LF-1997-42

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1997-06-18
Publisert:	LF-1997-00042
Stikkord:	Overskjønn, Gjenervervsverdi
Sammendrag:
Saksgang:	Søre Sunnmøre herredsrett Nr. 96-029 B - Frostating lagmannsrett LF-1997-00042 B.
Parter:	Saksøker: Herøy kommune v/ordføreren, Fosnavåg (Prosessfullmektig: Advokat Stig Rekdal, Ålesund). Saksøkt: 1. Takst nr 9 - Bjarne Magnus Leine, Leinøy (Prosessfullmektig: Advokat Arne Aarsæther, Oslo). 2. Takst nr 17 A - Norvald Voldsund, Leinøy. Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Kristian Hove, Ålesund).
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud, formann. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §7, Grunnloven (1814) §105, Tvistemålsloven (1915) §176, Skjønnsprosessloven (1917) §42, §43, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Fylkeskommuneloven (1961)5-§4, §10, §4, §6, §8, §9, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984)

Saken gjelder avståelse av grunn fra to eiendommer etter reguleringsplan "Leine del 1" egengodkjent av Herøy kommunestyre i møte 29. januar 1993.

Området Leine ligger på Leinøya ca 7,5 km fra kommunesenteret i Herøy. Det ligger i lia ovenfor fylkesveien til Runde og har utsikt over fjorden. Området er utbygget tidligere med spredt bebyggelse, for det meste eneboliger og nedlagte småbruk. Innenfor reguleringsområdet er det 33 boliger, en skole og et bedehus.

Formålet med reguleringsplanen er bl.a. tilrettelegging av veier, herunder gangveier, og ordning av vann- og kloakkforholdene. Planen legger opp til utbygging av 10 nye boliger i privat regi og 16 i kommunal regi.

Herøy kommune begjærte 24. januar 1996 skjønn ved Søre Sunnmøre herredsrett. Senere ble antall takstnr supplert. Skjønn ble avhjemlet for i alt 33 takstnr, dog slik at takst nr 17 ble splittet i 17 A og 17 B. For tre takstnr dreide det seg om ekspropriasjonsskjønn, for de øvrige avtaleskjønn.

Etter saksforberedelse og muntlig forhandling, avhjemlet herredsretten skjønn 16. oktober 1996 med slik slutning:

"1. Herøy kommune betaler de erstatninger som er fastsatt i skjønnet.

2. Herøy kommune betaler de lovbestemte utgiftene med skjønnet.

3. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av skjønnet betaler Herøy kommune 68982.- - sekstiåttetusennihundreogåttito - kroner i saksomkostninger til de parter som har vært representert av adv. Lars E. Sande og 45.410 - førtifemtusenfirehundreogti - kroner i saksomkostninger til de parter som har vært representert av adv. Bjørn Kristian Hove."

To av de saksøkte har i rett tid begjært overskjønn ved Frostating lagmannsrett. For begge dreier det seg om avtaleskjønn.

De generelle skjønnsforutsetninger er de samme for lagmannsretten som for herredsretten, og de er inntatt i skjønnet side 4-5.

Takst nr 9 gjelder gnr 26 bnr 24 i Herøy. Eier er Bjarne Magnus Leine. Det er et tidligere småbruk. Fra eiendommen avstås to parseller, parsell 1 på ca 1.410 m2 på nedsiden av boligeiendommen og parsell 2 på ca 2.375 m2 på oversiden. Leines gjenværende eiendom utgjør ca 1.400 m2.

For herredsretten var oppstilt følgende spesielle skjønnsforutsetninger:

"Avkjøyrsla inn på veg 1 (FA 2) vert opparbeidd i minst like god stand som før inngrepet.

Byggelina mot veg 1 skal ikkje vere til hinder for at noverande bustadhus kan utvidast med omlag 1 m mot søraust, rekna frå søraustgrensa av eksisterande terrasse."

Herredsretten fastsatte for begge parseller erstatning på 25 kr pr m2 for avståelse av grunn.

