Hopp til innhold

LE-1994-1716

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1995-01-18
Publisert: LE-1994-01716
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01716 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen).
Forfatter: Lars-Jonas Nygard Rettens formann, Knut Sandvik, Randi Ottersen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §332, §3


Tiltalte, A, bopel X, - - Z, er født xx.xx.1944. Han er markedsføringskonsulent, tidligere adminstrerende direktør i samme bedrift, hadde en inntekt i 1994 på ca kr 475000,- og en formue på ca 2,2 mill. kroner. Han er gift og forsørger 3 barn.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt, men er bøtelagt 4 ganger.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. juli 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter

I Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ For å ha hatt samleie med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold: I perioden august - oktober 1993 i Z, Sande og Y førte han ved en eller flere anledninger sin penis inn i skjeden til B, født xx.xx.1980.

II Straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold: a) I perioden august - oktober 1993 i Z og Y slikket og/eller kysset han ved en eller flere anledninger B, født xx.xx.1980 i skrittet og/eller gned seg inntil henne slik at han fikk sædutløsning. b) I september 1993 i Z lot han B, født xx.xx.1980 suge sin penis.

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.

Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt 3 spørsmål og har besvart samtlige med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ.

Ved straffutmålingen legger retten med anvendelse av den strafferettslige bevisbyrderegel til grunn at tiltalte ved tre anledninger, først i slutten av september 1993, så en uke senere og endelig 15 oktober 1993 hadde samleie med B, som da var ca 13 1/2 år gammel. På forhånd hadde tiltalte hatt utuktig omgang av annen art med piken - etter hans tilståelse legges til grunn at han den 17 august 1993 kysset hennes kjønnsorgan og oppnådde sædutløsning ved et favntak i naken tilstand, 27 august 1993 kysset hennes kjønnsorgan og i slutten av september 1993, umiddelbart før første samleie lot henne suge sin penis.

Tiltalte og fornærmede er naboer. Piken har siden 3-4 års alderen ofte besøkt tiltaltes hjem. Tiltalte har en datter, C, som er ca 3 år yngre enn B, og disse hadde inntil høsten 1993 et venninnepreget forhold. B var også med familien A på hytteturer.

Fornærmede er født i Columbia og ble adoptert 1/2 år gammel. Hun er såvidt retten kan bedømme, fysisk sett vel utviklet etter alderen.

I pinsen 1993 fikk B ved et uhell en tannskade på tiltaltes hytte ved Y. Etter denne skaden ble hennes kontakt med familien A noe sterkere. Retten finner ikke å kunne se bort fra at hun i denne perioden ble følelsesmessig engasjert overfor tiltalte, som registrerte hennes interesse.

Den 17 august 1993 var tiltalte i Y for å utføre snekkerarbeid på hytten. C og B var med, og de skulle ligge over til dagen etter. C la seg tidlig. B tok et kveldsbad. Da hun kom opp fra vannet, gikk tiltalte for å bade. B satt foran peisen med et badehåndkle rundt seg da tiltalte kom opp til hytten igjen. Tiltalte satte seg også foran peisen iført et badehåndkle og gjorde etter en stund tilnærmelser overfor piken. Det er uklart om hun opptrådte avvisende, men situasjonen utviklet seg i alle fall slik at de nakne gikk inn på tiltaltes soverom, der det første tilfelle av utuktig omgang fant sted. B opplevet sterke smerter i underlivet og følte seg fanget. Hun følte at hun ble holdt fast i favntaket og hadde periodevis et begrenset bevissthetstap. Etter noen tid gikk hun og la seg i sidehytten som pikene brukte.

Morgenen etter ble hun av tiltalte foreholdt at hun hadde like stor skyld i det som var hendt. Retten legger til grunn at tiltalte med dette søkte å sikre seg mot at B fortalte noen om overgrepet.

Tiltalte har forklart at B etter denne opplevelsen uttrykte ønske om å treffe ham igjen på tomannshånd. Hun skal også ha gitt ham en lapp med tidspunkter han kunne ringe henne hjemme. Retten finner ikke å kunne feste noen lit til denne fremstilling og legger til grunn at det var tiltalte som aktivt søkte kontakt med B på hennes skoleveg og i forbindelse med fritidsaktiviteter om kvelden. Dette førte til et nytt møte, som fant sted 27 august 1993 i en arbeidsbrakke tilhørende tiltaltes arbeidsgiver. Begge var nakne. Under omfavnelsen kysset tiltalte igjen pikens kjønnsorgan og oppnådde sædutløsning som følge av favntaket.

