LE-1989-244
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-22 |
| Publisert: | LE-1989-00244 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 22. september 1989 i kjæremålssak nr. 244/89, hl.nr. 700/89. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Advokat Knut Ro 2. Salgsdisponent Ole Kr. Ree 3. Advokat Knut-Johan Onarheim 4. Direktør Sven Åvall 5. Direktør Bo Gøranson (Prosessfullmektig: Advokat Jon Christophersen). Kjæremotparter: 1. Tore Nuland 2. Gro Nuland 3. Hans Petter Nuland (Prosessfullmektig: Advokat Jon Iver Austad). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Anders Bøhn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §93, §29, Aksjeloven (1976), §180 |
Det ble avsagt kjennelse :
Ved stevning av 2. mai 1988 fremmet Scandia Lloyd A/S ved eierne bl.a. krav om erstatning for at aksjeselskapene Scandia Loyd A/S og Justitia A/S ble "tømt" for sine verdier på erstatningsbetingende vis. Det ble reist forskjellige innsigelser mot fremme av saken. Avvisningsspørsmålene ble opptatt til avgjørelse i overensstemmelse med tvistemålsloven §93 og Oslo byrett avsa den 1. juni 1989 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises forsåvidt gjelder saksøkerne nr. 1,2 3 og 5. Forøvrig fremmes saken."
Knut Ro m/flere har ved sin prosessfullmektig advokat Jon Christophersen i rett tid påkjært kjennelsen og har nedlagt slik påstand:
"Saken avvises forsåvidt angår de kjærende parter."
Tore Nuland m/flere har ved sin prosessfullmektig advokat Jon Iver Austad tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
"Oslo byretts kjennelse av 1. juni 1989 stadfestes.
Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger."
Sakens nærmere sammenheng fremgår av byrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Det bemerkes at saken har et mindre omfang for lagmannsretten enn den hadde for byretten. For lagmannsretten gjelder saken to spørsmål, om de som er eller som pretenderer å være aksjonærer i et selskap kan fremme det erstatningskrav saken gjelder direkte eller om dette er en rett som bare selskapet har. Saken gjelder videre spørsmålet om erstatningsvernetinget i tvistemålsloven §29 også omfatter en utlending. Så langt kjæremålssaken gjelder fikk kjæremotpartene medhold.
De kjærende parter Knut Ro m.fl. har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige gjort gjeldende: Det erstatningskrav som fremmes gjelder tap som de respektive aksjeselskaper og ikke den enkelte aksjonær i tilfelle har lidt, og det er derfor selskapene og ikke den enkelte aksjonær som i så fall har kravet mot styremedlemmene hvis erstatningsvilkårene forøvrig måtte foreligge.
Byretten har tatt feil når den har funnet at de enkelte aksjonærer kan fremme et slikt krav. Det er for så vidt vist til Marthinussen og Aarbakkes kommentar til aksjeloven 529, 532-533 og 543. Det er også vist til Rt-1975-1166, Rt-1987-590 og Rt-1922-22.
I dette tilfelle er kjæremotpartene heller ikke aksjonærer. Aksjene ble overdratt. Aksjene ble riktignok ikke transportert. Det skyldes at de var beslaglagt av politiet.
Sven Aavald og Bo Gøranson er begge svenske og har ikke alminnelig verneting i Norge. Erstatningsvernetinget i tvistemålsloven §29 gjelder ikke utlendinger. Det er for så vidt vist til RG-1988-197.
Kjæremotpartene Tore Nuland m.fl. har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige henholdt seg til byrettens kjennelse og har særlig fremholdt:
Av byrettens avgjørelse følger at kjæremotpartenes krav om dom for å være aksjonærer i Skandia Loyd A/S og Justitia A/S skal fremmes. Denne del av avgjørelsen er ikke påkjært. Det er ikke bestridt at dette krav kan kumuleres med de krav som er omtvistet i nærværende kjæremål.
Ved at aksjeselskapene ble tømt, ble aksjene gjort verdiløse. Dette tap er kjæremotpartenes tap som de kan kreve erstattet enten man anser dem som aksjonærer - som det prinsipalt hevdes er tilfelle - eller man legger til grunn at de bare har et krav å få aksjene tilbake - hva subsidiært gjøres gjeldende.
Et slikt erstatningskrav kan kjæremotpartene fremme. Det er vist til Skåres kommentar til aksjeloven og til Marthinussen/Aarbakkes kommentar til samme lov.
De kjærende parter nr. 4 og 5 har verneting i saken for så vidt det krav angår som saken gjelder. Erstatningsvernetingsregelen i tvistemålsloven §29 gjelder også for utlendinger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
De respektive selskaper, Skandia Lloyd A/S og Justitia A/S har ikke fremmet det krav saken gjelder. Det er heller ikke anført at de vil gjøre det.
Kjæremotpartene gjør gjeldende at "Det er aksjonærenes tap ved at deres aksjer ble gjort verdiløse som kreves erstattet, ikke selskapet eventuelle krav."
De kjærende parter har anført: "Det eneste som gjensto, foruten den formelle transportpåtegning på aksjene, var at det kunne komme på tale med en ytterligere kjøpesum, avhengig av hva aksjene senere viste seg å være verd. (Det er dette siste spørsmål vedr. aksjenes mulige merverdi som reelt sett nu står, eller bør stå, til behandling)." Det er riktignok også anført at dette krav er selskapets og ikke de respektive aksjonærers.
Av kjæremotpartenes anførsler fremgår at de pretenderer at de kjærende parter på erstatningsbetingende vis har redusert verdien av aksjene, subsidiært verdien av kravet på kjøpesummen. Reelt sett sees det ikke å være vesentlig uenighet om hva saken gjelder. Lagmannsretten finner at dette eventuelle krav er kjæremotpartenes og ikke selskapenes. Det er mulig at en tømming av aksjeselskapene er erstatningsbetingende overfor selskapene, slik at et krav fra selskapenes side vil konsumere aksjonærenes krav. Dette ville under enhver omstendighet ikke gjøre seg gjeldende i vår sak. Som anført ovenfor er det på det rene at selskapene ikke har og ikke vil fremme slikt krav. Lagmannsretten finner at de kjærende parter nr. 4 og 5 har verneting i Norge for det krav som gjøres gjeldende i medhold av tvistemålsloven §29. Det bemerkes at den eneste innsigelse som er reist herimot er at tvistemålsloven §29 ikke gjelder utlendinger som ikke har alminnelig verneting i Norge. Lagmannsretten finner ikke at det er naturlig å fortolke tvistemålsloven §29 innskrenkende for så vidt, og viser til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1984-393 og til slutt dissens i Ot.prp. 1910 nr. 1 107 som ble lagt til grunn for den endelig lov.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten er enig at omkostningsspørsmålet for byretten bør utstå til den endelige avgjørelse. Dette antas å burde komme til uttrykk i slutningen. Kjæremålet er anvendt forgjeves. De kjærende parter finnes etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse settes skjønnsmessig til kr. 2 000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. Avgjørelse av omkostningsspørsmålet for byretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Knut Ro, Ole Kr. Ree, Knut-Johan Onarheim, Sven Åvall og Bo Gøranson in solidum å betale til Tore Nuland, Gro Nuland og Hans Petter Nuland i fellesskap 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.