med hans historikk vil være vanskelig å få ansettelse. Dersom han kan skape noe selv, vil han få en bedre mulighet til å gjøre opp for seg ved å innfri erstatningskravene han nå idømmes. Han forklarte at han har fått tilbud allerede nå om å delta i ledelsen i et selskap.

Retten har vært i tvil når det gjelder varigheten av denne delen av rettighetstapet. De forhold det er redegjort for over, som begrunner at rettighetstapet ilegges, tilsier etter rettens syn at det ilegges for ubestemt tid. Det samme gjør det at denne del av rettighetstapet ikke vil hindre tiltalte fra å ta arbeid eller å utnytte sin juristutdannelse. Videre har det ikke gått særlig lang tid siden de straffbare handlinger eller vært ilagt konkurskarantene, noe som etter omstendighetene kan få betydning ved vurderingen av varigheten, se Matningsdal, Straffeloven 2005. Lovkommentar, § 56 punkt 6.2.

Det kreves imidlertid etter loven «særlige grunner». I rettspraksis synes terskelen for å være høy for å fastsette rettighetstap for ubestemt tid, se Matningsdal, ibid. med videre

Side:14

henvisning til rettspraksis. Det gjelder etter rettens syn særlig når forbudet er foreslått å ha en så vid anvendelse som i nærværende sak, som rammer det å inneha roller i alle selskaper innen alle bransjer. Forbudet kommer i tillegg til fradømmelse av retten til å drive virksomhet som advokat.

Etter en konkret vurdering er retten, under tvil, kommet til at slike særlige grunner ikke foreligger. Retten antar at individualpreventive hensyn vil være oppnådd gjennom et tidsbegrenset rettighetstap og at det sammen med fradømmelse av retten til å drive virksomhet som advokat vil ha tilstrekkelig allmennpreventiv effekt. Det er derfor tilstrekkelig å fastsette at tiltalte fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledende stilling i noe selskap, og til å sitte i noe selskaps styre for en periode på fem år.

Rettighetstapet kan prøves på ny etter tre år, trer i kraft den dag dommen er endelig, og løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff, jf. straffeloven § 58 første, andre og fjerde ledd.

Krav om erstatning for økonomisk tap

Påtalemyndigheten har på vegne av 15 fornærmede fremmet de krav om erstatning for økonomisk tap som fremgår nedenfor, jf. straffeprosessloven § 3, jf. § 427. Retten kan bare pådømme sivile krav i den utstrekning retten finner dem utvilsomme, jf. § 432 annet ledd. Tiltalte er orientert om at hans samtykke til pådømmelse av straffekrav ved tilståelsesdom innebærer at også de sivile krav vil kunne pådømmes. Tiltalte har erkjent samtlige krav og akseptert de beregninger påtalemyndigheten har presentert på vegne av de fornærmede.

Retten har vurdert hvert enkelt av erstatningskravene, og finner at de har oppstått som følge av de underslag (bokstav a) til l) nedenfor) og bedragerier (bokstav m) til o) nedenfor) som tiltalte domfelles for. Det foreligger dermed ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Både grunnlaget for og omfanget av hvert enkelt av kravene er utvilsomt. Vilkårene for erstatning vurderes å være oppfylt.

Det er nedlagt påstand om betaling av forsinkelsesrenter, men ikke presisert i påstanden når forsinkelsesrentene skal begynne å løpe. Påtalemyndigheten har etter rettsmøtet utarbeidet en sammenstilling som viser når de enkelte krav er fremsatt og om det da ble fremsatt krav om eller er avtalt at forsinkelsesrenter skal løpe. Tidspunktet for fremsettelse av krav er angitt med overskrift «Dato for påkrav». Tiltalte har ikke hatt merknader til denne. Han har erkjent alle krav slik de er fremsatt av påtalemyndigheten, og etter rettens vurdering innebærer det at han også har erkjent de krav som er fremsatt om betaling av forsinkelsesrenter, enten fra de fornærmede eller ved at påtalemyndigheten har nedlagt påstand om betaling av forsinkelsesrenter på deres vegne.

Side:15

For de av kravene hvor det ikke er sagt noe om forsinkelsesrenter ved fremsettelse, følger det av forsinkelsesrenteloven § 2 at fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter skriftlig påkrav med oppfordring om å betale er sendt til skyldneren.

For alle kravene tilkjennes den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum.

