LG-1996-750
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-30 |
| Publisert: | LG-1996-00750 |
| Stikkord: | Voldgift |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett Nr. 95-00529 - Gulating lagmannsrett LG-1996-00750 A |
| Parter: | Ankende part: Aquabiologi AS (Prosessfullmektig: H.r.advokat Svein Tømmerdal, Ålesund) Ankemotpart: Thorfinn Midttveit (Prosessfullmektig: Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. v/ advokat Jostein Sundvor, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim Lagdommer Grimstad Ekstraordinær lagdommer Søfteland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §468, §172, §174, §180, §464, §467, §469, §472, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder krav om opphevelse av voldgiftsdom som hevdes å være ugyldig, jfr. tvistemålsloven §469, jfr. s.l. §468 nr. 5.
Den ankende part, Aquabiologi AS, 6427 Harøy, som driver omsetning av levende leppefisk, kjøper denne fisken hos fiskere på Sørøstlandet og frakter den deretter til sine kunder, fiskeoppdrettsfirmaer langs vestkysten av Norge. Fordi leppefisken spiser lakseparasitter, benyttes den til bekjempelse av slike parasitter i fiskeoppdrettsanlegg. Da Aquabiologi AS begynte sin virksomhet i 1993, måtte leppefisken transporteres over land i tankvogn. Etter at det i 1994 ble tillatt å transportere fisken sjøveien, benyttet Aquabiologi AS denne transportmåten. I denne forbindelse inngikk firmaet avtale med ankemotparten, Thorfinn Midttveit, 5380 Tælavåg, om leie av Midttveits fartøy MS Thore Ingolf, regn.nr. H-32-S, en såkalt paragrafbåt med lengde 14,99 meter, bredde ca 5,80 meter og på ca 25 bruttoregistertonn. Fartøyet er etter det opplyste konstruert av Mjosundet Båtbyggeri A/L, 6593 Mjosundet, og bygget samme sted i 1986, som nr. tre i en serie på syv fartøyer. Av fremlagt kopi av partenes leiekontrakt datert 4. juni 1994 fremgår at fartøyet ble leiet for perioden 7. juni til 7. september s.å. og at leieren hadde opsjon på kjøp av fartøyet dersom eieren skulle ønske å selge dette i leieperioden. Av avtalen fremgår videre at fartøyet bare skulle brukes til føring av levende fisk og at det månedlige leiebeløpet var kr 60.000 eksklusiv merverdiavgift. I avtalen §12, "Mislighold", er det fastsatt: "Ved mislighold fra en av partene opphører leieforholdet straks." Ifølge §14, "Løsning av tvistespørsmål", skulle eventuell tvist om forståelsen eller oppfyllelsen av avtalen avgjøres med bindende virkning ved voldgift, i Bergen, av en voldgiftsrett med tre medlemmer, hvorav hver av partene skulle oppnevne ett, mens det tredje, formannen, skulle oppnevnes av Norges Fiskarlag.
Under Aquabiologi AS' første tur med MS Thore Ingolf fikk fartøyet motorstopp utenfor Lista, visstnok 18. eller 19. juni 1994. Med bakgrunn i motorhavariet hevet Aquabiologi AS noen uker senere leiekontrakten. Tvisten som da oppsto, ble avgjort ved den voldgiftsdom av 3. mai 1995 som senere ble gjenstand for det søksmål som behandles i denne ankesak.
Om hovedtrekkene i hendelsesforløpet vedrørende motorhavariet nevnes her:
M/S Thore Ingolf var ved anledningen fullastet og på vei vestover. Den ene av de to personene som var ombord, styreformann Bård Sindre Skarshaug i Aquabiologi AS, har for lagmannsretten opplyst at det var ca 66.500 leppefisk i fartøyets lastetank/brønn, hvis volum etter det opplyste var ca 50 m. Båtens fremdriftsmaskineri, en sekssylindret dieselmotor, kunne sørge for sirkulasjon/utskifting av vannet i tankene, hvilket særlig var aktuelt når fartøyet lå i ro og under land. Det er opplyst at det - ut fra mulig risiko for spredning av fiskesykdommer - ikke var tillatt å skifte ut vannet i lastetank/brønn innenfor grunnlinjen, hvilket innebar at vannet da måtte tilsettes oksygen av hensyn til leppefisken. Da motoren stanset, var forholdene slik at det ikke oppsto noen umiddelbar fare for mannskap, skip eller last. Etter at mannskapet forgjeves hadde forsøkt å få startet motoren igjen og i denne forbindelse hatt telefonsamtaler med eieren Thorleif Midttveit, fikk man assistanse av redningsskøyten Ægir som - etter ytterligere forgjeves forsøk på å starte motoren i M/S Thore Ingolf - slepte båten inn til Egersund. Av hensyn til behovet for vannsirkulasjon i lastetanken hadde M/S Thore Ingolf da fått ombord en bensindrevet pumpe fra Ægir. I Egersund ble M/S Thore Ingolfs maskineri samme kveld luftet, startet og kontrollert av Per Hovland ved hans verksted. Den såkalte luftingen innebærer at luft som ikke skal befinne seg i tilførselssystemet mellom dieseltanken og motorens forbrenningskamre, blir fjernet. Dette forstås å kunne gjøres ved - tidkrevende - bruk av en mindre håndpumpe ombord, eller - raskere - ved bruk av trykkluft. Fisken som var ombord i M/S Thore Ingolf ble senere overført til en annen båt som Aquabiologi AS leiet og som fullførte den aktuelle transporten, mens M/S Thore Ingolf ble ført tilbake til Sotra, hvor fartøyet 22. juni 1994 ble lagt ved kai i Porsvika nær det kontraktsmessige overtakelses- og tilbakeleveringssted Tælavåg.
