RG-1973-7

Instans:	Gulating lagmannsrett
Dato:	1972-07-03
Publisert:	RG-1973-7
Stikkord:	Odelsfrigjøringsloven av 16
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 3. juli 1972 i ankesak nr. 83/1970
Parter:	Ingeborg Vollsnes (advokat Olav Langvand) mot Karin Kaspersen (advokat E. Aarseth).
Forfatter:	Lagdommerne Sverre Nygaard, N. P. Langvand, ekstraordinær lagdommer, byfogd C. W. Bang med fire domsmenn
Lovhenvisninger:	Odelsfrigjøringsloven (1907) §1, Odelsloven (1821) §1, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Karin Kaspersen har reist odelsløysingssak mot syster si, Ingeborg Vollsnes, med krav om å få seg tilskøytt ein parsell på 3 1/4 dekar, som i hovudsak er frukt- og blomehage, og som ligg nær Ingeborg Vollsnes sine hus, men som har eige bruksnummer. Nordfjord heradsrett - sorenskrivaren med domsmenn (3) - sa samrøystes dom i saka 23. januar 1970 med slik slutning:

«1. Frøken Ingeborg (Borga) Vollsnes dømmes til å utstede skjøte på eiendommen «Bjørkheim» gnr. 11 bnr. 2 av skm. 0,04 i Stryn til fru Karin Kaspersen, mot betaling av løsningssummen kr. 7.000,- med fradrag av heftelser, netto kr. 1.066,-.

2. Frøken Borga Vollsnes dømmes til å fravike eiendommen til første faredag 14. april 1970.

3. Frøken Borga Vollsnes blir dømt til å betale sakskostnader til fru Karin Kaspersen med kr. 900,- innen 2 uker fra dommen er forkynt.»

Om saksforholdet og det som partane gjorde gjeldande for heradsretten kan visast til dommen.

Side:8

Ingeborg Vollsnes har anka dommen til lagmannsretten. Anken gjeld både vurderinga av prova og bruken av lova. Ho hevdar at den eigedomen som løysingssaka gjeld, bnr. 2, er odelsfri etter lov om odelsfrigjering av 16. juli 1907 §1 nr. 2 a. Vidare hevdar ho at det ikkje kan krevjast odelsløysing av bnr. 2 utan å ta med bnr. 3, der husa står. Båe synsmåtar byggjer på at bnr. 2 og 3 må reknast som ein samanhangande eigedom, og anken rettar seg særleg mot at heradsretten ikkje har godtatt dette synet. Ho meiner at heradsretten delvis har bygt på uriktigt faktisk grunnlag, og peikar særleg på at det er mistydingar når heradsretten har lagt til grunn at det ikkje i 1938 var meininga å skaffa Brita og Rasmus Skåre hus i tilknyting til bnr. 2, og når retten byggjer på at bnr. 1, 2 og 3 på denne tid var drivne saman. Ho hevdar at hagen på bnr. 2 og huset på bnr. 3 alltid har vore brukt saman, men aldri saman med hovudbruket, bnr. 1. - Elles gjer ho gjeldande det same som for heradsretten, og viser til dommar i Rt-1948-634 og 283, Rt-1950-796 og R.G. 1969 12.

Hennar påstand gjekk opphavleg ut på frifinning. Under prosedyren har ho subsidiært påstått odelssaka avvist for tilfelle dette er den adekvate konsekvensen av at saka berre gjeld bnr. 2 og takst berre er halde over denne parsellen, medan bnr. 2 og 3 må reknast som ein eigedom. Påstanden lyder då:

«Ingeborg (Borga) Vollsnes frifinnes, subsidiært avvises odelssaken, og hun tilkjennes sakskostnader for herredsrett og lagmannsrett.»

