Hopp til innhold

Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Rettspraksis
← Forrige endring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
 
(48 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/02-07-sc.html ''Get a brief update in English here''].
[[Fil:Rettspraksis-teamet.jpeg|thumb|Rettspraksis.no-teamet samlet i Høyesterett. Foto: Privat]]
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden.
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/12-07-access-granted/ ''Get a brief update in English here'']
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned aksjonen, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp.


Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når rettskilder privatiseres og lukkes bak en betalingsmur.
Bakgrunnen for Rettspraksis.no-aksjonen var at en gruppe privatpersoner ville belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. Aksjonen var rettet mot staten/politikere/domstolene for å få dem til å ta ansvar for å informere folket om gjeldende rett.


Rettsspørsmålet Høyesterett skal ta stilling til er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10 skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt. '''Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.'''
Søksmålet fra Lovdata tvang oss imidlertid til å stenge ned Rettspraksis.no og dermed var aksjonen satt ut av spill. I stedet måtte vi kjempe mot Lovdata i rettssystemet og her kan du lese om saken som gikk hele veien til Høyesterett.


== Kort om saken ==
== Kort om saken ==
Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31.05.2018 og allerede dagen etter avgjorde byfogden at RP måtte slette alt (høyesterettsavgjørelser fra 1836-2018). Lovdata påstod RP hadde opprettet flere brukere på betalingstjenesten Lovdata Pro og utviklet programvare som foretok systematiske nedlastinger fra den lukkede nettsiden. Lovdata mente dette måtte ha foregått over flere år for å omgå deres varslingssystemer.
Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31. mai 2018 og allerede dagen etter avgjorde byfogden at RP måtte slette alt. Lovdata påstod RP hadde opprettet flere brukere på betalingstjenesten Lovdata Pro og utviklet programvare som foretok systematiske nedlastinger fra den lukkede nettsiden. Lovdata mente dette måtte ha foregått over flere år for å omgå deres varslingssystemer.


Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling.
Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling.
Linje 17: Linje 18:
* '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)
* '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)


Striden handler om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjør 4.096 av totalt 42.410 publiserte høyesterettsavgjørelser (9,66 %). I påvente av endelig avgjørelse i saken er de fjernet fra Rettspraksis.no.
Striden handlet om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %).


Noen momenter i saken:
Noen momenter i saken:
:- Høyesterettsavgjørelser gir innsikt i hvordan vi skal forstå lover/regler (gjeldende rett).
:- Høyesterettsavgjørelser gir innsikt i hvordan vi skal forstå lover/regler (gjeldende rett).
:- Høyesterettsavgjørelser er offentlige dokumenter og unntatt opphavsrett, jf. [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].
:- Høyesterettsavgjørelser er offentlige dokumenter og unntatt opphavsrett, jf. [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].
:- Høyesterett har nektet å gi RP full tilgang til avgjørelser fra perioden saken gjelder og Lovdata var derfor eneste tilgjengelige kilde.
:- Høyesterett har avvist å gi RP full tilgang til avgjørelser fra perioden saken gjelder og Lovdata var derfor eneste tilgjengelige kilde.
:- Lovdata har selv fått avgjørelsene gratis fra Høyesterett, basert på en muntlig avtale.
:- Lovdata har selv fått avgjørelsene gratis fra Høyesterett, basert på en muntlig avtale.
:- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre ble avvist. (monopol)
:- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol).


Saken reiser også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ etter Offentleglova. I så fall vil Lovdata være pliktig å dele høyesterettsavgjørelser (og annen offentlig informasjon de sitter på) med andre, jf. [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet 2013/37/EU], inkorporert i norsk lov ved [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§6 Offentleglova (2006) §§ 6] og [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§7 7].
Sentralt i saken var også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d]. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten og at staten derfor utøver kontroll. Spørsmålet var om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private.


:- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
:- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
:- Flertallet i Lovdatas styre er representanter oppnevnt av staten.
:- Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre.
:- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger, men når andre skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, krevde domstolene at de måtte ha konsesjon.
:- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger, etter unntaksregler for myndighetsorganer.
:- Når Gyldendal Rettsdata skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.).
:- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
:- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
:- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
:- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
:- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,6 mill. skattekroner.
:- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,5 mill. skattekroner.
:- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett.
:- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser].


Selv hevder Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av. RP mener Lovdata har stått (og fortsatt står) i særstilling og <u>ikke</u> har drevet i konkurranse på like vilkår med andre. Sammenholdt med at over halvparten av styret oppnevnes av staten, tilsier at de er et offentlig organ, jf. [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 bokstav d].
Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av.


