Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(28 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/08-14-going-to-supreme-court.html ''Get a brief update in English here''].
[[Fil:Rettspraksis-teamet.jpeg|thumb|Rettspraksis.no-teamet samlet i Høyesterett. Foto: Privat]]
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden.
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/12-07-access-granted/ ''Get a brief update in English here'']
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned aksjonen, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp.


Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.
Bakgrunnen for Rettspraksis.no-aksjonen var at en gruppe privatpersoner ville belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. Aksjonen var rettet mot staten/politikere/domstolene for å få dem til å ta ansvar for å informere folket om gjeldende rett.


Problemstillingen for Høyesterett er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, har databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10 skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt.<br />
Søksmålet fra Lovdata tvang oss imidlertid til å stenge ned Rettspraksis.no og dermed var aksjonen satt ut av spill. I stedet måtte vi kjempe mot Lovdata i rettssystemet og her kan du lese om saken som gikk hele veien til Høyesterett.
'''Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.'''


== Kort om saken ==
== Kort om saken ==
Linje 18: Linje 18:
* '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)
* '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)


Striden handler om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %).
Striden handlet om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %).


Noen momenter i saken:
Noen momenter i saken:
Linje 27: Linje 27:
:- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol).
:- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol).


Sentralt i saken er også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d]. I så fall vil innsynsreglene i Offentleglova pålegge Lovdata å dele høyesterettsavgjørelser (og annen offentlig informasjon) med andre. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten. Spørsmålet er om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private.
Sentralt i saken var også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d]. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten og at staten derfor utøver kontroll. Spørsmålet var om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private.


:- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
:- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
:- Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre.
:- Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre.
:- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger.
:- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger, etter unntaksregler for myndighetsorganer.
:- Når Gyldendal Rettsdata og andre private skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.).
:- Når Gyldendal Rettsdata skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.).
:- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
:- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
:- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
:- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
:- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,6 mill. skattekroner.
:- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,5 mill. skattekroner.
:- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser].
:- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser].


Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av.
Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av.


Overordnet problemstilling er om Lovdata har et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge må være oppfylt for å medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett må derfor avgjøre om Lovdata har databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet er om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].
RP var enig i at regelen om 15 års databasevern også gjelder en sammenstilling med rettsavgjørelser, men mente det forelå særlige forhold som tilsa at Lovdata ikke kunne få databasevern for høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007.


I sin vurdering Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].
Overordnet problemstilling var om Lovdata hadde et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge måtte være oppfylt for å få medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett måtte derfor avgjøre om Lovdata hadde databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet var om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], stod seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].
 
I sin vurdering skulle Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser var et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det ville bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].


== Kort om opphavsrett ==
== Kort om opphavsrett ==
Linje 63: Linje 65:
'''''Eneretten''' til en database som nevnt i første ledd '''varer i 15 år''' etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»''
'''''Eneretten''' til en database som nevnt i første ledd '''varer i 15 år''' etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»''


Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].
Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig dokumenter i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14].


== Oslo byfogdembete runde 1 ==
== Oslo byfogdembete runde 1 ==
Linje 87: Linje 89:
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.


Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må:
Kjennelsen bestemte at:
* Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
 
* Slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.).
* Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
* Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
* Rettspraksis.no må slette all metainformasjon (instans, dato, publisert, stikkord, sammendrag, partsnavn, dommernavn, lovhenvisninger).
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader på kr 102.825,-.


Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-83936]]
Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-83936]]


== Oslo byfogdembete runde 2 ==
== Oslo byfogdembete runde 2 ==
[[File:Oslo tinghus.jpg|thumb|Oslo tinghus Foto: Wikimedia]]
=== Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018 ===
=== Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018 ===
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.
Linje 100: Linje 104:
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).


Vår dyktige advokat, [https://www.schjodt.no/en/our-people/halvor-manshaus/ Halvor Manshaus], og hans kolleger i [https://www.schjodt.no advokatfirmaet Schjødt] gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie.
Vår dyktige advokat, [https://www.schjodt.no/en/our-people/halvor-manshaus/ Halvor Manshaus] og hans kolleger i [https://www.schjodt.no advokatfirmaet Schjødt], gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie.


Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB).
Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB).
Linje 107: Linje 111:
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.


For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-prosjektet ble satt på pause og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser.
For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-aksjonen ble satt ut av spill og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser.


=== Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018 ===
=== Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018 ===
Like før rettssaken skulle starte frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden de var hentet fra Domstol.no.
Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018).


Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.
Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også hadde enerett til sammendrag.


Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] til å være fullt ut i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF] (direktivkonform fortolkning).
Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24] til å være fullt ut i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF] (direktivkonform fortolkning).


==== Lydopptak fra Oslo Tinghus ====
==== Lydopptak fra Oslo tinghus ====


'''Dag 1, Innledninger:'''
'''Dag 1, Innledninger:'''
Linje 147: Linje 151:
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000,- (+egne sakskostnader).


Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-88856]]
Les byfogdens kjennelse her: [[TOBYF-2018-88856]]


== Borgarting lagmannsrett ==
== Borgarting lagmannsrett ==
[[File:Borgarting lagmannsrett, Munchs gate 4, Oslo (bygd 1883-1885 for Oslo Handelsgymnasium).jpg|thumb|Borgarting lagmannsrett Foto: Wikimedia]]
=== Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018 ===
=== Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018 ===
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Linje 157: Linje 163:
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!


Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.  
Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.
 
Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.


Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Lovdata-19.10.2018.pdf her] (PDF, 0,9 MB).
Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Lovdata-19.10.2018.pdf her] (PDF, 0,9 MB).
Linje 169: Linje 177:
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.