For lagmannsretten er det utarbeidet supplerende skjønnsforutsetninger:

"1. Det blir støpt og fundamentert en mur i betong i ca 30 m lengde og 0,5 m høyde over fortløpende nivå på gangog sykkelvei. Muren avrundes i vestlig hjørne og avtrappes i begge ender mot terreng. Dimensjonering utifra en maks. høyde på 2,0 m.

2. Mur m/fundament dreneres.

3. Kommunen snur flaggstangstativ 90.

4. Kommunen flytter Rhododendron til anvist sted på fagkyndig vis."

Punkt 1 må forstås slik at dimensjoneringen på maks høyde 2,0 m beregnes fra fortløpende nivå for gang- og sykkelvei.

Takst nr 17 A gjelder gnr 26 bnr 88 i Herøy. Dette er ca 527 m2 av takst nr 17 som ligger i sameie mellom Norvald Voldsund og Johan R. Riise, et ubebygget areal mellom hjemmelshavernes boligeiendommer. Området er innlemmet i hagene, slik at de i praksis bruker hvert sitt stykke av sameiet. På denne bakgrunn fant partene og herredsretten det hensiktsmessig å splitte takstnummeret i 17 A og 17 B, jf spesiell skjønnsforutsetning som ble oppstilt for herredsretten:

"Partane er samde om å fråvike inngått avtale slik at retten fastsett erstatning til Norvald Voldsund, takst 17 A, og til Johan R. Riise, takst 17 B, i samsvar med påviste, reelle eigedomsgrenser."

Med reelle eigedomsgrenser forstår lagmannsretten den deling av arealet som eierne har etablert gjennom sin bruk, jf avmerking på det reguleringskart som er benyttet i skjønnssaken.

For takst nr 17 A ble det dessuten bestemt:

"Det vert bygd støyvoll i 1,75 m høgd, frå høgste fortløpande vegnivå.

Kommunen flytter parabolantenne og klesstativ til nærare angitt plass."

Den første av disse to forutsetninger går ut for lagmannsretten, idet partene i fellesskap har utarbeidet følgende supplerende skjønnsforutsetninger:

"1. Eksist. belegningsstein på nordside av huset heves til 20 cm under bordkledning på vegg, og nivåforskjell ved hjørne mot øst tas opp med nødvendige trinn.

2. Det støpes og fundamenteres forstøtningsmur i 15 cm bredde og 70 cm høyde parallellt med husvegg, og avtrappes mot terreng i lengderetning. Avstand fra husvegg omtrent som i dag.

3. Støyskjerm støpes og fundamenteres i betong inntil 1,5 m fra veikant. Høyde skal være minst 1,2 m over høyeste fortløpende veinivå, med forhøyelse utført i tre for de resterende 0,55 m. Samlet høyde 1,75 m.

4. Skråning mellom murene fylles med vekstjord og tilsås.

5. Det forutsettes et nært samarbeid mellom partene i detaljutformingen av arbeidene."

Punkt 2 må forstås slik at det skal være 70 cm høyde over belegningsstein.

Herredsretten fastsatte erstatning for avståelse av grunn til kr 80000,- under henvisning til verdidifferanseprinsippet.

Overskjønnsforhandlinger ble holdt i Herøy kommunehus 3. juni 1997. Retten mottok forklaringer fra partene og vitner, og besiktiget de saksøktes eiendommer.

Lagmannsrettens generelle bemerkninger:

Det er ikke reist formelle innsigelser mot fremme av overskjønnet.

Lagmannsretten benytter de generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som er gjennomgått ovenfor.

Grunneierne skal ha full erstatning i samsvar med Grunnloven §105 og bestemmelsene i lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984 nr 17 (vederlagsloven). Retten legger til grunn høyeste verdi av salgsverdi og bruksverdi, jf vederlagsloven §4 - §6. Lagmannsretten er for begge takstnr kommet til at salgsverdi gir høyest uttelling for grunneierne. For takst nr 9 er også gjenervervsverdi benyttet. Erstatninger utmåles på tidspunktet for avhjemling av overskjønnet, jf vederlagsloven §10.

