Hopp til innhold

LF-1998-1054

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1999-01-28
Publisert: LF-1998-01054
Stikkord: Gjenopptakelse, Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Frostating lagmannsrett LF-1998-01054.
Parter: Begjærende part: Kurt Hokland. Motpart: Dikema Industrier AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Getz).
Forfatter: 1. Lagdommer Jan Terje Bårseth. 2. Lagdommer Ole Johan Lund. 3. Lagmann Kjell Buer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §176, §180, §373, §409


Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av sivil sak, jf tvistemålsloven 27. kapittel.

Kurt Hokland ble den 26. november 1996 avskjediget med øyeblikkelig virkning fra sin stilling som leder for stålgrossistfirmaet Dahl Jørgensen AS' salgskontor i Trondheim. Selskapet har senere skiftet navn til Dikema Industri AS (Dikema). Hokland gikk til søksmål mot selskapet ved Trondheim byrett, med krav om erstatning og oppreisning. Trondheim byrett avsa 1. juli 1997 dom og kjennelse med slik slutning:

1. Dahl Jørgensen AS dømmes til å betale erstatning til Kurt Hokland - for urettmessig avskjed - med kr 190000,- - etthundreognittitusen - kroner for lidt lønnstap og kr 40000,- - førtitusen - kroner som oppreisning, til sammen kr 230000,- - tohundreogtrettitusen - kroner.

2. Den subsidiære påstand nedlagt av Dahl Jørgensen AS under hovedforhandlingen avvises.

3. Dahl Jørgensen AS dømmes til å betale kr 78394,- - syttiåttetusentrehundreognittifire- kroner i saksomkostninger til Kurt Hokland.

4. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom og kjennelse."

Dikema anket byrettens dom til Frostating lagmannsrett, som 24. april 1998 avsa dom med slik domsslutning:

1. Dikema Industri AS frifinnes.

2. Kurt Hokland betaler til Dikema Industri AS i saksomkostninger for lagmannsretten og byretten 294.873 - tohundreognittifiretusenåttehundreogsyttitre - kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."

Hokland anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 3. september 1998 at anken skulle nektes fremmet jf tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.

Hokland har den 18. november 1998 begjært saken gjenopptatt. Ved lagmannsrettens brev av 11. desember 1998 ble begjæringen returnert, da den ikke var underskrevet eller medunderskrevet av advokat, jf tvistemålsloven §409 annet ledd. Ny medunderskrevet begjæring fra advokat innkom lagmannsretten 22. desember 1998.

Begjæringen er forelagt Dikema til uttalelse.

Kurt Hokland har i det vesentlige anført:

Lagmannsretten har avsagt sin dom på grunnlag av direkte feilaktige utsagn og uriktige fremstillinger fra Dikemas vitner.

Flere uavhengige vitner bekrefter at det var en alminnelig og til dels sterk misnøye med toppledelsen i selskapet. Hokland ble selv helt bevisst holdt utenfor i prosjektarbeid. Han følte seg utestengt og det var så godt som umulig for ham å forholde seg til de kommunikasjonsforum og tjensteveier som lagmannsretten påpeker burde vært benyttet.

Han har påpekt alvorlige mangler i organisasjonen, noe han også hadde plikt til å gjøre. Når selskapets ledelse ikke gjorde disse opplysningene kjent for styret, hadde han kun én mulighet igjen, nemlig selv å etablere kontakt med bedriftens styre. Dette er ikke et brudd på lojalitetsplikten i arbeidsforholdet.

Lagmannsretten skriver i sin dom at de ansatte, herunder Hokland, ble informert om innholdet i den rapport som ble utarbeidet i forbindelse med omorganiseringsprosessen. Dette er ikke riktig, idet rapporten ikke ble presentert for samtlige ansatte. Det kan også stilles spørsmålet om rapporten i det hele tatt er presentert i sin helhet for noen ansatte.

Hokland har ikke foretatt aktiv motarbeidelse av bedriften, som lagmannsretten er kommet til. I den forbindelsen har han fremlagt en del uttalelser og dokumentasjon som bekrefter dette. Det er heller ikke riktig, som lagmannsretten skriver, at Hokland tross gjentatte advarlser har fortsatt sin virksomhet. Den rapport som Lennart Bjørge har skrevet, som er datert 18. august 1996, ble ikke forelagt ham før etter at saken kom for retten. Bjørges rapport gjengir ikke annet enn hans subjektive oppfatninger vedrørende Hoklands personlighet.

Det ble holdt et møte mellom Hokland og selskapets ledelse i Trondheim. Verken Bjertnes' rapport eller protokoll fra møtet 10. oktober 1996, kan tolkes som advarsler for grovt pliktbrudd og vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Hokland har lagt ned påstand om at saken gjenopptas for ny behandling i Frostating lagmannsrett.

