RG-1991-268

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1990-06-01
Publisert:	RG-1991-268
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn 1. juni 1990 i sak nr. 20/1989. Overskjønnet har vært påanket til Høyesterett, men anken ble av kjøremålsutvalget nektet fremmet til Høyesterett.
Parter:	Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag (advokat Snorre Aurstad) mot Stig Stavnås m.fl. (9 parter) (advokat Hans O. Kveli).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §4, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §10, §4, §5, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984)

Overskjønnssaken gjelder fastsettelse av erstatninger til berørte grunneiere i forbindelse med avståelse av grunn til ny E6 på strekningen Hammer-Ronglan i Levanger kommune.

Stjør- og Verdal herredsrett avhjemlet den 6. juni 1989 skjønn i embetets sak nr. 21/1987 B. Saksøker var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag, og saksøkt var i alt 19 grunneiere med eiendommer i Åsen i Levanger kommune.

Side:269

Grunnlaget for ekspropriasjonen var vedtak i medhold av veglovens §50, truffet av vegsjefen i Nord-Trøndelag den 25. september 1987. Hjemmel for skjønnet var skjønnslovens §4 første ledd, jfr. bestemmelsen om skjønn i veglovens §50.

9 av de saksøkte ved underskjønnet fremsatte den 17. juli 1989 begjæring om overskjønn til Frostating lagmannsrett. Ved begjæring av 7. august 1989 krevde Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag overs kjønn for 8 saksøkte grunneiere. I alt 14 av de saksøkte ved underskjønnet var omfattet av en eller begge overskjønnsbegjæringer. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble forlik oppnådd for en rekke av erstatningspostene. Ved felles prosesskrift til lagmannsretten av 13. mars 1990 ble overskjønnssaken begjært hevet som forlikt helt ut for 5 av de saksøkte. I samme prosesskrift ble overskjønnet begjært hevet partielt for flere av de øvrige saksøkte. Etter dette omfatter overskjønnet kun 9 av de grunneiere som var saksøkt ved underskjønnet. - - -

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Rettslige utgangspunkter.

Grunnlaget for om de saksøkte skal tilkjennes erstatning og for beregningen av denne er Grunnlovens §105 og ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr. 17. Etter sistnevnte lovs §4 skal erstatningen fastsettes på grunnlag av den høyeste verdi - salgsverdien eller bruksverdien - som berøres ved inngrepet. Vederlaget i henhold til disse verdier skal fastsettes etter henholdsvis §5 og §6 i ekspropriasjonserstatningsloven.

For samtlige grunneiere gjelder at de eksproprierte arealer er forhåndstiltrådt av Statens Vegvesen. Verdsettelsen skjer på grunnlag av verdien på overtagelsestidspunktet, jfr. ekspropriasjonserstatningslovens §10 annen setning. Dette antas ikke å ha praktisk betydning, på grunn av den beskjedne forskjell i tid mellom overtagelses- og avhjemlingstidspunktet. Samtlige grunneiere tilkommer avsavnsrente fra overtagelsestidspunktet, jfr. lovens §10 tredje setning.

2. Skogerstatninger.

Det avstås skogarealer fra 4 av de berørte grunneiere i overskjønnet, nemlig takstnr. 1, 2, 7 og 8. Lagmannsretten legger til grunn at bruksverdien av de avståtte skogparseller er høyere enn salgsverdien, noe også partene er enige om. Erstatningene fastsettes derfor på grunnlag av bruksverdien, jfr. ekspropriasjonserstatningslovens §4.

Bruksverdien fastsettes på grunnlag av eiendommens avkastning, jfr. lovens §6. Erstatningen skal dekke tapet av den fremtidige årlige nettoavkastning av skogen. Fordi ekspropiasjonserstatningen utmåles som et engangsbeløp, mens grunneieren ellers ville ha oppebåret avkastningen over en rekke år, må det ved kapitaliseringen av de årlige tap foretas en neddiskontering av fremtidige skoginntekter. Dette gjøres ved hjelp av en kapitaliseringsrente, som har den betydning at det kapitaliserte beløp blir høyere jo lavere renten er.

Ved fastsettelsen av kapitaliseringsrente bygger lagmannsretten på de prinsipper som er kommet til uttrykk i flertallets votum i plenumsdommen i Rt-1986-178 (Noem). Reinvestering i næringen vil være en naturlig anvendelse av erstatningen. Det sees imidlertid hen til

Side:270

hvilken del av grunneierens næring som gir høyest avkastning, og det legges ikke bare vekt på den tradisjonelt lave avkastning ved langsiktige investeringer, dersom kortsiktige investeringsmuligheter foreligger og gir høyere avkastning. Det anvendes en langtidsrente, som baseres på en gjennomsnittsvurdering av rentenivået, og som tar hensyn til at den nominelle rente er inflasjonspåvirket.

Det foreligger ingen sikker dokumentasjon om størrelsen av internrenten innenfor jord- og skogbruk. I Frostating lagmannsretts overskjønn av 21. desember 1987 - det såkalte «Noem II»-skjønnet - ble det lagt til grunn en internrente på ca. 2-4% ved reinvestering i en ren skogeiendom, og ca. 3-5% ved reinvestering i en kombinert jord- og skogbrukseiendom. Lagmannsretten antar at dette rentenivå i hovedsak gjelder også i dag, og legger dette til grunn ved valg av kapitaliseringsrente.

I nærværende overskjønn er samtlige fire eiendommer som har avstått skogparseller, kombinerte jord- og skogbrukseiendommer. Eiendommenes skogarealer er relativt beskjedne, idet det produktive skogareal varierer mellom 60 og 250 da. Skogparsellene kan ikke betraktes som separate skogeiendommer, hvor den eneste reinvesteringsmulighet for erstatningsbeløpene er innen skogbruksnæringen. Skogparsellene inngår kun som en del av de fire aktulle eiendommer, hvor jordbruksvirksomheten for samtlige har større betydning. Under hensyn til eiendommenes totale karakter og den varierende betydning for avkastningen som de forskjellige produksjonselementer over tid kan få, fastsettes kapitaliseringsrenten til 4%. Eiendommene er nokså likeartede, og det er ikke grunnlag for å benytte forskjellig kapitaliseringsrente for dem.

Ved beregningen av skogerstatningene har lagmannsretten tatt utgangspunkt i den foretatte registrering av skoglige data, utført av skogtekniker Staal Elnan. Opplysninger om disse er inntatt i hans skriftlige rapport av 16. august 1988. Ved lagmannsrettens beregning er lagt til grunn at skogsdriften utføres av skogeierne, med egen arbeidskraft og eget driftsteknisk utstyr. Grunnerstatningene og erstatning for tapt venteverdi av skogen er beregnet ut fra marginalkalkylemetoden, på grunn av de meget små skogavståelser det er tale om. Det er ved erstatningsberegningen tatt utgangspunkt i tømmerprisen ved tiltredelsestidspunktet, og gjort fradrag for relativt beskjedne variable kostnader. Det er benyttet en kapitaliseringsrente på 4%, jfr. begrunnelsen ovenfor.

Når det gjelder de konkrete erstatningsfastsettelser, vises til bemerkningene nedenfor, under de enkelte takstnumre.

3. Jorderstatninger.

Dette er aktuelt kun for takstnr. 13, Rolf Enstad. Spørsmålet om valg av prinsipp ved verdsettelsen, samt valg av kapitaliseringsrente, behandles nedenfor, under dette takstnummer.

4. Omlegging av avkjørsler og driftsveier.

Erstatningskrav i forbindelse med omlegging av avkjørsler og driftsveier er fremsatt for takstnr. 10, 11 og 15.

Eiendommenes separate gårdsavkjørsler til E6 er avstengt, og det er i stedet anlagt en samlevei hvor nye avkjørsler fra eiendommene er

Side:271

anbragt. Alle tre eiendommer har dyrkede arealer på motsatt side av E6 av hvor bebyggelsen ligger. Den tidligere adgang til å krysse E6 er opphørt, idet det istedet er anlagt nye avlingsveier med undergang under E6. For samtlige eiendommer gjelder at Statens Vegvesen for egen regning har bygget nye avkjørsler og planfrie kryssinger, samt anlagt nye gårds- og driftsveier. Erstatningskravene gjelder derfor ikke anleggsutgiftene, men erstatning for beslaglagt areal, samt ulemper i forbindelse med omleggingen.

Lagmannsretten legger til grunn at erstatningsplikt foreligger dersom omleggingen av avkjørsler og avlingsveier har skjedd som følge av ekspropriasjonen. Dette har støtte direkte i Grunnlovens §105. Selv om omleggingen ikke skulle være forårsaket av ekspropriasjonsinngrepet, er erstatning imidlertid ikke utelukket, idet det da blir spørsmål om analogi fra §105, basert på rettspraksis, jfr. for så vidt Rt-1974-352 (Forbrigd). Om dette vises til drøftelsen nedenfor. Veglovens §41 tredje ledd kan ikke antas å hjemle krav på erstatning for beslaglagt grunn og ulemper ved veiomlegginger som nevnt, idet bestemmelsen kun antas å gi krav på dekning av anleggsutgiftene. Når Statens Vegvesen har besørget og bekostet de nye gårds- og avlingsveier, med undergang osv., antas bestemmelsen ikke å gi rom for ytterligere erstatning. Det vises til Rt-1988-51 (Kvaløya), hvor rekkevidden av bestemmelsen er drøftet.

