LE-1988-34

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1989-11-22
Publisert:	LE-1988-00034
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 22. november 1989 i overskjønn nr. 34/88 hl.nr 493/88.
Parter:	Saksøker: Staten v/vegsjefen i Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Philstrøm, Oslo) Saksøkt: Takstnr. 4: Haakon Svendsby Takstnr. 5: Asta Hiin, Gudrun Kristoffersen, Bjørg Sønsteby, Aase Dilling (Prosessfullmektig: H.r.advokat F.B. Sigmond, Oslo) Takstnr. 6a: Ragnhild Simonsen, Kirsten Eng, Jens Eng, Sigurd Eng Takstnr. 6b: Ørje Sag og Høvleri (Prosessfullmektig: Advokat Trond Lexerød, Halden)
Forfatter:	Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann. Skjønnsmenn: Gårdbruker Kåre Navestad. Entreprenør Per Lintho. Byggmester Nils Gunnar Gudim. Murmester Ragnar Haugen
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §7, §9, Fylkeskommuneloven (1961)5, §10, §8

Marker kommunestyre vedtok 26. november 1985 reguleringsplan for Ørje sentrum/omlegging av E 18. Reguleringsplanen ble stadfestet av Fylkesmannen i Østfold 6. august 1986. Marker kommune overlot til vegsjefen i Østfold å treffe ekspropriasjonsvedtak forsåvidt angikk den del av reguleringsplanen som gjaldt omlegging av E 18 og tilstøtende veier. Ekspropriasjonsvedtak ble truffet 4. februar 1987. Den 8. april 1987 begjærte advokat Svein Arild Philstrøm på vegne av vegsjefen i Østfold ekspropriasjonsskjønn overfor 23 grunneiere. Begjæringen ble fremsatt overfor Heggen og Frøland herredsrett som avhjemlet skjønn 2. februar 1988.

H.r.advokat Frithjof B. Sigmond begjærte 29. april 1988 overskjønn på vegne av Haakon Svendsby, takstnr. 4. Overskjønnet gjaldt samtlige poster i erstatningsfastsettelsen, med unntak av erstatningen for påstående skog og for matjordlagring.

Advokat Svein Arild Philstrøm tok på vegne av Statens Vegvesen til gjenmæle 4. mai 1988 og begjærte overskjønn forsåvidt gjaldt eiere og brukere av gnr. 92 bnr. 1 og 4, takstnr. 6a og 6b i underskjønnet. Overskjønnsbegjæringen er begrunnet med at det ikke er grunnlag for å tilkjenne erstatning til eierne etter salgsverdi for grunn som avstås, og samtidig tilkjenne brukeren av det samme areal erstatning for reetableringskostnader ved å fravike arealet. Det er samtidig begjært overskjønn over erstatningspost nr. 2 under takstnr. 6b, som gjelder erstatning for utgifter til opparbeidelse av nytt areal for lager og opplag. Vegvesenet har endelig begjært overskjønn over utmålingen av grunnerstatning for takstnr. 6 og for takstnr. 5 i underskjønnet og for arronderingsulempeserstatningen for takstnr. 5.

Advokat Frithjof B. Sigmond har på vegne av takstnr. 5 inngitt tilsvar 3. mai 1988 og advokat Trond Lexerød har 9. juni 1988 inngitt tilsvar på vegne av takstnr. 6a og 6b.

Overskjønnsforhandlingene med befaring fant sted 1. og 2. november 1989 i Ørje. Rettsboken viser hvem som var til stede og hvem som avga forklaring, og hvilken dokumentasjon som ble foretatt.

Det er ikke fremkommet noen formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet ligger de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Det vises til herredsrettens skjønn side 4-12 der de alminnelige skjønnsforutsetninger er inntatt. I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetninger er det oppstilt spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnummer. Disse er også i hovedsak de samme som for herredsretten, men inntas under de enkelte takstnummer nedenfor. Når det gjelder takstnr. 4 er det i de spesielle skjønnsforutsetninger angitt at vegvesenet etablerer 1-3 meter høy støyskjerm mot E 18. Vegvesenet har i stedet for støyskjerm etablert en jordvoll mot veien, noe partene har vært enige om.

De eksproprierte arealer ble tiltrådt 1. desember 1987, og det er verdien på dette tidspunkt som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen. Dette tidspunkt er også utgangspunktet for beregningen av avsavnsrenten.