Dikema Industri AS har i hovedtrekk anført:

Korrekt partsangivelse må være Dikema Industri AS og ikke Dahl Jørgensen AS.

Begjæringen er ikke signert eller medundertegnet av noen advokat.

Hokland har ikke påberopt slike nye kjennsgjerninger eller nye bevis som er et minstekrav for at begjæringen om gjenopptakelse skal kunne behandles. Begjæringen må derfor avvises uten realitetsvurdering.

Når det gjelder realiteten i saken er det ikke riktig at lagmannsretten har avsagt dom på grunnlag av direkte feilaktige utsagn og uriktige fremstillinger fra Dikemas vitner. Begjæringen om gjenopptakelse inneholder kun en repetisjon og stadig gjentakelse av faktiske påstander og anførsler som Hokland fremførte også for byretten og lagmannsretten. Det er ikke riktig at bedriften hadde andre begrunnelser enn de som er påberopt og dokumentert for å avskjedige Hokland.

Hokland har ikke fremkommet med nye kjennsgjerninger eller bevis som åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.

Dikema Industri AS har nedlagt slik påstand:

1. Kurt Hoklands begjæring om gjenopptagelse av sak nr. 97-00771 A ved Frostating lagmannsrett tas ikke til følge.

2. Kurt Hokland dømmes til å erstatte Dikema Industri AS sakens omkostninger med kr 3500,-."

Lagmannsretten finner at begjæringen må forkastes etter tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum.

Etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 kan en sak som er avgjort ved rettskraftig dom kreves gjenopptatt "naar der oplyses en ny kjendsgjerning eller skaffes frem et nyt bevis, som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse."

Videre må det etter §407 annet ledd 2. punktum gjøres sannsynlig "at han ikke har kjendt til vedkommende omstændighet og hat adgang til at gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal, og at han uten egen skyld er forblit ubekjendt med den eller blit hindret fra at gjøre den gjældende."

Hva som ligger i kravet "åpenbart" er nærmere presisert i Rt-1939-801, hvor det uttales:

"Det må med andre ord være helt klart ikke bare at domsresultatet kunde ha blitt eller sannsynligvis vilde ha blitt et annet, men at det nødvendigvis vilde ha blitt et annet om de nye oplysninger hadde foreligget før dommen, og det uten hensyn til om retten var satt med de samme eller med andre dommere."

Det vises også til Rt-1986-720 hvor det samme er uttalt.

Hoklands begjæring om gjenopptakelse inneholder i det vesentlige en imøtegåelse av lagmannsrettens dom. Dette er argumenter som naturlig hører hjemme i en ankeerklæring. Lagmannsrettens dom ble som nevnt anket til Høyesterett, uten at anken ble tillatt fremmet. Hokland fremsatte i anken flere angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

De nye bevis som er påberopt - bl.a. en rekke nye vitneforklaringer - er forhold som Hokland tidligere kunne ha gjort gjeldende, enten direkte overfor lagmannsretten eller ved anken til Høyesterett. Gjenopptakelse vil være utelukket dersom Hokland tidligere hadde kunnskap om forholdene og hadde mulighet til å fremskaffe det nødvendige bevismessige grunnlag, jf Rt-1984-406. Lagmannsretten kan ikke se at de nye bevis åpenbart må ha medført en annen avgjørelse. Uansett må Hokland kunne bebreides for at han ikke tidligere fremskaffet dette under den ordinære rettsbehandlingen, jf tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.

Vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 jf annet ledd 2. punktum er derfor ikke til stede.

Dersom en gjenopptakelsesbegjæring skal kunne avslås uten hovedforhandling, kreves at retten har funnet det åpenbart at de nye omstendigheter eller bevis er utilstrekkelige, jf tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. Begrepet "aapenbart" må her tolkes på samme måte som det tilsvarende begrep i §407 første ledd nr 6. Lagmannsretten finner at de omstendigheter og bevis som Hokland har påberopt, alle er av en slik karakter at behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen i hovedforhandling åpenbart ville ha medført at begjæringen hadde blitt forkastet. Dette må lede til at den må forkastes uten at det avholdes noen hovedforhandling, jf Rt-1969-1194 og Rt-1986-720.

Begjæringen har ikke ført frem. Kurt Hokland må dekke motpartens saksomkostninger, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Bestemmelsen må anvendes analogisk for gjenopptakelse, jf Rt-1932-719. Advokat Bjørn Getz har krevd saksomkostninger med kr 3500, som i sin helhet er salær. Det er ikke reist innvendinger mot kravet som anses nødvendig, jf tvistemålsloven §176. Saksomkostninger for lagmannsretten fastsettes til kr 3500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Begjæringen om gjenopptakelse av Frostating lagmannsretts sak nr 97-00771 A forkastes.

2. Kurt Hokland betaler til Dikema Industri AS saksomkostninger for lagmannsretten med 3.500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.