Etter de opplysninger som er gitt må det legges til grunn at omleggingen av gårdsavkjørsler og etableringen av nye avlingsveier med planfrie kryssinger er foretatt for å imøtekomme kravet til trafikksikkerhet. Dette hensyn har fått økt betydning som følge av veksten i biltrafikken, og har gjort det nødvendig å etablere en avkjørselsfri E6 på den aktuelle strekning. Det er derfor de trafikkmessige forhold, og ikke ekspropriasjonen og veianlegget, som er årsak til omleggingen av avkjørsler og avlingsveier. Siden det ikke er tale om noen følge av at det eksproprieres grunn fra de aktuelle eiendommer, kan et erstatningskrav ikke baseres på en direkte anvendelse av Grunnlovens §105.

På Jon Wold Mos eiendom har byggingen av ny E6 ført til at det er blitt terrengmessig umulig å opprettholde den tidligere avkjørsel der den lå. Flyttingen av avkjørselen til samlevei og omleggingen av avlingsveien med undergang under E6 har likevel ingen sammenheng med de terrengmessig endrede forhold på eiendommen. Også her er omleggingen foretatt på grunn av de trafikkmessige behov, og plasseringen av ny avkjørsel, undergang m.v. er skjedd på grunnlag av hva som har vært ansett trafikkmessig forsvarlig. Heller ikke for Jon Wold Mos eiendom er omleggingen derfor noen følge av ekspropriasjonen.

For spørsmålet om erstatning på grunnlag av analogi fra Grunnlovens §105 har det for det første betydning at slike omlegginger som her er klart påregnelige og typiske følger av økningen i trafikktettheten. På grunn av eiendommenes beliggenhet ved E6 i Levanger kommune måtte eierne være forberedt på slike avkjørselsreguleringer som her er foretatt.

Heller ikke kan de konkrete skader og ulemper for de aktuelle eiendommer sees å være andre eller større enn det som er normalt ved slike reguleringer. Både beslaglegging av grunn til nye avkjørsler og

Side:272

avlingsveier og ulemper i form av lengre kjørevei m.v. må sies å være normale konsekvenser av tiltak som nevnt. De kan ikke sies å være «andre eller større» enn eieren «i utviklingens medfør måtte regne med å finne seg i», jfr. uttalelsen i Rt-1967-1365.

Grunneiernes adkomst til jordbruksarealene på motsatt side av E6 er ikke blitt avskåret som følge av det nye veianlegget, idet Statens Vegvesen har bygget nye avlingsveier og planfri kryssing. Avlingsveiene er imidlertid blitt forlenget med opptil 400 meter, og tidligere produktiv grunn er blitt beslaglagt. Omleggingen av jordbruksavkjørsler m.v. har imidlertid skapt trafikkmessig sikrere løsninger for grunneierne, og de har også oppnådd tidsbesparelser ved å unngå venting på grunn av kryssende trafikk på E6. Totalt sett er derfor skadene og ulempene såvidt betydelig redusert at de ligger innenfor det som må tåles erstatningsfritt.

De enkelte takstnumre: - - -

Takstnr. 13, gnr. 80 bnr. 2 i Levanger.

Eier: Rolf Enstad, 7630 Åsen.

Eiendomsbeskrivelse:

Eiendommen har et totalareal på 500 da, hvorav 114 da dyrket jord og 350 da skog. Våningshuset er oppført i 1978 med en grunnflate på 130 m2 i to etasjer. Driftsbygningen er oppført i 1974 og har en grunnflate på 300 m2 . Maskinparken består i henhold til korrigerte opplysninger av 2 traktorer, av 1963-modell og 1977-modell. I tillegg kommer vanlig gårdsutstyr. En skurtresker av 1974-modell er nylig solgt. På eiendommen drives korndrift samt eggproduksjon og skogsdrift.

Eiendomsinngrep og tiltredelse:

Fra eiendommen avstås i alt ca. 24,7 da dyrket jord, 345 m2 skogsmark og 150 m2 beiteland. De avståtte arealer er tiltrådt den 1. desember 1987.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. På denne eiendom anlegges motfylling mellom profil 7730 og profil 8180 med helning 1:7. Samlet areal 3800 m2 .

