RG-1996-1420
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-08 |
| Publisert: | RG-1996-1420 (283-96) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1995-01754 A. |
| Parter: | Ankende part: Keyfood AS (Prosessfullmektig: Advokat Tor Kielland). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Morten Goller). Motpart: Oslo kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten v/advokat Pål Dalene). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Steingrim Bull. Lagdommer Kjersti Graver |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §64, §93, Aksjeloven (1976) §13-14 |
Kjennelse:
Spørsmålet gjelder hvorvidt selskapet Keyfood AS har søksmålskompetanse i erstatningssak, etter at konkursbehandling ble innstilt ved skifterettens kjennelse 30. juli 1991, og selskapet ble slettet i Foretaksregisteret i 1992. Saken gjelder krav om erstatning for tap for urettmessig hindring i utøving av næringsvirksomhet i 1989 og 1990.
Keyfood AS ble stiftet 30. juni 1989, av Ulrik Wasmuth, som eneaksjonær og enestyre. Selskapet ble registrert i Foretaksregisteret 22. februar 1990. Konkurs ble åpnet i selskapet 30. april 1991 ved kjennelse av Asker og Bærum skifterett.
Før dette, fra 1984, hadde Ulrik Wasmuth personlig drevet den virksomhet som gikk over i aksjeselskapsform. Den bestod i oppsøkende salg av egenproduserte, påsmurte sandwicher, nystekte vafler, pizza, popcorn, o.l., i Oslo sentrum nattestid.
Oslo kommune meddelte Keyfood AS i brev av 8. august 1989 at virksomheten ble ansett ulovlig etter handelsforskriftene, og ba om at salget opphørte. I 1989 og 1990 ble selgere fra Keyfood AS bortvist fra Oslo sentrum av politiet, og beslag flere ganger tatt i varer høsten 1990. Ulrik Wasmuth tok opp spørsmålet om forståelsen av handelslovgivningen både med Oslo kommune, politiet og Næringsdepartementet.
Asker og Bærum politikammer utferdiget 7. januar 1992 forelegg mot Ulrik Wasmuth blant annet for overtredelse av handelslovgivningen, idet han manglet tillatelse til salgsvirksomhet påtalt fire ganger i 1990 og tre ganger i 1991. Forelegget ble ikke vedtatt, og straffesak ble fremmet. Ved Asker og Bærum herredsretts dom av 8. oktober 1992 ble han frifunnet hva angår den salgsvirksomhet som fant sted i 1990, idet retten fant at han ut dette året hadde godkjenning til frembud av næringsmidler ved mobil handel.
Ulrik Wasmuth reiste ved stevning til Oslo byrett av 18. november 1993, sak mot staten ved henholdsvis Justisdepartementet og Næringsdepartementet, og mot Oslo kommune, for tap som følge av urettmessig hindring i utøvelse av næringsvirksomhet for firmaet Keyfood AS i 1989 og 1990, Oslo byretts sak 93-09391 A/59. Ved stevning av 16. juni 1994 reiste Keyfood AS ved styrets formann Ulrik Wasmuth, tilsvarende sak mot de samme motparter, Oslo byretts sak 94-04218 A/59.
Søksmålet fra Keyfood AS kom etter at både staten og kommunen i forhold til saksanlegget fra Ulrik Wasmuth, hadde reist innsigelser vedrørende hans søksmålskompetanse og rettslige interesse. Det ble anført at saksanlegget gjelder tap på selskapets hånd, ikke for Wasmuth personlig, og derfor må bli å avvise.
Sakene ble forenet til felles behandling ved Oslo byretts beslutning 8. september 1994. Under hovedforhandlingen trakk både Ulrik Wasmuth og Keyfood AS søksmålet mot staten v/Nærings- og energidepartementet. Oslo byrett avsa kjennelse og dom 24. mars 1995 i sakene med slike slutninger:
Sak 93-09391 A/59:
Slutning i kjennelse:
1. Saken avvises hva gjelder søksmålet mot staten v/Justisdepartementet og Oslo kommune.
2. Saken heves mellom Ulrik Wasmuth og staten v/Nærings- og energidepartementet.
3. Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 17500,- - kronersyttentusenfemhundre00/100- i saksomkostninger til staten v/Justisdepartementet.
4. Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 7500,- -kronersjutusenfemhundre00/100- i saksomkostninger til staten v/Nærings- og energidepartementet.
5. Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 30000,- -kronertrettitusen 00/100 i saksomkostninger til Oslo kommune.
Oppfyllelsesfristen for slutningens post 3, 4 og 5 er 14fjorten dager.