Ved brev av 4. juli 1994 til Thorfinn Midttveit meddelte Aquabiologi AS at selskapet ønsket å heve leiekontrakten og at det ville anse kontrakten som hevet, dersom selskapet ikke innen neste dag mottok svar på sin henvendelse. I samme brev ble det særlig gjort gjeldende at Thorfinn Midttveit forut for avtaleinngåelsen hadde feilinformert Aquabiologi AS vedrørende fartøyets bunkerskapasitet, som i praksis hadde vist seg å være utilstrekkelig ved selskapets bruk av fartøyet, som innebar transportetapper på opptil 120 timer, vesentlig utenfor grunnlinjen. Det ble samtidig blant annet anført at den drivstoffkapasitet fartøyet i praksis viste seg å ha, innebar at det måtte etterfylles drivstoff med 35 timers mellomrom og at så vidt hyppige havneanløp med leppefisk ombord ikke ville bli akseptert av veterinærmyndighetene samtidig som den bruk av lukket vannsystem med oksygentilsetning som måtte foretas innenfor grunnlinjen, ville føre til redusert ph-verdi og være svært uheldig for fisken. I nytt skriv av 5. juli 1994 viste Aquabiologi AS også til at Thorfinn Midttveit ikke hadde overholdt en avtale, inngått etter motorhavariet, om å montere dagtank i M/S Thore Ingolf. Selskapet gjorde fortsatt gjeldende at det ønsket å heve leiekontrakten. Partenes uenighet ble forgjeves forsøkt løst i minnelighet, hvoretter Aquabiologi AS ved stevning av 5. oktober 1994 brakte saken inn for voldgift med krav om erstatning. Saksøkte Thorfinn Midttveit bestred i sitt tilsvar det fremsatte krav, og han reiste motsøksmål med krav om betaling av leie for gjenstående kontraktstid samt oppgjør av noen andre krav etter kontrakten. Voldgiftsretten, sammensatt av (tidligere) førstelagmann H. F. Marthinussen, sivilingeniør H. Mohr og sivilingeniør Helge S. Knudsen, avsa 3. mai 1995 voldgiftsdom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
Thorfinn Midttveit frifinnes.
I motsøksmålet:
Aquabiologi A/S dømmes til å betale Thorfinn Midttveit kr 85028,- - åttifemtusenogtjueåttekroner - med 12 prosent årlig rente av kr 73200,- fra 7. august 1994, av kr 8163,65 fra 21. november 1994 og av det resterende beløp fra 18. desember 1994, alt til betaling skjer.
I begge søksmål:
Saksomkostninger for voldgiftsretten tilkjennes ikke.
Voldgiftsrettens tilkommende betales av partene med en halvdel hver, men slik at de ovenfor retten er ansvarlige for hele beløpet én for begge og begge for én.
Oppfyllelsesfristen for betalingen av domsbeløpet i motsøks målet og for voldgiftsrettens tilkommende er 2 - to - uker fra meddelelsen av voldgiftsdommen."
Voldgiftsretten nevner i sine domspremisser innledningsvis at saksøkerens søksmål ikke kan føre frem, og voldgiftsretten bemerker deretter:
"Det sentrale spørsmål i saken er hva som var årsaken til at "Thore Ingolf" fikk maskinhavari ved Lista. Partene synes å være enige om at motoren stoppet fordi det kom luft i brennstoffsystemet, men er uenige om hva som var grunnen til at dette skjedde. Til grunn for denne uenighet ligger forskjellig oppfatning av brennstofftankens kapasitet og i hvilken utstrekning motoren var i stand til å nyttiggjøre seg dieseloljen fra tanken."
Voldgiftsretten gikk deretter nærmere inn på spørsmålet om brennstofftankens volum og uttalte derom blant annet:
"Voldgiftsretten finner ikke grunnlag for å anta at det ikke skulle være mulig å fylle opp oljetanken helt opp til det som svarte til tankens volum etter verkstedets oppgave - 3.700 liter. Hva som faktisk ble påfylt tanken i Larvik, og hva som var igjen av dette ved havariet, er det ikke mulig å vite noe sikkert om. - - -
Voldgiftsretten finner under disse omstendigheter å kunne holde seg til at selv om man godtar saksøkerens egne beregninger over det omtrentlige oljeinnhold i tanken, må det ha vært minst 1.800 liter da motoren stoppet. Legges det ut fra dette til grunn at det i ethvert tilfelle var iallfall så meget diesel igjen på tanken ved havariet, er det etter rettens mening intet ved tankens fasong eller konstruksjon eller noe annet som kan sannsynliggjøre at båtens bevegelser i dønningene kan ha ført til bevegelser i dieseloljen i tanken ved frem- og tilbakeslag på en slik måte at sugestussen har vært lagt tørr.
Hva som da har forårsaket at motoren stoppet fordi det kom luft i brennstoffsystemet, kan etter rettens mening ikke fastslås med sikkerhet. Mest sannsynlig er det, som retten ser det, at det er et hendelig uhell som følge av en kombinasjon av årsaksfaktorer. Båtens bevegelser fører til at oljen i tanken skummer og pisker inn luft, slik at det blir en luftinnblanding i dieselen. Det kan også ha vært forurensning som kan ha ført til undertrykk og luftlekkasjer i systemet, slik det er antatt av den sakkyndige Høydal. At forurensningsteorien har noe for seg, støttes etter voldgiftsrettens mening av den erklæring som er gitt av maskinisten på redningsskøyten "Ægir", som prøvde å lufte brennstoffsystemet på motoren, men uten å få frem diesel til pumpen. Verkstedseieren, vitnet Hovlands forklaring kan vel i og for seg også tyde på at forurensning er endel av forklaringen - han sier at han blåste gjennom hele systemet, hvoretter han fikk motoren i gang igjen etter å ha fylt på drivstoff. Det kan heller ikke sees bort fra at Midttveit i den tid han brukte fartøyet, ikke synes å ha hatt tilsvarende problemer.
Voldgiftsretten kommer etter dette ikke årsaksforholdet nærmere enn til at det ikke finnes påvist at lufttilførselen til motoren og motorstoppen den forårsaket, har noen sammenheng med tankens kapasitet eller utforming eller båtens konstruksjon. Det kan nok sies at brennstoffsystemet ikke var helt tilfredsstillende, særlig ved at det ikke var dagtank, men også ved filtrenes plassering og funksjon og det at det ikke var slingreskott i brenselstanken. Men noe særegent ved brennstoffsystemet som gir grunnlag for å karakterisere denne båten som mangelfull i henhold til det som var avtalt eller forutsatt om båtens egenskaper ved kontraktsslutningen, kan det etter det som er nevnt, ikke sees å ha vært. At det ikke var dagtank på båten da kontrakten ble inngått og leieren godtok fartøy og utstyr for å være i kontraktsmessig stand, er på det rene.
Voldgiftsretten finner det etter dette ikke påvist at båten ved leveringen i kontraktsrettlig henseende hadde noen mangel som kunne gi grunnlag for heving av leieavtalen."