Retten finner at tiltalte skal betale erstatning til de følgende fornærmede med de summer og forsinkelsesrente slik dette fremgår nedenfor:

a) Gjensidige Forsikring ASA: Gjensidige forsikring har reist regresskrav etter at selskapet har foretatt flere utbetalinger til fornærmede i medhold av tiltaltes forsikringsavtale for advokatvirksomhet og eiendomsmeglingsvirksomhet. Beløpet er til sammen på 15 125 746 kroner, som tiltalte dømmes til å betale.

Det er fremsatt krav om betaling av forsinkelsesrenter. Påtalemyndigheten har i e-post til retten 29. september 2021 opplyst at Gjensidige forsikring med hensyn til forsinkelsesrenter «går for den siste datoen de sendte in krav», det vil si 9. september 2021. Retten forstår dette som en angivelse av påkravstidspunktet slik at forsinkelsesrenter kan kreves fra 9. oktober 2021, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.

b) Frelsesarmeen: Frelsesarmeen skulle motta penger fra dødsbo etter [D]. Pengene ble ikke overført. I ettertid har Frelsesarmeen fått dekket 2 000 000 kroner gjennom forsikring. Det resterende beløp på 834 112,73 med tillegg av renter i henhold til fremlagt avtale kreves erstattet. Kravet er på totalt 890 487 kroner, som tiltalte dømmes til å erstatte.

Det er den 8. november 2019 inngått avtale om en nedbetalingsplan, hvor det også fremgår at ved mislighold «forfaller utestående beløp i sin helhet, og det påløper i et slikt tilfelle forsinkelsesrente regnet fra 01.01.2017». Betalingsplanen er misligholdt, og det skal beregnes forsinkelsesrenter av hovedstolen fra 1. januar 2017 og til betaling skjer. De avtalte rentene anses nå som et erstatningskrav, og det tilkjennes forsinkelsesrenter av denne del av kravet fra forfallstidspunktet i dommen i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2.

c) [Firmanavn3]: Selskapet er påført tap som er nærmere spesifisert i dok. 11,17,05 med til sammen 11 009 695 kroner. Inkludert i beløpet er forsinkelsesrenter med 1 040 364 kroner, som, slik det fremgår nedenfor, må tas ut ved beregning av hovedstolen, fordi det fortsatt skal løpe forsinkelsesrenter på denne. Tiltalte dømmes derfor til å erstatte [Firmanavn3] 9 969 331

Side:16

kroner.

Det er i korrespondanse med Økokrim opplyst at det kreves forsinkelsesrente av alle krav fra underslagstidspunkt frem til innfrielse. Retten kan ikke se at det er grunnlag for å fastsette dette i medhold av forsinkelsesrenteloven eller at det er tilstrekkelig opplyst når rentene i så fall skulle løpe fra.

Retten tar derfor utgangspunkt i brev fra [Firmanavn3]’ advokat til [A] av 5. mai 2021, hvor det er referert en avtale om at det skulle løpe forsinkelsesrenter på 7 000 000 kroner fra 1. september 2019 dersom ikke kravet ble innfridd. Forsinkelsesrentene er i brevet angitt å være 1 040 364 kroner på tidspunktet. Det samme beløpet fremgår som nevnt i kravsoppstillingen vedlagt dok. 11,17,05. Retten finner derfor at tiltalte skal betale forsinkelsesrenter av 7 000 000 kroner fra 1. september 2019 og til betaling skjer.

Som nevnt over er det i korrespondanse med påtalemyndigheten fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Kravet er fremsatt 2. september 2021, og retten anser tiltaltes erkjennelse som en aksept av dette som et påkravstidspunkt for den resterende del av kravet, 2 969 331 kroner. Det tilkjennes derfor forsinkelsesrenter fra 2. oktober 2021 i tråd med utgangspunktet i forsinkelsesrenteloven § 2.

d) [Firmanavn4]: [Firmanavn4] ved dets tvangsoppløsningsbo har fremmet erstatningskrav på 617 261 kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 20. november 2018 etter at tiltalte unnlot å overføre overskudd etter salg av eiendom til selskapet. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Kravet om forsinkelsesrenter er fremsatt i medhold av avtale med avtalt forfallstidspunkt. Forsinkelsesrenter skal derfor betales fra 20. november 2018.

e) [E]: [E] har fremmet erstatningskrav med 131 114,58 kroner for diverse utlegg som skulle ha vært betalt av tiltalte samt utgifter til advokat for bistand med forhandling med banker og forsikringsselskap. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det er ikke fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallstidspunktet i dommen.

f) [B]: [B] har fremsatt krav om erstatning med 786 319,33 kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra 1. juni 2019 og til betaling skjer. Tiltalte har erkjent kravet og dømmes til å erstatte beløpet med tillegg av forsinkelsesrenter fra 1. juni 2019.