Sak 94-04218 A/59:
Slutning i kjennelse:
1. Saken heves mellom Keyfood AS og staten v/Nærings- og energidepartementet.
2. Keyfood AS v/Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 7500,- -kronersjutusenfemhundre00/100- i saksomkostninger til staten v/Nærings- og energidepartementet. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager.
Slutning i dom:
1. Staten v/Justisdepartementet frifinnes.
2. Oslo kommune frifinnes.
3. Keyfood AS v/Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 17500, -kronersyttentusenfemhundre00/100- i saksomkostninger til staten v/Justisdepartementet.
4. Keyfood AS v/Ulrik Wasmuth tilpliktes å betale kr 30000,- -kronertrettitusen00/100- i saksomkostninger til Oslo kommune.
Oppfyllelsesfristen for post 3 og 4 er 14 -fjorten- dager.
Kjennelsen i sak 93-09391 A/59 ble rettidig påkjært av Ulrik Wasmuth 7. april 1995, med påstand om at saken fremmes. Det anføres at Wasmuth som tidligere aksjonær i det slettede selskap er samkreditor til det erstatningskrav saken gjelder, og som sådan har rettslig interesse interesse av å gå til søksmål vedrørende kravet.
Keyfood AS har ved ankeerklæring av 26. mai 1995 rettidig påanket byrettens dom i sak 94-04218 A/59. Det er i anken nedlagt slik påstand:
1. Oslo kommune v/Ordføreren og Staten v/Justisdepartementet dømmes in solidum til å betale erstatning til Keyfood AS v/Ulrik Wasmuth, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 2225760,- pluss 12 % renter fra stevningens forkynnelse til betaling skjer.
2. De saksøkte dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.
I sitt anketilsvar har Regjeringsadvokaten nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Saken avvises.
2. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Subsidiært:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Kommuneadvokaten har i sitt anketilsvar nedlagt denne påstand:
Prinsipalt:
Saksanlegget, herunder anken, avvises.
Subsidiært:
Oslo kommune frifinnes.
I begge tilfeller:
Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger både for byretten og lagmannsretten.
Som et ledd i tilretteleggingen av ankesaken har forberedende dommer tatt opp forholdet mellom anken fra Keyfood AS og kjæremålet fra Ulrik Wasmuth. Det er uomtvistet at de to saksanlegg gjelder samme tvistegjenstand, utsprunget av virksomheten til Keyfood AS. Ulrik Wasmuth hevder å ha søksmålskompetanse i egenskap av aksjonær i det oppløste aksjeselskapet. Forberedende dommer har i brev av 8. september 1995 til prosessfullmektigene uttalt at det først vil bli tatt stilling i ankesaken til om Keyfood AS har søksmålskompetanse, jf tvistemålsloven §53 og §54. Hvis den finnes å foreligge, vil kjæremålet fra Ulrik Wasmuth bli å avvise. Prosessfullmektigene har hatt anledning til å uttale seg, og prosesskrift har kommet fra alle tre.
Lagmannsretten tar avvisningspørsmålet i ankesaken opp til særskilt avgjørelse, jf tvistemålsloven §93.
Den ankende part har i det vesentlige gjort gjeldende:
For den ankende part er det av avgjørende betydning at et av søksmålene fremmes. Derfor er byrettens kjennelse i saken med Ulrik Wasmuth som saksøker påkjært særskilt.
Selv om Keyfood AS er slettet i Foretaksregisteret kan man ikke uten videre gå ut fra at selskapet rettslig sett må betraktes som opphørt. Det vises til Andenæs' Aksjeselskapsrett 2. utg. 389 flg., der blant annet forholdet til aksjeloven §13-14 tredje ledd er omtalt. Det fremgår her at også selskaper som er slettet i Foretaksregisteret vil kunne ha partsevne når det gjelder søksmål i forbindelse med selskapsforholdets ettervirkninger.
Den ankende part viser videre til kjæremålsavgjørelser inntatt i
Rt-1958-891, Rt-1979-375, Rt-1981-1328, Rt-1993-361 og til Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 23. november 1992, upublisert. Det fremgår av kjæremålsavgjørelsene at selskaper som er oppløste og slettete, som utgangspunkt ikke lenger eksisterer som selvstendig rettssubjekt og da ikke vil ha partsevne, men at dette ikke uten videre vil gjelde i alle relasjoner. Eidsivating lagmannsrett legger i sin kjennelse av 23. november 1992 til grunn at et aksjeselskap som er avviklet og slettet etter konkursbehandling, kan forfølge krav som er oppstått i den tid selskapet var i virksomhet. Nye aktiva på selskapets hånd vil kunne føre til at tidligere udekkete kreditorer får dekning.
