LB-1999-546

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-06-23
Publisert:	LB-1999-00546
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Indre Follo herredsrett Nr 98-00307 M/01 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00546 M/03. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00248.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet Politiinspektør Trond Dyvik) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Svein Dahl. Byskriver Steinar Iversen. 4 Lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §162b, §196, §229, §257, §258, §260, §317, §62, §63, Våpenloven (1961) §13, §33, §7, §8, Veitrafikkloven (1965) §10, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §434, §436

Tiltalte A, - - -veien 8, X er født xx.xx.1971. Han opplyser å være i en etableringsfase som selvstendig næringsdrivende (import av klær). Ifølge tiltalte har han fra 12 mai 1998 mottatt arbeidsledighetstrygd under etablering med ca kr 6 200 pr måned. Når det gjelder tiltaltes formuesforhold, har han plassert en del penger (opprinnelig ca kr 400 000) i varer og lokaler med sikte på forretningsdrift. Han er ugift, men betaler minstebidrag til et barn.

Tiltalte er tidligere ikke straffedømt, men han er ilagt en bot.

Ved tiltalebeslutning av 17 april 1998, rettet under hovedforhandling i herredsretten 17 desember 1998, utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, ble A satt under tiltale etter:

I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd

for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

Nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C:

- I tidsrommet 19. til 21. november 1997 i - - -veien 14 i Y kommune oppbevarte han/hun 1.519,16 gram amfetamin og 34,5 gram hasjisj, eller deler av disse kvanta.

Nr. 1 A:

- Tirsdag 9. august 1994 ca. kl. 11.45 på sin bopel i - - -veien 61 i Oslo oppbevarte han 47,89 gram amfetamin.

Nr. 1 A og nr 2 B:

- Søndag 2. november 1997 utenfor Hotell Z i Skien overdro han minst 60 gram amfetamin til D.

Tiltalen omfatter dessuten for As vedkommende overtredelse av (III) straffeloven §162, første ledd, jf. femte ledd, (IV) straffeloven §162b, første ledd, jf. fjerde ledd, (V) straffeloven §196, første ledd, (VI) straffeloven §258, jf. §257, (VII) straffeloven §317, første ledd, (VIII) straffeloven §260, første og tredje ledd, (IX) straffeloven §229, 1. straffalternativ, (X) våpenloven §33, jf. §7, jf. §8, første ledd og §13, (XI) vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §5, første ledd og (XIII) våpenloven §33, jfr. forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25.1.1963 nr 9722, som er en omsubsumering av tiltalen post X a.

Om den nærmere gjerningsbeskrivelse vises det til herredsrettens dom hvor hele tiltalen er referert. Lagmannsretten bemerker at referatet av tiltalen post VII på side 5 i herredsrettens dom ikke gjelder punkt a som ble frafalt, men punkt b. Videre bemerkes at herredsretten under referatet av tiltalen post X på side 6 har utelatt henvisningen til A under punkt a.

Indre Follo herredsrett avsa dom den 8 januar 1998 med slik domsslutning:

I. A, født xx.xx.1971, dømmes for

tre overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd,

tre overtredelser av straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd,

en overtredelse av straffeloven §196 første ledd,

en overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257,

en overtredelse av straffeloven §317 første ledd,

to overtredelser av straffeloven §260 første og tredje ledd,

en overtredelse av våpenloven §33 jfr. §7 jfr. §8 første ledd §13,

en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §10,

en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd,

en overtredelse av våpenloven §33 jfr. forskrift om skytevåpen og våpendeler og ammunisjon av 25.11.1963 nr. 9722.

Straffeloven §62 og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Forholdene er begått i perioden fra 27. mars 1994 til 19. november 1997.

A frifinnes for

en overtredelse av straffeloven §162b første ledd jfr. fjerde ledd (post IV),

en overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd (post VIII b),

en overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ (post IX).

Straffen settes til ubetinget fengsel i 5 -fem- år.

I straffen gjøres fradrag med 267 -tohundreogsekstisyv- dager for varetekt.

Han dømmes sivilrettslig til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til F med kr 10.000 -titusen- og til Uni Storebrand med kr 33.321,- -trettitretusentrehundreogtjueen-.

Saksomkostninger ilegges ikke.

Det bemerkes at herredsretten har henført tiltalen post XII som refererer til post I d, til tiltalte A, jf dommen side 19.

Forholdet er også medtatt i domsslutningen, jf henvisningen til vegtrafikkloven §31, første ledd, jf §10. Dette må være en feilskrift, som herredsretten selv kan rette. Lagmannsretten antar at man i et slikt tilfelle ikke har anledning til å frifinne tiltalte på dette punkt da det som nevnt ikke omfattes av tiltalen for hans vedkommende. Lagmannsretten finner det etter omstendighetene mest praktisk å referere samtlige paragrafer som angår tiltalte i nærværende domsslutning.

Tiltalte har i rett tid anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalen post I a og c. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 17 februar 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 14-17 og 21-22 juni 1999. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 21 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål som alle er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av tiltalebeslutningen post I a og c og de forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Indre Follo herredsretts dom av 8 januar 1998, jf dog ovennevnte reservasjon vedrørende tiltalen pose XII.

Påtalemyndigheten har blant annet vist til Rt-1984-1311 og Rt-1991-193. Det er lagt ned slik påstand:

1. A, født xx.xx.1971, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Indre Follo herredsretts dom av 8. januar 1999, sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd, til fengsel i 7 syv år. Til fradrag i straffen går 267 tohundreogsekstisyv dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A, født xx.xx.1971, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til F med kroner 10.000 titusen og til Uni Storebrand med kroner 33.321 trettitretusentrehundreogtjueen.

3. A, født xx.xx.1971, idømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvareren har blant annet vist til Rt-1988-1107, Rt-1991-360, Rt-1995-1347 og Rt-1997-1667. Det er lagt ned slik påstand:

1. A anses på mildeste måte.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det legges til grunn at tiltalte ble kjent med C høsten 1997. Den 17 november 1997 kom tiltalte hjem til C hvor det også var noen andre besøkende, blant annet G. Senere reiste tiltalte og C hjem til G hvor alle tre overnattet. Det er noe uklart om tiltalte forlot leiligheten i løpet av natten og kom tilbake. Retten finner ikke at dette forhold får noen betydning for straffutmålingen. Neste dag den 18 november 1997 ba tiltalte C om å gjøre han en tjeneste ved å hente en koffert hjemme hos tiltaltes mor i - - -veien 8 i X. C var først uvillig, men aksepterte oppdraget og bragte kofferten hjem til seg. Det er noe uklart for lagmannsretten hva som var formålet med å hente kofferten. Den var tom da den ble beslaglagt den 20 november 1997. Det er ikke grunn til å tro at den narkotikaen som senere ble beslaglagt, ble fraktet i kofferten, konferer nedenfor. Man kan ikke se at enkelthetene omkring kofferten får noen betydning for straffutmålingen.

Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte senere samme kveld oppsøkte C på hennes bopel. Han hadde da med seg to sekker (bager), som inneholdt amfetamin og hasj, jf grunnlagsbeskrivelse under tiltalen post I a. Som det fremgår av den fremlagte analyserapport, hadde den største enheten (1096 gram amfetamin) en renhetsgrad på 97 %. De øvrige enhetene hadde en renhetsgrad mellom 61-98 %.

Lagmannsretten finner det bevist at tiltaltes forsett omfatter hele beslaget under tiltalen post I a.

Hva angår tiltalen post I c, er det noe uklart hvilken rolle tiltalte hadde. Tiltalen gjelder medvirkning til overdragelse av ca 60 gram amfetamin til en kjøper i Skien, D. Som ett ledd i overdragelsen benyttet man en kurer, H, som antas å ha fått oppdraget av As medtiltalte B. Det vises for øvrig til det hendelsesforløp som fremgår av herredsrettens dom på side 14-15, som i hovedsak er dekkende for lagmannsrettens syn.

Lagmannsretten finner det etter dette bevist at tiltalte som sjåfør har medvirket til overleveringen til kureren, som var et nødvendig ledd i overdragelsen til kjøperen. Tiltaltes forsett omfatter således det i tiltalen angitte kvantum.

Ved den nærmere vurdering av straffverdigheten av tiltaltes handlinger fremstår tiltalen post I a og c som de klart alvorligste forholdene.

Det i tiltalen post I b nevnte forhold må vurderes som en grov narkotikaforbrytelse, selv om stoffmengden ligger litt i underkant av den mengde amfetamin som etter nyere rettspraksis henføres under straffeloven §162 annet ledd. Lagmannsretten antar at herredsretten ut fra en totalvurdering likevel har funnet at overtredelsen var grov.

Det faktum at sistnevnte narkotikaovertredelse skriver seg tilbake til august 1994, kunne i seg selv tilsi at forgåelsen ikke ble tillagt den samme vekt i skjerpende retning som forbrytelsen isolert sett tilsier. En tilsvarende anførsel er for øvrig gjort gjeldende av forsvareren hva angår de øvrige forhold i tiltalen fra 1994 og 1995, til dels også 1996. Lagmannsretten tillegger tidsforløpet noe vekt, men ikke samme vekt som om det hadde vært opphold i den straffbare aktivitet, for eksempel mellom 1994 og 1997. Etter lagmannsrettens syn har tiltalte begått så mange lovovertredelser i nevnte periode at det avtegnes en kriminell aktivitet i et slikt omfang at forholdene fremtrer som vesentlig mer skjerpende enn formildende hva angår tidsforløpet.

Dertil kommer at det foreligger flere skjerpende momenter hva angår de alvorligste forhold under tiltalen post I a og c.

Det legges til grunn at tiltalte har innlatt seg på narkotikavirksomheten ut fra et rent profittmotiv. Han hadde viten om at amfetamin er et sterkt vanedannende stoff. Et kvantum av denne størrelse ville blitt spredt i et meget stort omfang. Verdien av den beslaglagte amfetaminen utgjør meget store verdier, noe avhengig av omsetningsmåten. Det partiet som ble solgt i Skien (ca 60 gram), ble betalt med ca kr 24 000. Den vanlige pris for et kvart gram er angitt til ca kr 200. Hvis man legger til grunn at beslaget under post I a ville ha utgjort ca 14 000 brukerdoser ved oralt inntak, utgjør dette en bruttoverdi på ca 2,8 millioner kroner. Hvis partiet hadde blitt omsatt med sikte på sprøytenarkomane, kunne antall brukerdoser ha blitt tilnærmet det dobbelte.

Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte har latt seg involvere i en organisert narkotikavirksomhet. Dette fremgår blant annet av den utstrakte bruk av flere mobiltelefoner, kurer, spesielle skjulesteder, ikke navngitte kontaktpersoner, bruk av kostbare leiebiler og anskaffelse av scanner for avlytting av politiradio.

De øvrige forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort av herredsretten (med unntak av post XII), er også av alvorlig karakter. Hva angår post V, vises det til herredsrettens dom på side 6. Når det gjelder tiltalen post VI, jf post VIII a, er gjerningsbeskrivelsen uttrykk for et fast forbrytersk forsett. Som det fremgår, har tiltalte stjålet en bil som deretter ble kjørt inn gjennom inngangsdøren til en forretning hvorfra han stjal klær av forskjellig slag. Et slikt handlingsmønster utgjør et tiltagende problem ved økonomiske forbrytelser.

Når det gjelder de dommer som er påberopt av forsvareren, bemerkes det at det i et tilfelle er lagt vekt på tiltaltes samarbeidsvilje med politiet, noe som ikke er tilfelle i nærværende sak.

I formildende retning vites intet spesielt å bemerke. Det er anført at man ved en skjerpelse av herredsrettens dom vil få en ubalanse i forhold til den dom som er avsagt vedrørende C, og som forsvareren mener er særlig mild. Lagmannsretten viser til at Cs forhold er begrenset til tiltalens post I a, hvor forgåelsen antas utført etter oppdrag fra A. Uansett vil det ved en fornyet vurdering av As forhold ikke være riktig å relatere straffutmålingen for hans vedkommende til en eventuelt mild dom for en medtiltalt.

Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at straffen for As vedkommende bør settes til fengsel i 6 år. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 og §63 lagt til grunn.

Det erstatningskrav som er avgjort av herredsretten, knytter seg til et forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort. Uansett er det ikke fremsatt krav om ny behandling av de borgerlige krav, jf straffeprosessloven §434. Herredsrettens dom er derfor endelig på dette punkt.

Det er lagt ned påstand om saksomkostninger. Tiltaltes anke har gått ham imot. Etter hovedregelen i strpl §436 annet ledd skal han da ilegges saksomkostninger. Selv om tiltalte nå har en beskjeden inntekt, er han ikke uten midler. Saksomkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 10 000.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, straffeloven §162, første ledd, jf femte ledd, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §258, jf §257, straffeloven §260, første og tredje ledd, straffeloven §317, første ledd, vegtrafikkloven §31, første ledd, jf §5, første ledd, våpenloven §33, jf §7, jf §8, første ledd og §13 og våpenloven §33, jf forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25 november 1963 nr 9722, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 6 seks år.

Til fradrag i straffen går 267 -tohundreogsekstisyv- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. I saksomkostninger til det offentlige betaler A 10.000 titusen kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.