Høyesterett skal nå avgjøre om Lovdata har enerett til høyesterettsavgjørelser. Det skal de gjøre ved å vurdere om databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] også omfatter rettsavgjørelser, eller om offentlig informasjon er unntatt, slik det fremgår av ordlyden i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].
RP var enig i at regelen om 15 års databasevern også gjelder en sammenstilling med rettsavgjørelser, men mente det forelå særlige forhold som tilsa at Lovdata ikke kunne få databasevern for høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007.


I sin vurdering må Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].
Overordnet problemstilling var om Lovdata hadde et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge måtte være oppfylt for å få medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett måtte derfor avgjøre om Lovdata hadde databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet var om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], stod seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].
 
I sin vurdering skulle Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser var et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det ville bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].


== Kort om opphavsrett ==
== Kort om opphavsrett ==
Linje 50: Linje 54:


=== Åndsverkloven § 14 ===
=== Åndsverkloven § 14 ===
''"Lover, forskrifter, '''rettsavgjørelser''' og andre vedtak av offentlig myndighet '''er uten vern etter denne loven'''."''
''«Lover, forskrifter, '''rettsavgjørelser''' og andre vedtak av offentlig myndighet '''er uten vern etter denne loven'''.»''


Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMK art. 6], "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis.
Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMK art. 6], "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis.


=== Åndsverkloven § 24 ===
=== Åndsverkloven § 24 ===
''"'''Den som fremstiller en database''', som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, '''hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett''' til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen."''
''«'''Den som fremstiller en database''', som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, '''hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett''' til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.''
 
''[...]''


''"'''Eneretten''' til en database som nevnt i første ledd '''varer i 15 år''' etter utløpet av det året databasen ble fremstilt."''
'''''Eneretten''' til en database som nevnt i første ledd '''varer i 15 år''' etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»''


Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivets art. 13 åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].
Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig dokumenter i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].


== Oslo byfogdembete runde 1 ==
== Oslo byfogdembete runde 1 ==
=== Lovdatas' begjæring 31.05.2018 ===
=== Lovdatas' begjæring 31.05.2018 ===
Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller avklare om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt '''midlertidig forføyning'''. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven 34-2 første ledd]. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven § 34-1 annet ledd].
Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt '''midlertidig forføyning'''. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven 34-2 første ledd]. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven § 34-1 annet ledd].


==== Hovedkrav ====
==== Hovedkrav ====
I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere  og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år.
I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere  og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år.


Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§43 Åndsverkloven (1961) § 43] (nå [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 § 24]).
Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern/enerett etter [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§43 Åndsverkloven (1961) § 43] (nå [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 § 24]).


==== Sikringsgrunn ====
==== Sikringsgrunn ====
Linje 75: Linje 81:
==== Påstand ====
==== Påstand ====
* Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
* Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
* Rettspraksis.no må slette all metainformasjon (sammendrag, stikkord, lovhenvisninger etc.).
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.).
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.


Linje 83: Linje 89:
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.


Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må:
Kjennelsen bestemte at:
* Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
 
* Slette all metainformasjon (sammendrag, stikkord, lovhenvisninger etc.).
* Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
* Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
* Rettspraksis.no må slette all metainformasjon (instans, dato, publisert, stikkord, sammendrag, partsnavn, dommernavn, lovhenvisninger).
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader på kr 102.825,-.


Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-83936]]
Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-83936]]


== Oslo byfogdembete runde 2 ==
== Oslo byfogdembete runde 2 ==
[[File:Oslo tinghus.jpg|thumb|Oslo tinghus Foto: Wikimedia]]
=== Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018 ===
=== Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018 ===
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.


Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).


Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og vår dyktige advokat, [https://www.schjodt.no/medarbeidere/halvor-manshaus/ Halvor Manshaus], sendte denne til Oslo byfogdembete den 8. juni.
Vår dyktige advokat, [https://www.schjodt.no/en/our-people/halvor-manshaus/ Halvor Manshaus] og hans kolleger i [https://www.schjodt.no advokatfirmaet Schjødt], gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie.
 
I vårt prosesskriv gjorde vi det klart at byfogdens kjennelse inneholdt feil faktum. Vi hadde ikke hacket oss inn på serveren til Lovdata og brukt nettroboter/crawlere over mange år, slik Lovdata påstod. Vi hadde derimot lånt CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, brukt CD-ens innebygde eksportfunksjonen til å hente ut alle høyesterettsavgjørelser fra 1836-2005 i en lang tekst-fil, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system. Rettsavgjørelsene fra 2008-2018 opplyste vi å ha hentet fra Domstol.no.
 
