Instans: Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-06-25
Publisert: LH-1998-00317
Stikkord: Uteblivelse av repitisjonsøvelse
Sammendrag:
Saksgang: Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00317 - Senja herredsrettnr. 97-523 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet, (Aktor: Førstekrigsadvokat Gunnar Johnsen), mot A, (Forsvarer: Advokat Finn Kåre Brox).
Forfatter: 1. Inger Lyng, rettens formann, 2. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist, 3. Sorenskriver Fredrik Meyer. Med meddommere
Lovhenvisninger: Militære Straffelov (1902) §34, Militære Straffelov (1902), Straffeloven (1902) §52, Straffeprosessloven (1981) §436


Statsadvokatene i Troms og Finnmark ved statsadvokat Lars Fause satte 05 november 1997 A, født xx.xx.1966, under tiltale ved Senja herredsrett for overtredelse av:

Militær straffelov §34 første og annet ledd 2. straffalternativ for som krigsmann rettsstridig å ha forlatt eller blitt borte fra det sted hvor det pålå ham som militær plikt å være til stede, og fraværet varte i mer enn 7 dager.

Grunnlag er følgende forhold:

Uten tillatelse eller annen gyldig grunn, unnlot han tross lovlig innkalling, å møte til 15 dagers repetisjonsøvelse ved Bn 3/IR 16/Brig 15 på Skjold med fremmøte 01.03.97 kl 1300. Han møtte heller ikke senere og var således fraværende i 14 dager og 5 timer.

Senja herredsrett avsa 20 februar 1998 dom med slik domslutning:

1. A, født xx.xx.1966, dømmes for en overtredelse av den militære straffeloven §34, første ledd, jf annet ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.

2. A, født xx.xx.1966, dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 1.500 - ettusenfemhundre-.

Domfelte har rettidig påanket herredsrettens dom. Anken gjelder bevis-bedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsididært straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 06 april 1998 enstemmig å henvise anken over bevisbedømmelsen til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble avholdt 09 juni 1998 i Tromsø. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer advokat Finn Kåre Brox og ga forklaring. Som aktor møtte førstekrigsadvokat Gunnar Johsen. Tiltalte erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 4 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

1. A, født xx.xx.66, dømmes for en overtredelse av militær straffelov §34, annet ledd, 2. straffalternativ. jfr første ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.

2. A, født xx.xx.66, dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvarer nedla slik påstand:

Tiltalte frifinnes.

Subidiært at tiltalte dømmes på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

A er 32 år gammel. Han har siden 1991 drevet fiske med egen båt. Han har en årsinntekt på ca kr 130 000 og forsørger samboer og tre små barn.

A har avtjent militær førstegangstjeneste. Tiltalte har ikke deltatt i repetisjonsøvelser. Han ble innkalt til repetisjonsøvelse i 1992, men søkte under henvisning til sin økonomiske situasjon om fritak og fikk dette innvilget.

Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tiltalte i oktober 1996 mottok innkalling til 15 dager repetisjonsøvelse med fremmøte på Skjold 01 mars 1997 kl 1300. Sammen med innkallingen mottok tiltalte et orienteringsskriv der søknad om utsettelse, økonomiske godtgjørelser under tjenesten, næringsbidrag for selvstendig næringsdrivende og særskilt økonomisk hjelp ble omtalt.

Frist for å søke om utsettelse var satt til 25 november 1996.

Sammen med innkallingskortet fulgte også svarkort for underskrift og retur. Lag-mannsretten legger til grunn at tiltalte returnerte kortet i utfylt stand 06 januar 1997.

Tiltalte har forklart at han hadde ved juletider hadde fått tilsagn om kjøp av ny fiskebåt. Han fikk 21 januar 1997 innvilget lån i Sparebanken Nord-Norge på kr 1 600 000 til kjøpet og han ble 31 januar 1997 registrert som eier av båten.

Tiltalte søkte 28 januar 1997 om utsettelse med repetisjonsøvelsen. Han fylte ut standardskjema som medfulgte innkallingen og skrev også en egen søknad med redegjørelse for sin familie- og økonomiske situasjon. Søknaden leverte han i banken for at banken skulle vedlegge nødvendig dokumentasjon og oversende søknaden til vernepliktsforvaltningen.

Fiskerirettlederen i Hadsel og Sortland ga 27 februar 1997 slik påtegning på søknaden:

Det bekreftes at A nylig har skiftet til et større fiskefartøy "Bjørnbøen" N-83-H på 14,37 m. Det har i den forbindelse blitt opptatt lån på til sammen kr 1. 600.000,- i hans nye driftsmiddel. Vedkommende har således store økonomiske forpliktelser som han har fått ansvaret for.

Vernepliktforvaltningen mottok søknaden 28 februar 1997. 01 mars 1997 ble A meddelt pr telefon at søknad om utsettelse var avslått. Lag-mannsretten legger etter bevisførselen til grunn at tiltalte da uttalte at han ikke kom til å møte frem til øvelsen.

Tiltalte var således klar over at han på det tidspunkt øvelsen tok til, ikke hadde fått innvilget sin søknad om utsettelse. Han vurderte situasjonen og valgte ikke å møte ved øvelsens start. Han unnlot også å møte frem mens øvelsen pågikk.

Tiltalte har gjort gjeldende at hans fravær ikke er rettstridig idet han befant seg i en nødrettsituasjon mens repetisjonsøvelsen varte.

Det er på det rene at tiltalte ved å møte til repetisjonsøvelsen ville gått glipp av inntektene ved å delta i Lofotfiske i første halvdel av mars. Som følge av dette ville han trolig ha fått problemer med å betjene lånet på båten.

Tiltalte har i retten forklart at hovedtyngden av hans årsinntekt tas inn under Lofotfiske, som finner sted i mars måned. Han anslo inntektene fra Lofot-sesongen 1997 til ca kr 700 000 av en brutto årsinntekt på omlag 1 million.

I den vanskelige økonomiske situasjon han var i, fremsto det som uomgjengelig nødvendig å prioritere Lofotfisket fremfor repetisjonsøvelsen. Tiltalte hadde ny båt, store økonomiske forpliktelser, ansvaret for to mann som mannskap og dessuten sin familie å ta hensyn til. Han var innstilt på å delta i repetisjonsøvelse til et annet tidspunkt.

Tiltalte fikk innkalling til øvelsen i oktober 1996. Han var således på det tidspunkt han kjøpte den nye båten og lånefinansierte denne, kjent med at han var pliktig til å møte på repetisjonssøvelse til et slikt tidspunkt at det kunne by på vanskeligheter for han å delta i Lofotfiske. Tiltalte hadde imidlertid god tid til å innrette seg med sikte på å begrense problemene mest mulig. Utover å opplyse at det var umulig å skaffe kvalifisert avløser på båten under Lofotfiske, har tiltalte ikke dokumentert at det ble gjort reelle forsøk på å skaffe en annen i hans sted i den tid øvelsen pågikk.

Høyesterett har i dom inntatt i Rt-1950-1007 gitt sin tilslutning til følgende uttalelse fra Generaladvokaten:

"..... de sivile og militære myndigheter, som har truffet de avgjørende bestemmeler angående mobiliseringsøvelsene, har vært fullt klar over at det som det voldes folk av eldre årsklasser, hvorav de fleste er familieforsørgere, ved å bli tatt vekk fra sitt arbeid i 14 dager. De må også ha vært klar over at disse virkninger blir særlig store, når øvelsene legges i den tid da Lofotfisket pågår.

Plikten til å møte frem etter lovlig innkalling til militærtjeneste er i utgangs-punktet ufravikelig med mindre den vernepliktige på forhånd har fått skriftlig fritak for fremmøte. Den omstendighet at selvstendig næringsdrivende ved innkalling til militærtjeneste kan utsettes for inntektstap på grunn av tjenesten er i alminnelighet ikke tilstrekkelig grunn til å utebli fra tjenesten. Skal dette kunne godtas, må det i følge fast og entydig høyesterettspraksis helt ekstraordinære forhold til. Dette fremgår blant annet av dommer inntatt i Rt-1962-667, Rt-1982-1591 og Rt-1988-609. I sistnevnte dom heter det på side 610:

"Tiltalte var medeier og skipper på en fiskebåt, og var den eneste med kystskipper-eksamen. Dersom han ble borte fra båten uten at det var skaffet vikar for ham, kunne ikke det øvrige mannskap fortsette fisket. Herredsrettens flertall har lagt til grunn at dersom han skulle ha forlatt båten i øvelsesperioden, ville det ha oppstått driftstans med slike økonomiske konsekvenser at han ved sitt fravær ville "kunne satt sitt mannskap og sin familie i en nødsituasjon som blant annet kunne innebære tap av inntekt og hjem for flere familier". Det pekes på at den økonomiske stilling ved driften av båten allerede var prekær, blant annet på grunn av havarier og driftstans tidligere på året.

Etter min mening måtte det kreves en mer detaljert og presis redegjørelse for å begrunne en nødsituasjon som skulle frita for møteplikten. Utgangspunktet er, slik det er fastslått i en rekke tidligere avgjørelser av Høyesterett, at det skal helt ekstraordinære forhold til for at det kan være berettiget å utebli fra militær-tjeneste med den begrunnelse at det ville oppstå næringstap som følge av tjenestegjøringen. Videre må det kreves av den verneplliktige at han i den tid som står til rådighet etter innkallingen, har gjort det som står i hans makt for å finne andre løsninger enn å utebli.

Plikten til å møte til repetisjonsøvelser gjelder for alle vernepliktige. For svært mange vil det kunne medføre betydelige problemer å møte frem til de øvelser de innkalles til og det er til enhver tid et meget stort antall fritakssøknader. Hvor mange som kan fritas beror på Forsvarets totale mannskapsbehov, som dermed også får betydning for hvor sterke grunner som må til for at en søknad kan innvilges. Utgangspunktet må være at det må foreligge en helt spesiell situasjon dersom den vernepliktige skal kunne nå frem med nødrettsbretrakninger i et tilfelle hvor han er lovlig innkalt.

Lagmannsretten kan ikke se at tiltalte uforvarende var kommet i en akutt situasjon som skapte så store vansker at han ut fra nødrettsbetraktninger var berettiget til å utebli fra repetisjonsøvelsen.

Tiltalte blir etter dette å dømme i overenstemmelse med tiltalebeslutningen.

Lagmannsretten har delt seg vedrørende straffutmålingen.

Flertallet - 4 meddommere - er kommet til at straffen kan settes til fengsel i 14 dager, som gjøres betinget.

Flertallet finner at det ut fra foreliggende rettspraksis er flere momenter som taler for en ubetinget reaksjon. Flertallet har imidlertid festet seg ved at straffen i enkelte sammenlignbare tilfeller har vært gjort betinget. Flertallet viser særlig til dommer inntatt i Rt-1977-169, Rt-1984-1441 og Rt-1994-248. Når flertallet i denne saken mener at det bør reageres med betinget fengsel, skyldes dette spesielle omstendigheter i saken.

Flertallet legger til grunn at tiltalte ville komme i en umulig økonomisk situasjon om han hadde deltatt i øvelsen. Han hadde investert i ny båt og var avhengig av de betydelige inntekter deltakelse på Lofotfiske medførte for å betjene sin gjeld. Det var i praksis helt umulig for han å skaffe en annen fører av båten i sitt fravær. Han hadde ansvar for mannskapet på to mann. Flertallet legger særlig vekt på at nettopp for denne tiltalte som er avhengig av sesongbetonte inntekter, var repetisjonsøvelse på denne tiden særlig byrdefull. Flertallet har også vektlagt at tiltalte søkte om utsettelse til et mer høvelig tidspunkt og at han, på bakgrunn av tidligere innvilget fritakssøknad, hadde grunn til å tro at søknaden ville innvilges.

Flertallet har også lagt vekt på at tiltalte har forsørgeransvaret for 3 små barn og at hans samboer har hatt en alvorlig kreftsykdom som førte til amputasjon av en arm. Flertallet antar at det ikke gjennom de økonomiske kompensasjons-ordninger som finnes ville være mulig å holde tiltalte skadesløs.

Mindretallet -lagdommer Lyng, ekstraordinær lagdommer Sundquist og sorenskriver Meyer - er kommet til at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 14 dager.

Etter mindretallets syn har tiltalte gjort et bevisst valg da han bestemte seg for å kjøpe båt og unnlate å møte til øvelsen for å betjene gjelden, for så heller å sone den fengselstraff dette måtte medføre.

Hensynet til opprettholdelse av forsvaret og den nødvendige beredskap tilsier at det gjennomføres repetisjonsøvelser med jevne mellomrom der vernepliktige mannskaper deltar. Deltakelse i et visst antall repetisjonsøvelser er en del av den alminnelige verneplikt. Repetisjonsøvelser vil særlig for selvstendig nærings-drivende i sterkt sesongbetonte yrker - som fiskere og gårdbrukere - ofte kunne være byrdefulle og forbundet med store økonomiske belastninger. For å avhjelpe dette er det i forsvaret etablert en kompesasjonsordning der den vernepliktige etter særskilt søknad kan tilståes næringsbidrag.

Tiltalte var ved innkallingen gjort kjent med dette.

Ulovlig fravær fra militæret med en varighet på 15 dager, skal etter fast og entydig rettspraksis medføre ubetinget fengsel. Mindretallet finner ikke grunn til å fravike denne praksis i den foreliggende sak.

Etter dette avsies dom overenstemmende med flertallets begrunnelse. Tiltalte har ikke vunnet frem med anke over skyldspørsmålet. Han har imidlertid oppnådd et gunstigere resultat ved at den idømte straff er gjort betinget. Saksomkostinger ilegges derfor ikke, jfr straffeprosessloven §436.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd 2. straffalternativ jfr første ledd til fengsel i 14 - fjorten - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 nr 1 med en prøvetid på 2 - to - år.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.