Utgangspunktet er den påregnelige bruk av eiendommene som det erfaringsmessig er grunnlag for etter forholdene på Leine. Før reguleringsplanen ble vedtatt var den påregnelige utnyttelse tomteformål til boliger. Med reguleringsplanen vil arealene dels nyttes til boliger, dels til veier. I samsvar med prinsippene utviklet i Rt-1977-24 (Østensjø) og Rt-1996-521 (Toten) vil det for begge takstnr bli utmålt erstatninger basert på tomteverdi for boliger.

Ulempeserstatning er vurdert i hht vederlagsloven §8. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det for de aktuelle eiendommer ikke er grunnlag for å gjøre fradrag for fordeler på gjenværende eiendom, jf vederlagsloven §9.

Etter punkt 5 i de generelle skjønnsforutsetninger har herredsretten fastsatt en rente som kommunen skal betale hvis grunn tas i bruk før skjønnet er blitt rettskraftig. Renten på 5% p.a. er det ikke begjært overskjønn over.

Først behandler lagmannsretten takst nr 9 og deretter takst nr 17 A.

Til takst nr 9.

Herøy kommune mener at det ikke er grunn til å forhøye erstatningen på kr 25,- pr m2 råtomt for parsell 1 og 2.

Leine beholder sin adkomst. Hans restareal på ca 1,4 daa er større enn en normal tomt for enebolig. Med de oppstilte skjønnsforutsetningene får Leine en tilfredsstillende løsning som motvirker økonomisk tap på gjenværende eiendom. Flaggstangfot snues og rhododendron flyttes. Mot veien på nedsiden bygges det forstøtningsmur. Det er ikke påregnelig at huset omgjøres til tomannsbolig. For øvrig åpner skjønnsforutsetningene for et tilbygg tilsvarende terrassen og ytterligere 1 m mot sørøst.

På parsell 2 står det rester av en låve. Leine kan ikke kreve både gjenanskaffelsesverdi for låven og tomteverdi for grunnen. Det er flere forhold som utelukker gjenanskaffelsesverdi. Man skal legge vekt på forholdene når skjønn avholdes. Gårdsbruket er for lengst nedlagt. Allerede i 1992 søkte Leine om rivningstillatelse for låven. I en mellomperiode ble den benyttet av sønnen. Den var kondemnabel, takstein falt ned og rivning skjedde i mai 1996, dvs før herredsrettens skjønn. Leine har selv bygget nytt uthus på resteiendommen.

Den prosjekterte veien på nedsiden av Leines bolig er beregnet for området slik det nå er regulert. I en fjern fremtid kan det kanskje bli bygget lengre oppe i lia, men det er så usikkert at retten ikke kan legge vekt på denne muligheten. Veitrafikken blir begrenset. Man står ikke overfor noen motorvei som berettiger erstatning for nærføringsulemper.

Herøy kommune har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsretten fastsetter erstatningen.

2. Bjarne Leine blir pålagt å betale omkostningane til eigen advokat og retten."

Bjarne Leine påpeker at han har vært eier av bruket siden 1939. Etter krigen fikk han oppføre bolighuset, forutsatt at det skulle være en tomannsbolig. Huset gjorde tjeneste som tomannsbolig frem til midten av 1950-årene. Leine livnærte seg av fiske og småbruk. Han hadde dyr i låven frem til 1980-tallet. I ettertid tjente låven som lager, vedbod, til oppbevaring av fiskeutstyr, snekkerverksted etc.

Det var reguleringsplanen som gjorde at han søkte om rivningstillatelse og oppførte uthuset. Bruken av låven og nødvendigheten av tilsvarende uthus i fremtiden, berettiger gjenervervserstatning. Leine fremhever at det var kommunen som veiledet ham i arbeidet med å rive og bygge nytt.

Leine mener at kr 90000,- for 3,7 mål er for lav erstatning. For det første må tomteprisen høynes for såvel parsell 1 som 2. I Sande kommune selges råtomter for kr 50,- pr m2.

For det andre må han få gjenervervserstatning for låven, likesom de andre på Leine. Verdien bør i hvert fall settes til kr 70000,-, idet fire andre låveeiere har fått fra kr 40.000-til kr 70000,- for sine. Leines låve var blant de største. Både ut fra lovens bestemmelser, rimelighetshensyn og prinsipper om likebehandling må det gis erstatning.

