HR-1996-316-K - Rt-1996-992
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-06 |
| Publisert: | HR-1996-00316-K - Rt-1996-992 (279-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke, Forkynnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-00274 A, LB-1996-00275 A - Høyesterett HR-1996-00316 K, jnr 157/1996 |
| Parter: | Oslo kommune (Kommuneadvokaten v/advokat Pål Dalene) mot Norsk Hydro ASA (advokat Jon R Gundersen) |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Oslo byrett avsa 17 oktober 1995 dom i skattesak mellom Norsk Hydro AS og Oslo kommune. Dommen ble den 17 oktober 1995 hentet i byretten av en ansatt på advokat Gundersens kontor. Vedlagt dommen fulgte et forkynnelseskjema utfylt på vanlig måte. Advokat Gundersen returnerte forkynnelseskjemaet den 20 oktober 1995 uten å angi når utskriften kom til hans kontor, eller når han tidligst kunne se utskriften. Den 20 desember 1995 påanket Norsk Hydro AS dommen til Borgarting lagmannsrett. I anketilsvaret påstod Oslo kommune prinsipalt at anken måtte avvises da det ble anført at ankefristen utløp den 17 desember 1995. I prosesskrift av 2 februar 1996 gjorde Norsk Hydro AS gjeldende at ankefristen begynte å løpe den 20 oktober 1995, og at anken da var rettidig.
I brev av 26 mars 1995 til partene meddelte lagmannsretten ved forberedende dommer at anken etter hans syn var rettidig slik at ankesaken ble fremmet.
Oslo kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse. Det er anført at ankefristen i dette tilfelle er oversittet. Advokat Gundersen var i tiden 9 oktober 1995 til 20 oktober 1995 voldgiftsdommer, og han ble den 17 oktober 1995 kjent med dommen. Ved fravær av den lengde det her er tale om, skulle det ha vært ordninger slik at andre i advokatfirmaet kunne ha vedtatt forkynning. Lagmannsrettens rettsanvendelse er ikke riktig når det står at etter omstendighetene var det ikke rimelig å kreve at advokat Gundersen, på tross av fravær fra sitt kontor, gjorde seg kjent med og vedtok forkynnelse av dommen eller sørget for at andre gjorde det på hans vegne. Forkynningstidspunktet er 17 oktober 1995 fordi advokat Gundersen rent faktisk ble underrettet om dommen samme dag, og fordi det kunne ha vært etablert ordninger hvor andre vedtok forkynning. Ankefristen utløp 18 desember 1995 idet 17 desember 1995 var en søndag. Anken er således innkommet 2 dager for sent.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 26 mars 1996 om å fremme ankesaker LB-1996-00274 A og LB-1996-00275 A oppheves, og hjemvises til lagmannsretten.
2. Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Norsk Hydro ASA har prinsipalt anført at overleveringen av dommen ikke er en forkynnelse i domstolloven forstand. Subsidiært er det anført at lagmannsrettens beslutning er korrekt og i samsvar med retningslinjer trukket opp av Høyesteretts kjæremålsutvalg når det gjelder betydningen av fravær når forsendelsen kommer frem til prosessfullmektigens kontor.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Norsk Hydro ASA tilkjennes saksomkostninger."
Partene har senere utvekslet flere prosesskrifter.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Når forkynnelse skjer etter domstolloven §179 for prosessfullmektigen er utgangspunktet etter sikker praksis at fristen for å bruke rettsmiddel løper fra det tidspunkt forsendelsen er kommet fram til prosessfullmektigen, jf eksempelvis Rt-1983-1432, Rt-1990-1205 og Rt-1994-647. Dommen med utfylt forkynnelsesskjema ble 17 oktober 1995 hentet av en ansatt hos prosessfullmektigen og bragt til dennes kontor. Overleveringen framtrer som en forkynnelsesekspedisjon og fristen løper fra denne dag selv om vedtakelse av forkynnelse skjer senere. Framgangsmåten adskiller seg fra overlevering av en kopi av rettens avgjørelse med etterfølgende oversendelse av avgjørelsen med anmodning om å vedta forkynnelse, hvor fristen først antas å løpe fra mottakelsen av postforsendelsen, jf Rt-1987-108.
Dersom prosessfullmektigen er borte fra sitt kontor på grunn av sykdom eller kortvarig ferie- eller reisefravær har i praksis vært godtatt at fristen regnes fra det tidspunkt prosessfullmektigen etter fraværet har fått eller burde fått kjennskap til forsendelsen. Lengre reisefravær på grunn av avvikling av ferie utenom ordinær ferietid eller på grunn av en hovedforhandling utsetter ikke tidspunktet for forkynnelsen, jf Rt-1990-1038 og Rt-1992-1674. Prosessfullmektigen må i slike tilfelle sørge for at en annen advokat ved kontoret vedtar forkynnelsen eller at han blir holdt underrettet om avgjørelser som kommer til kontoret i fraværsperioden. I samsvar med advokat Gundersens opplysninger, først gitt i sitt prosesskrift 13 mai 1996 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, legges til grunn at han ikke var fraværende fra sitt kontor i hele perioden 9-20 oktober. Det forutsettes at han ikke var på kontoret i tidsrummet fra 17 til og med 19 oktober 1995 og at han den 17 oktober over telefon ble underrettet om domsslutningen. Grunnen til fraværet var et oppdrag som voldgiftsdommer i en større voldgiftssak og "det særlige arbeidspress og konsentrasjon avslutningen av prosedyren medførte". Prosessfullmektigen var tilbake på kontoret fredag 20 oktober og dommen må anses vedtatt forkynt denne dag.
Den omstendighet at prosessfullmektigen er opptatt med andre gjøremål medfører som hovedregel ikke at tidspunktet for forkynnelse forskyves, jf Rt-1983-1433 og Rt-1989-615. Heldagsfravær fra kontoret på grunn av andre oppdrag kan imidlertid føre til at tidspunktet for forkynnelsen utsettes til prosessfullmektigen er tilbake på kontoret, jf Rt-1991-1214.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har kommet til at prosessfullmektigens korte fravær i anledning et bestemt oppdrag ikke kan medføre en plikt til å sørge for at en annen advokat ved kontoret skal kunne vedta forkynnelse. Utførelsen av vervet som voldgiftsdommer under avslutningen av hovedforhandlingen i en større voldgiftssak må i dette tilfelle ha ført til et slikt arbeidspress at det ikke er rimelig å kreve at advokaten i tillegg gjorde seg kjent med dommen før hovedforhandlingen var avsluttet. Utvalget finner i denne spesielle situasjon ikke å legge vekt på at prosessfullmektigen over telefon var blitt kjent med domsslutningen tre dager før han kom tilbake på kontoret.
Lagmannsrettens beslutning om å fremme ankesaken må etter dette stadfestes.
Kjæremålet har ikke ført fram. Kjæremålsutvalget har funnet saken meget tvilsom ut fra at prosessfullmektigen ble kjent med domsslutningen allerede 17 oktober 1995. Uklarhet med hensyn til ankens rettidighet kunne vært unngått om anken hadde vært inngitt innen to måneder etter at dommen kom fram til prosessfullmektigens kontor. Ut fra de særlige omstendigheter i saken, finner utvalget å frita kjærende part for omkostninger i kjæremålsaken, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Borgarting lagmannsretts beslutning av 26 mars 1996 om å fremme ankesaker nr 96-00274A og 96-00275A stadfestes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.