H.r.advokat Sigmond har på vegne av takstnr. 4 begjært overskjønn også over avsavnsrenten. Partene er enige om at avsavnsrenten er gjenstand for prøving for samtlige takstnummer ved overskjønnet.

Det er for lagmannsretten fremlagt et betydelig materiale.

Retten bygger sitt skjønn på skjønnsforutsetningene, det dokumenterte materiale, det som ble iakttatt under befaringen og på partenes anførsler og prosedyre.

For øvrig får lov av 6. april 1984 om vederlag ved oreigning av fast eiendom og de rettsregler som kan utledes av grunnloven krav om full erstatning i §105 anvendelse.

Skjønnet dreier seg om avståelse av grunn til ny trase for E 18 utenom Ørje sentrum samt grunn til avkjørselsveier. Det er enighet mellom partene om at erstatning for avstått grunn i hovedsak skal fastsettes etter salgsverdi basert på utnyttelse til tomtegrunn. For et mindre område kreves det erstatning for avstått stripe til gang- og sykkelvei. Videre kreves det erstatning for arronderingsmessige ulemper og erstatning for ulempe på grunn av støy. Endelig er det spørsmål om erstatning for gjenanskaffelse av 3000 m2 lagerplass.

Takstnr. 4. Gnr. 90 bnr. 1 og gnr. 94 bnr. 26. Eier: Haakon Svendsby, 1870 Ørje. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres totalt ca 5200 m2 fra dette takstnummer som vist på kartblad A1-2421 og A1-2422 hvorav a) ca 3100 m2 dyrket mark og ca 1450 m2 skogsmark fra gnr. 90 bnr. 1 b) ca 650 m2 skogsmark fra gnr. 94 bnr. 26

2. Vegvesenet etablere 1-3 m høy støyskjerm mot E 18 fra ca profil 550 til 590 som vist på kartblad A1-2421, jfr. alminnelige skjønnsforutsetninger.

3. Det eksproprieres rett til omlegging og fremtidig vedlikehold av vannledning mellom ny veg og byggegrense som vist på kartblad A1-2421. Ledningen legges i frostfri dybde.

4. Det eksproprieres rett til å legge kloakkledning m/byggeklausulering innenfor byggegrensen sør for ny veg til Neset.

5. Det eksproprieres midlertidig rett til lagring av matjord følgende steder som vist på fremlagte kartbilag: a) et 13 m bredt belte nord for ny E 18. b) et 8 m bredt belte sør for ny veg til Neset. Lagring skal være avsluttet 1. januar 1990.

6. Vegvesenet setter opp ca 1 m høyt flettverksgjerde på toppen av skjæringen i grensen for denne eiendom mot ny E 18: a) På nordsiden av ny E 18 fra grensen for denne eiendom mot gnr. 90 bnr. 78 (tnr. 3) til ca profil 490. b) På sørsiden av E 18 fra grensen mot gnr. 90 bnr. 23 til ca profil 490.

7. Påstående skog i traseen hogges og beholdes av Vegvesenet.

8. Vassdragsrettigheter erverves ikke.

9. Fravikelsesfrist: 1. desember 1987.

Staten v/Vegsjefen i Østfold har anført:

Saksøkeren er enig i at grunnerstatningen for takstnr. 4 skal baseres på tomteutnytting til boligformål. Underskjønnet la ved fastsettelsen av erstatning for disse avståelsene til grunn de erverv Marker kommune foretok i området i 1985/1986 til kr. 30,- pr. m2. Saksøker er enig i at dette er et riktig utgangspunkt, men vegvesenet hevder at prisen på 30 kroner pr. m2 var influert av det nye veianlegget. Denne verdiendring må skjønnsretten se bort fra, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5. Salget av 37 dekar fra takstnr. 6 til 30 kroner pr. m2 ville ikke ha kommet i stand hvis det ikke var for det nye veianlegget. 30 kroner pr. m2 er markert over vanlig grunnpris i området, som ligger på ca 15 kroner. De eksempler som er lagt frem om tomtesalg i Ørje sentrum, er ikke representative for råtomtprisene i området.

Ved en utbygging på takstnr. 4 måtte det ha blitt ført frem ny hovedkloakkledning. Før omleggingen av E-18 ville det også ha vært usikkerhetsmomenter ved å få avkjørsel på den gamle E 18.

Det er mulig man måtte valgt en helt annen veiløsning enn adkomst via Nesveien.

En utbygger av takstnr. 4 måtte også konkurrere med det kommunale tomtetilbud i Ørje. Det er tvilsomt om en utbygger ville betale så mye pr. m2 at han ikke ville kunne konkurrere med kommunens tilbud.