For det tredje får Leine ulemper på sin resteiendom. Dels gjelder det arronderingsulemper, dels sjenanse fra den prosjekterte veien. Han mister muligheten til å bygge på boligen, slik at den igjen kan bli en fullverdig tomannsbolig. Følgelig vil han lide tap i leieinntekter i fremtiden.

Leine har nedlagt slik påstand:

"Den tilkjente grunnerstatning forhøyes.

Det innrømmes erstatning for låve.

Det tilkjennes erstatning for ulempe på eksisterende eiendom.

Bjarne Magnus Leine tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten er enig med herredsretten i den fastsatte råtomtpris på kr 25,- pr m2. På den ene side må det tas i betraktning at Herøy er landets største fiskerikommune, er ekspansiv og har et løpende behov for boligtomter. Dette har også kommunen erkjent, og Leine ligger sentralt og attraktivt til. Det er relativt kort vei til kommunesenteret og ca 30 km til Ulsteinvik. På den annen side må det tas hensyn til at det bare for Leine del 1 er prosjektert hele 26 nye boligtomter, slik at det må forventes å gå noen år før markedet har etterspurt samtlige. På denne bakgrunn må kr 25,- pr m2 anses som en akseptabel gjennomsnittlig strøkspris.

Når det gjelder parsell 2, er det inntegnet 2 byggetomter på reguleringskartet. På den ene står grunnmuren for låven. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten. Lagmannsretten mener det er sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom reguleringsplanen på den ene siden og riving av låven og oppføring av nytt uthus på den annen side. Rivningtillatelse ble søkt på et tidspunkt hvor arbeidet med reguleringsplanen praktisk talt var avsluttet, og det gjensto noen måneder før den formelle egengodkjenning i kommunestyret. Leine er snart 85 år gammel, og lagmannsretten har forståelse for at han med de klare signaler i reguleringsplanarbeidet, valgte å forsere rivning og oppføre sitt nye uthus. Låven må anses å fylle kravene til gjenervervseserstatning etter vederlagsloven §7 i den utstrekning den har tjent som lager- og arbeidsrom mv for hovedhuset og fiske. Spørsmålet er imidlertid om Leine kan kreve både omsetningsverdi for tomtegrunn og gjenervervserstatning for låven.

Lagmannsretten viser til Bjørn Stordranges kommentarutgave til ekspropriasjonserstatningsloven (2. utgave - 1992) side 171:

"Kan man få erstattet gjenervervsverdien for huset og omsetningsverdien for tomten når denne verdien overstiger gjenervervskostnadene for tomtens del? En slik kumulasjon av ulike verdigrunnlag (se om dette under §4) har Høyesterett ikke godtatt, se Rt-1968-116 og Rt-1968-269 og Rt-1974-133. Begrunnelsen for å nekte slik kumulasjon av ulike verdier er at de gjensidig utelukker hverandre: Dersom eieren skulle høste omsetningsverdien for tomten, måtte huset rives. I så fall kan han ikke samtidig få gjenerverserstatning for huset.

Konklusjonen fra Høyesteretts side har vært at både hus og tomt i disse tilfellene har blitt erstattet etter gjenervervsprinsippet. Her har altså denne verdien virket som en begrensning i retten til å kreve omsetningsverdien, jf prinsippet i §4, første ledd i.f."

Som boligtomt har den aktuelle del av parsell 2 - tilnærmet en halvpart - en verdi på ca kr 30000,-, jf tomteprisen som ovenfor er satt til kr 25,- pr m2.

Ved vurdering av gjenanskaffelsesverdi for låven etter vederlagsloven §7, må det tas i betraktning at Leine har kunnet tilpasse seg. Det nybygde uthuset viser hvorledes det var naturlig å innrette seg fornuftig. Han har altså kunnet oppføre tjenlig uthus på resteiendommen. At dette er mindre enn låven, får ikke betydning, så lenge det nye uthuset fyller de relevante behov. Låven trengte vedlikehold, men etter bevisførselen anses den ikke for å ha vært saneringsmoden, jf vederlagsloven §7 annet ledd. På den annen side tas i betraktning at nytt uthus er fordelaktig etter §7 tredje ledd - mer moderne, har lengre levetid, er mer rasjonelt og medfører redusert vedlikehold.

På dette grunnlag er lagmannsretten kommet til at tomteerstatningen blir mindre enn gjenervervsverdi av tjenlig uthus med tilhørende grunn, tilsvarende det Leine har bygget seg ved tilpasning.

Følgelig erstattes vedkommende del av parsell 2 med låve til gjenervervsverdi med kr 60000,-. Erstatningen dekker skjønnsmessig beregnet verdi av uthustomt, materialer og arbeidspenger ved oppføring av uthuset, korrigert i samsvar med vederlagsloven §7 tredje ledd.

Parsell 1 og den andre tomten på parsell 2 erstattes med tomteverdi kr 25,- pr m2, jf ovenfor.

Det tredje spørsmål gjelder ulemper for Leines resteiendom. Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at Leine eller en annen fornuftig eier av boligen vil utbygge den til en tidsmessig tomannsbolig. Tilbudet av tomter på Leine blir nå så stort at boligsøkere vil foretrekke eneboliger. Både når det gjelder hus og hage mener lagmannsretten at de spesielle skjønnsforutsetningene i overskjønnet vil holde Leine skadesløs. Med de omkalfatringer som kommunen skal bekoste, får forhagen en god arrondering. Trafikken på den prosjekterte veien vil etter lagmannsrettens oppfatning ligge innenfor det som Leine og tilsvarende boligeiere må tåle i utviklingens medfør.

Erstatning for nærføringsulemper settes derfor til kr 0,-.

Til takst nr 17 A.

Herøy kommune er innforstått med at Voldsunds boligeiendom blir sterkt beskåret på oppsiden av huset. Erstatningen bør fastsettes etter verdidifferanseprinsippet, jf Rt-1976-1507 (Sandefjord).

Den nye veien kommer nær bolighuset, men det er som nevnt ingen motorvei. Kommunen har gjennom skjønnsforutsetningene for overskjønnet vært mye mer imøtekommende enn det som er vanlig. Det etableres en skjerm mot innsyn og støy, og som utformes estetisk. Den granhekken som Voldsund har nå, er i ferd med å dø. Bak huset er det jordbæråker og tørkestativ. Den mest attraktive del av hagen er på nedsiden av huset.

Erstatningen må under enhver omstendighet settes lavere enn det herredsretten har gjort.

Herøy kommune har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønsretten fastset erstatning etter verdidifferanseprinsippet.

2. Norvald Voldsund blir pålagt å dekkje kostnadene med eigen advokat og retten."

Norvald Voldsund er enig i at erstatning utmåles etter verdidifferanseprinsippet. Han erkjenner også at noen ulemper må tåles, dvs innenfor den alminnelige tålegrense i naboloven §2 mht slikt som støv og støy fra trafikken.

Imidlertid, for hans eiendom blir ulempene med veianlegget ekstraordinære. Han får trafikken helt innpå seg og er blant dem som ikke har noen fordel av reguleringsplanen og inngrepene. Hans adkomst blir eksempelvis som tidligere.

For Voldsunds del blir virkningene av veianlegget så dramatiske at den særlige tålegrensen i naboloven §4 fjerde ledd er relevant, og ved slike særulemper gjelder ingen tålegrense. Hans totale økonomiske tap skal da erstattes.

Dette kan formuleres slik at han først skal ha fullstendig erstatning for arronderingsmessig ulempe. Dernest skal han fullt ut ha erstatning for særulempen ved veien med kryss som legges høyt i terrenget bak inngangsdøren hans. Det dreier seg om kumulering av ulemper.

Boligen er angitt å være fra 1972, i to fulle etasjer - 118 m2 brutto med samlet 172 m2 netto boligareal. Standarden er alminnelig god, og tomten er i dag solrik og velarrondert. Sakkyndige har vurdert verdien til ca 1 mill kr før inngrep.

Voldsund har nedlagt slik påstand:

"1. Norvald Voldsund tilkjennes full erstatning.

2. Norvald Voldsund tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten fastsetter erstatningen til differansen mellom boligeiendommens salgsverdi før og etter inngrep. I samsvar med spesiell skjønnsforutsetning er Voldsunds egen eiendom og den del av sameiet gnr 26 bnr 88 som han benytter, da sett i sammenheng.

Når eiendommen vurderes etter inngrep, er det tatt i betraktning de omfattende tiltak som kommunen skal utføre etter de nye skjønnsforutsetningene for overskjønnet. Med den avskjerming som oppnås, finner ikke lagmannsretten at Voldsund blir påført alminnelige ulemper som skal erstattes fordi de overstiger den alminnelige tålegrensen i naboloven §2. Det gjelder konsekvenser av ny vei, slik som støy, støv, eksos, vibrasjoner og innsyn. Det som skal erstattes er det arealet som avstås på ca 527 m2 opparbeidet hage med vegetasjon, samt arronderingsulemper. Det siste gjelder reduksjon i salgsverdi pga avstumpet bakhage, der støttemurer, mellomliggende jordvoll og støyskjerm danner en vegg utenfor husets inngang. De fremtidige forholdene bak huset drar helhetsinntrykket vesentlig ned, funksjonsmessig og estetisk. Det hører med til helhetsvurderingen at forhagen til huset også blir relativt snau, såfremt den innregulerte boligtomten på nedsiden skal bebygges.

Etter det foregående har lagmannsretten kommet frem til en samlet erstatning for avståelse av grunn og arronderingsulemper på kr 140000,-.

Saksomkostninger.

Om saksomkostninger heter det i den standard avtale om frivillig skjønn som kommunen har forfattet:

"Kommunen skal svare for alle utgiftene ved skjønnet, også grunneigarane sine utgifter til juridisk bistand i samband med skjønnssaka."

Kommunen anfører at dette bare var ment å gjelde skjønnet for herredsretten, og ikke overskjønn begjært av de saksøkte. Etter kommunens oppfatning skal da de alminnelige bestemmelser i skjønnsprosessloven §43 gjelde. Lagmannsretten mener at kommunen burde talt tydeligere, hvis dette var meningen. Under enhver omstendighet har begge de saksøkte oppnådd et bedre resultat ved lagmannsretten, slik at Herøy kommune må dekke saksomkostningene for såvel Leine som Voldsund etter skjønnsprosessloven §42 jf §54 - §54a.

For det første må kommunen betale omkostningene ved retten, behandlingsgebyr kr 5050,-, honorar kr 2400,- til hver av skjønnsmennene og omkostninger ved reiser og diett for disse kr 4201,10 totalt kr 18851,10.

For det andre må kommunen betale saksomkostninger til Bjørn Magne Leine. Advokat Aarsæther har inngitt oppgave på kr 31660,- hvorav salær utgjør kr 27500,- og utgifter kr 4160,-. Omkostningene anses å ha vært nødvendige for en betryggende utførelse av oppdraget. Lagmannsretten tar i betraktning at Leine har skiftet prosessfullmektig fra herredsrett til lagmannsrett. Oppgaven legges følgelig til grunn, jf tvistemålsloven §176 første ledd.

For det tredje må kommunen betale saksomkostninger til Norvald Voldsund. Advokat Hove har inngitt oppgave på kr 12835,- hvorav salær utgjør kr 12000,- og utgifter kr 835,-. Også denne oppgave legges til grunn.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Herøy kommune v/ordføreren betaler erstatninger som fastsatt i overskjønnet.

2. Herøy kommune v/ordføreren betaler omkostningene ved Frostating lagmannsrett.

3. Herøy kommune v/ordføreren betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Bjarne Magne Leine v/advokat Arne Aarsæther med 31.660 - trettientusensekshundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet.

4. Herøy kommune v/ordføreren betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Norvald Voldsund v/advokat Bjørn Kristian Hove med 12.835 - tolvtusenåttehundreogtrettifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet.