LE-1988-51

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1990-05-11
Publisert:	LE-1988-00051
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 11. mai 1990 i overskjønn nr. 51/88, hl.nr 852/88.
Parter:	Saksøker: Asker kommune (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Philstrøm, Oslo). Saksøkt:Takst nr. 5, Bjarn Kristensen Takst nr. 7, Anne Marie Stenseng, Tron Hvalstad, Grete Hvalstad, Solveig G. Løken og John Erik Løken Takst nr. 8, Eier: NSB, Drammen distrikt Fester: Bergljot Nylends dødsbo v/Knut E. Rødskog Takst nr. 9, Per Johannes Stenseng Takst nr. 12, Reidun Hvalstad Takst nr. 13, Eier: NSB, Drammen distrikt Fester: Roar Jansen Takst nr. 17, Åse og Kåre Brovold, Hvalstadveien 42, 1364 Hvalstad Takst nr. 18, Anita Svendsen og Ragnar Svendsen, Per Uldalen, Egil Ødegård, Roald Kåreid Takst nr. 19, Eier: NSB, Drammen distrikt Fester: Laila Brekke i uskiftet bo Takst nr. 20. Eier: NSB, Drammen distrikt Fester: Lorentz H. Aas (Prosessfullmektig for takst nr. 5, 7, 9 og 12: Advokat Finn Bjørlykke, Asker Prosessfullmektig for takst nr. 8, 13, 18, 19 og 20: H.r.advokat Erik Gjems-Onstad, Hvalstad Ingen prosessfullmektig for takst nr. 17).
Forfatter:	Lagdommer Ola Melheim, formann. Skjønnsmenn: Eiendomsmegler Kirsten Stray. Gårdbruker/anleggsgartner Astrid Skovseth Fossum. Parksjef/anleggssjef Jon Løype. Byggmester Hans Bakken
Lovhenvisninger:	Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Plan- og bygningsloven (1985) §35, Grunnloven (1814) §105, Tvistemålsloven (1915) §213, Skjønnsprosessloven (1917) §22, §54, Oreigningsloven (1959) §25, Fylkeskommuneloven (1961)5, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§105, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §9

1. Innledning.

I medhold av plan- og bygningsloven §35 vedtok Asker kommune den 6. mai 1987 å ekspropriere grunn for å gjennomføre følgende reguleringsplaner: a. Del av Kirkeveien, stadfestet 13. mai 1980, omregulert ved Otto Hvalstads vei 1. september 1986. b. Del av Hvalstad - Solstad, stadfestet 5. mars 1982. c. "Lille Hvalstad" - ny adkomst, stadfestet 18. februar 1986.

Asker og Bærum herredsrett avhjemlet skjønn 27. juni 1988.

Skjønnet omfattet 20 takstnummer. De eiendommer som går inn under takst nr. 8, 13, 19 og 20, eies av NSB, men er festet bort for lang tid tilbake. Da det var gitt samtykke til forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven §25, ble det i tillegg til de fastsatte erstatninger, gitt 13 % årlig rente fra anleggsstart på det enkelte takstnummer til betaling skjer.

Ved prosesskrift av 25. august 1988 begjærte Asker kommune overskjønn for 10 takstnummers vedkommende. Dette gjelder bl.a. de samme 4 eiendommer som er bortfestet av NSB.

Asker kommune har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad har på vegne av takst nr. 8, 13, 18, 19 og 20, lagt ned slik påstand:

"De saksøkte tilkjennes full erstatning for grunnavståelse og ulempe samt saksomkostninger."

Advokat Finn Bjørlykke har på vegne av takstnummer 5, 7, 9 og 12, lagt ned slik påstand:

"1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for alle skader og ulemper.

2. De saksøkte tilkjennes erstatning for omkostninger til juridisk og teknisk bistand."

Om det nærmere saksforhold vises til herredsrettens skjønn og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Hovedforhandling med befaring fant sted den 23. og 24. april 1990.

For saksøkeren møtte rådmannssekretær Kjell Rustand og overingeniør Nils Ro, som var til stede under hele skjønnet, jfr. tvistemålsloven §213. Det møtte ingen for NSB. Det var noe uklart ved åpningen av hovedforhandlingen om NSB var lovlig innkalt.

H.r.advokat Gjems-Onstad, som representerte de festere som har leiet tomt av NSB, tok med rettens og saksøkerens samtykke telefonisk kontakt med Ole Smedsrud i eiendomskontoret i NSB.

Han bekreftet at hovedforhandlingen kunne gjennomføres uten at NSB var til stede.

Av de øvrige saksøkte møtte Knut Rødskog, Anita Svendsen, Ragnar Svendsen, Per Uldalen, Roald Kåreid, Laila Brekke, Lorentz Aas og Kåre Brovold. Partene avga ikke forklaring i retten, men noen av dem ga faktiske opplysninger under befaringen. Overingeniør Nils Ro ble avhørt som vitne i retten. Ro og rådmannssekretær Kjell Rustand ga faktiske opplysninger under befaringen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

2. Skjønnsforutsetninger.

De alminnelige skjønnsforutsetninger er de samme for lagmannsretten som for herredsretten, jfr. underskjønnet side 3 - 8 og utdraget side 48 - 53.

Det ble ikke reist innsigelser mot saksøkerens påstand om å fremme skjønnet på grunnlag av ovennevnte forutsetninger.

Saksøkerens prosessfullmektig redegjorde for enkelte punkter i de alminnelige forutsetninger. Dette gjaldt særlig punkt 5.2 C hvorav fremgår at spørsmålet om ansvar for den omlegging av ledninger som er foretatt på eiendommene til takst nr. 8, 9, 10, 11, 12 og 13, skal holdes utenfor skjønnet. Advokat Bjørlykke viste i den forbindelse til sitt brev av 17. mars 1989 til kommunen i anledning krav om inndrivning av refusjonskostander. Saksøkerens prosessfullmektig ga uttrykk for at man er villig til å drøfte en ordning med hensyn til refusjonskravet, men uten av dette endrer nevnte skjønnsforutsetning. Det betyr imidlertid ikke at ethvert spørsmål vedrørende omlegging av ledningsnettet er uten betydning. Lagmannsretten må her spesielt vurdere om omleggingen representerer en fordel for takst 7, som det må tas hensyn til ved den endelige erstatningsfastsettelse.

I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetninger, er det fremsatt spesielle skjønnsforutsetninger. De gjengis nedenfor under de enkelte takstnummer i sin endelige form.

Foruten skjønnsforutsetningene bygger lagmannsretten på det som ble iakttatt under befaringen, det dokumenterte materialet, herunder kart, fotomappe og beplantningsliste, samt partenes anførsler og prosedyre.