Etter saksøkers oppfatning ville en pris på 20-25 kroner pr. m2 være maksimum for dette området.

Endelig er det for dette punkt vist til at herredsretten differensierte erstatningene til takstnr. 4 fordi arealets mulighet som utbyggbar tomtegrunn var forskjellig. Saksøkeren slutter seg til dette.

Når det gjelder arronderingsulempe for takstnr. 4, viser saksøker til at det ikke må gis dobbelterstatning. Det man må se på er om delingen i seg selv har skapt vanskelig utnyttelse.

Etter saksøkers oppfatning ydet underskjønnet grunneieren full rettferdighet ved å tilstå ham kr. 20.000,- i erstatning.

Herredsretten gjorde fradrag i ulempen for fordeler som tiltaket har ført med seg for gjenværende eiendom, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §9, og vegvesenet er enig i dette.

Det er også krevet overskjønn over underskjønnets avgjørelse om å ikke gi erstatning for støyulempe. Dette er en ny problemstilling for vegvesenet. Vegvesenets retningslinjer for støy knytter seg til støynivå for eksisterende bebyggelse. Der det er bebyggelse, skal vegvesenet sette igang tiltak hvis støyen overstiger en viss grense. Når det ikke er bebyggelse i området, gir retningslinjene vegvesenet hjemmel til å sette betingelser og vilkår overfor en eventuell utbygger. Støyskjerm vil da bli en utbyggingskostnad på utbyggers hånd. Det er derfor ingen feil at det fra vegmyndighetenes side ikke er bygget støyskjerm på nordsiden av veien.

Det kan ikke knyttes noen erstatning direkte til de veiledende støynormene. Det er i denne forbindelse vist til dommer i Rt-1983-152 og Rt-1983-940.

Erstatningsspørsmålet må vurderes ut fra naborettslige kriterier, og spørsmålet er om tålegrensen overskrides, idet støy ikke er å anse som en særulempe.

Den støyulempe som påføres Haakon Svendsbys eiendom, må ta utgangspunkt i 63 desibel i byggelinjen. Dette er et beskjedent støynivå. All bebyggelse som ligger i byggelinjen har et slikt støynivå. Dette er den gjennomgående faktiske situasjon langs vårt veinett.

Det var ikke upåregnelig at det ville komme en omlegging av E 18 her. Saksøkeren viser i den forbindelse til Rt-1969-643, særlig side 646.

Endelig er det når det gjelder takstnummer 4 fra vegvesenet anført at den stripen som eksproprieres fra Svendsby på gnr. 94 bnr. 26, skal erstattes etter differanseprinsippet. Svendsby måtte når det gjaldt gnr. 94 bnr. 26, ha innrettet seg på at det i reguleringsplanen var lagt et isolasjonsbelte mellom veien og bebyggelsen langs veien. Det vil ikke være riktig å benytte gjennomsnittspris i dette tilfellet.

Staten v/vegsjefen i Østfold har nedlagt slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

Haakon Svendsby har anført:

For å fastslå verdien av arealene som avstås fra takstnr. 4 er det to veier å gå - enten via de priser som er fremlagt for tomtekjøp i Ørje sentrum, eller via kommunens oppkjøp av arealer i området.

Verdien av arealene på takstnr. 4 er ikke influert av gjennomføringen av E 18-omleggingen, bortsett fra til en viss grad når det gjelder adkomst. Men Svendsbys oppfatning ville det ikke ha vært problemer med å få avkjøring på den gamle E 18, slik situasjonen er i Ørje sentrum.

Eiendommen er regulert til boligområde og det er akseptert av vegvesenet at verdsettelsen skal skje på grunnlag av dette.

Områdene er tilknyttet vei og vann og har mulighet for kloakkanlegg via pumpestasjon. Hvis det ble anlagt en slik pumpestasjon nede ved Rødnessjøen, ville de eiendommer som nå ligger på neset, ha fått tilknytningsplikt til et slikt anlegg.

Kommunens siste tomteerverv som ligger i god avstand fra Ørje sentrum, har en råtomtpris på ca 17 kroner pr. m2. De tomtene som dette skjønnet gjelder har en bedre beliggenhet og ligger i gangavstand fra sentrum. I selve Ørje sentrum er prisen 300 kroner pr. m2. Dette må også trekkes inn i vurderingen.