Voldgiftsretten bemerket ellers blant annet at avtalen om installasjon av dagtank ble inngått etter motorhavariet, og at denne avtalen klart nok fremtrådte som foranlediget av de problemer Aquabiologi AS mente å ha hatt med drivstoffutnyttelsen. Voldgiftsretten fant at om det skulle foreligge et kontraktsmislighold fra Midttveits side fordi han ikke utførte arbeid som var forutsatt, så kunne dette ikke i noe tilfelle gi grunnlag for å heve leieavtalen om båten. Da voldgiftsretten heller ikke fant at andre påberopte forhold, hverken hver for seg eller sammen, kunne gi grunnlag for å anse leieavtalen for hevet med rette, uttalte voldgiftsretten avslutningsvis, før den tok stilling til omkostningsspørsmålet:
"Voldgiftsretten er etter dette kommet til at Aquabiologi ikke hadde rett til å heve leieavtalen, selv om det legges til grunn at leiekontrakten ikke forutsetter vesentlig mislighold. Aquabiologi kan dermed heller ikke gis medhold i kravet på erstatning for kontraktsbrudd.
Følgen av dette er på den annen side at Midttveit har krav på leie for den gjenstående måned av leietiden etter avtalen i henhold til det som gjøres gjeldende i motsøksmålet. De øvrige krav i motsøksmålet følger likeledes etter voldgiftsrettens syn umiddelbart av leiekontrakten og tas dermed til følge.
Etter dette blir det avsagt dom i samsvar med Thorfinn Midttveits påstand i begge søksmål."
I tilknytning til avgjørelsen av omkostningsspørsmålet uttalte voldgiftsretten blant annet at den så det slik at Aquabiologi AS hadde rimelig grunnlag for å innbringe saken for voldgift. Det ble vist til at det vedrørende motorhavariet var visse uklarheter ved årsaksforholdet, og voldgifsretten nevnte at den anså brennstoffsystemet som ikke helt tilfredsstillende. Samtidig antok voldgiftsretten at installasjon av dagtank ville ha representert en forbedring som trolig ville ha eliminert risikoen for problemer med brennstofftilførselen, og voldgiftsretten oppfattet det slik at leiekontrakten ikke ville ha blitt hevet dersom Midttveit hadde oppfylt den særlige avtalen om installasjon av dagtank. Midttveit kunne dermed iallfall delvis legges til last at det var kommet til sak.
Vedrørende voldgiftsrettens avgjørelse nevner lagmannsretten for øvrig at det av voldgiftsdommen fremgår at Bård Sindre Skarshaug og Thorfinn Midttveit, to vitner og to sakkyndige, Erik Tvedten og Hans Høydal, ga forklaring under hovedforhandlingen 20.-21. april 1995.
Ved stevning innkommet 24. juli 1995 reiste Aquabiologi AS sak for Midhordland herredsrett med påstand om at voldgiftsdommen skulle oppheves. I stevningen ble blant annet gitt uttrykk for at det vedrørende oljetankens innvendige konstruksjon m.v. tidligere ved flere anledninger var gitt feilaktige opplysninger, og at nye bevis vedrørende disse forhold samlet sett åpenbart ville ha gitt et annet resultat for voldgiftsretten dersom det nye bevismaterialet hadde foreligget da. Thorfinn Midttveit gjorde i sitt tilsvar mellom annet gjeldende at voldgiftsrettens vurdering måtte ha blitt den samme selv om grunnlaget for vurderingen hadde vært de opplysninger Aquabiologi AS ga i stevningen til herredsretten. Det ble samtidig anført at opplysningene i stevningen ikke ville ha innvirkning på avgjørelsen av spørsmålet om det var grunnlag for å karakterisere båten som mangelfull i forhold til leieavtalen. Herredsretten avsa 29. november 1996 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Torfinn Midttveit frifinnes
2. Aquabiologi A/S dømmes til å betale Torfinn Midttveit kr 55.023 kronerfemtifemtusenogtjuetre- i saksomkostninger innen to uker fra forkynnelse av dommen."
Av domspremissene fremgår blant annet at herredsretten ikke fant det bevist at Thorfinn Midttveit hadde avgitt en forsettlig falsk forklaring. Retten fant heller ikke bevist at Midttveit bevisst hadde unnlatt å korrigere opplysninger under voldgiftssaken eller at han forsettlig hadde medvirket til at andre ga usann forklaring. Tvistemålsloven §407 nr. 1 kom dermed ikke til anvendelse. Herredsretten fant heller ikke at det forelå forhold som innebar at tvistemålsloven §407 nr. 6 fikk anvendelse. Herredsretten uttalte blant annet:
"Det er enighet om at sugestussen er plassert 15 cm over bunnen og at det ikke er kneplater i tanken. Disse kjennsgjerninger forelå som en realitet da avgjørelsen ble truffet men var ukjent for retten. Det er ikke sannsynliggjort holdepunkter for at opplysningene om kneplater og sugestussens plassering i høyde og lengde retning var av sentral betydning for voldgiftsrettens avgjørelse.
Kneplatene er ikke omtalt i voldgiftsrettens dom. Det hefter usikkerhet ved hvilken betydning det har for motorens evne til å nyttiggjøre seg diesel at det ikke er kneplater i tanken og at sugestussen er plassert 15 og ikke 8 cm over bunnen i tanken.
De nye bevis/opplysninger om tankens konstruksjon - kapasitet mv må vurderes opp mot andre bevis i saken.
Ved de nye opplysningene foreligger en viss avklaring hva gjelder tankens plassering og fasong mv, men det er uklart hvilken betydning dette har for motorens evne til nyttiggjøre seg diesel.- - -".
Etter at herredsretten blant annet hadde omtalt sakkyndige vitners uttalelser noe nærmere, uttalte herredsretten:
"Den uklarhet som voldgiftsretten i sine premisser viser til er etter rettens syn ikke avklart ved de nye opplysningene - bevis på en slik måte at det er egnet til å sannsynliggjøre at resultatet åpenbart ville blitt et annet.
Vurderingen av årsaken til forliset bygger på flere usikre faktorer. Retten kan ikke se at grunnlaget for vurderingen av årsaksforholdet - mangelsvurderingen er radikalt endret ved de nye opplysningene. Slik bevisførselen har vært for herredsretten hefter det fortsatt usikkerhet vedrørende årsak til forliset - ved spørsmålet om det var en slik mangel ved tankens kapasitet eller utforming at det var adgang til å heve leieavtalen. Denne usikkerhet som er i dag er ikke vesentlig forskjellig fra den som var for voldgiftsretten. Retten kan forøvrig ikke se at det er sannsynliggjort at det nye bevismateriale er uforenlig med voldgiftsrettens domsresultat.