Videre argumenterte vi for at databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] (tidl. [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§43 § 43]) må tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14] (tidl. [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§9 § 9]). Vi anførte også at kravet om sletting av rettsavgjørelser vil være et inngrep mot ytringsfriheten, hjemlet i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], slik at retten skulle gjort en selvstendig vurderingen av dette.


Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB).
Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB).


=== Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger ===
=== Byfogden tok ferie ===
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.


Frem mot forhandlingene gjorde [https://www.schjodt.no/medarbeidere/halvor-manshaus/ advokat Halvor Manshaus] og hans kolleger i [https://www.schjodt.no/ Advokatfirmaet Schjødt] en formidabel jobb med å opplyse saken. Vi fikk bl.a. dokumentert at Lovdata hadde monopol på å motta rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon. Sammenholdt med at Høyesterett tidligere hadde gitt oss avslag på innsyn i høyesterettsavgjørelser for 2006-2007, fremsto Lovdata dermed som primærkilde for rettsavgjørelser frem til 2008. Således er det klare holdepunkter for at Lovdata, hvert fall frem til 2008, er omfattet av Offentleglova sine regler om innsyn/deling av offentlig informasjon, jf. [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet 2013/37/EU], inkorporert i norsk lov ved [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§6 Offentleglova (2006) §§ 6] og [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§7 7].
For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-aksjonen ble satt ut av spill og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser.


=== Muntlige forhandlinger 30.-31.08.2018 ===
=== Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018 ===
Like før rettssaken skulle starte frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden de var hentet fra Domstol.no.
Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018).


Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.
Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også hadde enerett til sammendrag.


Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] til å være fullt ut i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF] (direktivkonform fortolkning).
Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] til å være fullt ut i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF] (direktivkonform fortolkning).


==== Lydopptak fra Oslo Tinghus ====
==== Lydopptak fra Oslo tinghus ====


'''Dag 1, Innledninger:'''
'''Dag 1, Innledninger:'''
Linje 146: Linje 150:


* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000,- (+egne sakskostnader).


Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-88856]]
Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-88856]]


== Borgarting lagmannsrett ==
== Borgarting lagmannsrett ==
[[File:Borgarting lagmannsrett, Munchs gate 4, Oslo (bygd 1883-1885 for Oslo Handelsgymnasium).jpg|thumb|Borgarting lagmannsrett Foto: Wikimedia]]
=== Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018 ===
=== Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018 ===
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Linje 157: Linje 163:
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!


Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.  
Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.
 
Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.


Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Lovdata-19.10.2018.pdf her] (PDF, 0,9 MB).
Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Lovdata-19.10.2018.pdf her] (PDF, 0,9 MB).


=== NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018 ===
=== NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018 ===
Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og turte å støtte saken offentlig. [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.
Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og ville støtte saken offentlig. [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.


Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-Norsk-Journalistlag-og-Norsk-Redaktorforening.pdf her] (PDF, 5,1 MB).
Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-Norsk-Journalistlag-og-Norsk-Redaktorforening.pdf her] (PDF, 5,1 MB).


=== Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018 ===
=== Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018 ===
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, betyr at Lovdata ikke har vunnet saken fullt ut. Dermed slipper vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.


Likevel mente lagmannsretten at Rettspraksis.no må:
Lagmannsretten forkastet anken, som innebar at::


* Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Slette alle sammendrag.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000,- (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no slapp å betale Lovdatas sakskostnader for byfogden på kr 370.000,- (ble senere omgjort av Høyesterett).


Les lagmannsrettens kjennelse her: [[LB-2018-162009]]
Les lagmannsrettens kjennelse her: [[LB-2018-162009]]


== Norges Høyesterett ==
== Norges Høyesterett ==
[[File:Norges Høyesterett Supreme Court of Norway.jpg|thumb|Norges Høyesterett Foto: Wikimedia]]
=== Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 ===
=== Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 ===
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesteretts ankeutvalg fant det verdig å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].


'''Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:'''
'''Vi hadde allerede frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken stod om:'''
* Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
* Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
* Sakskostnader
* Sakskostnader
Ankegrunnlaget var at lagmannsretten hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold.


Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,1 MB).
Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,1 MB).


=== NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019 ===
=== NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019 ===
Både [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] blir med videre med formell støtte til Rettspraksis.no, når Høyesterett nå skal avgjøre om allmennheten får tilgang til rettsavgjørelser. Det er utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette er en formell del av anken.
Både [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] ble med videre med formell støtte til Rettspraksis.no. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette var en formell del av anken.


Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-NJ-og-NR-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,3 MB)
Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-NJ-og-NR-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,3 MB)
Linje 204: Linje 217:
Les anketilsvaret [https://rettspraksis.no/docs/Anketilsvar-fra-Lovdata-27.02.2019.pdf her] (PDF, 0,15 MB)
Les anketilsvaret [https://rettspraksis.no/docs/Anketilsvar-fra-Lovdata-27.02.2019.pdf her] (PDF, 0,15 MB)


=== Høyesterett tar inn Rettspraksis.no-saken 06.03.2019 ===
=== Høyesterett tar inn Rettspraksis-saken 06.03.2019 ===
Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis.no-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.
Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.
 
Saken skal opp til behandling i Norges Høyesterett 20. august 2019 og er beregnet å gå over 1,5 dager.


Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-461-U]]
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-461-U]]


=== Nye opplysninger i saken 24.06.2019 ===
=== Rettspraksis.no med nye opplysninger i saken 24.06.2019 ===
Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette prosesskrivet fra Rettspraksis.no inneholder interessante opplysninger for å belyse saken.
Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette for å avdekke at Lovdata har vært i en særstilling og ikke konkurrert på like vilkår med Gyldendal Rettsdata og andre private virksomheter.


Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB)
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB)


=== Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019 ===
=== Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019 ===
De nye opplysningene skremte Lovdata såpass at de prøvde å få Høyesterett til å avvise dem.
De nye opplysningene passet ikke så bra for Lovdata og de prøvde å få Høyesterett til å avvise dem.


Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-fra-Lovdata-28.06.2019.pdf her] (PDF, 1,0 MB)
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-fra-Lovdata-28.06.2019.pdf her] (PDF, 1,0 MB)


=== Avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg om nye opplysninger 15.07.2019 ===
=== Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019 ===
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no får legge frem de nye opplysningene og bruke dem i saken som skal gå for Høyesterett.
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no fikk legge frem de nye opplysningene og bruke dem i Høyesterett.
 
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-1385-U]]
 
=== Lovdata med nytt dokumentbevis 31.07.2019 ===
 
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-fra-Lovdata-31.07.2019.pdf her] (PDF, 0,5 MB)
 
=== Rettspraksis.no svar til nytt dokumentbevis 06.08.2019 ===


Les avgjørelsen her: [[HR-2019-1385-U]]
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-06.08.2019.pdf her] (PDF, 0,01 MB)


=== Sluttinnlegg fra Lovdata 06.08.2019 ===
=== Sluttinnlegg fra Lovdata 06.08.2019 ===
Linje 234: Linje 253:
Les sluttinnlegget [https://rettspraksis.no/docs/Sluttinnlegg-06.08.2019.pdf her] (PDF, 0,1 MB)
Les sluttinnlegget [https://rettspraksis.no/docs/Sluttinnlegg-06.08.2019.pdf her] (PDF, 0,1 MB)


=== Tidsplan i Høyesterett ===
=== Tidsplan i Høyesterett 20-21. august===
Alle var velkommen til å overvære hele eller deler av rettssaken, som ble gjennomført i Høyesteretts 2. avdeling rettssal i Høyesteretts hus, Oslo.
 
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
! Tidspunkt !! Aktivitet
|-
|-
! colspan="2" | Tirsdag 20. august
! colspan="2" | Tirsdag 20. august
|-
|-
| 09.00 – 10.00 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg
| 09.00 - 10.00 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg
|-
|-
| 10.00 – 10.10 || ''Pause''
| 10.00 - 10.10 || ''Pause''
|-
|-
| 10.10 – 10.50 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
| 10.10 - 10.50 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
| 10.50 – 11.00 || ''Pause''
| 10.50 - 11.00 || ''Pause''
|-
|-
| 11.00 – 11.45 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
| 11.00 - 11.45 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
| 11.45 - 12.30 || ''Lunsj''
| 11.45 - 12.30 || ''Lunsj''
|-
|-
| 12.30 – 13.10 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
| 12.30 - 13.10 || Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
| 13.10 – 13.30 || Lovdata - Hovedinnlegg
| 13.10 - 13.30 || Lovdata - Hovedinnlegg
|-
|-
| 13.30 – 13.40 || ''Pause''
| 13.30 - 13.40 || ''Pause''
|-
|-
| 13.40 – 14.30 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
| 13.40 - 14.30 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
! colspan="2" | Onsdag 21. august
! colspan="2" | Onsdag 21. august
|-
|-
| 09.00 – 10.00 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
| 09.00 - 10.00 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
| 10.00 – 10.10 || ''Pause''
| 10.00 - 10.10 || ''Pause''
|-
|-
| 10.10– 10.50 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
| 10.10 - 10.50 || Lovdata - Hovedinnlegg forts.
|-
|-
| 10.50 – 11.00 || ''Pause''
| 10.50 - 11.00 || ''Pause''
|-
|-
| 11.00 - 11.25 || Rettspraksis.no - Replikk
| 11.00 - 11.25 || Rettspraksis.no - Replikk
|-
|-
| 11.25 – 11.45 || Lovdata - Duplikk
| 11.25 - 11.45 || Lovdata - Duplikk
|}
|}