Den ankende part har i forbindelse med behandlingen av avvisningsspørsmålet nedlagt slik påstand:
1. Søksmålet fra Keyfood AS mot staten v/Justisdepartementet og Oslo kommune v/Ordføreren fremmes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til behandling senere.
Ankemotparten Staten har hovedsaklig anført:
Selskapet Keyfood AS har ikke partsevne i saken, etter at det har gått konkurs og er slettet i Foretaksregisteret. Det har opphørt å eksistere. Det er ikke gitt at dette gjelder i alle relasjoner, men i denne saken kan ikke selskapet opptre som selvstendig rettssubjekt.
Det vises til avgjørelser i Rt-1979-375, Rt-1990-132 og Rt-1993-878. Uttalelser her fra Høyesteretts kjæremålsutvalg underbygger at et aksjeselskap normalt opphører å eksistere som selvstendig rettsubjekt, og vil ikke lengre ha partsevne, etter at konkursbehandling er innstilt eller selskapet er slettet. I denne sak er det naturlig å falle ned på denne hovedregel også ut fra reelle hensyn, ettersom søksmålet fra Keyfood AS uansett klart er foreldet.
Ankemotparten Oslo kommune slutter seg i det vesentlige til Statens anførsler. Det vises dessuten til uttalelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1993-361.
Lagmannsretten er, som byretten, kommet til at søksmålet kan fremmes og tiltrer dens begrunnelse med følgende tilleggsbemerkninger:
Lagmannsretten legger til grunn at et aksjeselskap som er slettet og avviklet, også som følge av konkursbehandling, etter omstendighetene vil kunne forfølge krav som stammer fra den tid selskapet var i virksomhet. Eidsivating lagmannsrett har inntatt dette standpunkt i kjennelse av 23. november 1992 i kjæremålssak nr. 92-02194 K. Det vises også til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1992-931, videre til Rt-1979-375, der Høyesteretts kjæremålsutvalg uttrykkelig fremholdt at man ikke uten videre kan regne med at et selskaps eksistens som selvstendig rettssubjekt opphører i alle relasjoner som følge av en konkurs.
Lagmannsretten finner som byretten at det må foretas en konkret vurdering. I kjennelse inntatt i Rt-1993-878 ble det avviklete og oppløste aksjeselskap ikke funnet å ha partsevne. Høyesteretts kjæremålsutvalg la dog utslagsgivende vekt på at det i denne saken ikke kunne sees å foreligge rettslig interesse fra selskapets side i et søksmål, idet søksmålsgjenstanden uansett var overbeheftet og ville være uten verdi for boet. Kjæremålsutvalget uttalte at "et oppløst selskap etter omstendighetene kan tenkes å ha partsevne".
Søksmålet fra Keyfood AS gjelder et erstatningskrav som om det når frem, vil tilføre boet betydelige verdier. Kravet overstiger langt de anmeldte fordringer i konkursboet og vil gi et vesentlig overskudd utover dette. Det foreligger således klar rettslig interesse i søksmålet for det oppløste selskapet.
Lagmannsretten bemerker at kravet er direkte knyttet til det tidligere aksjeselskapets virksomhet. Som eneaksjonær har Ulrik Wasmuth klar økonomisk interesse i søksmålet, men den er avledet av selskapets og må da stå tilbake for saksanlegg fra selskapet. Selskapet har den prinsipale søkmålsinteresse. Ulrik Wasmuths søksmål er foranlediget av hans posisjon som aksjonær og er som sådant subsidiært i forhold til selskapets. Wasmuth har ikke grunnlag for å hevde at midlene skal tilfalle ham personlig fremfor å gå inn i boet. Det vises i denne sammenheng til Andenæs' Aksjeselskapsrett 2. utg. side 390.
I denne sak foreligger ikke praktiske hindringer for å reise søksmål fra det oppløste selskaps side. Ulrik Wasmuth var eneaksjonær og enestyre, og opptrer i saken på vegne av Keyfood AS, samtidig med at han har identisk saksanlegg i eget navn. Når selskapet blir å anse som eget prosessubjekt, blir kjæremålet fra Ulrik Wasmuth å avvise i særskilt kjennelse.
Etter dette blir ankesaken å fremme.
Lagmannsretten finner at spørsmålet om saksomkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet bør utstå til behandling under ankesaken, for at omkostningsspørsmålet der kan vurderes samlet.
Slutning:
1. Søksmålet fra Keyfood AS mot staten v/Justisdepartementet og Oslo kommune v/ordføreren fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til behandling under ankesaken.