Retten finner at de nye bevis/kjennsgjerninger om de hadde foreligget for voldgiftsretten alene eller tilsammen med det som tidligere er påberopt er klart utilstrekkelig til å sannsynliggjøre at resultatet i saken "åpenbart" ville blitt et annet."
Av herredsrettens rettsbok fremgår at Bård Sindre Skarshaug og Thorfinn Midttveit og de to samme privatengasjerte sakkyndige som hadde forklart seg for voldgiftsretten, også ga forklaring for herredsretten. Herredsretten mottok videre forklaring fra ytterligere en privatengasjert sakkyndig, daværende inspektør i Statens Fiskarbank, Rolf M. Torrissen, og dessuten fra Johan H. Mohr, en av de tre voldgiftsdommerne ved den tidligere behandlingen av saken.
Når det ellers nærmere gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for voldgiftsretten og herredsretten samt hva disse domstoler la til grunn, vises det til de foran omtalte avgjørelsene.
Aquabiologi AS har i rett tid påanket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett og i anken særlig gjort gjeldende at de nye opplysningene som forelå for herredsretten - og som voldgiftsretten ikke var oppmerksom på - er opplysninger om forhold som åpenbart har forårsaket motorhavariet, slik at herredsrettens domsresultat dermed ikke er korrekt. Thorfinn Midttveit har i sitt tilsvar tatt til motmæle og blant annet gjort gjeldende at resultatet for voldgiftsretten ville ha blitt det samme, også om de opplysninger som nå påberopes, hadde foreligget for voldgiftsretten. Etter skriftlig saksforberedelse, hvorunder Aquabiologi AS har latt gjennomføre modelltankforsøk, ble ankeforhandling avholdt i Bergen 28.-30. april 1997. Også under denne behandlingen ga både Bård Sindre Skarshaug og Thorfinn Midttveit forklaring. Lagmannsretten mottok dessuten forklaring fra i alt seks privatengasjerte sakkyndige, hvorav fem var innkalt av den ankende part og én innkalt av ankemotparten. Tre av den ankende parts sakkyndige vitner var nye for lagmannsretten. Retten mottok også vitneforklaring, pr. telefon, fra fartøyets konstruktør, tidligere daglig leder ved Mjosundet Båtbyggeri A/L, Inge Jarle Ås. I tilknytning til forklaring fra én av de privatengasjerte sakkyndige ble det forevist videoopptak av forannevnte modelltankforsøk. Det ble for øvrig foretatt dokumentasjon av tegninger, fotografier, rapporter m.v., slik som det fremgår av rettsboken og sakens utdrag. Saken fremstår for lagmannsretten i mer opplyst stilling enn for herredsretten.
Et sentralt tema i ankesaken er hva som førte til motorstoppen, herunder om dieseloljen kan ha beveget seg på en slik måte at det i korte perioder ikke har vært olje ved sugestussen for motorens oljeinntak i aktre, nedre del av tanken. Særlig vedrørende sistnevnte spørsmål er saken bedre opplyst for lagmannsretten enn for både herredsretten og voldgiftsretten. Lagmannsretten finner det, på bakgrunn av oljetankens sentrale stilling i saken, hensiktsmessig her å søke å gi en noe nærmere beskrivelse av tankens plassering og innvendige utforming m.v., før lagmannsretten refererer hovedpunktene i partenes anførsler og før retten begrunner sitt domsresultat.
Dieseltanken ligger i en del av fartøyets kjølparti, under lasterommet som er foran maskinrommet. Det er ikke fullt samsvar mellom alle fremkomne opplysninger om tankens volum og dens nøyaktige plassering, men dette er uten betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Mest sannsynlig har volumet vært i størrelsen ca 3.700 liter og plasseringen fra mellom spant 9 og 10 til spant 20, regnet fra fartøyets akterende. Spantavstanden er oppgitt til 50 cm. Tanken er således mer enn 5 meter lang. Den har en vformet profil, dog slik at de øvre deler av vens sider er knekket utover fra det som kan betegnes som overgangen mellom kjølen og den øvrige, nedre delen av fartøyets bunn. Båtens største dyptgående er helt akter, og dieseltanken har sin største innvendige høyde i tankens akterkant. Tanktoppen forstås å være i det vesentlige plan og å avvike mindre fra horisontalplanet enn det fartøyets kjøllinje/bunn gjør. Sett ut fra fremlagt tegning, synes tanktoppen å ha sin største bredde ca 1 meter foran tankens akterskott. Ved tanktoppen er det på babord side to mannluker, hver på 40 x 50 cm, med to spantavstanders mellomrom. Det sakkyndige vitnet Rolf M. Torrissen som 27. juni 1995 ved Værøy foretok besiktigelse av oljetanken, har i sin besiktigelsesrapport - som Torrissen har forklart seg om for lagmannsretten - bl.a. nevnt:
"Til avstiving av skrog og tanktopp er det benyttet vinkelaluminium med dimmensjon 100 x 65 mm. I området mellom tanktopp og hudplate ned til knekk er det lagt en heldekkende aluminiumsplate. Det er ikke noe langskipseller tverrskipsskott i tanken. I bunn av tanken er det et ikke nyttbart område oppad til ca 80 mm grunnet manglende drenering mellom spantrom. Innsugingsrør til oljepumpe er avsluttet i en høyde av ca 150 mm over bunn.
Innsugingsrøret går ned langs spant 10. Det er ikke noen filter eller sileboks i sugestuss oljerør."
Under ankeforhandlingen har det ikke vært uenighet om riktigheten av de faktiske forhold som Torrisen har beskrevet her.