Tomteprisen må være høyere enn 30 kroner for hele området. Det er ikke grunnlag for underskjønnets differensiering. De tomtene som ville blitt liggende på fjellknausen, ville fått en fin utsikt over Rødnessjøen. Dette ville kompensert for økte omkostninger ved bygging.

Med hensyn til arronderingsulempen, hevder Svendsby at det minimum er to tomter som er gått tapt netto ved at veien har delt arealet i to. Kostnadene ved kloakkanlegg vil da øke vesentlig for de tomter som er igjen. En erstatning på kr. 20.000,- er derfor for lavt.

Det er begjært overskjønn over herredsrettens avgjørelse om ikke å gi erstatning for støy på nordsiden av E 18. Saksøkte aksepterer at vegvesenet bestemmer veiutførelsen, og at reguleringsplanen ikke omfatter bygging av støyskjerm. Men

Svendsby hevder at det er blitt en verdisenking av arealet på grunn av støy. Det er blitt en vesentlig endring av støybildet for området. Svendsby er enig i at han måtte regne med at det kom en trafikkåre, men etter hans mening er tålegrensen etter naboloven overskredet i dette tilfelle. Støyen ligger på bakgrunn av målinger 8 desibel over det aksepterte nivå. Det kan ikke bli bebyggelse i området hvis man ikke får en avskjerming av støyen.

Spørsmålet blir om han på egen kostnad må ta utgiftene til å beskytte seg mot den støy som anlegget medfører. Hvis utgiftene til støyavskjerming skal fordeles på de seks tomtene på nordsiden av veien, vil utbyggingen bli totalt ulønnsom.

Det er vist til Rt-1983-152, særlig side 159. Etter Svendsbys mening er det ikke grunn til å sette tålegrensen lavere for en huseier enn for en tomteeier.

Endelig mener Svendsby på dette punkt at eiendommen må være beskyttet mot støy som overstiger det man kunne vente å få ved vei i utkanten av området. At veien er kommet tvers gjennom arealet er en særulempe, som må erstattes.

Takstnr. 4 har også krevet overskjønn over erstatningsfastsettelsen for den stripe av gnr. 94 bnr. 26 som er avstått i forbindelse med gang- og sykkelvei langs E 18. Underskjønnet satte denne erstatningen til kr. 5,- pr. m2, men Svendsby mener stripen må erstattes etter gjennomsnittlig tomteverdi.

Nettoarealet av hele tomten det eksproprieres fra, danner grunnlaget for hvor mye som kan bygges ut.

Haakon Svendsby har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De ved underskjønnet fastsatte erstatninger forøkes vesentlig.

3. Staten bærer utgiftene ved overskjønnet.

4. De saksøkte tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk bistand ved overskjønnet."

Lagmannsretten bemerker: Den betydeligste avståelse fra dette takstnr. gjelder ca 4,5 mål dyrket mark og skogsmark fra gnr. 90 bnr. 1. Dette areal er i reguleringsplanen for Marker kommune utlagt til boligområde. Partene er enige om at tomteverdien skal legges til grunn for vurderingen. Underskjønnet satte tre forskjellige verdier på dette arealet. Lagmannsretten er enig i at det mindre området som avstås helt mot vest ved elven, har liten selvstendig verdi. Erstatning for dette arealet settes som av underskjønnet til kr. 5,-.

Det øvrige areal i dette området anses for å være velegnet til boligutbygging, med attraktiv beliggenhet og kort vei til Ørje sentrum og til Rødnessjøen. Retten har ved vurderingen av verdien sett hen til de priseksempler som partene har fremlagt for tomtesalg i området. Retten har særlig merket seg Marker kommunes kjøp i 1986 til 30 kroner pr. m2. Dette gjaldt arealer i de samme områder som de det her gjelder. Lagmannsretten er enig i herredsrettens vurdering av at prisen dengang nok var influert av den forestående utvikling av Ørje-området, og lagmannsretten har ved erstatningsfastsettelsen tatt hensyn til dette.

Ved verdsettelsen av arealet har retten også vurdert de vei-, vann- og kloakkforhold som eksisterte før omleggingen av E 18 og områdets mulighet for utbygging på denne bakgrunn. Erstatningen settes for grunnavståelse i dette området etter en samlet vurdering til kr. 25,- pr. m2. Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å differensiere mellom de forskjellige deler av avståelsen fra gnr. 90 bnr. 1. Lagmannsretten anser arealet vest for Nesveien for å ha en mer attraktiv beliggenhet enn det øvrige areal, noe som vil kompensere for de høyere opparbeidelsesomkostninger.