3. Saksøkeren, Asker kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Overskjønnsbegjæringen retter seg mot de utmålte grunnerstatninger, herunder erstatning for beplantning, hekker m.v. og portstolper. Begjæringen gjelder videre ulempeerstatning som er gitt til takst nr. 8, 9, 12 og 13 for ulemper i forbindelse med ny adkomstvei til Hvalstad. Overskjønnsbegjæringen omfatter også erstatning til takst nr. 18 i forbindelse med omlegging av egen avkjørsel.

Erstatninger må fastsettes etter det såkalte differanseprisipp, jfr. Rt-1976-1507. Det er da av mindre interesse hvilken pris som gjelder for byggeklare tomter, når det ikke er aktuelt å avstå striper av tomten. Vurderingstemaet blir annerledes.

Når man sammenholder de fastsatte erstatninger for grunnavståelse med arealoppgavene, fremgår det at herredsretten gjennomgående har bygget på samme pris, nemlig kr 325,- pr. m2 for alle berørte eiendommer. I tillegg kommer enkelte spesielle erstatningsposter. Etter kommunens mening har underskjønnet dermed gått betydelig over det prisnivå som er benyttet både i Asker og Bærum i senere skjønn. Dette prisnivå har hittil ligget på ca kr 250,- pr. m2. I ett tilfelle gikk man opp i kr 300,- pr. m2, men overskjønnet reduserte taksten til kr 275,- pr. m2. Det er ikke noe ved den generelle prisutvikling som idikerer forhøyelse av prisnivået for boligeiendommer. Kommunen kan heller ikke se at inngrepenes art og omfang, det strøk det her gjelder eller karakteren av de berørte eiendommer, tilsier en så høy erstatning.

Hva spesielt angår takst nr. 8, 9, 12 og 13, er det gitt tilsammen kr 100000,- i ulempeerstatning. Dette refererer seg til påståtte trafikkulemper fra ny avkjørsel til "Lille Hvalstad". Da det her dreier seg om kombinert bolig og næringsvirksomhet i et relativt lite område, har underskjønnet etter kommunens mening satt tålegrensen for lavt. Slike trafikkomlegginger må anses påregnelige. Etter rettspraksis vil det bare unntaksvis være grunnlag for erstatning for rene trafikkulemper. Tålegrensen må vurderes etter de strenge bestemmelser i naboloven. Det er vist til Rt-1983-152, Rt-1983-940 og Rt-1981-343.

Subsidiært er det for overskjønnsretten gjort gjeldende en ny anførsel. Dersom tålegrensen i dette tilfellet er overskredet, må erstatningen gå til fradrag i grunnerstatningen for tomt nr. 7, som er den eiendom som er regulert til næringsvirksomhet.

Takst nr. 7 drar utvilsomt nytte av veiomleggingen med sikte på fremtidig næringsvirksomhet. Det er vist til vegloven §41 siste ledd.

Takst nr. 7 nyter også godt av en annen særfordel som er foranlediget av ekspropriasjonen. Dette gjelder tilknytningen til det nye ledningsnettet. For takstnr. 7 må det derfor gjøres fradrag i medhold av vederlagsloven §9. Dette gjelder uten hensyn til hvordan man forholder seg m.h.t. eventuelle refusjonskrav, jfr. det som er uttalt foran om de alminnelige skjønnsforutsetninger.

Når det gjelder den tilkjente ulempeserstatning til takst nr. 18 (kr 70000,-), fremgår det ikke at herredsretten har tillagt forutsetningene i veiloven tilstrekkelig vekt. I den utstrekning omleggingen gjennomføres som ledd i trafikksikring, kan det etter sikker rettspraksis ikke tilkjennes erstatning for ulemper. Det kan heller ikke sees å være noe annet grunnlag for erstatning som kan føre frem.

Saksøkeren er enig med de saksøkte under takst nr. 8, 13, 19 og 20 at man bør legge til grunn den samme fordeling mellom grunneier og fester, slik det fremgår av underskjønnet.

4. De saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldene:

De erstatninger som fremgår av herredsrettens skjønn, må anses som minimumserstatninger. Når de saksøkte ikke har begjært overskjønn, er det på grunn av den risiko man lett løper etter den nåværende lov med hensyn til eventuelle saksomkostninger.

Lagmannsretten bør ikke ta saksøkerens anførsler til følge, men heller sette takstene opp på flere punkter.

De saksøkte kan ikke akseptere at den strøkspris på kr 325,- som fremgår ved en omregning av underskjønnets takster, er for høy. Prisen på byggeklare tomter i Asker ligger fra kr 500,- til kr 1000,- pr. m2. Angjeldende område ligger i et meget ettertraktet strøk med kort vei til jernbanen.

Tomteprisen her ligger derfor i den øvre del av sjiktet.

Prosessfullmektigene har referert til annonser og et par kjøpekontrakter som viser et høyere prisnivå.

Ved den individuelle tilpasning av strøksprisen som må skje, har herredsretten lagt for liten vekt på de uheldige arronderinger som er blitt resultatet. De aller fleste av eiendommene hadde pene og godt arronderte tomter, som nå fremstår temmelig nakne med redusert vegetasjon og innsyn fra veien. Disse forhold, samt den nye veis nærhet til eiendommene, er noe en potensiell kjøper vil legge stor vekt på. Dette gjelder i særlig grad de 4 eiendommene i "Lille Hvalstad" som har fått ny avkjøring like innpå husene, samt de 4 eiendommene på den andre siden av Hvalstadveien.

Når det gjelder ulepeerstatningene til takst nr. 8, 9, 12 og 13, er underskjønnets avgjørelse riktig. Det må være klart at det blir en så vesentlig økning i biltrafikken til og fra takst nr. 7, at det er grunnlag for ulempeerstatning fordi tålegrensen er overskredet. Erstatningen bør heller settes opp enn ned.

Hva spesielt angår takst nr. 18, er det særlig fremhevet at denne eiendom tidligere fremsto som en meget skjermet tomt med frodig vegetasjon. Nå er den beskåret i en slik grad at dens karakter av privatbolig er redusert. I en kjøpers øyne vil eiendommen mer fremstå som en mindre boligblokk. Det er forøvrig ikke noe grunnlag for å redusere den fastsatte ulempeserstatning. Det kan ikke være noen tvil om at eierne nå påføres et betydelig ekstraarbeid med å holde veien kjørbar, særlig om vinteren. Ulempene er større enn hva en nabo til en vei som er utvidet av det offentlige, må finne seg i.

Også for takst nr. 19 og 20 er det særlig fremhevet de arrondermessige ulemper og økt innsyn. Dette bør tilsi en høyere erstatning enn som fastsatt av herredsretten.

Når det gjelder takst nr. 7, har eierne særlig fremhevet nærføringsulempene. Ekspropriasjonen har ført til økte forurensningsproblemer og vanskeligheter ved snerydding. Det er videre understreket at det ikke er grunnlag for noen reduksjon i erstatningen som følge av de fordeler som saksøkeren gjør gjeldene. Det vises i den anledning til det som er uttalt nedenfor under rettens bemerkninger.

For takst nr. 5 er det særlig fremhevet de arronderingsmessige ulemper ved at veien er kommet nærmere.

Eieren av takst nr. 17 har fremlagt eget påstandsskrift. Han har under befaringen utdypet sine krav nærmere. Det ble her bl.a. forevist restene av den gamle granittportalen.

Prosessfullmektigen for festerne under takst nr. 8, 13, 19 og 20 har foreslått at lagmannsretten legger til grunn den forholdsmessige fordeling av grunnerstatningen som er foretatt av herredsretten. NSB har sagt seg enig i dette. Det vises til rettsboken om det som er dokumentert.

5. Lagmannsrettens generelle bemerkninger.

Retten bygger sitt skjønn på bestemmelsene i lov av 6. april 1984 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, og de rettsregler som er utledet av kravet om full erstatning i Grunnloven §105. Ved vurderingen av erstatning i tilknytning til ny avkjørselsvei, kommer vegloven §41 til anvendelse.

Som det fremgår av det foran anførte, er takst nr. 8, 13, 19 og 20 bortfestet av NSB som er grunneier. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at både fester og bortfester har økonomiske interesser knyttet til arealene som må erstattes ved ekspropriasjonen. Det fremgår av underskjønnet at man der har dokumentert festekontraktene, og at det har vært en til dels omfattende argumentasjon om hvordan forholdet mellom fester og bortfester skal bedømmes. Herredsretten har bl.a. lagt til grunn at festekontraktene i relasjon til spørsmålet om fastsettelse av erstatning i nærværende sak, må antas å være evigvarende. Det er videre utviklet hvordan erstatningsspørsmålet vil influeres av mulighetene for endring av festeavgiften ved utløpet av kontraktstiden, som er i 1992-1993.

Selv om det bare er NSB som er grunneier, er lagmannsretten enig i at det kan være praktisk å anse festerne som berettiget til en form for grunnerstatning, som må fordeles mellom bortfester og fester. Dette fordi festerne er eiere av husene med rett til fremleie av tomtene. Festerne har dessuten foretatt til dels betydelige investeringer ved opparbeidelse av tomtene. Når man ved fastsettelse av erstatningen skal legge til grunn det såkalte differanseprinsipp, blir spørsmålet for festetomtenes vedkommende, hvor stor vekt en kjøper av huset vil legge på den foretatte beskjæring av leietomten. Det forhold at man gir festerne en andel av grunnerstatningen, må imidlertid ikke oppfattes derhen at det blir noen form for dobbelterstatning.

Lagmannsretten har vært noe i tvil om hvordan man i denne forbindelse skal vurdere verdien av NSB's grunnrettigheter. Man er enig med herredsretten i at det ved takseringen må forutsettes at NSB reduserer festeavgiften tilsvarende så langt kontraktsforholdet tillater det. På den annen side må differanseprinsippet legges til grunn også ved vurderingen av NSB's eierinteresser. Det vil da by på problemer å legge til grunn at NSB's andel av grunnerstatningen her skal vurderes som en råtomt, slik det fremgår av herredsrettens skjønn på side 13.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på disse vurderinger. Dette skyldes at partene har gjort gjeldende at overskjønnsretten bør bygge på den forholdsmessige fordeling av "grunnerstatningen" som ble foretatt av herredsretten. Dette må oppfattes som en felles anførsel, som ikke direkte er gjort til en skjønnsforutsetning. Lagmannsretten har derfor ikke ansett seg forpliktet til å følge anførselen, men siden det her gjelder en sak hvor partene har fri rådighet, har man lagt til grunn den tilnærmet samme forholdsmessige fordeling, om enn noe mer avrundet enn for herredsretten.

Partene er videre enige om vurderingstemaet for det området som gjelder trafokiosken mot Kirkeveien. Det vises til det som er protokollert i rettsboken, og ny spesiell skjønnsforutsetning under takst nr. 7.

Partene er uenige om grunnlaget for rettens avgjørelse på 2 punkter.

Dette gjelder saksøkerens anførsel vedrørende ny avkjørsel, jfr. vegloven §41. De saksøkte har her gjort gjeldende at ekspropriasjonssaken er fremmet i medhold av plan- og bygningsloven, og ikke som et resultat av vegsjefens beslutning i medhold av vegloven. Den begrensning som følger av vegloven Å 41, kan derfor ikke komme til anvendelse. Erstatning skal derfor fastsettes for skade og ulempe i medhold av §3, jfr. §9, i lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom.

Lagmannsretten er ikke enig i de saksøktes anførsel på dette punkt. Vegloven §41 er en materiellrettslig bestemmelse som gjelder uansett om saken er fremmet etter plan- og bygningsloven. Det er for øvrig ikke riktig å se vegloven §41 som en begrensende faktor i sin alminnelighet. I mange tilfelle hjemler bestemmelsen erstatning som ellers ikke ville følge av vederlagsloven eller den rettspraksis som bygger på en analogisk anvendelse av Grunnloven §105.

Videre har de saksøkte under takst nr. 7 gjort gjeldende at det ikke under noen omstendighet er anledning til å gjøre fradrag for den fordel man måtte finne godtgjort på grunn av ny adkomstvei og nytt ledningsnett. Dette er begrunnet med at det foreligger ialt 3 reguleringsplaner, hvorav den siste av 1986 endrer planen av 1982 angående veitilknytning. Det er ikke krevet erstatning for ny vei til takst nr. 7 etter planen av 1986, mens stripeavståelsen fremgår av planen av 1982. Etter de saksøktes mening kan man ikke blande sammen disse forhold, som har tilknytning til 2 forskjellige deler av reguleringsplanen.

Lagmannsretten er ikke enig i denne anførsel. De 3 planene representerer en enhetlig utvikling, hvor det er søkt tatt hensyn til de innsigelser som kom frem under sakens gang. At det foreligger en plan for hver av de 2 elementene som utgjør fordelsbetraktningene, kan ikke tilsi at det ikke er grunnlag for å vurdere om det foreligger en fordel. Det vises forøvrig til vedkommende takstnummer.

Når det gjelder grunnavståelsene, refererer disse seg til avståtte striper av bebygde eiendommer. Ikke noen av disse stripene kan sies å ha selvstendig salgsverdi. Erstatningen blir da å fastsette etter differanseprinsippet, jfr. Høyesteretts kjennelse i Rt-1976-1507. Det betyr at erstatningen skal fastsettes til differansen mellom eiendommens salgsverdi med og uten det areal som avstås.

Ved anvendelsen av differanseprinsippet har lagmannsretten sammenlignet eiendommene slik de var under befaringen med den stand retten forestiller seg at eiendommene var før inngrepet ble foretatt. Det er bygget på fotografier, forklaringer m.v.

Det er reduksjonen i hele eiendommens salgsverdi som i utgangspunktet skal erstattes.

Ved anvendelsen av differanseprinsippet må det foretas et konkret skjønn for hver enkelt eiendom i hvilken grad inngrepet har redusert omsetningsverdien. Det må likevel tas utgangspunkt i et prisnivå. Det er både for herredsretten og lagmannsretten lagt frem en rekke tidligere skjønn fra Asker og Bærum. I de senere skjønn er det lagt til grunn at byggeklare boligtomter i Asker gjennomgående selges for mellom kr 300,- og kr 600,- pr. m2. Lagmannsretten antar at prisene nå er gått ned, til dels betydelig, selv om det aktuelle området har en sentral beliggenhet på Hvalstad.

Den omtalte strøkspris er imidlertid ikke uten videre relevant som sammenligningsgrunnlag når verdsettelsen skal skje etter differanseprinsippet. Strøksprisen er uttrykk for hva en kjøper betaler pr. m2 for en tomt. Ved avståelse av havegrunn fra allerede bebygd grunn, har strøksprisen en begrenset verdi som sammenligningsgrunnlag. Strøksprisen gjenspeiler et gjennomsnitt, som både inkluderer det som betales for selve byggemuligheten, og for det som betales for de deler av tomten som brukes som uteareal. Den vesentligste del av prisen refererer seg til byggemuligheten og området nærmest boligen. Avståelsene i nærværende sak skjer fra utearealene. Det bør derfor foretas en justering av strøksprisen. Lagmannsretten har funnet at forholdene i nærværende sak er så forskjellige fra tomt til tomt, at det er plass for til dels større variasjoner.

Lagmannsretten bygger etter dette sine vurderinger på en justert strøkspris på kr 225,- pr. m2.

Når det gjelder de deler av tidligere privat veg som omfattes av ny vegregulering, blir det i overenstemmelse med rettspraksis ikke gitt erstatning for grunnen.

Hva angår tap av beplantning m.v., går dette inn i differansevurderingen. Det er ikke beplantningens verdi i seg selv (gjenanskaffelsesverdien) som skal erstattes, men dens betydning for omsetningsverdien. Lagmannsretten har vurdert beplantningens betydning både som skjerm mot innsyn, som lefunksjon og dens estetiske verdi. For de fleste eiendommers vedkommende er dette moment tillagt betydelig vekt. Erstatningen er inkludert i erstatningen for grunnavståelse, men der hvor den har hatt spesiell stor verdi, spesifiseres erstatningen for beplantningen.

Når det gjelder gjerder, legger lagmannsretten imidlertid gjenanskaffelsesverdien til grunn. Det er ved vurderingen gjort fradrag for fordel ved å få nytt gjerde i stedet for et gammelt.

Etter vederlagsloven §9 skal det i erstatningssummen gjøres fradrag for fordeler som ekspropriasjonen fører med seg, dog ikke for fordeler av allmenn karakter for eiendommer i distriktet.

Som det fremgår av det partenes anførsler, har saksøkerens påberopelse av vegloven §41 reist et prisipielt spørsmål.

Det vises til det som der er anført. Hva angår den konkrete anvendelse av vegloven §41, er det på det rene at vegvesenet i rimelig grad har bygget tilførselsvei til ny avkjørsel fra offentlig vei. Dette er gjort av trafikksikkerhetsmessige grunner. Eierne har da ikke krav på ytterligere erstatning etter vegloven §41. At kommunen har gitt erstatning til takst nr. 9 for skade påført garasje under flytting, ligger for så vidt utenfor erstatningsplikten, men er ikke bestridt under overskjønnet. Hvorvidt noen av eiendommene har fått slik forlenget og vanskeliggjort adkomst at det er grunnlag for erstatning utover vegloven bestemmelse i analogi med Grunnloven §105, er et annet spørsmål som vurderes i tilknytning til det enkelte takstnummer. Her skal det bare fremheves at vurderingen på sistnevnte grunnlag tildels må sees i sammenheng med påregnelighetskriteriet i naboloven, herunder om ulempen er urimelig. Det dreier seg om stengning av til dels trafikkfarlige avkjørsler, noe som eierne i utviklingens medfør som hovedregel må regne med kan skje, jfr. Rt-1967-1365.

Endelig bemerkes at partene er enige om at det som et resultat som er gitt til forhåndstiltredelse, skal fastsettes 13 % årlig rente fra anleggsstart på det enkelte takstnummer til betaling skjer.

6. De enkelte takstnummer.

Advokat Bjørlykke har på vegne av takst nr. 5, 7, 9 og 12 lagt ned påstander i prosesskrift av 23. april 1990, som er dokumentert slik det fremgår av rettsboken.

Kåre Brovold har som eier av takstnr. 17 lagt frem eget påstandsskrift av 25. april 1990, som er dokumentert slik det fremgår av rettsboken.

Høyesterettsadvokat Gjems-Onstad har ikke fremlagt egne kravsspesifikasjoner for lagmannsretten. Han har imidlertid vist til de påstander som fremgår under de enkelte takstnummer for herredsretten. Lagmannsretten legger disse spesifikasjoner til grunn, selv om det nå er et par unøyaktigheter i forhold til gjeldende spesielle skjønnsforutsetninger. Det kan her for øvrig bemerkes at det i ekspropriasjonssaker ikke er krav om nedleggelse av formell påstand fra de saksøktes side hva selve erstatningsfastsettelsen angår, jfr. skjønnsprosessloven §22.

- - 0- -

TAKST NR. 5

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 15

EIER: Bjarne Kristensen, Hvalstadåsen 10, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom 3377 m2

PROSESSFULLMEKTIG: Advokat Finn Bjørlykke

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjon til Kirkeveien:

Ca. 100 m2. Restareal ca 3260 m2, se ny justert tegning.

2. Ca. 35 m flettverksgjerde går tapt. 3. Retten avgjør spørsmål om skade/tap av frukttrær nær grenselinjen.

4. Eiendommen er tiltrådt 1. april 1988.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunn som eksproprieres. 2. Tap av gjerde. 3. Tap av frukttrær.

Rettens bemerkninger:

Det areal som er avstått, lå delvis i skråning mot Kirkeveien.

Arealet var delvis opparbeidet plen. Det avståtte areal antas bare i beskjeden grad å ha virket inn på eiendommens omsetningsverdi. Eiendommen har ikke tapt levegetasjon av betydning.

Verdien av det avståtte areal antas å ligge noe under den justerte strøkspris for området (kr 225,-).

Ca. 35 m flettverksgjerde er gått tapt. Erstatningen for gjerde fastsettes som for underskjønnet til kr 235,- pr. l.m. inklusive merverdiavgift.

Når det gjelder frukttrærne, legger lagmannsretten til grunn at ingen trær foreløpig er fjernet. To yngre trær har fått en uheldig plass nær veien, men de vil neppe bli ødelagt, men få redusert avling. For dette ytes erstatning på kr 2000,-. Ett epletre og ett pæretre antas ikke å ha fått verdireduksjon.

Erstatning:

1. Grunnavståelse: kr 20000,- 2. Gjerde, ca 35 m kr 8225,- 3. Frukttrær kr 2000,-

Samlet erstatning kr 30225,-

TAKST NR. 7

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 6

EIER: Anne Marie Stenseng, Hvalstadveien 77, 1364 Hvalstad

Tron Hvalstad, Hvalstadveien 63, 1364 Hvalstad

Grete Hvalstad, Hvalstadveien 73, 1364 Hvalstad

Solveig G. Løken og John Erik Løken,

Hvalstadveien 65, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom/forretningseiendom. Ca. 4070 m2

PROSESSFULLMEKTIG: Advokat Finn Bjørlykke

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjon til Kirkeveien:

Ca. 355 m2, hvorav ca 40 m2 felles atkomst.

Restareal ca 3480 m2.

2. Felles avkjørsel til Kirkeveien stenges. Ny felles avkjørsel opparbeides i samme standard frem til reguleringsgrensen og tilknyttes ny atkomst frem til tunet som vist på w-tegning.

3. Det erverves rett for t.nr. 10, 11 og 12 til felles atkomstvei som vist på w-tegning.

Arealet - ca 250 m2 - benyttes også i dag som felles atkomst.

4. Ca. 75 m gammel flettverksgjerde med overligger går tapt.

5. Vegetasjon i henhold til beplantningsliste.

6. Det erverves rett til stolpefeste for gatelys langs Kirkeveien.

7. På ekspropriasjonsarealet oppføres trafokiosk og det sikres rett til legging av kabler til bakenforliggende luftstrekk.

Det vises for øvrig til inngått avtale under overskjønnet, som er protokollert i rettsboken.

8. Eiendommen er tiltrådt 1. september 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunn som eksproprieres, herunder gammel veigrunn som beslaglegges til plassering av trafokiosk. 2. Tap av gjerde. 3. Tap av frukttrær og en bjørk. 4. Stolpefeste. 5. Ulemper som følge av nærføring.

Rettens bemerkninger:

Eiendommen er regulert til bolig- og forretningsformål. Eierne har gitt uttrykk for at de tar sikte på å utnytte eiendommen til forretningsvirksomhet. Lagmannsretten legger dette til grunn, selv om noen nærmere angivelse ikke er gitt.

Det areal som er avstått mot Kirkeveien, besto delvis av en skråning, delvis av en gressbevokst flate foran huset. Det avståtte areal antas ikke å få innflytelse på en kjøpers vurdering dersom eiendommen skal benyttes til forretningsvirksomhet.

Den bruksrett som er knyttet til trafokiosken, vil få liten betydning for resteiendommens verdi ved utnyttelse til forretningsformål.

Verdien av det avståtte areal antas å ligge noe over den justerte strøkspris.

Man finner ikke at det bør gjøres fradrag på grunn av ny adkomstvei. Det var tidligere en tilfredsstillende avkjørsel fra eiendommen når man ser bort fra det trafikksikkerhetsmessige aspekt.

Lagmannsretten finner derimot at det bør gjøres fradrag for den særfordel som følger av nytt ledningsnett for takst nr. 7. Det gamle nettet hadde bare kapasitet for selve bolighuset, mens det nye nettet også dekker utnyttelse av eiendommen til forretningsformål. Fordelen fatsettes i f.h.t. de samlede utgifter og eiendommens areal. Beløpet settes til kr 43300,-.

Det er en forutsetning for denne fordelsbetraktning at kommunen ikke fremmer refusjonskrav for samme forhold. Spørsmål om eventuell avgift (tilknytning) for drift og eksterne anelgg, er holdt utenfor vurderingen.

Når det gjelder gjerdet som er fjernet, fastsettes erstatningen til det samme beløp som for herredsretten.

Tap av frukttrær og en bjørk kan ikke sees å representere noen økonomisk verdi etter den forutsetning som legges til grunn om eiendommens utnyttelse.

Det påviste stolpefeste kan ikke antas å få noen betydning for en kjøpers vurdering av eiendommen med sikte på helt eller delvis å drive den som forretningseiendom.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for erstatning for ulempe som følge av nærføring. Veiutvidelsen må ansees som en påregnelig utvikling i et strøk som dette.

Erstatning:

1. Grunnavståelse kr 88750,-

Erstatning for bruksrett til trafokiosk kr 10000,- 2. Tap av gjerde, ca 75 m kr 21375,- kr 120125,-

Fradrag for nytt ledningsnett kr 43300,-

Samlet erstatning kr 76825,-

TAKST NR. 8

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 94

EIER: Staten v/NSB, Strømsø Torg 1, 3000 Drammen

FESTER: Bergljot Nylends dødsbo, v/Knut E. Rødskog, Lammersgt. 58, 3000 Drammen

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1652 m2

PROSESSFULLMEKTIG: H.r.advokat Erik Gjems- Onstad

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Det erverves rett for t.nr. 7, 9, 10, 11, 12 og 13 til felles atkomstvei som vist på reguleringsplan.

Areal til felles atkomst: Ca. 260 m2. Sluk ved Hvalstadveien regnes inn i ekspropriasjonsarealet. Arealet blir fradelt som fellesareal for brukerne av veien.

Restareal ca 1390 m2.

2. Eiendommen kan benytte eksisterende avkjørsel til ny felles atkomstvei. Avkjørselen tilpasses den nye vei.

3. Ca. 46 løpemeter stakittgjerde går tapt. Erstatning for 20 m av dette tilfeller t.nr. 13, jfr. spesielle skjønnsforutsetninger for t.nr. 13.

4. Ca. 6 løpemeter lindhekk går tapt. 5. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

6. Eiendommen er tiltrådt 1. september 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJONER:

1. Grunn/tap av bruksrett til grunn. 2. Utgifter til nytt stakittgjerde og oppsett av dette langst skråning til ny felles adkomstveg. 3. Ugifter til port og oppsett av denne mot ny felles adkomsstveg. 4. Tap av 6 meter lindehekk. 5. Opparbeidet plen. 6. Beplantning. 7. Ulemper p.g.a. nærvøring og skråning. 8. Anleggsskader på ca 35 m stakittgjerde.

Rettens bemerkninger:

Det er avstått 260 m2 grunn, som tidligere utgjorde plen/hage med slik beplantning som fremgår av listen. Det avståtte areal har på grunn av aronderingen, endret utnyttelsesgraden betydelig. Det må derfor gis en erstatning som overstiger den justerte strøkspris.

Når det gjelder spørsmålet om ulempeerstatning (som også berører takst nr. 9, 12 og 13), er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten. Man er enig i at trafikkforholdene på veien blir av en annen karakter og omfang sammenliknet med forholdene før omleggingen. Etter de opplysninger som foreligger, finner lagmannsretten at den økte trafikk må antas å ligge innenfor tålegrensen etter naboloven. Man kan derfor ikke se at trafikken totalt sett antas å bli liggende på et nivå som representerer en erstatningsbetingende ulempe på eiendommen.

Erstatning:

1. Grunn/tap av bruksrett til grunn kr 71500,-

Hvorav til NSB kr 55500,-

Til festeren kr 16000,- 2. Gjerdeerstatning, ca 46 m kr 18492,- 3. Port kr 2500,- 4-5. Beplantning m.v. kr 17000,- 6. Anleggsskader på stakittgjerde, ca 35 m kr 2000,-

Samlet erstatning kr 111492,-

TAKST NR. 9

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 154

EIER: Per Johannes Stenseng, Hvalstadveien 77, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1098 m2

PROSESSFULLMEKTIG: Advokat Finn Bjørlykke

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Nåværende felles avkjørsel til Kirkeveien stenges.

Det erverves rett til t.nr. 7, 10, 11 og 12 til felles atkomstvei som vist på reguleringsplan.

Areal til felles atkomst ca 110 m2. Arealet blir fradelt som fellesareal for brukerne av veien. Restareal ca 990 m2.

2. Garasje er flyttet av anlegget. Erstatning for skade på grunn av flyttingen fastsettes av skjønnsretten. 3. Gammel tørkestativ går tapt.

4. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

5. Eiendommen er tiltrådt 1. september 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunn som eksproprieres til felles adkomst. 2. Skader på garasje som følge av flytting. 3. Tap av tørkestativ. 4. Tap av frukttrær og bærbusker. 5. Ulemper som følge av nærføring.

Rettens bemerkninger:

Det avståtte areal var tidligere gammel vei, hekk og garasje.

Avståelsen av arealet har hatt liten betydning for differansebetraktningen. Verdien av det avståtte areal antas å ligge noe over den justerte strøkspris.

Erstatning i forbindelse med flytting av garasje, vil normalt ikke gå inn under erstatning etter vegloven §41. Saksøkeren synes imidlertid å ha akseptert en erstatning på kr 10000,-.

Når det gjelder spørsmålet om ulempeerstatning, vises det til det som er sagt under takst nr. 8.

Erstatning:

1. Grunnavståelse kr 27500,-

2. Garasje kr 10000,-

3. Tørkestativ kr 1000,-

4. Tap av frukttrær og bærbusker kr 1500,-

5. Ingen ulempeerstatning

Samlet erstatning kr 40000,-

TAKST NR. 12

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 155

EIER: Ditlef Hvalstad, Hvalstadveien 61, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1073 m2

PROSESSFULLMEKTIG: Advokat Finn Bjørlykke

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Nåværende felles avkjørsel til Kirkeveien stenges.

Det erverves rett for t.nr. 7, 9, 10 og 11 til felles atkomstvei som vist på reguleringsplan.

Areal til felles atkomst ca 35 m2.

Arealet blir fradelt som fellesareal for brukerne av veien.

Restareal ca 1040 m2.

2. Ca. 30 løpemeter sibirsk ertebuskhekk går tapt.

3. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

4. Eiendommen er tiltrådt 1. september 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunn som eksproprieres til felles adkomst.

2. Grantrær, frukttre og bærbusker.

3. Ca. 33 m sibirsk ertebuskhekk.

4. Ulemper som følge av nærføring.

Rettens bemerkninger:

Det areal som er avstått, utgjorde ca 35 m2. Arealet besto delvis av noe plen, og ga delvis plass for en stor ertebuskhekk. Man legger til grunn tomteverdi noe over den justerte strøkspris.

Hekken antas for øvrig å ha stor betydning i en kjøpers vurdering ut fra miljømessige og estetiske grunner. Det gis derfor en egen erstatning i tillegg til den skjønnsmessige lefunksjon som er bakt inn i grunnerstatningen.

Når det gjelder ulempeerstatning, vises det til det som er sagt under takst nr. 8.

Erstatning:

1. Grunnavståelse kr 9500,-

2. Grantrær, frukttrær og bærbusker kr 10000,-

3. Sibirsk ertebuskhekk, ca 33 m kr 15000,-

4. Ingen ulempeerstatning som følge av nærføring

Samlet erstatning kr 34500,-

TAKST NR. 13

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 96

EIER: Staten v/NSB, Strømsø Torg 1, 3000 Drammen

FESTER: Roar Jansen, Hvalstadveien 47, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1637 m2

PROSESSFULLMEKTIG: H.r.advokat Erik Gjems-Onstad,

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Eiendommen kan benytte eksisterende avkjørsel til ny felles atkomstvei. Avkjørselen tilpasses den nye vei.

2. Ca. 40 løpemeter stakittgjerde går tapt. Erstatning for 20 m av dette tilfaller t.nr. 13, jfr. spesielle skjønnsforutsetninger for t.nr. 8.

3. Ca. 10 løpemeter flettverksgjerde m/overligger og smijernsport (høyde 1,0 m) går tapt.

4. Eiendommen er tiltrådt 1. september 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Verdiforringelse.

2. Utgifter til nytt stakittgjerde og oppsett av nytt gjerde langs ny felles adkomstveg.

3. Tap av ca 10 meter flettverksgjerde m/overligger og smijernsport.

4. Skråningsulemper.

Rettens bemerkninger:

Takst nr. 13, som er en festetomt, avstår ikke grunn. Det er imidlertid gått tapt ca 40 l.m. stakittgjerde, og erstatningen her skal fordeles med takst nr. 8 slik det fremgår av de spesielle skjønnsforutsetninger.

Lagmannsretten vil først bemerke at siden det ikke er avstått grunn som følge av reguleringen og ekspropriasjonen, hører saken i utgangspunktet ikke under skjønnsretten. Da det ikke er gjort innsigelser fra saksøkeren, oppfattes begjæringen som et samtykke om at spørsmålene om erstatning behandles etter skjønnsprosessloven regler.

Saksøktes første kravspesifikasjon (verdiforringelse), oppfattes som refererende til den ulempeerstatning som ble gitt av herredsretten p.g.a. økt trafikkbelastning. Man viser til det som er uttalt her foran under takst nr. 8. Det gis ingen erstatning.

Saksøkte har dessuten krevet ulempeerstatning p.g.a. den forlengede skråning som er oppstått. Selv om det som nevnt ikke er avstått noe grunnareal, finner lagmannsretten (når den som foran antatt har kompetanse som skjønnsrett) å burde tilkjenne erstatning for ulempe på "gjenværende" eiendom. Skråningen virker skjemmende og vil influere på en kjøpers vurdering av verdien. Erstatningen settes til kr 15000,-.

Erstatning:

1. Gjerdeerstatning, fastsettes uten hensyn til den interne fordeling mellom takst nr. 8 og 13 kr 16080,- 2. Flettverksgjerde, ca 10 m kr 2850,- 3. Skråningsulmepe kr 15000,-

Samlet erstatning kr 33930,-

TAKST NR. 17

EIENDOM: Gnr. 34, bnr. 157

EIER: Åse og Kåre Brovold, Hvalstadveien 42, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1049 m2

PROSESSFULLMEKTIG: Ingen

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjonsarealet er oppmålt til 63,2 m2, hvorav 45 m2 eksisterende veggrunn.

Eiendommen får tillagt 54,8 m2 fra gnr. 34, bnr. 14 som vist på kart.

2. Ca. 40 løpemeter flettverksgjerde langs Hvalstadveien, smijernsport med portstolper i murt granitt går tapt.

3. 20 løpemeter hekk går tapt.

4. Avkjørsel til Hvalstadveien omlegges i samsvar med reguleringsplan.

5. Ca. 45 m2 eksisterende veigrunn tilføres matjord for reetablering til plen.

6. Eiendommen er tiltrådt 1. november 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunnerstatning for 9 m2 etter rettens skjønn. 2. Erstatning for tapt gjerde, gjerdelengde beregnet etter behov for nytt gjerde, 50 meter. 3. Erstattet to portstolper i murt granitt.

4. Erstattet tapt hekk, 20 meter, og skader på gjenstående 20 meter hekk. 5. Fjerning av lysestolpe med bardun og armatur for gatelys. (Bardunfestet befinner seg ca 3 m innenfor eiendommens byggegrense som er regulert til 12,5 m fra veimidt.) (Vanskeliggjør bygging av garasje.) 6. Ulempeserstatning for 1 nyanlagt - bygget som en del av veiog ledningsanlegget i 1987-88 - og 2 eldre kummer som ved gjennomføringen av reg.planen er blitt liggende på eiendommen.

Rettens bemerkninger:

Etter den presisering av skjønnsforutsetningene som kom frem under hovedforhandlingen, legges det til grunn at det avståtte areal utgjør 9 m2. Lagmannsretten har skjønnsmessig satt tomteverdien noe over den justerte strøkspris.

Gjerde erstattes med en pris av kr 235,- pr. l.m.

To portstolper i granitt antas å ha mindre innvirkning på en kjøpers vurdering. Erstatningen fastsettes til kr 10000,-.

Erstatning:

1. Grunnavståelse, ca 9 m2 kr 2500,- 2. Flettverksgjerde u/overligger ca 40 m kr 9400,- 3. To portstolper i granitt kr 10000,- 4. Hekk, tap og skade kr 2600,- 5. Spørsmål om fjerning av lysstolpe med bardun m.v. antas å ligge utenfor skjønnet 6. Ulempeerstatning for kummer kr 5000,-

Samlet erstatning kr 29500,-

TAKST NR. 18

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 108

EIER: Anita og Ragnar Evensen, Hvalstadvn. 46, 1364 Hvalstad

Per Uldalen, Hvalstadvn. 46, 1364 Hvalstad

Egil Ødegård, Hvalstadvn. 46, 1364 Hvalstad

Roald Kåreid, Hvalstadvn. 46, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, Firemannsbolig, 2939 m2

PROSESSFULLMEKTIG: H.r.advokat Erik Gjems-Onstad,

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjonsarealet er oppmålt til 236,7 m2, herav ca 30 m2 eksisterende veigrunn og 30 m2 atkomst. Restareal 2702,3 m2.

2. Ca. 62 m flettverksgjerde m/overligger, smijernsport med portstolper av stein med innlagt lys går tapt.

3. Avkjørsel mot Hvalstadveien stenges.

Ny avkjørsel til Hvalstadjordet opparbeides.

4. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

5. Eiendommen er tiltrådt 1. november 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Grunnerstatning for det område som eksproprieres.

2. Flettverksgjerde med overligger.

3. Gatestensport med innlagt lys.

4. Opparbeidet plen.

5. Beplantninger.

6. Granittbed.

7. Ny kjørevei til garasjene med nødvendig forstøtningsmur.

8. Ulempeerstatning for verdireduksjon av eiendommen fordi veien kommer meget nær huset.

Rettens bemerkninger:

Av det eksproprierte areal utgjør 30 m2 eksisterende veigrunn, som ikke erstattes. Det areal som blir å erstatte, utgjør således 206,7 m2. Ved anvendelse av differanseprinsippet har lagmannsretten på grunnlag av blant annet de fotografier som er fremlagt, lagt til grunn at tomten nå fremstår som naken og meget beskåret for en frodig vegetasjon. Det legges til grunn at verdien ligger en god del over den justerte strøkspris. I tillegg har man funnet å burde gi egne erstatninger for de spesielt opparbeidede arealer som nå er beskåret av den indre veiomlegging. Beplantningen er vurdert med utgangspunkt i beplantningslisten som grunnlag for differansebetraktningen.

Kravspesifikasjon nr. 7 for herredsretten ansees ikke lenger aktuell for lagmannsretten.

Når det gjelder ulempeerstatning som følge av veiomleggingen, er lagmannsretten enig i de betraktninger som fremgår av saksøkerens anførsler. Den omlegging av utkjørselen som foreligger, må anses å være en påregnelig del av utviklingen i et så trafikkert strøk som området mellom Kirkeveien og jernbanen. Når vegvesenet har opparbeidet ny avkjørsel og ny tilførselsvei, kan man ikke se at det er grunnlag for ytterligere erstatning i medhold av vegloven §41, jfr. Rt-1988-51. Lagmannsretten kan heller ikke se at det i analogi med Grunnloven §105 kan sies å foreligge et så urimelig og omfattende inngrep at det må ytes erstatning, f.eks. for de ulemper som følger med økt snemåking m.v. Ulempene må anses å være en påregnelig og ikke urimelig følge av en avkjørselsregulering i trafikksikkerhetsmessig øyemed, jfr. Rt-1982-1601 (1610). De ulemper som de saksøkte påføres, kan ikke sies å overskride normen for hva en ekspropriat i "utviklingens medfør må regne med og finne seg i", jfr Rt-1967-1365.

Erstatning:

1. Grunnavståelse kr 67500,-

2. Flettverksgjerde, ca 62 m kr 17670,-

3. Portstolper m.v. kr 50000,-

4. Erstatning for tidligere spesielt opparbeidet plen m.v. kr 20000,-

5. Beplantninger kr 13000,-

Samlet erstatning kr 168170,-

TAKST NR. 19

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 95

EIER: Staten v/NSB, Strømsø Torg 1, 3000 Drammen

FESTER: Laila Brekke, Hvalstadvn. 48, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1602 m2

PROSESSFULLMEKTIG: H.r.advokat Erik Gjems-Onstad

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjonsarealet er oppmålt til 127,4 m2, herav ca 5 m2 eksisterende veggrunn og ca 10 m2 atkomst. Restareal 1474,6 m2.

2. Ca. 40 løpemeter flettverksgjerde m/overligger, smijernsport med portstolper av gråstein går tapt.

3. Ca. 17 løpemeter lindhekk og ca 3 løpemeter sibirsk ertebuskhekk går tapt.

4. Avkjørsel til Hvalstadveien stenges.

Ny avkjørsel til Hvalstadjordet opparbeides.

5. Søppelstativ på støpt platting går tapt.

6. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

7. Eiendommen er tiltrådt 1. november 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Andel av grunnerstatning.

2. Gjerde 40 meter nettinggjerde.

3. Støpt granittport.

4. Søppelstativ på støpt platting.

5. Opparbeidet hage med plen.

6. Hekk.

7. 2 bjerketrær og 2 furutrær.

8. Ulemper ved nærføring.

9. Ny utkjørsel må opparbeides før den gamle stenges. Ellers må det kreves erstatning for ulempe.

Rettens bemerkninger:

Det areal som avstås utgjør ca 123 m2 etter fradrag av gammel veigrunn. Lagmannsretten har ved vurderingen lagt vesentlig vekt på den arronderingsmessige beskjæring som er en følge av ekspropriasjonen. Eiendommen lå godt skjermet, men fremstår nå som naken uten noen lefunksjon mot veien. Verdien av eiendommen antas å ligge en god del over den justerte strøkspris.

Når det gjelder ulempeerstatning for nærføring av veien, vises det til takst nr. 18.

Kravspesifikasjon nr. 9 ansees bortfalt for lagmannsretten.

Erstatning:

1. Grunn/avståelse bruksrett kr 40000,-

Hvorav kr 30000,- til NSB

Kr. 10000,- til festern

2. Gjerde, ca 40 m kr 9000,-

3. Portstolper kr 20000,-

4. Søppelstativ kr 500,-

Post 5,6 og 7 til sammen kr 40000,-

8. Det gis ingen ulempeerstatning for nærføring

Samlet erstatning kr 109500,-

TAKST NR. 20

EIENDOM: Gnr. 30, bnr. 93

EIER: Staten v/NSB, Strømsø Torg 1, 3000 Drammen

FESTER: Lorentz H. Aas, Hvalstadvn. 50, 1364 Hvalstad

EIENDOMSBESKRIVELSE: Boligeiendom, 1766 m2

PROSESSFULLMEKTIG: H.r.advokat Erik Gjems-Onstad,

SPESIELLE SKJØNNSFORUTSETNINGER:

1. Ekspropriasjonsarealet er oppmålt til 134 m2, herav ca 10 m2 atkomst.

Restareal 1632 m2.

2. Ca. 40 m flettverksgjerde m/overligger (høyde 1,0 m) og smijernsport går tapt.

3. Ca. 43 m hekk/prydepler (Malus-Sargenti) er flyttet av grunneier.

4. Eldre søppelstativ går tapt.

5. Beplantning i henhold til beplantningsliste.

6. Eiendommen er tiltrådt 1. november 1987.

SAKSØKTES KRAVSPESIFIKASJON:

1. Andel av grunnerstatning.

2. Opparbeidet hage med plen.

3. Hekk.

4. Epletre.

5. 40 meter flettverksgjerde med overligger.

6. Søppelstativ.

7. Ulemper med nærføring, spesielt ved at hagen blir en smal tarm og en skjermende gran må fjernes.

Rettens bemerkninger:

På samme måte som for takst nr. 19, har lagmannsretten lagt vesentlig vekt på den uheldige arrondering som er et resultat av ekspropriasjonen. Dette forhold er imidlertid ikke fullt så fremtredende for takst nr. 20 som for takst nr. 19. Man har derfor lagt til grunn en litt lavere verdi pr. m2 enn for takst nr. 19. Hagen var så forseggjort at det bør gis et eget tillegg for den reduksjon som beskjæringen representerer.

Når det gjelder kravet om ulempeerstatning for nærføring av veien, vises det til takst nr. 18.

Erstatning:

1. Grunn/avståelse bruksrett kr 40000,-

Hvorav kr 30000,- til eier

Kr. 10000,- til fester 2. Opparbeidet hage med plen kr 10000,- 3. Hekk kr 15000,- 4. Epletrær kr 15000,- 5. Flettverksgjerde m/overligger, ca 40m kr 11400,- 6. Søppelstativ kr 500,- 7. Det gis ingen ulempeerstatning for nærføring

Samlet erstatning kr 91900,-

- - 0- -

Saksomkostninger.

Overskjønn er begjært av saksøkeren alene. De saksøkte skal da ha erstatning for nødvendige utgifter, jfr. skjønnsprosessloven §54. H.r.advokat Gjems-Onstad har krevet kr 24000,- som utgjør salær. Oppgaven legges til grunn.

I tillegg har h.r.advokat Gjems-Onstad fremmet krav om kr 5000,- på vegne av advokat Johs. Strenge Næss, som representerte 2 takstnummer inntil lagmannsretten besluttet å begrense antall prosessfullmektiger. Advokat Strenge Næss har avgitt et kort prosesskrift i anledning overskjønnsbegjæringen, samt et kort prosesskrift og sendt et brev til lagmannsretten.

De nødvendige omkostninger settes til kr 2500,-.

Advokat Bjørlykke har sendt omkostningsoppgave på kr 24550,- hvorav utlegg kr 550,-. Oppgaven legges til grunn.

Saksøkerens prosessfullmektig har fått kopi av salæroppgavene, men har ikke fremkommet med bemerkninger.

I tillegg betaler Asker kommune de lovbestemte utgifter.

- - 0- -

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet med tillegg av 13 -tretten- prosent årlig rente fra tiltredelsen.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Asker kommune til de av de saksøkte som har vært representert ved h.r.advokat Erik Gjems-Onstad 24.000,- -tjuefiretusen- kroner samt 2.500,- -totusenfemhundre- kroner til advokat Johs. Strenge Næss og 24.550,- -tjuefiretusenfemhundreogfemtikroner til de av de saksøkte som har vært representert av advokat Finn Bjørlykke.

3. Asker kommune betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder utgifter til skjønnsmennene.

4. Oppfyllelsesfristen etter punkt 3 er 2 -to- uker etter meddelelse av endelig fastsettelse. Etter punkt 2 er oppfyllelsesfristen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.