Den ankende part, Aquabiologi AS, har i hovedtrekk anført:
Etter motorhavariet foreslo Thorfinn Midttveit nokså umiddelbart at han skulle installere dagtank, men dette arbeidet ble ikke utført, til tross for at Aquabiologi AS ventet i ca to uker. Svikt i drivstofftilførselen er påberopt som grunnlag for heving av leieavtalen. Partene var for voldgiftsretten enige om at motoren stoppet fordi det kom luft inn i brennstoffsystemet. På dette punkt har situasjonen ikke endret seg siden voldgiftsrettens behandling. Det er senere fremkommet nye kjensgjerninger eller bevis vedrørende forhold som ikke var kjent da saken var oppe for voldgiftsretten, herunder om oljesugerørets høyde over tankbunnen, om at det ikke var sil på sugestussen og om at det ikke var kneplater i tanken. Ved vurderingen av hva som var årsak til at det kom luft inn i brennstoffsystemet, må opplysningene om at sugestussens avstand til tankbunnen var 15 cm, ikke 8 cm, samt opplysningene om at det ikke var kneplater i tanken, være vesentlige forhold. Disse faktiske forhold var ikke kjent da saken var oppe for voldgiftsretten. Dette kan ha sin bakkgrunn i at fremlagte tegninger fra verftet var feilaktige og at opplysninger fra verftet i brev av 23. mars 1995 dels gjaldt et annet, lignende fartøy. Av de syv fartøyer verftet har bygget etter de samme tegninger, er det kun MS Thore Ingolf som hverken har dagtank eller kneplater i bunntanken.
At væske kommer i bevegelse, er et velkjent fenomen. Ut fra blant annet forklaringer fra de sakkyndige vitnene professor Odd M. Faltinsen, sivilingeniør Karstein Teige og nåværende kontorsjef Rolf M. Torrissen, kan det legges til grunn at oljen i tanken har beveget seg i takt med båten, og at det har oppstått såkalt vannsprang, hvor oljen i tanken har beveget seg nærmest som en "klump". Det kan derved periodevis ha kommet luft inn i motorens oljeinntak. Dette gjelder også med den oljemengde på tanken som voldgiftsretten har lagt til grunn, nemlig minst 1800 liter. Etter bevisførselen er det ikke sannsynlig at andre mulige årsaksforhold, som luftbobler eller forurensning i oljen eller feil ved/skade på filter, kan ha forårsaket motorstansen. Man står således tilbake med at det er kommet luft inn i oljetilførselssystemet. Dette kunne ha vært avverget dersom tanken hadde hatt det som i forhold til Nordisk Båt Standard 1983, pkt. 3.313 må anses som nødvendige skvalpeskott. Da Thorfinn Midttveit ble oppringt fra MS Thore Ingolf like etter motorstoppet, nevnte Midttveit også raskt såkalt lufting av motoren.
Det foreligger ingen forsømmelse eller lignende som tilsier at Aquabiologi AS nå er avskåret fra å påberope forhold som kan føre til opphevelse av voldgiftsdommen. Til besiktigelsen i august 1994 i anledning leieforholdets opphør, ble Aquabiologi AS innkalt med svært kort varsel. Det var da for øvrig ikke særlig grunn til å foreta en nærmere undersøkelse av oljetanken.
Saken gjelder ikke spørsmålet om kjøp eller salg av et fartøy, men om unnlatt installasjon av dagtank. Spørsmålet er om lagmannsretten finner at leieavtalen kunne heves og om domsresultatet ville ha blitt et annet enn det faktisk ble, om de nye opplysninger hadde foreligget før dommen, jfr. Rt-1939-801. Aquabiologi AS mener at betingelsene for opphevelse av voldgiftsdommen er til stede.
Aquabiologi AS har nedlagt slik påstand:
"1. Voldgiftsdom mellom Aquabiologi AS og Thorfinn Midttveit av 3. mai 1995 oppheves.
2. Aquabiologi AS tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Ankemotparten, Thorfinn Midttveit, har i hovedtrekk anført:
Anken kan ikke føre frem, idet betingelsene for å kjenne voldgiftsdommen ugyldig etter tvistemålsloven §407 nr. 6, jfr. §468 annet ledd, ikke er til stede. Voldgiftsretten fant ikke noen sikker årsak til at motoren stoppet. Det kan nå synes som om manglende dagtank og manglende tversgående skott i drivstofftanken kan ha vært to hovedproblemer. Det bestrides ikke at det er en ny kjensgjerning, jfr. §407 nr. 6, at inntaket for sugestussen var 15 cm, ikke 8 cm, over tankbunnen. Det kan også sees som en ny kjensgjerning at det ikke var kneplater i drivstofftanken. Dette spørsmålet har tidligere vært fremme, men det ble ikke søkt ført bevis om dette for voldgiftsretten. - De opplysninger som nå foreligger om sugestussens plassering i skipets lengderetning, er ikke noen ny kjensgjerning. Spørsmålet var usikkert for voldgiftsretten, som ikke bygget på noe bestemt faktum vedrørende dette forholdet. Tilsvarende var heller ikke spørsmålet om det var sil på oljeinntaket, noe moment for voldgiftsretten.
Dersom det skulle bli ansett å være opplyst en ny kjensgjerning eller fremskaffet et nytt bevis, er ikke lovens vilkår om at dette åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, oppfylt. Vedrørende det nærmere innhold av lovens krav er det blant annet vist til Rt-1938-801, Rt-1967-127 og Rt-1991-924, jfr. Rt. også Rt-1993-1307. De eventuelle nye, kjensgjerninger kan ikke ha vært sentrale for voldgiftsretten, som i sine premisser ikke har referert til hverken kneplater, sugestussen eller annet lignende forhold. Etter en samlet vurdering av bevisførselen for lagmannsretten, herunder Torfinn Midttveits partsforklaring og modelltankforsøket, kan det ikke nå legges til grunn at "tørr" sugestuss var årsak til havariet.
Aquabiologi AS kan bebreides for at de aktuelle opplysningene ikke kom frem før voldgiftsdommen. Selskapets manglende undersøkelse av fartøyet i tilknytning til tilbakeleveringen er kritikkverdig og må anses som en forsømmelse i forhold til tvistemålsloven §468 annet ledd. Det må i alle fall legges til grunn at selskapet ikke har opptrådt unnskyldelig. Det må herunder sees hen til at selskapet tidlig lanserte egne teorier om årsaken til at motoren stoppet. To rettsavgjørelser inntatt i Rt-1934-344 og Rt-1936-224 underbygger gjerne ikke direkte ankemotpartens sak, men det må kunne trekkes ut av disse avgjørelsene at det ikke foreligger noe unnskyldelig forhold dersom en part kan bebreides, slik som tilfellet er med Aquabiologi AS. Det må dessuten spørres om det kanskje kan oppstilles et strengere krav i forhold til en privat voldgiftssak, enn det som fremgår av de to nevnte avgjørelsene, som gjelder tvister mellom kommuner.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Midhordland herredsretts dom i sak nnr. A 529/95 stadfestes med tillegg av 12% morarente på NOK 55022,- fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.