Det er krevet erstatning for arronderingsulempe på gjenværende eiendom. Lagmannsretten er enig i at ekspropriasjonsinngrepet medfører arronderingsulemper. Lagmannsretten antar at arronderingsulempene tilsvarer omtrent to tomter. Det er ved ulempeserstatningen gjort fradrag for fordeler på gjenværende eiendom, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §9. Dette gjelder bl.a. fordelene ved ny adkomst. Erstatningen settes etter en samlet vurdering til kr. 35.000,-.

Det er også krevet erstatning for støyulemper. På samme måte som i Rt-1983-152 anser ikke lagmannsretten Miljøverndepartementets veiledende retningslinjer for å være av direkte betydning med hensyn til spørsmålet om erstatning for støy. Men hvorledes offentlige myndigheter ser på veistøy og muligheten for å sette i verk tiltak for å begrense denne, vil måtte tillegges betydning ved rimelighetsvurderingen etter naboloven.

I nærværende tilfelle er støyen i byggelinjen beregnet til 63 desibel. Lagmannsretten legger til grunn at ulempe på grunn av veitrafikkstøyen er en alminnelig ulempe som etter ekspropriasjonserstatningsloven §8 bare erstattes i den utstrekning en eventuell verdireduksjon overstiger den naborettslige tålegrense. Lagmannsretten finner at det ikke er upåregnelig at det i dette området ble ført frem en vei for gjennomgangstrafikk.

Avgjørende vil det være om støyen fra veien berører denne eiendom på en slik måte at det kan karakteriserer som en upåregnelig ulempe. Ved vurderingen har lagmannsretten sett hen til at de veiledende støygrenser er overskredet med 3-8 desibel i byggelinjen. Planene for utparsellering i dette området er ikke konkretisert, og retten antar derfor at en utbygging av arealet må kunne tilpasses veien uten at det oppstår verdireduksjon for gjenværende eiendom ut over den erstatning som er tilstått for arronderingsulemper.

Når det gjelder avståelsen fra gnr. 94 bnr. 26 er dette en stripeavståelse fra ubebygget grunn. Erstatningen fastsettes etter differanseprinsippet. Retten anser denne avståelse for å ha hatt liten betydning for den gjenværende eiendom. Etter en samlet vurdering settes erstatningen for grunnavståelsen til kr. 10,- pr. m2.

Erstatning:

1. For avståelse av et mindre område vest for gnr. 90 bnr. 23 kr. 5,- pr. m2

2. For avståelse av grunn fra gnr. 90 bnr. 1 kr. 25,- pr. m2

3. For ulempe på gjenværende eiendom kr. 35.000,-

4. For avståelse av grunn fra gnr. 94 bnr. 26 kr. 10,- pr. m2

Takstnr. 5. Gnr. 90 bnr. 215 Eier: Asta Hiin, Kelbakkvegen 11, 13133 Nacka, Sverige Gudrun Kristoffersen, 1870 Ørje Bjørg Sønsteby, Nordtvetbakken 2, 0952 Oslo 9 Aase Dilling, Nesveien 10, 1700 Sarpsborg Eiendomsbeskrivelse: Landbruksareal på ca 4.800 m2 Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres ca 900 m2 dyrket mark som vist på kartblad A1-2421.

2. Følgende arealer innløses: a) Ca. 900 m2 mellom ny E 18 og ny veg til Neset. b) Ca. 600 m2 mellom ny veg til Neset og Rødnessjøen.

3. Vegvesenet etablerer ca 2,0 m høy støyskjerm mot E 18 fra ca profil 590 til 635 som vist på kartblad A1-2421, jfr. alminnelige skjønnsforutsetninger.

4. Fravikelsesfrist: 1. desember 1987.

Statens Vegvesen har når det gjelder dette takstnummer gjort gjeldende de samme anførsler m.h.t. erstatning for grunnavståelse som for takstnr. 4. Det er fra vegvesenet også begjært overskjønn for så vidt angår erstatning for arronderingsulemper.

Staten v/vegsjefen i Østfold har nedlagt slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

Asta Hiin m.fl. har gjort gjeldende de samme anførsler som for takstnr. 4, for så vidt angår erstatning for avstått grunn.

Det er videre gjort gjeldende at også takstnr. 5 har fått arronderingsulemper som følge av inngrepet.

