Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/ | :[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/08-14-going-to-supreme-court.html ''Get a brief update in English here'']. | ||
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden. | På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden. | ||
Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når rettskilder | Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. | ||
Problemstillingen for Høyesterett er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, har databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10 skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt.<br /> | |||
'''Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.''' | |||
== Kort om saken == | == Kort om saken == | ||
Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31. | Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31. mai 2018 og allerede dagen etter avgjorde byfogden at RP måtte slette alt. Lovdata påstod RP hadde opprettet flere brukere på betalingstjenesten Lovdata Pro og utviklet programvare som foretok systematiske nedlastinger fra den lukkede nettsiden. Lovdata mente dette måtte ha foregått over flere år for å omgå deres varslingssystemer. | ||
Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling. | Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
* '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme) | * '''D''' 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme) | ||
Striden handler om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og | Striden handler om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %). | ||
Noen momenter i saken: | Noen momenter i saken: | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
:- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol). | :- Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol). | ||
Sentralt i saken er også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d]. I så fall vil innsynsreglene i Offentleglova pålegge Lovdata å dele høyesterettsavgjørelser (og annen offentlig informasjon) med andre. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten. Spørsmålet er om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private. | |||
:- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger. | :- Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger. | ||
:- | :- Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre. | ||
:- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger | :- Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger. | ||
:- Når Gyldendal Rettsdata og andre private skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.). | |||
:- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget. | :- Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget. | ||
:- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem. | :- Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem. | ||
:- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,6 mill. skattekroner. | :- Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,6 mill. skattekroner. | ||
:- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett. | :- Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser]. | ||
Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av. | Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av. | ||
Høyesterett | Overordnet problemstilling er om Lovdata har et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge må være oppfylt for å få medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett må derfor avgjøre om Lovdata har databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet er om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24]. | ||
I sin vurdering må Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10]. | I sin vurdering må Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10]. | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
=== Åndsverkloven § 14 === | === Åndsverkloven § 14 === | ||
'' | ''«Lover, forskrifter, '''rettsavgjørelser''' og andre vedtak av offentlig myndighet '''er uten vern etter denne loven'''.»'' | ||
Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMK art. 6], "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis. | Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMK art. 6], "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis. | ||
=== Åndsverkloven § 24 === | === Åndsverkloven § 24 === | ||
'' | ''«'''Den som fremstiller en database''', som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, '''hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett''' til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.'' | ||
'' | ''[...]'' | ||
'''''Eneretten''' til en database som nevnt i første ledd '''varer i 15 år''' etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»'' | |||
Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14]. | Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF]. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14]. | ||
| Linje 63: | Linje 67: | ||
== Oslo byfogdembete runde 1 == | == Oslo byfogdembete runde 1 == | ||
=== Lovdatas' begjæring 31.05.2018 === | === Lovdatas' begjæring 31.05.2018 === | ||
Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller | Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt '''midlertidig forføyning'''. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven 34-2 første ledd]. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven § 34-1 annet ledd]. | ||
==== Hovedkrav ==== | ==== Hovedkrav ==== | ||
I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år. | I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år. | ||
Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§43 Åndsverkloven (1961) § 43] (nå [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 § 24]). | Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern/enerett etter [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1961-05-12-2/§43 Åndsverkloven (1961) § 43] (nå [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 § 24]). | ||
==== Sikringsgrunn ==== | ==== Sikringsgrunn ==== | ||
