LB-1999-472
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-03 |
| Publisert: | LB-1999-00472 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum forhørsrett nr 98-2122 F/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00472 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Petter Sørensen). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Jørgen Fredrik Brunsvig. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §34, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §344, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Siktede, A, er født xx.xx.1959. Han bor i vei 29, X. Han er tømrer og oppgir siste 12 måneder å ha tjent ca kr 60 000. Han har ingen formue. Siktede er gift og forsørger ett barn under 18 år. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.
Asker og Bærum politidistrikt har den 2 oktober 1998 siktet A for overtredelse av
I Straffelovens §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd.
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette,
Grunnlag er følgende forhold:
a) 1 juli 1997 i Mandal, overdro han ca. 100 gram amfetamin til
B for kr. 45.000,-.
b) I midten av januar 1998 i Bærum, ervervet han ca. 300 gram amfetamin fra en for politiet ukjent person.
c) I midten av januar 1998 i Bærum, overdro han ca. 100 gram amfetamin til C for kr. 20.000,-.
d) Torsdag 22. januar 1998 i Bærum, oppbevarte han 188,2 gram amfetamin.
II legemiddellovens §31, annet ledd, jf. §24, første ledd
for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., eller medvirket til dette,
Grunnlag er følgende forhold:
a) I perioden januar 1997 til 22. januar 1998 i Bærum, brukte han amfetamin daglig.
b) Torsdag 22. januar 1998, var han i besittelse av 1,579 gram hasjisj.
Asker og Bærum forhørsrett avsa den 4 januar 1999 dom en slik domsslutning:
A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og andre ledd jf femte ledd, og legemiddelloven §31 andre ledd jf §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §63, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder.
Til fradrag i straffen går 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.
A må tåle inndragning av kr 65.000 -kronersekstifemtusen 00/100- i medhold av straffeloven §34.
A har anket over straffutmåling og inndragning. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 8 februar 1999.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 2 september 1999. Tiltalte møtte med oppnevnt forsvarer og avga forklaring. 3 vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
1. A anses på mildeste måte.
2. Kravet om inndragning tas ikke til følge.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A pålegges å betale sakens omkostninger utmålt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten er enig i forhørsrettens straffutmåling.
Siktede har hatt befatning med til sammen 400 g amfetaminsulfat. 191 g hadde ifølge Kriminalpolitisentralen en styrkeprosent på 15. Retten legger til grunn at også resten av det parti som er omhandlet i siktelsen post I b hadde samme vektprosent. De øvrige 100 g, siktelsen post I a, har ikke foreligget til analyse. Under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde legger retten, vesentlig på grunnlag av siktedes prisangivelse, til grunn at dette parti var noe renere. Til grunn for straffutmålingen legges da befatning med en stoffmengde tilsvarende mellom 140 og 150 g amfetaminsulfat med 45 vektprosent.
Siktede har anført at hans salg av 100 g til B, siktelsen post I a, var en vennetjeneste overfor nevøen, C. Siktedes leverandør er ikke opplyst. Oppgjøret overfor leverandøren skjedde ved at B over siktedes bankkonto innbetalte kr 45.000 som siktede da brukte til å dekke sitt eget kredittkjøp. Siktede har således bare fungert som mellommann i forholdet B/leverandøren og utelukkende i den hensikt å hjelpe nevøen. Han hadde selv ingen fortjeneste. Retten kan ikke se at de omstendigheter siktede her påberoper seg kan tillegges noen betydning i formildende retning.
Anskaffelsen av de 300 g fra en for politiet ukjent person, siktelsen post I b, var etter siktedes forklaring kun ment å skulle dekke siktedes og nevøens eget forbruk. På grunn av stort arbeidspress og personlige problemer, blant annet med økonomien, hadde siktede utviklet et betydelig stoffbehov. Retten har ikke grunnlag for å vurdere holdbarheten av siktedes begrunnelse for kjøpet, men peker på at siktede selv har opplyst at han på tidspunktet for denne anskaffelse hadde tenkt å slutte med, eller iallfall redusere stoffbruken. Ifølge Kriminalpolitisentralen utgjorde de 191 g samlet ca 572 injeksjonsdoser eller 286 oraldoser. Det er heller ikke nødvendig for det resultat retten er kommet til, å ta stilling til om deler av dette partiet skulle selges videre.
For siktede har det i lagmannsretten vært vesentlig å få anledning til å belyse sin vanskelige økonomiske situasjon. Det var denne som bragte siktede i en arbeidssituasjon som han prøvet å mestre ved bruk av stoff som han mente skulle øke hans arbeidskapasitet. Retten kan for sin del ikke se at siktedes økonomiske problemer kan utgjøre noen formildende omstendighet. Han hadde selv ved uforsiktig omgang med penger og kreditt skapt denne situasjon, og stoffbruk var på ingen måte egnet til å løse problemene.
Siktede har for øvrig påberopt seg familiens økonomi, som fortsatt er vanskelig, og sitt forhold til datteren, som er fire år gammel og nær knyttet til faren. I betraktning av alvoret ved befatning med 400 g amfetamin, en gift med betydelig vanedannende virkning og spredningsfare, finner retten ikke i formildende retning å kunne legge nevneverdig vekt på disse personlige forhold.
Rettspraksis i sammenlignbare saker er gjennomgått. Retten har, selv om ingen av sakene har direkte likhetspunkter, funnet en viss veiledning i Rt-1996-72 og Rt-1996-901 og Høyesterettsdom av 30 juni 1999, lnr 38 B [Rt 1999 1008]. Dommen i Rt-1997-194 kan synes å trekke i retning av et noe lavere nivå, men de tilgjengelige opplysninger om saksforholdet der gir ikke grunnlag for sikre slutninger i så måte, og retten viser for øvrig til prinsippet i strpl §344.
Siktede har bedt om samfunnstjeneste. Han er ved vanlig undersøkelse funnet egnet. Siktede har fått hjelp med delvis gjeldssanering og sluttet å bruke stoff. Han anfører at han bl a vil være godt skikket til arbeid med ungdom, og vil etter opplysninger fra personundersøkeren f eks kunne få tilknytning til en ungdomsklubb for psykisk utviklingshemmede.
Ettårsgrensen i strl §28a første punktum er her overskredet. Denne begrensning kan fravikes når sterke grunner taler for anvendelse av samfunnstjeneste, jf annet punktum.
Retten kan ikke se at det i dette tilfelle foreligger slike sterke grunner, jf Rt-1991-275, Rt-1991-362 og Rt-1991-365. Saken gjelder alvorlige narkotikaforbrytelser hvor sterke almenpreventive hensyn gjør seg gjeldende. Siktede har avsluttet stoffbruken, men er for øvrig ikke i noen vesentlig annen livssituasjon. Han har fortsatt gjeldsproblemer, men får noe hjelp til sanering av en venn med økonomibakgrunn. Som faglært tømrer vil han etter det opplyste ikke få sysselsettingsproblemer om han må sone i fengsel.
Til fradrag i straffen kommer etter påtalemyndighetens nye oppgave 17 dager.
Det er nedlagt påstand om inndragning av de beløp siktede har fått utbetalt ved salg av 200 g amfetamin, etter påtalemyndighetens rettelse av siktelsens poster I a og c til sammen kr 65.000.
Retten finner at vilkårene for inndragning etter strl §34 er til stede. Beløpet må anses som vinning i sin helhet, jf Rt-1978-670 og Rt-1995-1958. Det foreligger imidlertid ikke pengebeslag, vinningen er forbrukt. Ut fra siktedes økonomiske situasjon finner lagmannsretten at det bør skje en viss reduksjon og setter beløpet til kr 35.000.
Siktede har således på ett punkt fått medhold, og staten skal da ikke tilkjennes saksomkostninger, jf strpl §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 17 sytten dager og inndragningsbeløpet til 35.000 trettifemtusen kroner. For øvrig forkastes anken.