Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned aksjonen, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp.
På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned aksjonen, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp.


Rettspraksis-aksjonen handler egentlig om at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. Søksmålet fra Lovdata gjorde at fokus dreide mot å forsvare rettsavgjørelser som offentlige dokumenter, unntatt opphavsrett, og at publisering var beskyttet av informasjons- og ytringsfriheten.
Rettspraksis-aksjonen handler egentlig om at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett. Aksjonen var rettet mot staten/politikere/domstolene for å få dem til å ta ansvar for å informere folket om gjeldende rett. Søksmålet fra Lovdata tvang oss imidlertid til å stenge ned Rettspraksis.no og dermed var aksjonen satt ut av spill. I stedet måtte vi kjempe mot Lovdata i rettssystemet og her kan du lese om saken som gikk hele veien til Høyesterett.


== Kort om saken ==
== Kort om saken ==