'''Nå er det opp til Høyesterett å ta stilling til om allmennheten får full tilgang til høyesterettsavgjørelser!'''
=== Videoopptak fra Høyesterett ===
Vi fikk tillatelse fra Høyesterett til å gjøre videoopptak fra rettssaken. Her får du både innsikt i saken og kan se hvordan muntlige forhandlinger forgår i Høyesterett. NB! Skru opp lyden.
 
<b>Tirsdag 20. august</b><br />
:[https://youtu.be/jqvqEm0vhrU Rettspraksis.no - Hovedinnlegg]
:[https://youtu.be/BW5kQ4WeuQY Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/azvzHjHizc8 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/WYmgkBuS35o Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/NJUpBJNYHdo Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/BBJfQMBTIT8 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/lXSu1JgRXGA Rettspraksis.no - Hovedinnlegg avslutning, Lovdata - Hovedinnlegg]
:[https://youtu.be/U2ob6FkNbeM Lovdata - Hovedinnlegg forts.]
 
<b>Onsdag 21. august</b><br />
:[https://youtu.be/u6Tq-7jn3WA Lovdata - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/rJo0Peqd8tw Lovdata - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/IJ2S3dw-ZwI Lovdata - Hovedinnlegg forts.]
:[https://youtu.be/TYpT27rRm_k Lovdata - Hovedinnlegg avslutning]
:[https://youtu.be/qwPQlrfNRvc Rettspraksis.no - Replikk]
:[https://youtu.be/R7ARPWkUkfs Lovdata - Duplikk]
:[https://youtu.be/6DK_PKCJ7Hk Lovdata - Duplikk forts., avslutning]
 
=== Høyesteretts kjennelse 11.09.2019 ===
Høyesterett forkastet anken, som innebar at:
 
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for alle instanser på kr 773.200,- (+ egne sakskostnader).
 
Les Høyesteretts kjennelse her: [[HR-2019-1725-A]] (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])
 
Høyesterett utelot å vurdere konsekvensen sletting av høyesterettsavgjørelser vil ha for enkeltindivider, demokratiet, rettsstaten og samfunnet. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ, betydningen av at Lovdata var eksklusiv mottaker av høyesterettsavgjørelser frem til 2008 (monopol) eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Rettspraksis.no sine argumenter for å bli unntatt sakskostnader fikk heller ikke en konkret vurdering.
 
== Den europeiske menneskerettighetsdomstolen - EMD ==
[[File:Cour européenne des droits de l'homme (Strasbourg) (2).jpg|thumb|Menneskerettsdomstolen (Strasbourg) Foto: Wikimedia/Gzen92 [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en CC BY-SA 4.0]]]
 
 
Les klageskrivet [https://rettspraksis.no/docs/EMD-klage-rettspraksis-saken.pdf her] (PDF, 1,5 MB)
 
Les avvisningen [https://rettspraksis.no/docs/EMD-klage-avvist-rettspraksis-saken.pdf her] (PDF, 0,2 MB)
 
== Mediekontakt ==
Håkon Wium Lie<br />
haakon@wiumlie.no<br />
Tlf. (+47) 901 92 217


== Se også ==
== Se også ==
* [[Medieomtale og sosiale medier]]
* [[Medieomtale og sosiale medier]]
* [[Slik kan du hjelpe oss å hjelpe]]
* [[Rettspraksis.no:Om|Om Rettspraksis.no]]
* [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]]
* [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]]