Side:17

g) [C]: [C] har fremsatt krav om erstatning med 857 546,21 kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra 1. juni 2019 og til betaling skjer. Tiltalte har erkjent kravet og dømmes til å erstatte beløpet med tillegg av forsinkelsesrenter fra 1. juni 2019.

h) [Hotellnavn1]: [Hotellnavn1] ved dets konkursbo har fremmet et erstatningskrav på 744 256 kroner. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det er ikke fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallstidspunktet i dommen.

i) [Hotellnavn2]: [Hotellnavn2] har fremmet et erstatningskrav på 590 000 kroner. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det er ikke fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallstidspunktet i dommen.

j) [Hotellnavn3]: [Hotellnavn3] ved dets konkursbo har fremmet et erstatningskrav for underslåtte midler på 1 523 368 kroner. I tillegg er det fremsatt krav om erstatning for saksomkostninger i anledning saken med to timer à 1 500 kroner med tillegg av merverdiavgift, til sammen 3 750 kroner. Vilkårene for erstatning er oppfylt for begge krav, og tiltalte dømmes til å erstatte 1 527 118 kroner.

Det er ved fremsettelse av erstatningskravet, i brev av 30. august 2021 til påtalemyndigheten, fremsatt krav om betaling av forsinkelsesrenter. Retten anser tiltaltes erkjennelse som en aksept av dette som et påkravstidspunkt. Det tilkjennes derfor forsinkelsesrenter fra 29. september 2021 i tråd med utgangspunktet i forsinkelsesrenteloven § 2.

k) [Hotellnavn4]: [Hotellnavn4] ved dets konkursbo har fremmet et erstatningskrav på 1 348 800 kroner. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det er ikke fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallstidspunktet i dommen.

l) [Hotellnavn5]: [Hotellnavn5] ved dets tvangsoppløsningsbo har fremmet et erstatningskrav på 1 237 171 kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det samme kravet ble etter det opplyste anmeldt som fordring i tiltaltes konkursbo

Side:18

den 25. november 2020, og det er fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves fra en måned etter påkrav, det vil si 25. desember 2020.

m) Nordea Bank: Nordea Bank Abp har ved sin filial i Norge fremmet krav om erstatning med 1 246 908,52 kroner (hovedstol). Kravet omfatter også avtalerenter og forsinkelsesrenter av hovedstolen med 1 860 255,41 kroner og renter av omkostninger med 2030,69 kroner. Det er i e-post av 6. september 2021 (dok. 09,06,36) oppgitt at de nevnte renter er beregnet til og med 23. september 2021. Det er videre fremsatt krav om forsinkelsesrente av hovedstolen fra 24. september 2021.

Tiltalte dømmes derfor til å betale 3 109 194,62 med tillegg av forsinkelsesrenter av 1 246 908,52 fra 24. september 2021 og til betaling skjer.

n) Sparebank1 Sørøst-Norge: Sparebank1 Sørøst-Norge, tidligere Sparebank1 Telemark, har fremsatt krav om erstatning med 1 528 426,71 kroner, hvilket inkluderer hovedstol, renter og inndrivingskostnader. Tiltalte dømmes til å erstatte beløpet.

Det er ikke fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Forsinkelsesrenter kan da kreves i tråd med forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallstidspunktet i dommen.

o) [Firmanavn2]: [Firmanavn2] har fremsatt et krav om erstatning med 8 000 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter og kostnader til juridisk bistand.

Kostnadene til bistand er ikke spesifisert, og kan ikke idømmes.

Forsinkelsesrenter er beregnet fra 24. juni 2019 og var ifølge selskapets prosessfullmektig da kravet ble spesifisert den 30. august 2021 på 1 508 713 kroner.

Tiltalte dømmes til å erstatte forsinkelsesrenter av hovedstolen på 8 000 000 kroner fra 24. juni 2019 og til betaling skjer.