| Linje 75: | Linje 79: | ||
==== Påstand ==== | ==== Påstand ==== | ||
* Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018. | * Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018. | ||
* Rettspraksis.no må slette all metainformasjon ( | * Rettspraksis.no må slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.). | ||
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-. | * Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-. | ||
| Linje 85: | Linje 89: | ||
Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må: | Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må: | ||
* Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018. | * Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018. | ||
* Slette all metainformasjon ( | * Slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.). | ||
* Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-. | * Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-. | ||
| Linje 94: | Linje 98: | ||
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken. | Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken. | ||
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon). | Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon). | ||
Vår dyktige advokat, [https://www.schjodt.no/en/our-people/halvor-manshaus/ Halvor Manshaus], og hans kolleger i [https://www.schjodt.no advokatfirmaet Schjødt] gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie. | |||
Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB). | Les prosesskrivet (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB). | ||
=== | === Byfogden tok ferie === | ||
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger. | Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger. | ||
For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-prosjektet ble satt på pause og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser. | |||
=== Muntlige forhandlinger 30 | === Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018 === | ||
Like før rettssaken skulle starte frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden de var hentet fra Domstol.no. | Like før rettssaken skulle starte frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden de var hentet fra Domstol.no. | ||
| Linje 146: | Linje 146: | ||
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007. | * Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007. | ||
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag. | * Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945. | ||
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader). | * Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader). | ||
| Linje 162: | Linje 162: | ||
=== NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018 === | === NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018 === | ||
Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og | Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og ville støtte saken offentlig. [https://www.nj.no/ Norsk Journalistlag] og [https://www.nored.no/ Norsk Redaktørforening] gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken. | ||
Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-Norsk-Journalistlag-og-Norsk-Redaktorforening.pdf her] (PDF, 5,1 MB). | Les NJ og NR sitt støtteskriv [https://rettspraksis.no/docs/Stotteskriv-Norsk-Journalistlag-og-Norsk-Redaktorforening.pdf her] (PDF, 5,1 MB). | ||
=== Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018 === | === Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018 === | ||
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, | Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000. | ||
Lagmannsretten forkastet anken, som innebærer at Rettspraksis.no må: | |||
* Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007. | * Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007. | ||
* Slette alle sammendrag. | * Slette alle sammendrag nyere enn 1945. | ||
* Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett). | * Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett). | ||
| Linje 179: | Linje 179: | ||
== Norges Høyesterett == | == Norges Høyesterett == | ||
=== Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 === | === Vi anker til Høyesterett 22.01.2019 === | ||
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at | Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare [[Statistikk_over_saksbehandlingen_i_Norges_Høyesterett|4,62 %]] av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14], med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10], står seg mot databasevernet i [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24]. | ||
'''Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:''' | '''Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:''' | ||
| Linje 204: | Linje 204: | ||
Les anketilsvaret [https://rettspraksis.no/docs/Anketilsvar-fra-Lovdata-27.02.2019.pdf her] (PDF, 0,15 MB) | Les anketilsvaret [https://rettspraksis.no/docs/Anketilsvar-fra-Lovdata-27.02.2019.pdf her] (PDF, 0,15 MB) | ||
=== Høyesterett tar inn Rettspraksis | === Høyesterett tar inn Rettspraksis-saken 06.03.2019 === | ||
Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis | Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere. | ||
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-461-U]] | Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-461-U]] | ||
=== Rettspraksis.no med nye opplysninger i saken 24.06.2019 === | === Rettspraksis.no med nye opplysninger i saken 24.06.2019 === | ||
Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette | Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette for å avdekke at Lovdata har vært i en særstilling og ikke konkurrert på like vilkår med Gyldendal Rettsdata og andre private virksomheter. | ||
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB) | Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB) | ||
=== Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019 === | === Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019 === | ||
De nye opplysningene | De nye opplysningene passet ikke så bra for Lovdata og de prøvde å få Høyesterett til å avvise dem. | ||
Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-fra-Lovdata-28.06.2019.pdf her] (PDF, 1,0 MB) | Les prosesskrivet [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-fra-Lovdata-28.06.2019.pdf her] (PDF, 1,0 MB) | ||
=== | === Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019 === | ||
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no får legge frem de nye opplysningene og bruke dem i saken som skal gå for Høyesterett. | Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no får legge frem de nye opplysningene og bruke dem i saken som skal gå for Høyesterett. | ||
Les avgjørelsen her: [[HR-2019-1385-U]] | Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: [[HR-2019-1385-U]] | ||
=== Lovdata med nytt dokumentbevis 31.07.2019 === | === Lovdata med nytt dokumentbevis 31.07.2019 === | ||
| Linje 243: | Linje 241: | ||
=== Tidsplan i Høyesterett 20-21. august=== | === Tidsplan i Høyesterett 20-21. august=== | ||
Alle er velkommen til å overvære Høyesteretts behandling av saken. Den vil foregå i andre avdeling 2. etasje | Alle er velkommen til å overvære Høyesteretts behandling av saken. Den vil foregå i andre avdeling (2. etasje, den største salen), hvor det er godt med sitteplasser for tilhørere. De mange pausene gjør det også mulig å bare stikke innom en kort tur. | ||
'''Adresse:'''<br /> | '''Adresse:'''<br /> | ||
| Linje 288: | Linje 286: | ||
| 11.25 - 11.45 || Lovdata - Duplikk | | 11.25 - 11.45 || Lovdata - Duplikk | ||
|} | |} | ||
=== Videoopptak fra Høyesterett === | |||
Vi fikk tillatelse fra Høyesterett til å gjøre videoopptak fra rettssaken. Her får du både innsikt i saken og kan se hvordan muntlige forhandlinger forgår i Høyesterett. NB! Skru opp lyden. | |||
<b>Tirsdag 20. august</b><br /> | |||
:[https://youtu.be/jqvqEm0vhrU Rettspraksis.no - Hovedinnlegg] | |||
:[https://youtu.be/BW5kQ4WeuQY Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/azvzHjHizc8 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/WYmgkBuS35o Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/NJUpBJNYHdo Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/BBJfQMBTIT8 Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/lXSu1JgRXGA Rettspraksis.no - Hovedinnlegg avslutning, Lovdata - Hovedinnlegg] | |||
:[https://youtu.be/U2ob6FkNbeM Lovdata - Hovedinnlegg forts.] | |||
<b>Onsdag 21. august</b><br /> | |||
:[https://youtu.be/u6Tq-7jn3WA Lovdata - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/rJo0Peqd8tw Lovdata - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/IJ2S3dw-ZwI Lovdata - Hovedinnlegg forts.] | |||
:[https://youtu.be/TYpT27rRm_k Lovdata - Hovedinnlegg avslutning] | |||
:[https://youtu.be/qwPQlrfNRvc Rettspraksis.no - Replikk] | |||
:[https://youtu.be/R7ARPWkUkfs Lovdata - Duplikk] | |||
:[https://youtu.be/6DK_PKCJ7Hk Lovdata - Duplikk forts., avslutning] | |||
'''Nå er det opp til Høyesterett om allmennheten får full tilgang til høyesterettsavgjørelser!''' | '''Nå er det opp til Høyesterett om allmennheten får full tilgang til høyesterettsavgjørelser!''' | ||
== Mediekontakt == | |||
Håkon Wium Lie<br /> | |||
haakon@wiumlie.no<br /> | |||
Tlf. (+47) 901 92 217 | |||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Medieomtale og sosiale medier]] | * [[Medieomtale og sosiale medier]] | ||
* [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]] | * [[LOD-1997-50-5|Norlex-dommen]] | ||
| Linje 300: | Linje 325: | ||
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§1 Åndsverkloven (2018) § 1 bokstav b (Lovens formål: beskytte informasjons- og ytringsfriheten)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§1 Åndsverkloven (2018) § 1 bokstav b (Lovens formål: beskytte informasjons- og ytringsfriheten)] (Lovdata.no) | ||
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 96/9/EF | * [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:31996L0009 EUs databasedirektiv 96/9/EF (beskyttelse av databaser)] (Eur-lex.europe.eu) | ||
* [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 Menneskerettskonvensjonen art. 10 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 Menneskerettskonvensjonen art. 10 (ytrings- og informasjonsfrihet)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 Menneskerettskonvensjonen art. 6 (access to court, tilgang til rettskilder)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 Menneskerettskonvensjonen art. 6 (access to court, tilgang til rettskilder)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/ | * [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d (Verkeområdet til lova)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no | * [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§6 Offentleglova (2006) § 6 (Forbod mot forskjellsbehandling)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§7 Offentleglova (2006) § 7 (Bruk av offentleg informasjon)] (Lovdata.no) | |||
* [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA 2013/37/EU EUs PSI-direktiv/Gjenbruksdirektivet (viderebruk av offentlig informasjon)] (Eur-lex.europe.eu) | * [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA 2013/37/EU EUs PSI-direktiv/Gjenbruksdirektivet (viderebruk av offentlig informasjon)] (Eur-lex.europe.eu) | ||
* [https://lovdata.no | * [https://lovdata.no/forskrift/1994-06-21-644 FOR-1994-06-21-644: Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven (2005) § 34-1 (Midlertidig forføyning: Sikringsgrunn)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven (2005) § 34-1 (Midlertidig forføyning: Sikringsgrunn)] (Lovdata.no) | ||
* [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven (2005) § 34-2 (Midlertidig forføyning: Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn)] (Lovdata.no) | * [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven (2005) § 34-2 (Midlertidig forføyning: Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn)] (Lovdata.no) | ||
Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 19:38
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden.
Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.
Problemstillingen for Høyesterett er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, har databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10 skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt.
Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.
Kort om saken
Den 17. mai 2018 publiserte Rettspraksis.no (RP) 42.410 høyesterettsavgjørelser. Lovdata begjærte midlertidig forføyning mot RP 31. mai 2018 og allerede dagen etter avgjorde byfogden at RP måtte slette alt. Lovdata påstod RP hadde opprettet flere brukere på betalingstjenesten Lovdata Pro og utviklet programvare som foretok systematiske nedlastinger fra den lukkede nettsiden. Lovdata mente dette måtte ha foregått over flere år for å omgå deres varslingssystemer.
Lovdatas påstand om nedlasting fra Lovdata.no/pro/ var feil. RP hadde i all hovedsak benyttet den innebygde eksportfunksjonen på gamle CD/DVD-er utgitt av Lovdata, samt fått donert avgjørelser fra 2006-2007 fra en privat samling.
De publiserte avgjørelsene kan deles i fire:
- A 36.014 avgjørelser fra årene 1836-2002 fra Lovdata 2002 CD (faller utenfor databasevernets 15-års regel)
- B 3.356 avgjørelser fra årene 2003-2005 fra Lovdata 2005 DVD
- C 740 avgjørelser fra årene 2006-2007 donert fra privat samling, antagelig fra Lovdata Pro
- D 2.300 avgjørelser fra årene 2008-2018 fra Domstol.no (faller utenfor Lovdatas herredømme)
Striden handler om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007 (B og C) og utgjorde 4.096 av Lovdatas database med 78.106 høyesterettsavgjørelser (5,24 %).
Noen momenter i saken:
- - Høyesterettsavgjørelser gir innsikt i hvordan vi skal forstå lover/regler (gjeldende rett).
- - Høyesterettsavgjørelser er offentlige dokumenter og unntatt opphavsrett, jf. Åndsverkloven (2018) § 14.
- - Høyesterett har avvist å gi RP full tilgang til avgjørelser fra perioden saken gjelder og Lovdata var derfor eneste tilgjengelige kilde.
- - Lovdata har selv fått avgjørelsene gratis fra Høyesterett, basert på en muntlig avtale.
- - Frem til 2008 var Lovdata den eneste som fikk avgjørelser fra Høyesterett, alle andre fikk avslag (monopol).
Sentralt i saken er også spørsmålet om Lovdata er et offentlig organ, jf. Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d. I så fall vil innsynsreglene i Offentleglova pålegge Lovdata å dele høyesterettsavgjørelser (og annen offentlig informasjon) med andre. Det er uomtvistet at flertallet i Lovdatas styre oppnevnes av staten. Spørsmålet er om Lovdata har drevet i konkurranse med og på like vilkår som private.
- - Lovdata ble opprettet av staten (Justisdepartementet og UiO) og oppstarten finansiert med skattepenger.
- - Staten oppnevner og utgjør flertallet i Lovdatas styre.
- - Lovdata har operert uten konsesjon til å behandle personopplysninger.
- - Når Gyldendal Rettsdata og andre private skulle få avgjørelser fra domstolene fra 2008, måtte de inngå skriftlig avtale på strenge vilkår (konsesjonskrav m.v.).
- - Saksbehandlingssystemet til domstolene har en egen knapp som heter "Send til Lovdata", og et felt hvor dommeren skriver sammendraget.
- - Lover/forskrifter trer ikke i kraft før Lovdata har kunngjort dem.
- - Avtalen mellom staten og Lovdata om kunngjøring av lover/forskrifter (Norsk Lovtidend) er ikke konkurranseutsatt og gir årlig Lovdata 4,6 mill. skattekroner.
- - Lovdatas databaser med lover/forskrifter kan ikke pantsettes og staten har hjemfallsrett, jf. Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser.
Selv mener Lovdata de er en vanlig kommersiell virksomhet, som konkurrerer på like vilkår med andre private, og at de har enerett til lover/forskrifter/rettsavgjørelser og annen offentlig informasjon de er i besittelse av.
Overordnet problemstilling er om Lovdata har et hovedkrav og sikringsgrunn, som begge må være oppfylt for å få medhold i krav om midlertidig forføyning. Høyesterett må derfor avgjøre om Lovdata har databasevern/enerett til høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007. Spørsmålet er om Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10, står seg mot databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24.
I sin vurdering må Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. Grunnloven § 100 og EMK art. 10.
Kort om opphavsrett
Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.
I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.
Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.
Åndsverkloven § 14
«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.»
Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av EMK art. 6, "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis.
Åndsverkloven § 24
«Den som fremstiller en database, som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.
[...]
Eneretten til en database som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det året databasen ble fremstilt.»
Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med EUs databasedirektiv 96/9/EF. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivet åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i Åndsverkloven (2018) § 14.
Oslo byfogdembete runde 1
Lovdatas' begjæring 31.05.2018
Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no (RP) for å få avklart faktum eller om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. Tvisteloven 34-2 første ledd. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse, jf. Tvisteloven § 34-1 annet ledd.
Hovedkrav
I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at RP hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata RP hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte det ha pågått over mange år.
Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metainformasjon (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern/enerett etter Åndsverkloven (1961) § 43 (nå § 24).
Sikringsgrunn
Lovdata mente det forelå sikringsgrunn fordi kommersielle tredjeparter nå kunne massenedlaste og bruke høyesterettsavgjørelsene i sin virksomhet, noe som ville føre til uopprettelig skade.
Påstand
- Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
- Rettspraksis.no må slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.).
- Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
Les begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).
Byfogdens kjennelse 01.06.2018
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.
Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må:
- Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
- Slette alle sammendrag og all metainformasjon (dato, stikkord, lovhenvisninger etc.).
- Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-83936
Oslo byfogdembete runde 2
Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når byfogdens kjennelse var basert på feil faktum og vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).
Vår dyktige advokat, Halvor Manshaus, og hans kolleger i advokatfirmaet Schjødt gjorde en formidabel jobb med å dokumentere og utforme anken, slik at vi skulle rekke å få en ny avgjørelse før byfogden tok rettsferie.
Les prosesskrivet (anken) her (PDF, 4,04 MB).
Byfogden tok ferie
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.
For å respektere byfogdens kjennelse av 1. juni innebar det at vi også måtte holde Rettspraksis.no stengt, med den konsekvens at hele rettspraksis-prosjektet ble satt på pause og at det norske folk igjen var utestengt fra innsikt i høyesterettsavgjørelser.
Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018
Like før rettssaken skulle starte frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden de var hentet fra Domstol.no.
Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.
Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke Åndsverkloven (2018) § 24 til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv 96/9/EF (direktivkonform fortolkning).
Lydopptak fra Oslo Tinghus
Dag 1, Innledninger:
- Lovdata
- - Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)
- - Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)
- Rettspraksis.no
- - Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)
- - Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)
Dag 1, Partsforklaringer:
- Odd Storm-Paulsen, direktør Lovdata (0:41,55)
- Håkon Wium Lie, Rettspraksis.no (0:48,30)
- Vegar Robertsen, konsulent Lovdata (0:39,56)
- Trygve Harvold, eks. direktør Lovdata (0:32,32)
Dag 2, Prosedyrer:
- Lovdata
- - Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)
- Rettspraksis.no
- - Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)
Dag 2, Replikker til prosedyrer:
- Lovdata og Rettspraksis.no
- - Adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (0:57,37)
Byfogdens kjennelse 21.09.2018
Den nye kjennelsen uttrykte at Lovdata var gitt fullt medhold, men i realiteten hadde vi frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og dermed gjenstod bare 5 år. Byfogden mente også at Lovdata hadde skrevet sakskostnader med gaffel og satte dem ned fra kr 480.000 til 370.000. Til tross for dette avgjorde byfogden følgende:
- Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
- Rettspraksis.no må slette alle sammendrag nyere enn 1945.
- Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).
Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-88856
Borgarting lagmannsrett
Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!
Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.
Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,9 MB).
NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018
Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og ville støtte saken offentlig. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.
Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 5,1 MB).
Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, innebar at Lovdata ikke hadde vunnet saken fullt ut. Dermed slapp vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.
Lagmannsretten forkastet anken, som innebærer at Rettspraksis.no må:
- Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
- Slette alle sammendrag nyere enn 1945.
- Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
Les lagmannsrettens kjennelse her: LB-2018-162009
Norges Høyesterett
Vi anker til Høyesterett 22.01.2019
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare 4,62 % av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesterett fant det viktig nok å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10, står seg mot databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24.
Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:
- Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
- Sakskostnader
Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,1 MB).
NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019
Både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening blir med videre med formell støtte til Rettspraksis.no, når Høyesterett nå skal avgjøre om allmennheten får tilgang til rettsavgjørelser. Det er utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette er en formell del av anken.
Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 0,3 MB)
Lovdatas' anketilsvar 30.01.2019
Les anketilsvaret her (PDF, 0,8 MB)
Rettspraksis.no's anketilsvar 07.02.2019
Les anketilsvaret her (PDF, 0,2 MB)
Lovdatas' anketilsvar 27.02.2019
Les anketilsvaret her (PDF, 0,15 MB)
Høyesterett tar inn Rettspraksis-saken 06.03.2019
Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: HR-2019-461-U
Rettspraksis.no med nye opplysninger i saken 24.06.2019
Lovdata har ikke akkurat bidratt til å opplyse saken og vi har selv måttet drive undersøkelser for å finne ut hva som egentlig foregikk mellom Lovdata, domstolene og Gyldendal Rettsdata. Dette for å avdekke at Lovdata har vært i en særstilling og ikke konkurrert på like vilkår med Gyldendal Rettsdata og andre private virksomheter.
Les prosesskrivet her (PDF, 0,6 MB)
Lovdata nekter Rettspraksis.no å legge frem nye opplysninger 28.06.2019
De nye opplysningene passet ikke så bra for Lovdata og de prøvde å få Høyesterett til å avvise dem.
Les prosesskrivet her (PDF, 1,0 MB)
Høyesteretts ankeutvalg godtar de nye dokumentbevisene 15.07.2019
Ankeutvalget kom til at Rettspraksis.no får legge frem de nye opplysningene og bruke dem i saken som skal gå for Høyesterett.
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: HR-2019-1385-U
Lovdata med nytt dokumentbevis 31.07.2019
Les prosesskrivet her (PDF, 0,5 MB)
Rettspraksis.no svar til nytt dokumentbevis 06.08.2019
Les prosesskrivet her (PDF, 0,01 MB)
Sluttinnlegg fra Lovdata 06.08.2019
Les sluttinnlegget her (PDF, 0,2 MB)
Sluttinnlegg fra Rettspraksis.no 06.08.2019
Les sluttinnlegget her (PDF, 0,1 MB)
Tidsplan i Høyesterett 20-21. august
Alle er velkommen til å overvære Høyesteretts behandling av saken. Den vil foregå i andre avdeling (2. etasje, den største salen), hvor det er godt med sitteplasser for tilhørere. De mange pausene gjør det også mulig å bare stikke innom en kort tur.
Adresse:
Høyesteretts Hus
Høyesteretts plass 1
0180 Oslo
Kart: Google Maps
| Tirsdag 20. august | |
|---|---|
| 09.00 - 10.00 | Rettspraksis.no - Hovedinnlegg |
| 10.00 - 10.10 | Pause |
| 10.10 - 10.50 | Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts. |
| 10.50 - 11.00 | Pause |
| 11.00 - 11.45 | Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts. |
| 11.45 - 12.30 | Lunsj |
| 12.30 - 13.10 | Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts. |
| 13.10 - 13.30 | Lovdata - Hovedinnlegg |
| 13.30 - 13.40 | Pause |
| 13.40 - 14.30 | Lovdata - Hovedinnlegg forts. |
| Onsdag 21. august | |
| 09.00 - 10.00 | Lovdata - Hovedinnlegg forts. |
| 10.00 - 10.10 | Pause |
| 10.10 - 10.50 | Lovdata - Hovedinnlegg forts. |
| 10.50 - 11.00 | Pause |
| 11.00 - 11.25 | Rettspraksis.no - Replikk |
| 11.25 - 11.45 | Lovdata - Duplikk |
Videoopptak fra Høyesterett
Vi fikk tillatelse fra Høyesterett til å gjøre videoopptak fra rettssaken. Her får du både innsikt i saken og kan se hvordan muntlige forhandlinger forgår i Høyesterett. NB! Skru opp lyden.
Tirsdag 20. august
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg forts.
- Rettspraksis.no - Hovedinnlegg avslutning, Lovdata - Hovedinnlegg
- Lovdata - Hovedinnlegg forts.
Onsdag 21. august
- Lovdata - Hovedinnlegg forts.
- Lovdata - Hovedinnlegg forts.
- Lovdata - Hovedinnlegg forts.
- Lovdata - Hovedinnlegg avslutning
- Rettspraksis.no - Replikk
- Lovdata - Duplikk
- Lovdata - Duplikk forts., avslutning
Nå er det opp til Høyesterett om allmennheten får full tilgang til høyesterettsavgjørelser!
Mediekontakt
Håkon Wium Lie
haakon@wiumlie.no
Tlf. (+47) 901 92 217
Se også
Relaterte rettskilder
- Åndsverkloven (2018) § 14 (unntaksregel for offentlig informasjon) (Lovdata.no)
- Åndsverkloven (2018) § 24 (enerett til databaser) (Lovdata.no)
- Åndsverkloven (2018) § 1 bokstav b (Lovens formål: beskytte informasjons- og ytringsfriheten) (Lovdata.no)
- EUs databasedirektiv 96/9/EF (beskyttelse av databaser) (Eur-lex.europe.eu)
- Grunnloven § 100 (ytrings- og informasjonsfrihet) (Lovdata.no)
- Menneskerettskonvensjonen art. 10 (ytrings- og informasjonsfrihet) (Lovdata.no)
- Menneskerettskonvensjonen art. 6 (access to court, tilgang til rettskilder) (Lovdata.no)
- Offentleglova (2006) § 2 første ledd bokstav d (Verkeområdet til lova) (Lovdata.no)
- Offentleglova (2006) § 6 (Forbod mot forskjellsbehandling) (Lovdata.no)
- Offentleglova (2006) § 7 (Bruk av offentleg informasjon) (Lovdata.no)
- 2013/37/EU EUs PSI-direktiv/Gjenbruksdirektivet (viderebruk av offentlig informasjon) (Eur-lex.europe.eu)
- FOR-1994-06-21-644: Forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser (Lovdata.no)
- Tvisteloven (2005) § 34-1 (Midlertidig forføyning: Sikringsgrunn) (Lovdata.no)
- Tvisteloven (2005) § 34-2 (Midlertidig forføyning: Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn) (Lovdata.no)
- Tvisteloven (2005) § 20-2 (Sakskostnader) (Lovdata.no)
- Ot.prp. nr. 85 (1997-98): Om lov om endringer i Åndsverkloven (gjennomføring av EU-direktiv om rettslig vern av databaser) (Regjeringen.no)
- Prop. 104 L (2016–2017): Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven) (Regjeringen.no)
- Ot.prp.nr.26 (1959–1960): Om lov om opphavsrett til åndsverk (Stortinget.no)