LF-1998-173
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-18 |
| Publisert: | LF-1998-00173 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre herredsrett Nr. 97-00293 M - Frostating lagmannsrett LF-1998-00173 M-14. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Reidar Andresen, Ålesund) mot A (Forsvarer: Advokat Atgeir Almestad, Volda). |
| Forfatter: | Lagdommer Nina Mår Tapper, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Ekstraord. lagdommer Odd Nørstebø |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §52, §54, §63, §3, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Søre Sunnmøre herredsrett avsa 9. januar 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1976, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første - tredje ledd jf. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §3 og løsgjengerloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager og en bot på 15000,- - femtentusen- kroner subsidiært fengsel i 15 -femtendager.
I medhold av straffeloven §52 - §54 utstår fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 2 -to- år.
A dømmes til å betale saksomkostninger med 1500,- -ettusenfemhundre- kroner."
Dommen er avsagt med dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengsel.
Hva angår tiltalebeslutningen, saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser lagmannsretten til herredsrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jf §22 første ledd, og statsadvokaten har anket over straffutmålingen. Begge anker ble henvist til behandling ved Frostating lagmannsretts beslutning av 20. februar 1998.
Ankeforhandling fant sted i dag. Domfelte som var lovlig stevnet, møtte ikke.
Domfelte v/forsvareren har i det vesentlige fremholdt at domfelte ikke kan dømmes for promillekjøring fordi han ikke har ført motorvogn. Domfelte hadde, som lagt til grunn av herredsretten, heller ikke til hensikt å føre bilen. Det er et vilkår for pådømmelse at bilen forsettlig eller uaktsomt kommer i bevegelse. Det vises bl.a. til Rt-1939-252, Rt-1947-466, Rt-1966-1070 og Rt-1977-503. Kravet om bevegelse har gode grunner for seg fordi det typisk farlige med motorvogn ikke realiseres før bevegelsen skjer.
Dersom domfeltes håndtering av bilen blir vurdert som promillekjøring, må kjøringen anses som et grensetilfelle som gir betinget fengsel.
Domfelte har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
A frifinnes for tiltalens post I.
Subsidiært:
A anses på mildeste måte.
2. A idømmes ikke saksomkostninger."
Aktor har med hensyn til anken over lovanvendelsen vist til at herredsrettens dom er riktig.
Til straffutmålingen vises til at domfelte da "burnouten" fant sted hadde en promille på i overkant av 1,5. Det skulle svært lite til før bilen begynte å kjøre. Bilen kunne under kjøring lett ha skadet både de som satt i bilen og de som måtte passere.
Allmennpreventive hensyn må veie tungt, spesielt i forhold til annen ungdom.
Aktor har nedlagt slik påstand:
"I herredsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen gjøres ubetinget.
For øvrig forkastes anken."
Lagmannsretten er kommet til at anken over lovanvendelsen må forkastes og til at anken over straffutmålingen må tas til følge.
Lagmannsretten har som herredsretten kommet til at "burnouten" faller inn under vegtrafikkloven §22 første ledd, som føring av motorvogn.
Høyesterett har ved tolkingen av føringsbegrepet lagt vekt på at formålet med bestemmelsen er å verne mot den fare promillekjøring betyr. Det vil derfor være et viktig moment ved vurderingen om den handling som er foretatt kan realisere det typisk farlige ved bruk av motorvogn. Det vises til Rt-1957-771 og Rt-1966-1070.
Domfelte satte seg natt til søndag 29. juni 1997 inn i førersetet på en Volvo 240, 1983-modell. Motoren var på 112 HK og bilen var bakhjulsdreven. Han startet motoren, tråkket inn bremsepedalen med helen på høyre fot, mens tåen på samme fot berørte gasspedalen. Han ga sterk gass for å oppnå høyt turtall. Ved tilstrekkelig høyt turtall satte han bilen i 1. gir, slapp ut clutchen, mens han fortsatt tråkket inn bremsepedalen. Høyre bakhjul begynte å rotere mens de andre tre hjulene på bilen stod stille. Det ekstreme turtallet var nødvendig for at motoren skulle overvinne de aktiverte bremsene og få bakhjulet til å spinne. Etter lagmannsrettens vurdering er aktors beskrivelse av kjøringen for lagmannsretten dekkende: "domfelte kjører samtidig som han bremser".
Etter herredsrettens beskrivelse beveget bilen seg "hverken forover, bakover eller sidelengs sålenge høyre bakhjul roterte". Forsvareren har hevdet at den manglende bevegelsen forover eller bakover, utelukker anvendelse av vegtrafikkloven §22. Lagmannsretten er ikke enig i det.
For å hindre bilen i å kjøre måtte domfelte trykke meget hardt på bremsen. Domfelte hadde følgelig under "burnouten" motoren igang, hjulene tilkoblet motoren, foten på gasspedalen og bilen i gir. Ett av bakhjulene roterte med slik kraft at det medførte sterk røkutvikling og sterke lyder. Lagmannsretten bedømmer denne bruk av bilen som føring.
Domfelte har akseptert overtredelse av vegtrafikkloven §3 pga den fare for skade "burnouten" kunne medføre. Etter lagmannsrettens vurdering er faren forbundet med at bilen er satt i funksjon som motorvogn. Det er først og fremst motorvognens spesielle faremuligheter, dens tyngde og kraft som er utløst.
Til straffutmålingen viser lagmannsretten til at domfelte er tidligere ustraffet. Han var 21 år gammel på gjerningstidspunktet. Det var en passasjer i bilen, men ingen trafikk i umiddelbar nærhet da hendelsen inntraff. Det var heller ingen fotgjengere i umiddelbar nærhet. Håndteringen av bilen medførte imidlertid sterk røykutvikling og sikten fra bilen ble dårligere og dårligere. "Burnouten" varte i 45 sekunder. Det skulle lite til før bilen "skjøt" frem, ukontrollert de første metrene, i en voldsom fart. Føringen av motorvognen hadde ingen hensikt ut over at domfelte skulle "tøffe seg".
Lagmannsretten er enig med aktor i at de allmennpreventive hensyn veier tungt i saken. Ørsta sentrum var og er samlingssted for ungdom på natters tid. Ca 100 m fra domfelte var relativt mange ungdommer samlet.
Promilleprøve tatt av domfelte 29. juni 1997 kl 03.35 viste en minsteverdi på 1,37. Kjøringen fant sted kl 02.10 samme natt og med en tilbakeregning med 0,10 promille pr time legger lagmannsretten til grunn at domfelte på gjerningstidspunktet ihvertfall hadde en promille i overkant av 1,5. Promillekjøringen med ovennevnte skadepotensiale kvalifiserer for ubetinget fengsel, som passende kan settes til 21 dager. I botens størrelse gjøres ingen endring.
Overtredelsene av vegtrafikkloven §3 og løsgjengerloven §17 ville isolert sett gitt bot. Slik bot idømmes ikke særskilt under henvisning til straffeloven §63 annet ledd.
Etter straffeprosessloven §436 annet ledd fastsettes saksomkostninger for lagmannsretten til kr 1500,-.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. I herredsrettens dom av 9. januar 1998 gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 21 - tjueen - dager ubetinget.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med 1.500 - ettusenfemhundre - kroner for lagmannsrett. -