Karin Kaspersen viser til heradsrettsdommen som ho meiner er riktig både i grunngjeving og resultat. Ho hevdar såleis at den eigedomen som søksmålet gjeld, bnr. 2, er «jord på landet», at han ikkje kjem inn under odelsfrigjeringslova av 1907 fordi det ikkje er hus på han, og at bnr. 2 og 3 ikkje vart ei eining før i 1965, då Ingeborg Vollsnes fekk skøyte på båe bruksnummer, og det er ikkje nok. Ho gjer elles gjeldande det same som for heradsretten, og viser til dommar i Rt-1946-319, Rt-1950-77, Rt-1949-967, Rt-1944-28, vidare til Valentin Voss: Odelsretten og Åsetesretten side 10 flgj. og side 140, og til artiklar i Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.272, 1948 241 og 1951 575.

Karin Kaspersen protesterar mot påstanden om avvising som for seint framsett, dersom ikkje retten ex officio må ta standpunkt til spørsmålet om avvising.

Hennar påstand er:

«1. Nordfjord herredsretts dom stadfestes, dog slik at faredag settes til 14. april 1973.

2. Saksomkostninger tilkjennes også for lagmannsrett.»

For lagmannsretten har partane møtt og gitt forklaring. Brørne til partane, Peter Bjørn Skaare i U.S.A. og John Vollsnes Skaare i Oslo, er avhøyrde ved bevisopptak som er opplesne, og det er ført 2 vitne, det eine nytt for lagmannsretten. Det er lagt fram nokre nye dokument som det ikkje er grunn til å rekna opp.

Side:9

Lagmannsretten har vore på synfaring på Vollsnes i Hjelledalen i Stryn.

Under ankeførehavinga har retten etter krav frå Karin Kaspersen vore sett med 4 domsmenn frå det vanlege utvalet.

Lagmannsretten er komen til eit anna resultat enn heradsretten.

Etter lagmannsrettens syn må bnr. 2 og bnr. 3 sjåast som ein eigedom.

Brita og Rasmus Skåre, foreldra til partane i saka, fekk overdrege parsellen bnr. 2 på omlag 3 1/4 dekar i 1922 frå maskinist Gjørven, etter at dei hadde tatt skritt til å løyse han på odel. Dei budde då med huslyden sin i ei stove på Vollsnes, bnr. 1, hos bror til Brita, Kolbein Vollsnes, som var ugift og budde saman med mor si, og det er rimeleg å tru at dei tok sikte på å få seg ein stad for seg sjølve. Men først i 1938 låg dei økonomiske tilhøva slik til rette at dei kunne gå i gong med å setja opp hus, og det var då Brita fekk gåvebrevet på bnr. 3, ei hustomt på omlag eit halvt dekar. Tomta vart tatt av udyrka mark langs vestgrensa på den oppdyrka parsellen, bnr. 2, og framsteller seg som ei naturleg forlengjing av parsellen. Disponeringa synest fornuftigt motivert med at ikkje noko av frukthagen på bnr. 2 skulle raserast ved å bli brukt til husgrunn. - Det er hevda at Kolbein Vollsnes med gåvebrevet på hustomta hadde for auga at systra Brita og hennar huslyd skulle overta garden etter han, etter som han var barnlaus, og at han planla å flytta alle bygningane på garden dit ned. Dette lyder svært lite truleg. Tomta er lita, ligg ikkje lagleg til for gardsbygningar og synest lite skikka for plassering av hovedhusa på garden der. Det er heller ikkje noko som tyder på at Kolbein Vollsnes, som skal ha vore ein aktiv mann og med i offentleg styr og stell, i 1938, i ein alder av 57 år, hadde planar om å lata garden frå seg.