2. Aquabiologi AS v/styrets formann, dømmes til å erstatte Thorfinn Midttveit saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% morarente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem.
Det rettslige utgangspunkt er at en voldgiftsdom er endelig. Den har således samme virkning som en rettskraftig dom, hvis ikke partene i voldgiftsavtalen har forbeholdt seg innanking for en ny voldgiftsrett, jfr. tvistemålsloven §464 annet ledd 1. pkt. Etter tvistemålsloven §469 kan partene imidlertid ved dom få en voldgiftsavgjørelse opphevet, dersom det foreligger en ugyldighetsgrunn. Blant de ugyldighetsgrunner som etter tvistemålsloven §467 og §468 kan påberopes for de ordinære domstoler, jfr. §472, er - jfr. §468 nr. 5 - at det foreligger en opphevelsesgrunn som nevnt i tvistemålsloven §407. - Sistnevnte paragraf, som står i tvistemålsloven kapittel om gjenopptakelse, nevnes i pkt. 6 at gjenopptakelse kan kreves når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Som uttalt av Henry John Mæland i boken Voldgift, er det en sentral gjenopptakelsesgrunn for ordinære tvistemål som dermed er gjort til ugyldighetsgrunn for voldgiftsdommer.
Kravet om at nye kjensgjerninger eller bevis som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, er i rettspraksis anvendt slik at det må være helt klart ikke bare at domsresultatet kunne ha blitt eller sannsynligvis ville ha blitt et annet, men at det nødvendigvis ville ha blitt et annet om de nye opplysninger hadde foreligget før voldgiftsdommen, og det uten hensyn til om retten ble satt med de samme eller med andre dommere, jfr. Rt-1939-801 og flere senere avgjørelser, herunder Rt-1985-1024. De nevnte avgjørelser gjelder begge gjenopptakelsesbegjæringer. Det kan imidlertid ikke antas å gjelde lempeligere vilkår for opphevelse av voldgiftsdommer enn for dommer avsagt av de ordinære domstoler, jfr. Rt-1983-1242. For øvrig må nye kjensgjerninger og bevis være inntruffet før saken ble opptatt til doms i voldgiftsretten, og ugyldighetsgrunnen må knytte seg til det krav som er rettskraftig avgjort ved dommen, jfr. igjen Rt-1983-1242.
De rettslige utgangspunkter som foran er omtalt, får anvendelse i denne ankesak. Dette innebærer at spørsmålsstillingen blir om voldgiftsrettens domsresultat nødvendigvis ville ha blitt et annet dersom denne opplysningen eller bevis knyttet til det krav som ble avgjort ved voldgiftsdommen, hadde foreligget før denne. For lagmannsretten har det sentrale tema vært om det har vært slike mangler ved MS Thore Ingolfs drivstoffsystem at Aquabiologi AS har vært berettiget til å heve leiekontrakten. Bevisførselen har i stor grad omhandlet spørsmålet om hva som har vært årsaken til motorstoppen, herunder særlig om manglende skott eller kneplater og/eller sugestussens plassering kan innebære at dieseloljen under visse betingelser kan ha kommet i slik bevegelse frem og tilbake i tanken, at motoren til dels har trukket luft selv med en relativt betydelig oljemengde på tanken.
Lagmannsretten finner etter omstendighetene å burde omtale nærmere visse forhold som har vært omhandlet under bevisførselen, herunder de privatengasjerte sakkyndiges forklaringer:
Ingeniør Arne Nervik ved Marintek har redegjort for det foretatte modelltankforsøk. - Professor Odd M. Faltinsen, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, har blant annet gitt vurderinger av modelltankforsøket og av MS Thore Ingolfs sannsynlige bevegelser da motoren stoppet. Slik lagmannsretten forstår professor Faltinsen, mener han at fartøyets drivstofftank hva angår sannsynligheten for tørr sugestuss har en farlig egensvingningsperiode, med farligste egensvingninger fra fem til syvåtte sekunder, som stemmer overens med den sjøen/de bølgene fartøyet møtte, i et såkalt aktsomhetsområde, utenfor Lista. Lagmannsretten forstår professor Faltinsen slik at han ikke vil utelukke at drivstoffinntaket i tanken kan ha blitt liggende i luft som følge av fartøyets bølgebevegelser. - Takstmann Erik A. Tveten har blant annet gitt uttrykk for at tanken er feilkonstruert og at det er fullt mulig at tankens aktre del er blitt tømt for diesel under fartøyets gang i bølgene. Tveten vurderte forholdet før voldgiftssaken. Da denne nærmet seg - og under voldgiftssaken - ble det opplyst at det var kneplater i tanken. De omstendigheter at det senere er opplyst at det ikke var kneplater i tanken og at sugestussen står høyere enn opprinnelig angitt, er betegnet som en veldig stor forskjell. Takstmann Tveten har videre nevnt at den omstendighet at motoren fusket en god periode før den endelig stanset, indikerer at det tidvis er blitt suget inn luft gjennom oljerøret. Lagmannsretten forstår takstmann Tveten slik at han mener dette må være årsaken til motorstansen, som han har begrunnet at han ikke ser andre aktuelle årsaker til. - Sivilingeniør Karstein Teige, leder av firmaet Skipsteknisk AS, har også vært meget kritisk med hensyn til konstruksjonen av drivstofftanken. Det burde ha vært tette bunnstokker ved annethvert spant, og fartøyet burde dessuten ha hatt en forbrukstank. Båten er forholdsvis butt i forskipet, og dette innebærer at den kan få en "bråstopp" under gitte betingelser, herunder motsjø, hvor da ett til to tonn drivstoff vil kunne forflytte seg i oljetanken. Lagmannsretten oppfatter sivilingeniør Teige slik at han mener det i ettertid burde ha vært funnet en konkret årsak til motorstansen - hvilket ikke er gjort - dersom stansen ikke skyldtes luftinntak gjennom oljerøret. - Kontorsjef i SND Rolf M. Torrissen foretok, som foran nevnt, en besiktigelse av fartøyet 27. juni 1995 på Værøy. Han var da nede i tanken, som ble tømt for olje, rengjort og oppmålt. Det ble også utarbeidet skisse av tanken. Fra daværende inspektør Torrissens tidligere nevnte besiktigelsesrapport gjengis her:
"Tankens konstruksjon uten noen tverrsgående skott gjør den nærmest ubrukbar som forbrukstank. I dårlig vær vil det bli ekstremt store strømninger i tanken. Urenheter på tanken vil blandes i oljen. Videre vil oljen bli mettet med luft. Når så innsugingen er helt i akterkant av tanken, vil man ved stampebevegelser og eventuell forlig trim være utrygg hvis ikke oljetanken er nærmest helt full. Vil videre anmerke at innsugingsrørets plassering langs et spant er uheldig. Her vil det bli ekstra store strømninger med større sjanser for inntak av luftblandet olje. Rørstussen burde vært avsluttet midt mellom to spant."
Det var ikke tegn som tydet på at det noen gang hadde vært sil eller lignende på sugestussen. Da inspeksjonen ble foretatt, hadde fartøyet skiftet eier og fått installert dagtank. Rolf M. Torrissen, som har opplyst blant annet å ha 15-16 års erfaring som ringnotskipper og som har foretatt et stort antall inspeksjoner av fartøyer, har for lagmannsretten opplyst at han i fartøyer uten dagtank aldri har sett en slik tankkonstruksjon som ombord i MS Thore Ingolf. Han syntes den konstruksjonen han der observerte, var så ekstremt dårlig at han burde skrive noe om denne. Han har videre gitt uttrykk for at han tviler på om fartøyet var sjødyktig. Lagmannsretten legger etter forklaringen til grunn at kontorsjef Torrissen er helt overbevist om at årsaken til havariet er at oljerøret er blitt "tørt" i stampesjø, og at det er overveiende sannsynlig at motoren da har suget luft. -
Bedriftsrådgiver Hans Høydal, som er utdannet maskiningeniør og tidligere maskinsjef, har for lagmannsretten blant annet nevnt at opplysningene om kneplater i tanken, som fremkom samme dag som saken var oppe i voldgiftsretten, etter hans oppfatning er uten interesse. Han forstås å mene at motorstansen skyldes filterfeil slik at det er blitt manglende tilførsel av diesel, og at årsaken således ikke er at motoren har suget luft eller vann. - Fartøyets konstruktør, Inge Jarle Ås, har i sin vitneforklaring blant annet nevnt at MS Thore Ingolf er bygget etter godkjente tegninger i henhold til Nordisk Båt Standard og at fartøyet er godkjent av skipskontrollen. I noen av de syv fartøyene som ble bygget i samme serie, ble det sveiset inn kneplater i bunntanken, men dette var etter vitnets vurdering ikke nødvendig for å hindre skvalp der. Det er blant annet vist til bunnens sterke V-form. Konstruktøren anser det som helt utelukket at sugestussen ville kunne bli tørr, selv et øyeblikk, ved en tankfylling på ca 1800 liter. De fleste andre fartøyene i samme serie hadde dagtank. De fleste fartøyene ble imidlertid benyttet til fiske, og det var ut fra bruken da behov for større bunkerskapasitet enn hva bunntanken ga.
Før lagmannsretten etter dette går nærmere inn på vurderingen av bevisene samt sin avgjørelse av ankesaken, vil retten ta stilling til Thorfinn Midttveits anførsel om at tvistemålsloven §468 annet ledd innebærer at Aquabiologi AS nå ikke kan påstå voldgiftsdommen ugyldig, idet det samtidig anføres at selskapet har forsømt å gjøre innsigelser gjeldende før voldgiftsdommen. Lagmannsretten finner, enstemmig, at denne anførsel ikke kan føre frem. Det må etter bevisførselen legges til grunn at Aquabiologi AS før voldgiftsdommen ikke hadde positiv kunnskap om og heller ikke mulighet til å gjøre gjeldende de forhold som selskapet nå særlig påberoper som nye kjensgjerninger eller bevis. - Selv om det antas at det ikke er nok til å bringe bestemmelsen til anvendelse at en part eventuelt burde ha kjent til en ugyldighetsgrunn, finner lagmannsretten etter omstendighetene også å ville nevne at det ikke kan sees at Aquabiologi AS, slik saken før voldgiftsdommen forelå opplyst gjennom blant annet skriftlig materiale, burde ha kjent til de forhold som senere, herunder gjennom Rolf M. Torrissens besiktigelse 27. juni 1995, ble opplyst.
Lagmannsretten går så nærmere inn på ankesakens hovedspørsmål. Lagmannsrettens medlemmer vurderer bevisene og saksforholdet på til dels noe ulik måte:
Lagdommer Vestrheim og lagdommer Grimstad finner etter bevisførselen at det fremstår som overveiende sannsynlig at motorstoppen skyldtes at motorens drivstoffinntak kortvarig suget inn luft i stedet for dieselolje, hvilket også førte til at motoren i en viss periode fusket noe før den stoppet. De samme dommere antar at forholdet har sin bakgrunn i at det fullastede fartøyet under sin gange mot sannsynligvis 2-3 m høye dønninger beveget seg på en måte som samsvarte med egensvingningene for oljen i tanken, slik at oljens bevegelser ble forsterket og til dels kan ha skjedd som såkalt vannsprang. I denne forbindelse legges det særlig vekt på forklaringene fra de sakkyndige vitnene Faltinsen, Tvedten, Teige og Torrissen.
De forskjellige forgjeves forsøk på å lufte brennstoffsystemet som ble gjort mens MS Thore Ingolf rullet i dønningene utenfor Lista, antas etter bevisførselen ikke å ha vært av tilstrekkelig varighet. Realiteten synes å ha vært at mannskapet relativt raskt tilkalte redningskrysser, og at man der - på grunn av andre oppdrag - raskt besluttet å ta MS Thore Ingolf under slep.