Side:19

D O M S S L U T N I N G

1. [A], født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av
- straffeloven (1902) § 256, jf. § 255
- straffeloven (2005) § 325 første ledd, jf. § 324 første ledd bokstav b
- straffeloven (2005) § 372, jf. § 371 bokstav a
- bokføringsloven § 15 første ledd annet punktum jf. § 4 nr. 3 og 4 og § 10
- straffeloven (2005) § 393 jf. 392, jf. bokføringsloven jf. § 4 nr. 3 og 4, § 10, til
en fengsel i 5 år og 6 måneder – femårogseksmåneder –, jf. straffeloven (1902) § 62 og straffeloven (2005) § 79 a. Til fradrag kommer tre dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven (2005) § 83.

2. [A], født xx.xx.1968 fradømmes retten til å drive virksomhet som advokat på ubestemt tid, jf. straffeloven § 56 første ledd bokstav b jf. § 58.

3. [A], født xx.xx.1968 fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledende stilling i noe selskap, og til å sitte i noe selskaps styre i en periode på 5 – fem – år, jf. straffeloven § 56 første ledd bokstav b, jf. § 58.

4. [A] betaler 15 125 746 – femtenmillioneretthundreogtjuefemtusensyvhundreogførtiseks – kroner i erstatning til Gjensidige Forsikring ASA, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 9. oktober 2021 og til betaling skjer, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

5. [A] betaler 890 487 – åttehundreognittitusenfirehundreogåttisyv – kroner i erstatning til Frelsesarmeen innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. I tillegg betaler han lovens forsinkelsesrente av 834 112,73 – åttehundreogtrettifiretusenetthundreogtolvkommasyttitre – kroner fra 1. januar 2017 og til betaling skjer, og av 56 374,27 – femtisekstusentrehundreogsyttifirekommatjuesyv – kroner fra forfall og til betaling skjer.

6. [A] betaler 9 969 331 – nimillionernihundreogsekstinitusentrehundreogtrettien – kroner i erstatning til [Firmanavn3] innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. I tillegg betaler han lovens forsinkelsesrente av 7 000 000 – syvmillioner – kroner fra 1. september 2019 og til betaling skjer, og av 2 969 331 – tomillionernihundreogsekstinitusentrehundreogtrettien – kroner fra 2. oktober 2021 og til betaling skjer.

7. [A] betaler 617 261 – sekshundreogsyttentusentohundreogsekstien – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 20. november 2018 og til betaling skjer, til [Firmanavn4]

Side:20

ved dets tvangsavviklingsbo innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

8. [A] betaler 131 114 – etthundreogtrettientusenetthundreogfjorten – kroner i erstatning til [E], med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

9. [A] betaler 786 319,33 – syvhundreogåttisekstusentrehundreognittenkommatrettitre – kroner i erstatning til [B], med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 1. juni 2019 og til betaling skjer, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

10. [A] betaler 857 456,21 – åttehundreogfemtisyvtusenfirehundreogfemtisekskommatjueen – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 1. juni 2019 og til betaling skjer, til [C] innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

11. [A] betaler 744 256 – syvhundreogførtifiretusentohundreogfemtiseks – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer, til [Hotellnavn1] ved dets konkursbo innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

12. [A] betaler 590 000 – femhundreognittitusen – kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer, i erstatning til [Hotellnavn2] innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

13. [A] betaler 1 523 368 – enmillionfemhundreogtjuetretusentrehundreogsekstiåtte – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 29. september 2021 og til betaling skjer, til [Hotellnavn3] ved dets konkursbo innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

14. [A] betaler 1 348 800 – enmilliontrehundreogførtiåttetusenåttehundre – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer, til [Hotellnavn4] ved dets konkursbo innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

15. [A] betaler 1 237 171 – enmilliontohundreogtrettisyvtusenetthundreogsyttien – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 25. desember 2020 og til betaling skjer, til [Hotellnavn5] innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

16. [A] betaler 3 109 194,62 – tremillioneretthundreognitusenetthundreognittifirekommasekstito – kroner i erstatning til Nordea Bank Abp, filial Norge, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. I tillegg betaler han lovens forsinkelsesrente av 1 246 908,52 – enmilliontohundreogførtisekstusennihundreogåttekommafemtito – kroner fra 24. september 2021 og til betaling skjer.

Side:21

17. [A] betaler 1 528 426,71 – enmillionfemhundreogtjueåttetusenfirehundreogtjuesekskommasyttien – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 25. desember 2020 og til betaling skjer, til Sparebanken 1 Telemark innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

18. [A] betaler 8 000 000 – åttemillioner – kroner i erstatning, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 24. juni 2019 og til betaling skjer, til [Firmanavn2] innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.