== Relaterte rettskilder ==
== Relaterte rettsgrunnlag ==
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14 (unntaksregel for offentlig informasjon)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14 (unntaksregel for offentlig informasjon)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§1 Åndsverkloven (2018) § 1 bokstav b (Lovens formål: beskytte informasjons- og ytringsfriheten)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§1 Åndsverkloven (2018) § 1 bokstav b (Lovens formål: beskytte informasjons- og ytringsfriheten)] (Lovdata.no)
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 96/9/EF EUs databasedirektiv (beskyttelse av databaser)] (Eur-lex.europe.eu)
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF (beskyttelse av databaser)] (Eur-lex.europe.eu)
* [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 Menneskerettskonvensjonen art. 10 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 Menneskerettskonvensjonen art. 10 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 Menneskerettskonvensjonen art. 6 (access to court, tilgang til rettskilder)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 Menneskerettskonvensjonen art. 6 (access to court, tilgang til rettskilder)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16/§6 Offentleglova (2006) § 6 Forbod mot forskjellsbehandling] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d (Verkeområdet til lova)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16/§7 Offentleglova (2006) § 7 Bruk av offentleg informasjon] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§6 Offentleglova (2006) § 6 (Forbod mot forskjellsbehandling)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§7 Offentleglova (2006) § 7 (Bruk av offentleg informasjon)] (Lovdata.no)
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA 2013/37/EU EUs PSI-direktiv/Gjenbruksdirektivet (viderebruk av offentlig informasjon)] (Eur-lex.europe.eu)
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA 2013/37/EU EUs PSI-direktiv/Gjenbruksdirektivet (viderebruk av offentlig informasjon)] (Eur-lex.europe.eu)
* [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-06-21-644 FOR-1994-06-21-644: Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 FOR-1994-06-21-644: Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven (2005) § 34-1 (Midlertidig forføyning: Sikringsgrunn)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven (2005) § 34-1 (Midlertidig forføyning: Sikringsgrunn)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven (2005) § 34-2 (Midlertidig forføyning: Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven (2005) § 34-2 (Midlertidig forføyning: Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn)] (Lovdata.no)
Linje 301: Linje 365:
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-104-l-20162017/id2547943/ Prop. 104 L (2016–2017): Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven)] (Regjeringen.no)
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-104-l-20162017/id2547943/ Prop. 104 L (2016–2017): Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven)] (Regjeringen.no)
* [https://stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Lesevisning/?p=1959-60&paid=3&wid=a&psid=DIVL432&pgid=a_0401 Ot.prp.nr.26 (1959–1960): Om lov om opphavsrett til åndsverk] (Stortinget.no)
* [https://stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Lesevisning/?p=1959-60&paid=3&wid=a&psid=DIVL432&pgid=a_0401 Ot.prp.nr.26 (1959–1960): Om lov om opphavsrett til åndsverk] (Stortinget.no)
* [https://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-117513 Neij and Sunde Kolmisoppi vs. Sweden] (Pirate bay-saken)
* [[HR-2015-2536-A - Rt-2015-1467]] (Legevaktsaken)


[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Rettspraksis.no]]

Siste sideversjon per 2. feb. 2025 kl. 11:18

Rettspraksis.no-teamet samlet i Høyesterett. Foto: Privat
Get a brief update in English here

På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned aksjonen, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp.

Bakgrunnen for Rettspraksis.no-aksjonen var at en gruppe privatpersoner ville belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. Aksjonen var rettet mot staten/politikere/domstolene for å få dem til å ta ansvar for å informere folket om gjeldende rett.

Søksmålet fra Lovdata tvang oss imidlertid til å stenge ned Rettspraksis.no og dermed var aksjonen satt ut av spill. I stedet måtte vi kjempe mot Lovdata i rettssystemet og her kan du lese om saken som gikk hele veien til Høyesterett.

Kort om saken

Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31. mai 2018 og allerede dagen etter avgjorde byfogden at RP måtte slette alt. Lovdata påstod RP hadde opprettet flere brukere på betalingstjenesten Lovdata Pro og utviklet programvare som foretok systematiske nedlastinger fra den lukkede nettsiden. Lovdata mente dette måtte ha foregått over flere år for å omgå deres varslingssystemer.

Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling.

De publiserte avgjørelsene kan deles i fire:

  • A 36.014 avgjørelser fra årene 1836-2002 fra Lovdata 2002 CD (faller utenfor databasevernets 15-års regel)
  • B 3.356 avgjørelser fra årene 2003-2005 fra Lovdata 2005 DVD
  • C 740 avgjørelser fra årene 2006-2007 donert fra privat samling, antagelig fra Lovdata Pro
  • D 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)

Striden handlet om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %).

Noen momenter i saken:

- Høyesterettsavgjørelser gir innsikt i hvordan vi skal forstå lover/regler (gjeldende rett).
- Høyesterettsavgjørelser er offentlige dokumenter og unntatt opphavsrett, jf. Åndsverkloven (2018) § 14.
- Høyesterett har avvist å gi RP full tilgang til avgjørelser fra perioden saken gjelder og Lovdata var derfor eneste tilgjengelige kilde.
- Lovdata har selv fått avgjørelsene gratis fra Høyesterett, basert på en muntlig avtale.
- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol).

Sentralt i saken var også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten og at staten derfor utøver kontroll. Spørsmålet var om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private.

- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
- Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre.
- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger, etter unntaksregler for myndighetsorganer.
- Når Gyldendal Rettsdata skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.).
- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,5 mill. skattekroner.
- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser.

Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av.

RP var enig i at regelen om 15 års databasevern også gjelder en sammenstilling med rettsavgjørelser, men mente det forelå særlige forhold som tilsa at Lovdata ikke kunne få databasevern for høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007.

Overordnet problemstilling var om Lovdata hadde et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge måtte være oppfylt for å få medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett måtte derfor avgjøre om Lovdata hadde databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet var om Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10, stod seg mot databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24.

I sin vurdering skulle Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser var et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det ville bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. Grunnloven § 100 og EMK art. 10.

Kort om opphavsrett

Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.

I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.

Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.

Åndsverkloven § 14

«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.»

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av EMK art. 6, "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis.

Åndsverkloven § 24

«Den som fremstiller en database, som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.

[...]

Eneretten til en database som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»

Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med EUs databasedirektiv 96/9/EF. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig dokumenter i Åndsverkloven (2018) § 14.

Oslo byfogdembete runde 1

Lovdatas' begjæring 31.05.2018

Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. Tvisteloven 34-2 første ledd. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse, jf. Tvisteloven § 34-1 annet ledd.

Hovedkrav

I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern/enerett etter Åndsverkloven (1961) § 43 (nå § 24).

Sikringsgrunn

Lovdata mente det forelå sikringsgrunn fordi kommersielle tredjeparter nå kunne massenedlaste og bruke høyesterettsavgjørelsene i sin virksomhet, noe som ville føre til uopprettelig skade.

Påstand

  • Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
  • Rettspraksis.no må slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.).
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.

Les begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).

Byfogdens kjennelse 01.06.2018

På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.

Kjennelsen bestemte at:

  • Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
  • Rettspraksis.no må slette all metainformasjon (instans, dato, publisert, stikkord, sammendrag, partsnavn, dommernavn, lovhenvisninger).
  • Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader på kr 102.825,-.

Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-83936

Oslo byfogdembete runde 2

Oslo tinghus Foto: Wikimedia

Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.

Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).

Vår dyktige advokat, Halvor Manshaus og hans kolleger i advokatfirmaet Schjødt, gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie.

Les prosesskrivet (anken) her (PDF, 4,04 MB).

Byfogden tok ferie

Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.

For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-aksjonen ble satt ut av spill og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser.

Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018

Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018).

Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også hadde enerett til sammendrag.

Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke Åndsverkloven (2018) § 24 til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv 96/9/EF (direktivkonform fortolkning).

Lydopptak fra Oslo tinghus

Dag 1, Innledninger:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)
- Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)
- Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)

Dag 1, Partsforklaringer:

Dag 2, Prosedyrer:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)

Dag 2, Replikker til prosedyrer:

  • Lovdata og Rettspraksis.no
- Adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (0:57,37)

Byfogdens kjennelse 21.09.2018

Den nye kjennelsen uttrykte at Lovdata var gitt fullt medhold, men i realiteten hadde vi frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og dermed gjenstod bare 5 år. Byfogden mente også at Lovdata hadde skrevet sakskostnader med gaffel og satte dem ned fra kr 480.000 til 370.000. Til tross for dette avgjorde byfogden følgende:

  • Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
  • Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000,- (+egne sakskostnader).

Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-88856

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Foto: Wikimedia

Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018

Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?

Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!

Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.

Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.

Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,9 MB).

NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018

Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og ville støtte saken offentlig. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.

Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 5,1 MB).

Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018

Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.

Lagmannsretten forkastet anken, som innebar at::

  • Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
  • Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000,- (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
  • Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
  • Rettspraksis.no slapp å betale Lovdatas sakskostnader for byfogden på kr 370.000,- (ble senere omgjort av Høyesterett).

Les lagmannsrettens kjennelse her: LB-2018-162009

Norges Høyesterett

Norges Høyesterett Foto: Wikimedia

Vi anker til Høyesterett 22.01.2019

Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare 4,62 % av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10, står seg mot databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24.

Vi hadde allerede frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken stod om:

  • Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
  • Sakskostnader

Ankegrunnlaget var at lagmannsretten hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold.

Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,1 MB).

NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019

Både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ble med videre med formell støtte til Rettspraksis.no. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette var en formell del av anken.

Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 0,3 MB)

Lovdatas' anketilsvar 30.01.2019

Les anketilsvaret her (PDF, 0,8 MB)

Rettspraksis.no's anketilsvar 07.02.2019

Les anketilsvaret her (PDF, 0,2 MB)

Lovdatas' anketilsvar 27.02.2019

Les anketilsvaret her (PDF, 0,15 MB)

Høyesterett tar inn Rettspraksis-saken 06.03.2019

Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.

Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: HR-2019-461-U

Rettspraksis.no med nye opplysninger i saken 24.06.2019

Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette for å avdekke at Lovdata har vært i en særstilling og ikke konkurrert på like vilkår med Gyldendal Rettsdata og andre private virksomheter.

Les prosesskrivet her (PDF, 0,6 MB)

Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019

De nye opplysningene passet ikke så bra for Lovdata og de prøvde å få Høyesterett til å avvise dem.

Les prosesskrivet her (PDF, 1,0 MB)

Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019

Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no fikk legge frem de nye opplysningene og bruke dem i Høyesterett.

Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: HR-2019-1385-U

Lovdata med nytt dokumentbevis 31.07.2019

Les prosesskrivet her (PDF, 0,5 MB)

Rettspraksis.no svar til nytt dokumentbevis 06.08.2019

Les prosesskrivet her (PDF, 0,01 MB)

Sluttinnlegg fra Lovdata 06.08.2019

Les sluttinnlegget her (PDF, 0,2 MB)

Sluttinnlegg fra Rettspraksis.no 06.08.2019

Les sluttinnlegget her (PDF, 0,1 MB)

Tidsplan i Høyesterett 20-21. august

Alle var velkommen til å overvære hele eller deler av rettssaken, som ble gjennomført i Høyesteretts 2. avdeling rettssal i Høyesteretts hus, Oslo.

Tirsdag 20. august
09.00 - 10.00 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg
10.00 - 10.10 Pause
10.10 - 10.50 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
10.50 - 11.00 Pause
11.00 - 11.45 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
11.45 - 12.30 Lunsj
12.30 - 13.10 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
13.10 - 13.30 Lovdata - Hovedinnlegg
13.30 - 13.40 Pause
13.40 - 14.30 Lovdata - Hovedinnlegg forts.
Onsdag 21. august
09.00 - 10.00 Lovdata - Hovedinnlegg forts.
10.00 - 10.10 Pause
10.10 - 10.50 Lovdata - Hovedinnlegg forts.
10.50 - 11.00 Pause
11.00 - 11.25 Rettspraksis.no - Replikk
11.25 - 11.45 Lovdata - Duplikk

Videoopptak fra Høyesterett

Vi fikk tillatelse fra Høyesterett til å gjøre videoopptak fra rettssaken. Her får du både innsikt i saken og kan se hvordan muntlige forhandlinger forgår i Høyesterett. NB! Skru opp lyden.

Tirsdag 20. august

Rettspraksis.no - Hovedinnlegg
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
Rettspraksis.no - Hovedinnlegg avslutning, Lovdata - Hovedinnlegg
Lovdata - Hovedinnlegg forts.

Onsdag 21. august

Lovdata - Hovedinnlegg forts.
Lovdata - Hovedinnlegg forts.
Lovdata - Hovedinnlegg forts.
Lovdata - Hovedinnlegg avslutning
Rettspraksis.no - Replikk
Lovdata - Duplikk
Lovdata - Duplikk forts., avslutning

Høyesteretts kjennelse 11.09.2019

Høyesterett forkastet anken, som innebar at:

  • Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
  • Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for alle instanser på kr 773.200,- (+ egne sakskostnader).

Les Høyesteretts kjennelse her: HR-2019-1725-A (read it in English here)

Høyesterett utelot å vurdere konsekvensen sletting av høyesterettsavgjørelser vil ha for enkeltindivider, demokratiet, rettsstaten og samfunnet. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ, betydningen av at Lovdata var eksklusiv mottaker av høyesterettsavgjørelser frem til 2008 (monopol) eller om Gjenbruksdirektivet er korrekt implementert i norsk lovgivning. Rettspraksis.no sine argumenter for å bli unntatt sakskostnader fikk heller ikke en konkret vurdering.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen - EMD

Menneskerettsdomstolen (Strasbourg) Foto: Wikimedia/Gzen92 CC BY-SA 4.0


Les klageskrivet her (PDF, 1,5 MB)

Les avvisningen her (PDF, 0,2 MB)

Mediekontakt

Håkon Wium Lie
haakon@wiumlie.no
Tlf. (+47) 901 92 217

Se også

Relaterte rettsgrunnlag

Hentet fra «https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rettspraksis-saken&oldid=233970»