LF-1995-768
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-29 |
| Publisert: | LF-1995-00768 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1995-00768 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Kst. statsadvokat Arnstein Nilssen, Molde) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Sølberg, Ålesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Ole Johan Lund, herredsrettsdommer Magne Nerland, 3 meddommere - Mindretall: Lagdommer Ivar Oftedahl, formann, 1 meddommer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §436, §442 |
A er født xx.xx.1968. Han er produksjonsarbeider i en møbelfabrikk og bor X. Han er norsk statsborger og har bodd i Norge i ca 10 år. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde i Norge, men oppgir at han forsørger sine foreldre på Sri Lanka. Hans inntekt er ca kr 150.000,- pr. år. Han har ingen formue. Tidligere er han ikke straffedømt, men har noen forenklede forelegg for fartsovertredelser.
Politimesteren i Sunnmøre har den 6. juli 1995 satt A under tiltale til fellelse etter vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §22 første ledd, - bestemmelsen om at ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Søndag 30. april 1995 ca kl. 0245 utenfor Y Hotell i Y kommune, førte han motorvogn med kjennetegn **-*****, mens han var påvirket av alkohol. Blodprøve som ble tatt av ham samme natt kl 0405, viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,15 i promille som minsteverdi.
Ved Sunnmøre herredsretts dom av 18. september 1995 ble siktede frifunnet. Om saksforholdet vises til herredsrettens dom.
Politimesteren i Sunnmøre har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ankeforhandlingen fant sted torsdag 28. mars 1996. Siktede møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og forøvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Som tolk møtte Joseph Lakshmanan Segarajasinghe. Han ble oppnevnt av lagmannsretten og avga forsikring som tolk. Alt som ble opplest og forhandlet under ankeforhandlingen, ble oversatt av rettstolken til tamilsk som er siktedes morsmål. Hans forklaring og bemerkninger på tamilsk ble av rettstolken oversatt til norsk.
Aktor nedla slik påstand:
I. Tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 21 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
II. Tiltalte idømmes en ubetinget bot til statskassen kr 15.000,-, subsidiært 15 dager fengsel.
III. Tiltalte idømmes saksomkostninger for lagmannsretten etter lagmannsrettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
Prinsipalt: Tiltalte frifinnes.
Subsidiært: Tiltalte ansees på mildeste måte.
Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at siktede kom alene til Y Hotell i Y kommune lørdag 29. april 1995 ca kl. 22.30. Han førte sin personbil, en rød Opel Ascona 1978-modell med registreringsnummer **-*****.
Under oppholdet på hotellet drakk han øl og vin i en slik mengde at en blodprøve tatt av ham kl 0405 natten til søndag 30. april 1995 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,15 o/oo.
Siktede forlot hotellet ca kl 0245. Han gikk ned til bilen sin som sto parkert mot en midtrabatt på plassen foran hotellet. Han låste opp bilen og satte seg inn i den. Mens han var i bilen kom vitnet B, som var vakt ved hotellet, til stede og forbød ham å kjøre. B var kjent med at siktede hadde drukket alkohol under oppholdet i hotellet, og hadde observert ham idet han forlot hotellet og gikk inn i bilen.
Siktede forlot straks bilen og han overlot på forlangende nøklene til vitnet B. Han ble senere - noe før kl 0400 om natten - pågrepet et stykke fra hotellet av lensmannsbetjent C ved Z lensmannskontor og tatt med til blodprøvetaking som nevnt ovenfor. Han hadde tidligere løpt bort da lensmannsbetjent C sammen med sin kollega lensmannsbetjent D nærmet seg ham i en uniformert bil med blålys.
Lensmannskontoret var på forhånd, allerede ca kl 0015, varslet av hotellet om at man fryktet at siktede ville promillekjøre når han forlot hotellet. Bakgrunnen for dette var at ansatte ved hotellet mistenkte ham for tidligere - og senest dagen før - å ha kjørt fra hotellet i alkoholpåvirket tilstand. Da siktede ble avhørt av lensmannsbetjent D ca 2 måneder etter hendelsen, spurte han lensmannsbetjenten om saken kunne avgjøres dem i mellom.
Det er etter bevisføringen på det rene at siktede ved anledningen var beruset. På det tidspunkt han etter oppholdet på hotellet befant seg i bilen, måtte han en alkoholkonsentrasjon i blodet på ca 1,3 o/oo. Det er etter lagmannsrettens vurdering ingen tvil om at han låste opp bilen og satte seg inn i den. I spørsmålet om han førte eller forsøkte å føre bilen før vitnet B kom til stede og forbød ham å kjøre, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet lagdommer Ole Johan Lund, herredsrettsdommer Magne Nerland og 3 meddommere finner det bevist at siktede mens han satt i bilen, prøvde å starte den ved hjelp av tenningsnøkkelen. Bilen sto i gear og den hoppet derfor frem ca 1/ 2 - 1 meter ved hjelp av startmotoren.
Flertallet finner ikke å kunne feste lit til siktedes forklaring om at han bare krøp inn i bilen for å hente frem en jakke og husnøklene med sikte på å haike eller spasere hjem, og forlate bilen ved hotellet. For flertallet har vitnet Bs forklaring vært helt avgjørende. Med bakgrunn i mistanke om at siktede tidligere har promillekjørt fra hotellet, observerte han siktede nøye idet han forlot hotellet. Han så siktede gå ned til bilen sin og fulgte etter primært for å hindre ham i å kjøre bort i alkoholpåvirket tilstand. På avstand så B at siktede skrapet rim eller dugg fra frontruten.
Da B kom ned mellom to busser som sto parkert på den andre siden av midtrabatten, var siktede gått inn i bilen. B befant seg da ca 5 meter fra bilens front og i en vinkel på ca 45 grader. Han hadde fri sikt.. Mens han sto der hørte han at startmotoren på bilen ble startet og han så at bilen gjorde flere mindre hopp fremover mot kantsteinen for midtrabatten. Deretter grep han straks inn overfor siktede som nevnt foran.
Etter flertallets syn er vitnet Bs fremstilling av hendelsesforløpet svært troverdig. Han var våken og edru og innstilt på å følge nøye med. Slik han sto da bilen ble forsøkt startet og hoppet frem, var det umulig å høre eller observere feil. Det forelå forøvrig ingen feilmuligheter eller muligheter for forveksling. B har fremtrådt meget tillitvekkende og bevisst og det er ingen holdepunkter for at hans mellomkomst var motivert ut fra andre hensyn enn å forhindre promillekjøring, eller for at hans forklaring bygger på fordommer eller motsetningsforhold til siktede.
Særlig basert på Bs vitneforklaring sammenholdt bl.a. med at siktede først forsøkte å unndra seg pågripelse, finner lagmannsrettens flertall at det ikke er noen rimelig tvil om at siktede forsøkte å starte bilen og satte den i bevegelse slik som beskrevet foran.
Det er etter rettspraksis på det rene at en slik bevegelse av motorvogn som flertallet har funnet bevist, innebærer kjøring i vegtrafikkloven forstand. Bilen ble satt i bevegelse ved startmotoren som kraftkilde, og den beveget seg fremover 1/2 - 1 meter. Det objektive gjerningsinnhold i vegtrafikkloven §31 første ledd jf §22 første ledd, er da oppfylt, jf Rt-1939-252 og Rt-1966-1070.
Det å stikke bilnøkkelen inn i tenningslåsen er i alle tilfelle en bevisst handling. Likeså å vri om. Når så bilen som følge av det settes i bevegelse, spiller det ingen rolle om hensikten var å kjøre. Det er tilstrekkelig for fellelse at kjøretøyet settes i bevegelse på denne måten ved uaktsomhet, jf Rt-1977-503 og Rt-1980-44.
Lagmannsrettens flertall er etter dette kommet til at siktede er skyldig og må dømmes i samsvar med siktelsen.
Mindretallet lagdommer Ivar Oftedahl og 1 meddommer finner også Bs vitneforklaring troverdig, men at hans forklaring alene ikke kan danne grunnlag for å domfelle siktede. Det foreligger i saken ingen andre bevismidler eller holdepunkter som støtter Bs forklaring m.h.t. at bilen ble startet og at den beveget seg slik som beskrevet. Det foreligger på den annen side en mulighet for fortutinntatthet med bakgrunn i Bs sterke mistanke og innstilling før han observerte og fulgte etter siktede den aktuelle natten, og det er derfor også mulig at han tolket feil med hensyn til det han så og hørte. Mindretallet finner det prinsippielt betenkelig å domfelle utelukkende på grunnlag av en enkeltstående observasjon foretatt av et vitne som ved sitt engasjement har demonstrert en viss subjektiv interesse.
Etter det resultat lagmannsrettens flertall er kommet frem til, blir sikrtede å dømme i samsvar med tiltalen.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 14 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år i forening med en ubetinget bot på kr 10.000,-, subsidiært 15 dager fengsel. Det er ved straffutmålingen tatt noe hensyn til at den kjøringen som er bevist ikke inneholdt faremomenter og var svært begrenset.
Straffeloven §52 er iakttatt.
Etter det resultat påtalemyndighetens anke har medført for siktede, skulle han i utgangspunktet betale saksomkostninger for begge instanser, jf straffeprosessloven §442 jf §436. Hensett til hans økonomiske forhold finner ikke lagmannsretten grunnlag for å idømme saksomkostninger.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1968 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, i forening med en ubetinget bot på 10.000 - titusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.
Dommen ble lest opp. Domfelte var ikke til stede og dommen blir å forkynne for ham.