Etter dei opplysningane som ligg føre kan lagmannsretten heller ikkje leggja til grunn at bnr. 1, 2 og 3 noko tid har vore brukt eller drivne saman. Brita og Rasmus Skåre og huslyden deira budde rettnok på bnr. 1 til huset deira var klart til innflytting i 1940. Men dei hadde sitt eige hushald, og det var Kolbein som dreiv garden, medan Rasmus, som hadde anleggsarbeid som yrke, tok seg av frukta på bnr. 2. Dette siste er også stadfest av Karin Kaspersen i hennar forklaring for lagmannsretten. - Frå 1940 til 1945 må hopehavet mellom folka på bnr. 1 og Skårehuslyden ha vore heller lite, for då budde huslyden i sitt eige hus på bnr. 3. Det kan iallfall ikkje ha vore noko samanblanding av bruk eller drift av eigedomane. - Kolbein Vollsnes døydde ved eit ulukkeshende i 1945, og Brita Skåre flytta då tilbake til bnr. 1, dels for å stella mora som då var over 90 år, dels truleg for å hjelpa sonen Peter Bjørn Skåre som pakta garden ei tid av dødsbuet etter Kolbein Vollsnes. Etter den same Peter Bjørn Skåre si forklaring for lagmannsretten var det ein sjølvsagd ting at den som dreiv garden, skulle bu på bnr. 1, og ikkje i huset på bnr. 3. Rasmus Skåre budde heile tida på bnr. 3, og

Side:10

noko samdrift har det ikkje vore. - Karin og Fredrik Kaspersen overtok bnr. 1 i 1949 av buet etter Kolbein Vollsnes, det var då ingen andre som ville ha garden. Dei budde på bnr. 1 til å byrja med, men då gamlekona døydde i 1951, ville Brita Skåre, mor til Karin Kaspersen, at dei skulle flytta med henne tilbake til huset på bnr. 3. Bakgrunnen for dette synest dels å vera at huset der var betre enn på bnr. 1, dels at forholdet mellom Brita og Rasmus var mindre godt, og dels at dei andre barna deira var reist ut. I denne tida var hushaldet felles så lenge Brita levde, til 1962. Men etter det Karin Kaspersen har forklart var det også i denne tida faren, Rasmus Skåre, som tok seg av frukthagen på bnr. 2 og selde frukta. Derimot fekk bnr. 1 høyet frå bnr. 2, og nokon annan fornuftig måte å gjera bruk av det på, var det neppe, etter som Rasmus Skåre ikkje hadde nokon husdyr i denne tida. - Etter at Brita døydde i 1962, vart forholdet mellom dei attlevande mindre bra, og Ingeborg Vollsnes overtok i samråd og samarbeid med faren både bnr. 2 og bnr. 3 i 1965. Huslyden Kaspersen flytta tilbake til bnr. 1 i 1969. - Lagmannsretten kan ikkje sjå forholda i tida etter 1951 som nokon indikasjon på at ikkje bnr. 2 og 3 var ei samla og sjølvstendig brukseining. Det var etter rettens meining dei familjære forholda som skapte ein heilt spesiell situasjon.

Ei rekkje andre moment talar også for å sjå bnr. 2 og 3 som ein eigedom. - Huset på bnr. 3 står svært nær grensa til bnr. 2 og noko markering av grensa finst ikkje. - Flaggstonga står på bnr. 2. - Vegen til huset går over bnr. 2. Der er ingen vegrett direkte over bnr. 1 til bnr. 3. Derimot må bnr. 2 openbert ha ein vegrett over bnr. 1, elles ville heller ikkje den tidlegare eigaren av bnr. 2, maskinist Gjørven, ha kunna gjort bruk av parsellen.

På bakgrunn av det som her er sagt kan lagmannsretten ikkje sjå at det har noko å seia at eigedomen er samansett av 2 bruksnummer. Det er høgst vanleg, og samanhengen er den enkle at det er halde 2 skyldskifte. - Heller ikkje kan det tilleggjast vekt at bnr. 2 var Brita og Rasmus Skåre si felleseige medan bnr. 3 var Brita si særeige. Dette siste var diktert av Kolbein Vollsnes i gåvebrevet til systra, og var openbert gjort ut frå økonomiske sikringsomsyn. Nokon reell innverknad på bruk og disponering av bnr. 3 har det ikkje hatt.

Situasjonen er dermed den at odelssak er reist berre for ein del av ein eigedom, nemleg for bnr. 2, hagen, medan eigedomen etter rettens syn også omfatar bnr. 3, huset. Etter teori og rettspraksis er det sikker rett at når ein eigedom skal takast på odel, har odelsløysaren både rett og plikt til å ta heile eigedomen. Han kan ikkje stykkja opp odelsgodset eller odelsløysinga. Dette gjeld også om eigedomen er samansett av fleire bruksnummer, jfr. Rt-1948-283. Her er bnr. 3 ikkje tatt med i saka, og det er ikkje halde odelstakst på denne delen. Lagmannsretten er derfor av den meining at odelssaka ikkje kan gjennomførast for bnr. 2 åleine. Men retten finn ikkje grunn til å gå nærare inn på dei rettslege konsekvensane av dette synet,

Side:11

etter som retten finn det tilstrekkeleg å byggja sitt resultat på odelsfrigjeringslova av 1907.

Lagmannsretten ser det nemleg slik at §1 nr. 2 a i odelsfrigjeringslova er til hinder for odelsløysinga, fordi bnr. 2 og 3 som ein eigedom må reknast som hustomt. Heile eigedomen er på 3 3/4 dekar, men av dette er det omlag 2 1/2 dekar som er brukande og dyrkande som hage, resten er fjell og urd. I 1922, då Brita Skåre reiste odelssak, var det bnr. 2 på 3 1/4 mål jord utan hus det var spørsmål om. Det var då rimeleg at maskinist Gjørven aksepterte at parsellen kunne løysast på odel, og at han frivilligt gav han frå seg utan rettsleg prøving i løysingssak. Men ved oppføringa av huset på den samla eigedommen bnr. 2/3 i 1939-40 endra eigedomen karakter. Det er eit heller stort hus med kjellar og 1 1/2 høgd, og det er utan vidare klårt at det er huset som no er den dominerande delen av eigedomen. Han har derfor langt større verdi som huseigedom enn som jordeigedom. Utan at retten legg avgjerande vekt på tala, kan nemnast at odelstaksten på bnr. 2 er 7.000 kroner, medan Ingeborg Vollsnes kjøpte bnr. 3 som i alt vesentleg gjeld huset, på auksjon i samband med skifteoppgjeret for 23.000 kroner + burett for faren. Verdiforholdet medverkar i alle høve sterkt til å karakterisera eigedomen som hustomt i relasjon til lova av 1907. Retten viser i denne samanheng til artikkel av professor Robberstad i Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.252. - Dernest må spørsmålet om ein eigedom skal reknast som hustomt, vurderast på bakgrunn av dei lokale tilhøva. Vollsnes ligg ikkje i tettgrenda på Hjelle i Stryn, men heilt for seg sjølv på andre sida av elva. Såvidt retten kunne sjå var det nok grunn å ta av på bnr. 1 til hustomt utan nemnande skadeverknad, og der var visstnok ingen andre huseigedomar i nærleiken av Ingeborg Vollsnes. Forholdet må også sjåast på den bakgrunn at det dreiar seg om eit stykke av ættegarden til Ingeborg Vollsnes på morssida. Det er derfor rimeleg at det i relasjon til odelsfrigjeringslova blir sett relativt romsleg på den eigedomen ho har. Hovudbruket på Vollsnes er på 2,65 skyldmark, medan bnr. 2/3 er på 0,06 skyldmark. Som før nemnt er bruttoarealet på parsellen 3 3/4 dekar. Ein slik eigedom på ein slik stad under slike tilhøve må etter lagmannsrettens syn vera fri for odel som hustomt etter lova av 1907.

Etter dette blir resultatet at Ingeborg Vollsnes må frifinnast.

Anken har ført fram, og Ingeborg Vollsnes har vunne saka. Men saka har vore så tvilsam at sakskostnader i medhald av unnataksregelen i rettargangsl. §172, 2. leden, jfr. §180, 2. leden, ikkje bør tilkjennast for nokon av rettane.

Dommen er samrøystes.

Domsslutning:

1. Ingeborg Vollsnes blir frifunnen.

2. Sakskostnader for heradsretten og lagmannsretten blir ikkje tilkjent.

Side:12

Av herredsrettens dom (sorenskriver W. Wahr Fareth med domsmenn):

I samband med skifte i Brita Voldsnes Skaare og gjenlevende ektefelle Rasmus P. Skaares fellesbo av Stryn ble det 27. november 1965 utstedt skifteskjøte til datteren Borga Voldsnes på gnr. 11 bnr. 2 Bjørkheim av skm. 0,04 i Stryn. Eiendommen ble overdratt for registreringstaksten kr. 4.000,- mot at styringsretten over eiendommen ble forbeholdt Rasmus Skaare.

Borga Voldsnes's eldre søster, Karin Kaspersen, tok 27/9 1968 ut forliksklage mot Borga Voldsnes, idet hun aktet å gå til odelsløsning av eiendommen. - - -

Retten skal først opplyse følgende om eiendommene i saken:

Gnr. 11 bnr. 1 «Voldnes» av skm. 2,40 er ved skjøte tgl. 27/6 1949 fra skifteretten i Kolbein Johnsen Voldsnes's dødsbo overdratt til avdødes søsterdatter Karin Kaspersen f. 2/12 1919 og mann Fredrik Kaspersen f. 18/2 1918.

Gnr. 11 bnr. 2 «Bjørkheim» av skm. 0,04 ble utskilt fra bnr. 1 ved skylddeling tgl. 9/10 1905.

Det går fram av utskrift av overodelstakst holdt 23/8 1922 over bnr. 2 at eiendommen da tilhørte Rasmus Gjørven. Brita Jonsdtr. Voldsnes var «hovedrekvirent» «med mand Rasmus Paulsen Skaare».

Som før nevnt var det Brita Voldsnes som hadde odelsrett til bnr. 2. Imidlertid utstedte R. Gjørven 12/10 1922 skjøte til Rasmus P. Skaare og hustru Brita Skaare for løsningssummen kr. 6.000,-. Skjøtet ble tinglyst samme dag.

Bnr. 2 tilhørte således fellesboet til Brita Skaare og Rasmus Skaare, og ved skifteskjøte av 27/11 1965, tgl. samme dag, overdro skifteretten i avdøde Brita Voldsnes Skaare og gjenlevende ektefelle Rasmus Skaares fellesbo bnr. 2 til datteren Borga Voldsnes for kr. 4.000,-, med styringsrett for Rasmus Skaare.

Bnr. 3, «Skoglund» av skm. 0,02 ble skilt ut fra bnr. 1 ved skylddeling holdt 11/11 og tgl. 30/11 1938.

I skylddelingsforretningen er anført bl.a.: «Tomten blir en rektangel på 17,2 x 29,2 mtr.»

Ved gavebrev tgl. 30/11 1938 overdro Kolbein Voldsnes bnr. 3 til sin søster Brita Voldsnes som gave. Det heter bl.a. i gavebrevet: «Tomten gives til Britha Voldsnes som hendes sereie.»

Som før nevnt ble det holdt auksjon over bnr. 3, og ved skjøte av 27/11 1965, tgl. samme dag, fra skifteretten ble bnr. 3 overdratt til Borga Voldsnes for kr. 23.000,- + nærmere beskrevet borett for Rasmus Skaare.

For ordens skyld nevnes at ifølge grunnboken er det fra bnr. 1 i 1949 utskilt bnr. 4 som er solgt til Oppstryn Idrottslag, og i 1967 er videre utskilt bnr. 5, som er solgt til Agnes Nygård Svendsen.

Bnr. 2 og 3 støter inn til hverandre.

Ellers grenser begge disse bnr. til hovedbruket bnr. 1.