Asta Hiin m.fl. har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De ved underskjønnet fastsatte erstatninger forøkes vesentlig.

3. Staten bærer utgiftene ved overskjønnet.

4. De saksøkte tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk bistand ved overskjønnet.

Retten bemerker:

Eiendommen består av dyrket mark og er ubebygget. En del av arealet er innløst av saksøkeren. Tomteverdi legges til grunn og det tilkjennes erstatning for grunnavståelse med kr. 25,- pr. m2 under henvisning til det som er anført under takstnr. 4.

Gjenværende eiendom antas å ville bli påført arronderingsulemper som følge av ekspropriasjonstiltaket, og erstatning for dette tilkjennes med kr. 10.000,-.

Erstatning:

1. For avståelse av grunn kr. 25,- pr. m2

2. For arronderingsulemper kr. 10.000,-

Takstnr. 6a (eier) og 6b (bruker). Gnr. 92 bnr. 1 og 4. 6a - eiere: Ragnhild Simonsen, 1970 Hemnes Kirsten Eng, Haldensveien 1 a, 1870 Ørje Jens Eng, Haldensveien 3, 1870 Ørje Sigurd Eng, Haldensveien 3, 1870 Ørje 6b - bruker: Ørje Sag og Høvleri A/S Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom/sagbrukseiendom Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres totalt ca 14.500 m2 fra dette takstnummer som vist på kartblad A1-2421 og A1-2422 hvorav: a) Ca. 8450 m2 skog b) Ca. 3300 m2 dyrket mark c) Ca. 2700 m2 opplagringsplass med påstående lagerbygning beliggende ved ca profil 180 på ny adkomstveg til Neset. d) Ca. 50 m2 fra boligeiendommen

2. Lagerbygning ved ca profil 750 er ervervet av Marker kommune.

3. Nåværende adkomst til sagbruket fra Storgata stenges. Det etableres ny avkjørsel via ny veg til Neset som vist på kartblad A1-2421. Avkjørselen vil beslaglegge ca 750 m2 av sagbrukstomta.

4. Område nord for ny E 18 kan benyttes til opplagsplass uavhengig av byggelinjer.

5. Påstående skog i vegtraseene hogges og beholdes av grunneierne.

6. Fravikelsesfrist: 1. desember 1987.

Staten v/vegsjefen i Østfold har anført:

Når det gjelder takstnr. 6a og 6b er det på det rene at bruken av arealet er overlatt til Ørje Sag og Høvleri A/S. Det er fremlagt en erklæring fra eierne av 9. april 1986 som viser dette. Eiere og brukere må ta konsekvensen av dette når det gjelder erstatning. Eieren kan ikke selge arealet uten at brukeren oppgir sin rett. Det kan derfor bare være brukeren som har krav på erstatning. Brukeren har i underskjønnet fått erstatning for tap av lagerbygg med kr. 90.000,-. Dette er ikke gjenstand for overskjønn. Brukeren har også fått erstatning for opparbeidelse av nytt areal med kr. 50,- pr, m2. Dette er for høyt for de 500 m2 som skal opparbeides nær sagbruket. Også for de resterende 2.500 m2 er dette solid erstatning. Brukeren har ikke foretatt gjenanskaffelse av nytt areal til lagertomt, men skal benytte det areal Ørje Sag og Høvleri A/S selv disponerer av takstnr. 6. Det brukeren mister er alternativ bruk av dette nye arealet, og erstatningen må vurderes ut fra dette.

Etter saksøkerens mening taper ikke sagbruket noe på å ha tatt i bruk dette areal til ny opplagsplass. Det foreligger ingen utnyttelsesplaner for dette området. Salgsverdien av dette arealet må anses tilnærmet lik null.

Når det gjelder erstatning for veitraseen videre fra sagbruket, er det etter erklæringen sagbruket som har disposisjonsrett over dette arealet. Men brukeren må kunne frigjøre for salg arealer som sagbruket selv ikke har bruk for. Det var dette som ble gjort da det trekantede areal der NOROL-stasjonen nå ligger, ble solgt til kommunen.

Imidlertid er 30 kroner pr. m2 for høyt gjennomgående for dette arealet. Det areal som ble solgt til kommunen i 1986 består av annen byggegrunn enn det areal som ligger ut mot Krogstadtjernet.

Dette salget var også influert av veianlegget, jfr. det som er anført for de foregående takstnummer.

Fordelingen av erstatning mellom eier og bruker, som i stor utstrekning består av de samme personer, må være en intern fordeling dem imellom etterpå.

