LE-1991-1759
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-07-09 |
| Publisert: | LE-1991-01759 |
| Stikkord: | Arverett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo herredsrett Nr. 396/90 - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-01759. HR-1992-00319 (Anken nektet fremmet til Høyesterett). |
| Parter: | Ankende part: Kathrine Hvatum Olsen (Prosessfullmektig: hr.adv. Per Holtar Evensen, Larvik). Motpart: Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum, Tormod Hvatum (Prosessfullmektig: advokat Erik Bryn Tvedt, Larvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Petter Lossius, formann. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen. Lagdommer Sverre Mitsem |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1972) §51, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §49 |
Saken gjelder spørsmålet om det er opprettet et muntlig testament etter arveloven §51.
Ole Øyvind Hvatum var født xx.xx.1925 og døde 2. april 1990 på Ski sykehus. Han var ugift og barnløs, og hans arvinger etter loven var hans søster Kathrine Hvatum Olsen, hans bror Nils Hvatum og to sønner av en tidligere avdød bror, Knut Ole og Tormod Hvatum.
Ole Øyvind Hvatum, som var amanuensis ved Norges Landbrukshøyskole og bodde på Ås, kjørte selv til en undersøkelse på Ski sykehus 26. mars 1990. Han ble der straks innlagt på grunn av langt fremskreden kreft i leveren. Kathrine Hvatum Olsen, som var oppgitt som hans nærmeste pårørende, ble varslet, og hun besøkte broren og hadde telefonkontakt med ham mens han lå på sykehuset. Den 1. april 1990 sendte Kathrine Hvatum Olsen bud på Einar Aarskog, som var en god, gammel venn av Ole Øyvind Hvatum. Einar Aarskog kom til sykehuset 2. april 1990. Han samtalte da med Hvatum i flere timer. Aarskog var klar over at Hvatum led av en meget alvorlig, dødelig sykdom. Under samtalen spurte Aarskog om det var noe han skulle hjelpe Hvatum med. De kom da inn på spørsmålet om testament, noe de også hadde snakket sammen om ved tidligere anledninger. Aarskog kunne i lagmannsretten ikke huske om det var Hvatum eller ham selv som nevne ordet testament først. Hvatum ba om hjelp til å ordne dette, og ifølge Aarskogs erklæring av 18. april 1990, ga Hvatum uttrykk for at Kathrine skulle ha "møblene, sølvtøyet, eiendommene på Ås og i Helgeroa", og at hun skulle ha "alle hans personlige eiendeler og bilen". Deretter sa han at resten kunne de andre dele. Da Aarskog spurte hvem "de andre" var, svarte Hvatum at han ville at Berg kirke skulle ha noe.
Aarskog gikk da til en sykepleier, som ba ham ta kontakt med en av advokatene på Ski. Aarskog oppsøkte et advokatkontor og fikk satt opp følgende dokument: "
TESTAMENT.
Undertegnede
Øivind Hvattum, født bestemmer herved som min siste vilje:
1. Berg Kirke i Brunlanes skal ha:
All min øvrige formue skal gå til min søster Katrine som eneste arving.
Ski, den 2. april 1990
Øivind Hvattum
Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at ovenstående testament idag mens vi begge var tilstede samtidig ble lest opp langsomt og tydelig for Øivind Hvattum som vedkjente seg det og selv skrev under dokumentet. Vi underskriver etter hans ønske mens han selv er tilstede likesom vi bekrefter at han har full normal dømmekraft.
Navn:........................ Navn:...........................
Født:........................ Født:...........................
Yrke:........................ Yrke:...........................
Adresse:..................... Adresse:........................
............................. ................................ "
Aarskog tok testamentet med tilbake til sykehuset, hvor det ble avtalt at en lege, dr. Ulf Gedde, skulle komme til stede og være vitne.
Mens de ventet på dr. Gedde, prøvde Aarskog å få tallfestet det beløp som skulle tilfalle Berg kirke. Hvatum prøvde å regne ut hva nettoverdien av hans eiendeler kunne være, men ble trett og kom ikke til noe resultat før legen kom. Aarskog leste da opp testamentet for Hvatum, og dr. Gedde har forklart at han spurte ham om det var dette han ville. Hvatum svarte bekreftende på det, men han ønsket noe mer tid på å fastsette Berg kirkes del. Dr. Gedde gikk derfor, men skulle komme tilbake senere på ettermiddagen. Før legen kom tilbake fikk Hvatum besøk av andre. Han ble etterhvert trett. Aarskog sa derfor farvel og lovet å komme tilbake neste kveld. Han overlot testamentet til en sykepleier, som lovet å hjelpe Hvatum når han var mer våken. Hvatum døde samme ettermiddag, uten at det var gjort noe mer med testamentet.