Bnr. 2 er en eplehage. En del av arealet er ur. Bruket må anses i sin tid å være skilt fra bnr. 1 for å nyttes som jordbruk, og etter det som er opplyst nyttet R. Gjørven bruket slik. Bnr. 2 ble som før nevnt tatt tilbake på odel av Brita Voldsnes i 1922.

Side:13

Retten mener at selv om det ikke gjelder en større eiendom enn et areal på ca. 3250 m2 hvorav et mindre areal ikke er produktiv jord, må en også etter forholdene idag anse bnr. 2 for å være «jord på landet» i relasjon til odelslovens §1, slik at bruket nå på samme måte som i 1922 kan være gjenstand for odelsløsning.

Retten kan ikke finne at bnr. 2 kan bli å anse som en odelsfri eiendom etter lov av 16/7 1907 §1, pkt. 2. Det er på det rene at eiendommen er særskilt matrikulert og at bruket i sin tid er utskilt og solgt av nærmeste odelsmann. Men det er ikke bygget noe på bnr. 2, og det er heller ikke under bygging noe beboelseshus.

Retten kan heller ikke være enig med saksøkte i at bnr. 2 hører slik sammen med bnr. 3 at en må se begge eiendommer samlet som en hustomt.

Bnr. 3 ble i 1938 skilt ut fra bnr. 1 for å nyttes som hustomt. Det var imidlertid, så vidt retten har forstått, ikke dermed meningen å foreta en slags utvidelse av bnr. 2 eller at dette bruk skulle gå inn som en del av en samlet hustomt.

På den tid bnr. 3 ble skilt ut, ble både bnr. 1, 2 og 3 drevet sammen.

At bnr. 2 for tiden brukes på den måten at Rasmus Skaare har styringsrett over bruket og høster frukt o.l. samtidig som han bor i huset på bnr. 3 der han har en tinglyst borett og at dette er etter avtale med eieren av begge bruk, Borga Voldsnes, kan ikke etter rettens mening få den betydning at en nødvendigvis må se begge bruk som en samlet enhet.

At bnr. 3 har sin atkomst over bnr. 2 kan heller ikke være avgjørende. Saksøkeren hevder for øvrig at saksøkte ikke har vegrett over hovedbruket, bnr. 1, og saksøkte må gå over bnr. 1 for å komme til bnr. 2 og så gå videre fram til bnr. 3.

At flaggstangen er blitt satt på bnr. 3 skyldes etter det som er forklart mer tilfeldige årsaker.

En kan heller ikke legge vekt på at bolighuset på bnr. 3 er lagt bare vel 2 meter fra grensen mot bnr. 2.

Bnr. 2 ble som nevnt skilt ut fra bnr. 1 alt i 1905 som jordbrukseiendom, mens bnr. 3 først ble skilt ut i 1938 og da som boligtomt.

Saksøkte er rett nok blitt eier av begge bruk samtidig, ved samtidig utstedte og tinglyste skifteskjøter. Bnr. 3 fikk saksøkte som nevnt kjøpt på auksjon i boet. Dette at saksøkte ble eier av begge bruk samtidig kan ikke i og for seg være avgjørende i retning av at brukene skal regnes som en eiendom.

Bnr. 2 er etter rettens mening ikke å anse som noen nødvendig del av bnr. 3 forat dette siste bnr. skal kunne nyttes på hensiktsmessig og fornuftig måte. Det kunne selvsagt være en fordel for bnr. 3 om hagen på bnr. 2 hørte til eiendommen, men noen nødvendighet i så måte foreligger ikke. Dette gjelder da hva enten saksøkte skal nytte bnr. 3 bare som feriested eller skal ha eiendommen til fast bopel.

Da retten etter det anførte anser bnr. 2 og 3 som to forskjellige eiendommer som ikke utgjør noen samlet enhet, vil saksøkeren etter det foran anførte måtte gis medhold i sitt krav om å få løse bnr. 2.

Det er ikke tvist om saksøkerens odelsrett, og partene er enige om at den netto løsningssummen utgjør kr. 1.066,-. - - -