Lagmannsretten forkastet anken, som innebærer at Rettspraksis.no må:
Lagmannsretten forkastet anken, som innebar at::


* Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
* Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000,- (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no slapp å betale Lovdatas sakskostnader for byfogden på kr 370.000,- (ble senere omgjort av Høyesterett).


Les lagmannsrettens kjennelse her: [[LB-2018-162009]]
Les lagmannsrettens kjennelse her: [[LB-2018-162009]]


== Norges Høyesterett ==
== Norges Høyesterett ==
[[File:Norges Høyesterett Supreme Court of Norway.jpg|thumb|Norges Høyesterett Foto: Wikimedia]]
=== Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 ===
=== Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 ===
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24].


'''Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:'''
'''Vi hadde allerede frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken stod om:'''
* Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
* Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
* Sakskostnader
* Sakskostnader
Ankegrunnlaget var at lagmannsretten hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold.


Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,1 MB).
Les prosesskrivet for anken [https://rettspraksis.no/docs/Anke-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,1 MB).


=== NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019 ===
=== NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019 ===
Både [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] blir med videre med formell støtte til Rettspraksis.no, når Høyesterett nå skal avgjøre om allmennheten får tilgang til rettsavgjørelser. Det er utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette er en formell del av anken.
Både [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] ble med videre med formell støtte til Rettspraksis.no. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette var en formell del av anken.


Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-NJ-og-NR-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,3 MB)
Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-NJ-og-NR-Hoyesterett.pdf her] (PDF, 0,3 MB)
Linje 220: Linje 233:


=== Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019 ===
=== Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019 ===
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no får legge frem de nye opplysningene og bruke dem i saken som skal gå for Høyesterett.
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no fikk legge frem de nye opplysningene og bruke dem i Høyesterett.


Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-1385-U]]
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-1385-U]]
Linje 241: Linje 254:


=== Tidsplan i Høyesterett 20-21. august===
=== Tidsplan i Høyesterett 20-21. august===
Alle er velkommen til å overvære Høyesteretts behandling av saken. Den vil foregå i andre avdeling (2. etasje, den største salen), hvor det er godt med sitteplasser for tilhørere. De mange pausene gjør det også mulig å bare stikke innom en kort tur.
Alle var velkommen til å overvære hele eller deler av rettssaken, som ble gjennomført i Høyesteretts 2. avdeling rettssal i Høyesteretts hus, Oslo.


'''Adresse:'''<br />
Høyesteretts Hus<br />
Høyesteretts plass 1<br />
0180 Oslo<br />
Kart: [https://www.google.no/maps/place/Høyesteretts+plass+1,+0180+Oslo/ Google Maps]
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 310: Linje 318:


=== Høyesteretts kjennelse 11.09.2019 ===
=== Høyesteretts kjennelse 11.09.2019 ===
Høyesterett forkastet anken, som innebar at:
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
* Rettspraksis.no kan fritt bruke innholdet på Lovdata 2002 CD.
* Rettspraksis.no må betale Lovdatas sakskostnader for alle instanser på kr 773.200,- (+ egne sakskostnader).
Les Høyesteretts kjennelse her: [[HR-2019-1725-A]] (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])
Høyesterett utelot å vurdere konsekvensen sletting av høyesterettsavgjørelser vil ha for enkeltindivider, demokratiet, rettsstaten og samfunnet. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ, betydningen av at Lovdata var eksklusiv mottaker av høyesterettsavgjørelser frem til 2008 (monopol) eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Rettspraksis.no sine argumenter for å bli unntatt sakskostnader fikk heller ikke en konkret vurdering.
== Den europeiske menneskerettighetsdomstolen - EMD ==
[[File:Cour européenne des droits de l'homme (Strasbourg) (2).jpg|thumb|Menneskerettsdomstolen (Strasbourg) Foto: Wikimedia/Gzen92 [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en CC BY-SA 4.0]]]
Les klageskrivet [https://rettspraksis.no/docs/EMD-klage-rettspraksis-saken.pdf her] (PDF, 1,5 MB)


Les Høyesteretts kjennelse her: [[HR-2019-1725-A]]
Les avvisningen [https://rettspraksis.no/docs/EMD-klage-avvist-rettspraksis-saken.pdf her] (PDF, 0,2 MB)


== Mediekontakt ==
== Mediekontakt ==
Linje 320: Linje 343:
== Se også ==
== Se også ==
* [[Medieomtale og sosiale medier]]
* [[Medieomtale og sosiale medier]]
* [[Rettspraksis.no:Om|Om Rettspraksis.no]]
* [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]]
* [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]]


== Relaterte rettskilder ==
== Relaterte rettsgrunnlag ==
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14 (unntaksregel for offentlig informasjon)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14 (unntaksregel for offentlig informasjon)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no)
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no)
Linje 341: Linje 365:
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-104-l-20162017/id2547943/ Prop. 104 L (2016–2017): Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven)] (Regjeringen.no)
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-104-l-20162017/id2547943/ Prop. 104 L (2016–2017): Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven)] (Regjeringen.no)
* [https://stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Lesevisning/?p=1959-60&paid=3&wid=a&psid=DIVL432&pgid=a_0401 Ot.prp.nr.26 (1959–1960): Om lov om opphavsrett til åndsverk] (Stortinget.no)
* [https://stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Lesevisning/?p=1959-60&paid=3&wid=a&psid=DIVL432&pgid=a_0401 Ot.prp.nr.26 (1959–1960): Om lov om opphavsrett til åndsverk] (Stortinget.no)
* [https://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-117513 Neij and Sunde Kolmisoppi vs. Sweden] (Pirate bay-saken)
* [[HR-2015-2536-A - Rt-2015-1467]] (Legevaktsaken)


[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Rettspraksis.no]]