I slutten av september fant det første samleie - etter utuktig omgang som beskrevet foran - sted i en leilighet tiltalte disponerte i Z. Det hadde vært kontakt og samvær i mellomtiden, men ingen utuktig omgang. Tiltaltes far døde på denne tiden.

Omkring en uke senere reiste de to i tiltaltes bil til hytten ved Y, der neste samleie fant sted. Den 15 oktober 1993 reiste de på samme måte til et motell i Vestfold, der de hadde sitt siste samleie.

B traff ikke lenge etter en gutt som hun forelsket seg i. Tiltalte hadde ett møte med henne på et annet motell, men her skjedde ingen utuktig omgang. Tiltalte var nå opptatt av å komme ut av forholdet med minst mulig belastning.

B fortalte etter kort tid sin venn hva som var skjedd. Vennen passet tiltalte opp sammen med noen kamerater og advarte ham mot nye forsøk på kontakt med B. Etter hvert ble overgrepene kjent i en videre krets. Pikens mor ble orientert i slutten av mars måned, og forholdet ble anmeldt til politiet. Tiltalte ble arrestert og fengslet 5 april 1994. Han avla straks tilståelse og ble løslatt etter 17 dager i varetekt.

Retten finner at B opptrådte barnslig uforsiktig og utfordrende da hun 17 august om kvelden satte seg foran peisen bare iført et badehåndkle, men kan ikke se dette som en formildende omstendighet ved et seksuelt overgrep utført av en fullt voksen person. Retten legger til grunn og anser det som en straffskjerpende omstendighet at tiltalte dagen etter søkte å skaffe seg kontroll over piken ved å gjøre henne til sin medskyldige og dermed vikle henne inn i et hemmelig, ulovlig forhold.

I sterkt skjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte videreførte sin omgang med piken over en periode på to måneder og ved tre anledninger hadde samleie med henne.

Retten legger til grunn at tiltalte har påført B psykiske skader. Omfanget av skadene er ikke nærmere vurdert; det foreligger ikke sakkyndige uttalelser om hennes person generelt og bare i liten utstrekning opplysninger om hennes tilstand etter overgrepene. Det er imidlertid ikke holdepunkter for å anta at fornærmede i denne saken er kommet lettere fra overgrepene enn det alminnelig erfaring og nyere erkjennelse om overgrepsvirkninger indikerer. Retten legger til grunn at B i lang tid vil trenge faglig bistand til å bearbeide opplevelsene. Mye av det som er skjedd, står uklart for henne. Hun går nå til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Z.

I formildende retning bør det i noen grad legges vekt på tiltaltes tilståelse og vilje til å klarlegge forholdet. Retten finner imidlertid ikke i så henseende å kunne ta hensyn til de yrkesmessige og sosiale problemer som er oppstått etter at saken ble offentlig kjent.

Retten finner at straffen i overensstemmelse med statsadvokatens påstand bør settes til fengsel i 1 år og 3 måneder. Til fradrag kommer 17 dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse.

Foranlediget av forsvarerens henvisninger til rettspraksis, bl a Rt-1970-215, Rt-1972-751, Rt-1986-520, Rt-1989-387, Rt-1992-684 og særlig Rt-1989-386, har retten nøye vurdert om noen del av straffen bør gjøres betinget. Med støtte i Høyesteretts kjennelse av 10 august 1990, Rt-1990-925 og nyere rettspraksis i saker om beslektede seksuelle overgrep mot barn finner retten imidlertid ikke at det her i saken er grunnlag for helt eller delvis å benytte betinget reaksjon. Det er tale om grove overgrep over lengre tid med utnyttelse av en voksen manns dominans overfor en 13 1/2 år gammel pike.

B har ved sin bistandsadvokat fremmet krav om erstatning - oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd b). Statsadvokaten har nedlagt påstand om tilkjennelse av kr 60000,-.

Retten har tatt kravet til pådømmelse, viser til bemerkningene ovenfor og tar påstanden til følge.

Dommen er enstemmig. Ved avgjørelsen av erstatningskravet har bare de juridiske dommere deltatt, jf straffeprosessloven §332, sml §3.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1944 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 3 -tremåneder med fradrag av 17 -sytten- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til å betale B v/verger 60000 -sekstitusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.