LE-1996-132
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-07 |
| Publisert: | LE-1996-00132 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Gudbrandsdal Herredsrett Nr. 95-00329 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00132 K |
| Parter: | Kjærende part: UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Anne Stine Eger Mollestad) Kjæremotpart: Tommy Bakken (Prosessfullmektig: Advokat Jan Gunnar Ness) |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, Lagdommer Bernt Krohg, Lagdommer Berit Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §384, §403, Bilansvarslova (1961) §7 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen i en sivil sak.
Tommy Bakken ble påført betydelige skader da han som fører av en motorsykkel kolliderte med en lastebil. Han saksøkte lastebilens trafikkforsikringsselskap, UNI Storebrand Skadeforsikring AS, med krav om erstatning. Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa den 11 januar 1996 dom med slik domsslutning:
1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
UNI Storebrand har i rett tid påkjært herredsrettens saksomkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett med slik påstand:
1. UNI Storebrand Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for herredsretten med kr 38046.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Tommy Bakken har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens domsslutning punkt 2 stadfestes.
2. Tommy Bakken tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet med kr 3000,-.
UNI Storebrand har for lagmannsretten anført at herredsretten har anvendt unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd til tross for at det i premissene ikke kan sees at avgjørelsen har vært så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for Bakken til å la den komme for retten. Det er feil rettsanvendelse å frita den tapende part for saksomkostningsansvaret i et slikt tilfelle. De to høyesterettsavgjørelsene i Rt-1975-410 og Rt-1977-126 er ikke sammenlignbare med denne sak. I saken fra 1977 hadde ikke selskapet påstått saksomkostninger, og i 1975-avgjørelsen lå faktum forskjellig an i forhold til saken her. I den saken hadde det også vært forskjellige resultater i de forskjellige instanser.
Tvistemålsloven §172 annet ledd åpner ikke for noen rimelighetsvurdering, knyttet til hvor byrdefullt det ville måtte være for den tapende part å bære omkostningene. Tommy Bakken har anført at tvistemålsloven §172 annet ledd åpner for en skjønnsmessig avgjørelse hvor rimelighet inngår som et element. I Rt-1975-410 kom Høyesterett i et lignende tilfelle til at saksomkostninger ikke burde ilegges den tapende part og begrunnet det på samme måte som herredsretten i denne sak. Dommen gir uttrykk for at selv om den faktiske og rettslige side av saken har vært relativt klar for retten, har retten en vid skjønnsmessig adgang til likevel å unnlate å tilkjenne saksomkostninger. Tvistemålsloven §172 annet ledd gir retten i slike saker et tilnærmet fritt skjønn med hensyn til saksomkostningsspørsmålet.
Herredsrettens premisser viser at retten har vært i tvil om resultatet. Et erstatningsoppgjør etter bilansvarsloven §7 første ledd skal være sosialt forsvarlig. I denne sak har det sosiale aspekt vært tvilsomt for retten, og denne tvilen har gjort det rimelig for Tommy Bakken å få saken prøvet for domstolene.
Lagmannsretten bemerker at kjæremålsinstansens adgang til å prøve herredsrettens omkostningsavgjørelse er begrenset slik som nevnt i tvistemålsloven §181 annet ledd. Det som kan prøves er om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, herunder - i samsvar med sikker praksis - om det foreligger saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen.
Herredsretten har gitt denne begrunnelsen for å anvende unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd:
"Tommy Bakken har tapt saken fullstendig. Etter tvistemålsloven §172 første ledd plikter han i regelen å erstatte forsikringsselskapets saksomkostninger. Etter sakens art og omstendighetene forøvrig finner retten imidlertid - under tvil - at det er grunn til å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Retten har funnet støtte for saksomkostningsavgjørelsen i bl.a. Rt-1975-410 og Rt-1977-126. Partene bærer etter dette sine egne saksomkostninger."
Lagmannsretten er kommet til at herredsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves. Med enkelte reservasjoner (jf Rt-1971-1151 og Rt-1985-1018), som ikke er av betydning her, er unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd uttømmende. Det innebærer at hvis saken tapes fullstendig og ingen av vilkårene i annet ledd er tilstede, skal den vinnende part tilkjennes saksomkostninger.
Herredsretten kan forstås slik at den har unnlatt å ilegge den tapende part saksomkostninger under henvisning til at det for saker etter bilansvarsloven §7 første ledd hvor resultatet blir at skadelidte ikke får noen erstatning overhodet, gjelder et særskilt unntak, slik at retten nærmest ut fra en fri rimelighetsbetraktning kan unnlate å tilkjenne forsikringsselskapet saksomkostninger. Noen slik regel kan ikke stilles opp. Også i disse sakene skal saksomkostningsavgjørelsen treffes ut fra om spørsmålet om å la erstatningen helt falle bort i det konkrete tilfellet, var så tvilsomt at skadelidte hadde fyldestgjørende grunn til å la det komme til sak. Dersom herredsretten har truffet sin saksomkostningsavgjørelse på grunnlag av en annen lovforståelse, jf ovenfor, er saksomkostningsspørsmålet avgjort i strid med loven.
Det er imidlertid også mulig å forstå herredsretten dithen at den mener at i saker av denne typen skal det ikke så mye til av tvil i tilknytning til resultatet, før man kan si at skadelidte hadde fyldestgjørende grunn til å la saken komme for retten. Dette er i så fall, etter lagmannsrettens syn, en riktig anvendelse av tvistemålsloven §172 annet ledd. Men slik herredsretten her har begrunnet sin saksomkostningsavgjørelse, kan ikke lagmannsretten se om herredsretten har anvendt loven korrekt. Dette har sammenheng med at herredsretten har brukt to høyesterettsavgjørelser som mønster for sin begrunnelse. Høyesteretts begrunnelser av egne saksomkostningsavgjørelser er imidlertid ikke avfattet med henblikk på å skulle tjene som grunnlag for noen legalitetskontroll, og de kan derfor ikke tjene som eksempler i slike sammenhenger. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse må derfor oppheves, jf tvistemålsloven §403 sammenholdt med §384 og hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
UNI Storebrand har krevet seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd. I og med at Bakken har imøtegått kjæremålet, er det grunnlag for å si at han har tapt denne delen av saken fullstendig, selv om det gjenstår å treffe en realitetsavgjørelse når det gjelder saksomkostningene for herredsretten. Lagmannsretten finner at han i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd bør erstatte forsikringselskapets saksomkostninger. Lagmannsretten kan ikke se at noen av unntakene i tvistemålsloven §172 annet ledd kan få anvendelse.
Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 5000, -. Dette omfatter også kjæremålsgebyret på kr 2970,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:.
Herredsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt 2, oppheves og saken hjemvises til herredsretten for fortsatt behandling. .
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tommy Bakken til UNI Storebrand Skadeforsikring AS 5000,- - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.