2. Makeskifte gjennomføres i h.h.t. makeskifteplan. Ved makeskifte avstår denne eiendom 11220 m2 dm til gnr. 169/1 og 5570 m2 dm og 350 m2 veg/bekk til gnr. 80/1.

Skjønnsretten bes fastsette pris pr. m2 for de areal som skifter eier.

3. Profil 7770 h.s., overflatevann settes ut i ny lukket ledning fram til NSB.

4. Profil 8035 h.s., overflatevann settes ut i åpen bekk.

5. Profil 8110 h.s., overflatevann settes ut i ny lukket ledning fram til NSB.

6. På denne eiendom foretas oppfylling i henhold til kartbl. Æ-497.

Overskjønnets omfang:

Overskjønn er begjært av Statens Vegvesen, og gjelder erstatningen for avstått dyrket jord, som hevdes å være satt vesentlig for høyt.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse som omfattes av overskjønnet:

Herredsretten fastsatte erstatningen for avstått dyrket jord som gikk med til veiformål til kr. 12,- pr. m2, og avstått dyrket jord til

Side:273

makeskifte for vegvesenet til kr. 10,- pr. m2 .

Erstatningspåstand:

Erstatning for avstått grunn (dyrket jord).

Lagmannsrettens erstatningsfastsettelse:

Partene er enige om at bruksverdien er høyere enn salgsverdien for de avståtte jordbruksarealer, og lagmannsretten slutter seg til dette. Erstatningen fastsettes derfor etter bruksverdien, jfr. ekspropriasjonserstatningslovens §4. I henhold til samme lovs §6 utmåles erstatning for bruksverdien på grunnlag av eiendommens avkastning basert på påregnelig utnytting.

Det er for lagmannsretten opplyst at det fra eiendommen totalt avstås 24,7 da dyrket jord, hvilket utgjør ca. 22% av eiendommens totale dyrkede areal. Lagmannsretten antar at erstatningen ved en så stor grunnavståelse bør beregnes i henhold til den «flate» jordbruksverdi, med tillegg for eventuell manglende tilpasningsmulighet. Lagmannsretten finner støtte for dette i Rt-1982-1800 (Randaberg), og nevner at også den jordbrukssakkyndige har anbefalt dette prinsipp anvendt for dette takstnummer.

På det aktuelle takstnummer drives korn- og eggproduksjon samt skogbruk. Ved beregningen av den «flate» jordbruksverdi har lagmannsretten bygget på de opplysninger som er gitt i herredsagronom Gunnar Salbergs rapport, dog slik at lagmannsretten har lagt til grunn at de faste kostnader vil være noe høyere enn antatt av den jordbrukssakkyndige. På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet til at den «flate» jordbruksverdi passende bør settes til kr. 5,- pr. m2 .

Grunneierens muligheter for tilpasning til det reduserte jordbruksareal er nokså små. Gårdens skurtresker er allerede solgt, og grunneieren leier i dag skurtresker. Korntørken er anskaffet så sent som i 1980, og utskifting vil her ligge så langt frem i tiden at det innsparte beløp vil være minimalt når det neddiskonteres til nåtidsverdi. I hønsehuset er det pr. i dag 1200 høns, men det er plass til 2000 høns, noe grunneieren har konsesjon for. En viss tilpasning vil derfor kunne skje ved overgang til større eggproduksjon. Nydyrking antas lite aktuelt som tilpasningsmulighet, da grunneieren er beskjeftiget utenfor gården som trafikklærer, og ikke antas å ha mye ledig arbeidstid å sette inn i gårdsdriften. Erstatning for manglende tilpasningsmuligheter settes til kr. 100.000,-.

Erstatningen skal dekke tapet av en fremtidig jordbruksavkastning, som ellers ville ha vært oppebåret i årlige beløp. Lagmannsretten har lagt den jordbrukssakkyndiges utredning til grunn, og beregnet en internrente på 5%. Det er ved valget av kapitaliseringsrente tatt hensyn til at avståelsen gjelder hele 22% av eiendommens dyrkede jord. Reinvestering av erstatningsbeløpet på denne jord- og skogbrukseiendom antas derfor å skje i jordbruksvirksomhet, herunder eggproduksjon.

Erstatning:

Erstatning for avstått grunn (dyrket jord) kr. 5,- pr. m2 samt i tilpasningstap kr. 100.000,- - - -

7. Avsavnsrente.

Side:274

Herredsretten fastsatte avsavnsrenten til 12% p.a. Dette er det ikke begjært overskjønn over. - - -