Saksøkeren har vist til Rt-1968-116 og Rt-1974-133.

Staten v/Vegsjefen i Østfold har lagt ned slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

Ragnhild Simonsen m.fl. og Ørje Sag og Høvleri A/S har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Det er to parter på dette takstnummer. Det er takstnummer 6a, som består av de fire søsknene Eng, som eier hele Brårudeiendommen. Ørje Sag og Høvleri A/S, takstnummer 6b, er et aksjeselskap der bare to av søsknene er med, nemlig Jens og Sigurd Eng.

Ørje Sag og Høvleri A/S er et eldre sagbruk som ble startet av

Even Eng. Han døde i 1977. Erklæringen fra 1986 er knyttet til brukets virksomhet og gjelder området mot Krogstadtjernet.

Eierne av Brårud må i forhold til brukets eiere fritt kunne selge veitraseen. Bruket har likevel nok arealer. Sagbruket ble tilkjent kr. 90.000,- for nytt lagerhus. De må videre skaffe seg ny lagerplass. Det dreier seg om 3.000 m2. Videre må opparbeid else av nytt område erstattes etter ekspropriasjonserstatnings loven §7.

Retten må vurdere verdien av de 3.000 m2 man flytter til.

Disse kvadratmeter er av en slik karakter at de kan settes til samme pris som det øvrige areal som avstås. Både arealet i veitraseen og de 3.000 m2 er en direkte fortsettelse av det areal som ble solgt til Marker kommune i 1986. Det er ingen forskjell i kvalitet på arealet ned mot Krogstadtjernet. Det areal som avstås ligger helt opp mot Ørje sentrum, ved E 18. Det ligger også nær riksgrensen. Terrenget er lett å utbygge. Det var vei og avkjørsel til området fra den gamle E 18. Også vannledning gikk langs den gamle E 18. Det var ikke kloakk, men det er fremført ledning som også ville omfattet dette området.

Det som ble solgt frivillig til kommunen, "trekantområdet" er nå videresolgt. Det er naturlig ved prisfastsettelsen å ta utgangspunkt i hva Marker kommune betalte i 1986. Marker kommune kjøpte da 37 mål, mens "trekantområdet" bare utgjorde ca 22 mål. Hadde kommunen bare kjøpt "trekantområdet" ville prisen ha blitt høyere for dette. Det er ikke den nye E 18 som har skapt verdiøkningen i dette området. Dette området var det eneste der Ørje sentrum kunne utvide seg. Prisen pr. m2 burde ha vært 40 kroner.

Dette er det støtte for i priseksemplene som er fremlagt. De eksempler som vegvesenet har fremlagt på erverv til 15 og 20 kroner pr. m2, gjelder arealer som ligger langt fra sentrum.

Når det endelig gjelder erstatning for opparbeidelse av ny lagertomt for takstnr. 6b, ble denne satt av underskjønnet til kr. 50,- pr. m2. Dette er for lavt. Det vil bli nødvendig å fjerne fjell, og området må være planert og påkjørt masse slik at store trucker kan kjøre der. Fundamenteringen må være deretter.

Takstnr. 6 A og B har nedlagt slik påstand:

"Generell påstand:

1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for grunnavståelse og for all skade og ulempe som ekspropriasjonen medfører.

2. De saksøkte tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk bistand ved overskjønnet."

Takstnr. 6 A: Ragnhild Simonsen m.fl.:

Påstand:

"Erstatning for grunn etter tomteverdi."

Takstnr. 6 B: Ørje Sag og Høvleri A/S:

Påstand:

"Det kreves erstatning for gjenanskaffelse av 3000 m2 lagerplass."

Retten bemerker:

Lagmannsretten legger til grunn at partene nå er enige om at det er brukeren - Ørje Sag og Høvleri A/S - som er berettiget til erstatning i forbindelse med flytting av 3.000 m2 lagerareal, og at eieren ikke skal ha erstatning for avståelse av dette areal.

Erstatning for flytting av lagerbygning, kr. 90.000,-, er ikke gjenstand for overskjønn.

Lagmannsretten har vurdert erstatning for opparbeidelse av ny lagertomt, erstatning for gjenanskaffelse av ny lagertomt og erstatning for avstått areal til veitraseen.

Takstnr. 6a:

Retten antar i tråd med saksøktes påstand at eierne av gnr. 92 bnr. 1 er berettiget til erstatning for avståelse til veitrase.