Dommerne Vestrheim og Grimstad legger videre til grunn at det ut fra Aquabiologi AS' formål med å leie MS Thore Ingolf, må ha vært en forutsetning at båten hadde et drivstoffsystem som innebar at den uten særlig risiko for motorstopp kunne gå utenskjærs i lange strekk uten å bunkre, således for eksempel fra Sørlandet til Nordvestlandet, under ulike vind- og bølgeforhold. Begge parter må ha vært kjent med dette og også med at fartøyet i den aktuelle årstiden vitterlig ville kunne møte både en del motvind av adskillig styrke og dønning langs den foran nevnte del av norskekysten. Under disse betingelser fremstår det da videre slik at fartøyet må anses som mangelfullt i forhold til leieavtalen og leierens behov, idet fraværet av tverrskott eller kneplater og/eller dagtank innebar at drivstofftilførselen kunne svikte når hovedtanken ikke inneholdt mer dieselolje enn det den i dette tilfellet faktisk gjorde. Det fremstår videre som sannsynlig at denne mangel var av en slik art at den - i alle fall når den ikke ble avhjulpet ved installasjon av dagtank eller på annen måte innen et par uker - ville ha berettiget Aquabiologi AS til å heve leieavtalen og til å fremme krav mot Thorfinn Midttveit som omtalt i voldgiftsdommen. Slik dommerne Vestrheim og Grimstad nå vurderer saken, kan det etter dette fremstå som sannsynlig at Aquabiologi AS ville kunne ha fått medhold i sitt krav, helt eller i alle fall delvis, dersom tvisten nå hadde vært til første gangs prøving eller dersom voldgiftsrettens avgjørelse nå hadde vært til overprøving som ankesak. Dette er imidlertid ikke aktuelle problemfremstillinger, kfr. tvistemålsloven §464 annet ledd 1. punktum.
Voldgiftsdommen kan bare angripes ved ugyldighetssøksmål, slik som Aquabiologi AS har gjort. Dersom et slikt ugyldighetssøksmål skal kunne føre frem, må det - som foran nærmere omtalt - kreves at domsresultatet, ut fra de nye opplysninger eller bevis, nødvendigvis ville ha blitt et annet. Dommerne Vestrheim og Grimstad finner, som nevnt, at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at de nye kjensgjerninger og bevis som nå foreligger, alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, ville ha medført en annen avgjørelse av saksøkerens krav dersom saken nå skulle behandles av en voldgiftsrett. De samme dommerne finner imidlertid ikke at den nevnte sannsynlighetsovervekt er så sterk at det kan legges til grunn at voldgiftsrettens resultat nødvendigvis ville ha blitt et annet. Kravet i tvistemålsloven §407 nr. 6 om at nye bevis åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, anses således ikke oppfylt, og anken kan derfor ikke føre frem.
De kan for så vidt vises til, som uttalt av Henry John Mæland i Voldgift 189, at forutsetningen for opphevelse av en voldgiftsdom er at det foreligger en omstendighet som annerkjennes som ugyldighetsgrunn, og det kan - som nevnt samme sted - tilføyes at det noe upresist kan sies at man ikke kan få prøvet en voldgiftsdoms riktighet, kun dens gyldighet.
Ekstraordinær lagdommer Søfteland er kommet til samme resultat som de to andre dommere, men ut fra en noe annen begrunnelse:
Som voldgiftsretten mener dommer Søfteland at det ikke med sikkerhet kan sies hva som var årsak til motorstoppen. Det kan ikke utelukkes at årsaken kan være at sugestussen gikk tørr, men dette anses som tvilsomt fordi det i tilfelle skulle ha vært mulig ganske raskt å kunne lufte drivstoffsystemet slik at en fikk motoren i gang igjen. Dommer Søfteland utelukker at sugestussen over lengre tid kan ha blitt liggende tørr når det var ca 1800 liter drivstoff på tanken. Det må dessuten legges til grunn at båten i flere år var i bruk uten at Thorfinn Midttveit opplevde motorstopp som følge av at sugestussen gikk tørr. Det at Midttveit ikke monterte såkalt dagtank før etter hendelsen med utleie til Aquabiologi AS, må være et bevis for dette. Med dagtank ville situasjonen som påstått av Aquabiologi AS, ikke ha oppstått. Den omstendighet at det ikke lyktes å lufte brenselssystemet forholdsvis kort tid etter motorstoppen, taler etter dommer Søftelands oppfatning mot at tørr sugestuss hadde ført til motorstoppen. Det samme gjør opplysningene om at det først var etter bruk av trykkluft til systemet, at motoren kom i gang igjen ved verkstedet i Egersund.
Under enhver omstendighet finner dommer Søfteland at selv om tørr sugestuss var årsak til motorstoppen, kan dette ikke berettige Aquabiologi AS til å heve leieavtalen. Den var meget kortvarig og gjaldt en periode midt på sommeren. At ikke båten var fullt tjenlig til det formål den var leiet til, er det ikke grunnlag for å påstå. Derfor er heller ikke voldgiftsrettens dom ugyldig.
Lagmannsretten er etter dette enstemmig kommet til at herredsrettens frifinnelse av Thorfinn Midttveit hva angår kravet om opphevelse av voldgiftsdommen, blir å stadfeste.
Spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Lagmannsretten finner enstemmig, ut fra sin vurdering av sakens realitet, at saksomkostninger for herredsretten ikke bør tilkjennes, jfr. unntaksregelen i §172 annet ledd i.f. Lagmannsretten legger i denne forbindelse vekt på at det helt eller delvis kan bebreides Thorfinn Midttveit at det er kommet til sak, idet Midttveit - som for lagmannsretten har forklart å ha rengjort drivstofftanken innvendig vinteren 1991/92 og som derfor burde være vel kjent med tankens innvendige utseende - kan lastes for at det for voldgiftsretten ikke kan synes å være presisert at tanken ikke hadde kneplater og/eller at sugestussen ikke var påmontert sil, samtidig som det for voldgiftsretten skal ha vært opplyst at sugestussen var 8 cm, ikke 15 cm, over tankbunnen, jfr. voldgiftsdommen side 6.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten antas å skulle vurderes etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174, idet anken anses for å ha ført frem hva angår saksomkostningene ved herredsrettens behandling, jfr. Rt-1992-1671. Med dette utgangspunkt finner lagmannsretten ikke tilstrekkelig grunn til å fravike hovedregelen i §174 første ledd om at hver av partene skal bære sine egne saksomkostninger. Lagmannsretten har i denne forbindelse blant annet sett hen til det som umiddelbart foran er nevnt om sakens manglende opplysning for voldgiftsretten som årsak til at saken er innbragt for de ordinære domstoler, idet lagmannsretten samtidig for begge omkostningsspørsmåls vedkommende vil tilføye at saken har fremstilt som så vidt tvilsom - og også særegen - at det har vært rimelig grunn for Aquabiologi AS til å la spørsmålet om voldgiftsdommens gyldighet prøve i to instanser.
Lagmannsrettens dom er, som foran nevnt, i resultatet enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom, domslutningens punkt 1, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for herredsretten eller lagmannsretten.