Kathrine Hvatum Olsen, som i testamentet var innsatt som arving, mente at testamentet måtte legges til grunn som et gyldig muntlig testament. De andre legalarvingene motsatte seg dette, og det ble derfor reist skiftetvist for Indre Follo skifterett. Skiftetvisten ble overført til søksmåls former.
Indre Follo skifterett avsa 6. juni 1991 dom med slik slutning:
1. Ole Øyvind Hvatum anses ikke for å ha opprettet testament ved et skriftlig utkast av 2. april 1990.
2. Kathrine Hvatum Olsen betaler tilsammen kr 12000 -kronertolvtusen00/100- i saksomkostninger til Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum og Tormod Hvatum.
Kathrine Hvatum Olsen har ved sin prosessfullmektig, h.r.adv. Per Holtar Evensen i rett tid påanket skifterettens dom til Eidsivating lagmannsrett, og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Ole Øyvind Hvatum anses for å ha opprettet slikt testament som fremgår av skriftlig utkast av 2. april 1990, og testamentet med dette innhold legges til grunn for skiftet av hans dødsbo.
2. Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum og Tormod Hvatum tilpliktes in solidum å erstatte Kathrine Hvatum Olsen hennes utgifter ved skiftetvisten, herunder hennes utgifter til juridisk bistand.
Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum og Tormod Hvatum har ved sin prosessfullmektig, advokat Erik Bryn Tvedt, tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Skifterettens dom stadfestes.
2. Kathrine Hvatum Olsen idømmes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandlingen ble holdt 11. juni 1992 i Oslo tinghus. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaringer. Det ble avhørt 5 vitner. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.
Det nærmere saksforhold fremgår av skifterettens dom og lagmannsrettens fremstilling i det følgende. Med små nyanser står saken i samme stilling for lagmannsretten som for skifteretten.
Kathrine Hvatum Olsen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Det er opprettet et gyldig testament som må legges til grunn for skiftet.
Det er ikke tvil om at Ole Øyvind Hvatum ønsket å opprette et testament med det innhold utkastet gir bud om. Det var et meget nært og godt forhold mellom broren og henne, mens det nærmest var et fiendtlig forhold mellom Ole Øyvind og broren Nils og nevøene. Dette skyldtes et skifteoppgjør etter moren i 1968, der Ole Øyvind mente at han og Kathrine var blitt forfordelt.
At Ole Øyvind opprinnelig til Aarskog ga uttrykk for at "de andre" skulle dele "resten", får ingen betydning, idet det ikke var noe mere å dele. Alle hans eiendeler er nevnt i oppregningen av det som Kathrine skulle ha. Penger hadde han ikke. Livsforsikringen han etterlot seg gir ikke noe overskudd når det tas hensyn til den gjelden han hadde på sitt hus på Ås. Einar Aarskog kan derfor ikke sies å ha påvirket testamentet ved at det fikk et noe annet innhold enn det Ole Øyvind hadde gitt uttrykk for.
Ole Øyvind Hvatum kunne opprette et gyldig, muntlig testament etter arveloven §51. Han var klar og testamentsfør. Det var to vitner samtidig til stede, og Hvatum var klar over at de var der som testamentsvitner. Testamentet ble lest opp for ham. Skifterettens dom gir på dette punkt uttrykk for en formalistisk og uriktig forståelse av loven. Loven stiller ikke noe krav om at testator skal være absolutt forhindret fra å opprette et skriftlig testament for at et muntlig testament skal kunne godtas. Det er nok at det er uforholdsmessig vanskelig. Det er i denne forbindelse vist til Rt-1980-1473.
Den ankende part mener at vilkårene for å opprette muntlig testament var til stede, og at det mislykte skriftlige testament i dette tilfelle må anses for å være et muntlig testament. Det er vist til Arnholm: Arverett (1974) 198. Eventuelt må arveloven §51 gis analogisk anvendelse.
Arnholm gir i sin Arverett uttrykk for at formkravene må tøyes så lenge testators vilje er klar. Det var den i dette tilfellet. At beløpet til Berg kirke ikke var endelig fastsatt, kan ikke føre til at ankemotpartene kan legge hindringer i veien for Ole Øyvinds vilje forøvrig. Kathrine Hvatum Olsen har forøvrig tilbudt Berg kirke kr 15000 hvis hun får medhold i ankesaken, noe kirken har akseptert.
Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum og Tormod Hvatum har for lagmannsretten gjort gjeldende:
Det er ikke opprettet noe gyldig testament.
Det forelå ingen klar og fast testasjonsvilje. Ole Øyvind Hvatum hadde vurdert å opprette testament, men da han døde var han ikke kommet over forberedelsesstadiet. Det var uklart hva Berg kirke skulle ha, og det var også uklart hva han ønsket skulle tilfalle de øvrige slektsarvingene. Han hadde gitt uttrykk overfor Aarskog, jfr. Aarskogs egen erklæring av 18. april 1990, at "de andre" skulle arve "resten". Aarskog omformulerte arvelaters vilje, og Hvatum ville ikke undertegne da Aarskog kom tilbake med sitt utkast. Det er da ikke foretatt noen dispositiv handling, og Hvatum må ha vært klar over at han ikke hadde opprettet noe testament.
Det forelå ingen nødssituasjon etter arveloven §51. Testator har dessuten valgt den skriftlige formen og han kunne ha undertegnet testamentet. Man kan ikke da komme etterpå og si at det ikke er opprettet testament etter arveloven §49, men etter arveloven §51.
Ankemotpartene har vist til Rt-1980-1473 og Rt-1974-920 samt Rt-1883-532 og Rt-1915-604.
Ankemotpartene bestrider at det var et fiendtlig forhold mellom avdøde og broren og nevøene. De hadde et vennskapelig og greit forhold, dog ikke så hjertelig som man kunne ønske.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten og bemerker:
Lagmannsretten finner, i motsetning til skifteretten, at situasjonen var slik den 2. april 1990 om ettermiddagen at Ole Øyvind Hvatum kunne ha opprettet et gyldig, muntlig testament. Det er ingen uenighet om at han led av en "brå og farleg" sykdom. Vilkåret om at testator må være forhindret fra å følge de vanlige testamentsformer, har vært forstått slik at testators tilstand må gjøre det uforholdsmessig vanskelig eller at det vil medføre uforholdsmessige anstrengelser å opprette et skriftlig testament, jfr. Lødrup: Arverett 79. Etter rettspraksis antar lagmannsretten at det må sies å ha foreligget en slik situasjon i Hvatums tilfelle. Lagmannsretten går imidlertid ikke nærmere inn på dette, idet det etter rettens oppfatning ikke ble opprettet noe gyldig testament, hverken skriftlig eller muntlig. Det dokumentet som her foreligger er etter rettens syn ikke noe testament som lider av formmangler, men et testamentsutkast. Den helt avgjørende forutsetning for at det skal foreligge et gyldig testament er her ikke til stede, idet testamentets innhold ikke var endelig klarlagt. Lagmannsretten finner det klart at testator da han døde fortsatt befant seg på forberedelsesstadiet, og at det ennå ikke var foretatt noen dispositiv handling fra hans side.
Grunnen til at testamentet ikke ble underskrevet av Hvatum er, etter det som er opplyst, at avdøde ønsket noe mer tid til å tenke igjennom hvor stort beløp Berg kirke skulle få. Dette er etter lagmannsrettens mening isolert sett nok til å si at det ennå ikke var foretatt noen definitiv testamentarisk disposisjon, det være seg skriftlig eller muntlig. I tillegg kommer det forhold at avdøde opprinnelig også hadde gitt uttrykk for at han ønsket å tilgodese de andre i slekten. Når dette ikke var kommet med i testamentsutkastet, kan det ikke utelukkes at dette også gjorde at Hvatum ønsket noe mer tid til å tenke seg om.
Avdøde hadde selv valgt et skriftlig testament. Han var bevisst og klar da testamentet ble lest opp for ham. Når han ikke underskrev testamentet, må det ha vært klart for ham at han ennå ikke hadde disponert.
Noe grunnlag for å anvende arveloven §51 analogisk, finnes etter dette heller ikke å være til stede.
Anken har ikke ført frem og skifterettens dom blir å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i skifterettens omkostningsavgjørelse.
Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd jfr. §172 første ledd må Kathrine Hvatum Olsen erstatte ankemotpartene deres saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Erik Bryn Tvedt har fremlagt omkostningsoppgave som viser et samlet tilgodehavende på kr 15000, i sin helhet salær. Omkostningsoppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
domsslutning:
1. Skifterettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Kathrine Hvatum Olsen å betale til Nils Hvatum, Knut Ole Hvatum og Tormod Hvatum i fellesskafødt xx.xx.00 - femtentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.