Eierne og brukeren av arealet er stort sett de samme, og det er ikke noen uenighet mellom dem om at det areal som ikke er nødvendig for sagbrukets virksomhet, kan selges av eierne. Dette skjedde blant annet med det såkalte "trekantområdet", som ble avstått fra eierne til kommunen i 1986. Det areal som avstås består av dyrket mark og skog. Arealet er en naturlig fortsettelse av det areal som ble avstått til Marker kommune i 1986 for kr. 30,- pr. m2. Som tidligere nevnt antar retten at salget til kommunen den gang var noe influert av reguleringsplanen og den forestående utbygging i Ørje sentrum, men på den annen side var dette areal en del av det område der det uansett veitrase ville være naturlig for Marker kommune å ekspandere.

Etter en samlet vurdering setter lagmannsretten erstatning for det avståtte areal med unntak av de ca 3.000 m2 lagerareal på tiltredelsestidspunktet til kr. 25,- pr. m2.

Takstnr. 6b:

Erstatning for tap ved å ta i bruk nytt område til lagertomt:

Lagmannsretten antar at brukeren, Ørje Sag og Høvleri A/S, må være berettiget til å få erstattet det tap bruket lider ved å måtte ta i bruk 3.000 m2 til ny lagertomt, og derved gå glipp av å bruke dette areal til annen virksomhet. Lagmannsretten har vurdert arealenes beskaffenhet, blant annet at terrenget er myrlendt, og at arealet ligger meget nær Krogstadtjernet, noe som gjør det lite egnet for utbygging. Erstatningen settes til kr. 8,- pr. m2.

Erstatning for opparbeidelse av lagertomt:

Lagmannsretten har lagt vekt på at det nye areal skal opparbeides med samme standard som den eksisterende lagerplass. Det må sprenges fjell, og på grunn av terrengets beskaffenhet må det kjøres på betydelig masse. Erstatning for dette settes til kr. 75,- pr. m2.

Erstatning:

1. For avståelse av grunn til ny veitrase kr. 25,- pr. m2

2. For gjenanskaffelse av 3.000 m2 tomt kr. 8,- pr. m2

3. For opparbeidelse av ny lagerplass kr. 75,- pr. m2

Avsavnsrenten.

De saksøkte har krevet avsavnsrente på 15 % samt rentesrente.

Saksøker mener at avsavnsrenten må knyttes til innskuddsrenten i bank. 12 % vil da være mer riktig enn 13 % som underskjønnet kom frem til.

Saksøker er enig i at det må tas hensyn til rentesrenteavsavnet, men mener at den renten som fastsattes kan inkludere dette.

Retten legger til grunn at de saksøkte har krav på erstatning for tap ved å få utbetalt erstatningen etter tiltredelsestidspunktet i medhold av ekspropriasjonserstatningsloven §10.

Dette tap tilsvarer det rentetap som foreligger ved at de saksøkte ikke har kunnet plassere erstatningsbeløpene i rentebærende innskudd i kredittinstitusjon. Retten fastsetter rentetapet gjennomsnittlig for hele perioden til 14 % p.a. som også omfatter rentesrente.

Saksomkostninger:

Overskjønnet er dels begjært av saksøker og dels av saksøkte.

For takstnr. 4 der overskjønn alene er begjært av saksøkte, har saksøkte ved overskjønnet oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet. Både de parter som var representert ved h.r.advokat Sigmond og de som var representert ved advokat Lexerød blir derfor å tilkjenne saksomkostninger.

H.r.advokat Sigmond har inngitt omkostningsoppgave som viser et samlet tilgodehavende på kr. 28.100,-, hvorav kr. 25.000,- er salær. Advokat Trond Lexerød har inngitt omkostningsoppgave som viser et samlet tilgodehavende på kr. 26.500,-, hvorav kr. 25.000,- er salær. Saksøkeren har ikke reist innsigelser mot oppgavene, som blir å legge til grunn.

Saksøkeren skal i tillegg dekke de lovbestemte utgiftene ved overskjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet med tillegg av 14 -fjorten- prosent årlig rente fra tiltredelsen.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Staten v/Vegsjefen i Østfold å betale til de saksøkte som har vært representert ved h.r.advokat Frithjof B. Sigmond 28.100 -tjueåttetusenetthundre- kroner og til de saksøkte som har vært representert ved advokat Trond Lexerød 26.500,- -tjuesekstusenfemhundre- kroner, alt innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. Staten v/Vegsjefen i Østfold tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn.