RG-1997-1061
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-24 |
| Publisert: | RG-1997-1061 (186-97) |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 95-02113 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00897 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Lars Frønsdahl) mot 1. A (Prosessfullmektig: Adv. Benedict de Vibe) 2. B (Prosessfullmektig: Adv. Kjell Dagestad). |
| Forfatter: | Ola Melheim, rettens formann. Lars Mæhlumshagen. 4 lagrettemedlemmer - Mindretall: Tor Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §49, §62, Straffeprosessloven (1981) §344, §353, §436 |
Ved tiltalebeslutning av 30. oktober 1995 utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating (nå Oslo statsadvokatembeter) ble A og B satt under tiltale ved Asker og Bærum herredsrett til fellelse etter:
I. Straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd
For ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen er grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: Nr 1 A nr 2 B.
a) I slutten av april 1995, innførte han/hun med bil fra Tyskland til Norge 52,27 kilo cannabisharpiks (hasjisj).
b) Tirsdag 2. mai 1995, mellom ca kl. 11.50 og kl. 12.20 i Hole og Bærum, oppbevarte han/hun 52,27 kilo cannabisharpiks (hasjisj) ved at han/hun hentet 2 bager inneholdende til sammen 52,27 kilo hasjisj i skogholt ca 150 meter fra riksvei 285 ved Sollihøgda og bar hasjisjen fra skogen til personbil med kjennemerke ** *****. Han/hun plasserte hasjisjen i bilens bagasjerom og kjørte bilen til X i Bærum.
II. Straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49. For ulovlig å ha forsøkt å overdra eller erverve stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: Nr. 1 A.
a) Til tid og sted som nevnt under post I, punkt b, forsøkte hun å avhende eller på annen måte overdra 52,27 kilo cannabisharpiks (hasjisj), men mislyktes i sitt forehavende idet hun ble pågrepet av politiet.
Nr 2 B.
b) Til tid og på sted som nevnt under post I, punkt b, forsøkte han å erverve det der nevnte parti cannabisharpiks (hasjisj), men mislyktes i sitt forehavende idet han ble oppdaget og senere pågrepet av politiet.
Asker og Bærum herredsrett avsa dom den 29. februar 1996 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1955, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, og straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - år, med fradrag av 303 - trehundreogtre - dager for utholdt varetekt.
2. B, født xx.xx.1952, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, og straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 118 - etthundreogatten - dager for utholdt varetekt.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold og partenes personlige forhold, vises det til herredsrettens dom side 3-5.
Begge de tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken fra A gjelder straffutmålingen, mens anken fra B gjelder skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 25. mars 1996 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus den 21.-23. oktober 1996. Om dokumentasjoner mv vises det til rettsboken. Som det fremgår av rettsboken, er ankene fremmet til felles behandling i medhold av straffeprosessloven §353, tredje ledd.
Lagretten er forelagt 6 spørsmål hva angår tiltalte nr. 2 B. Alle spørsmål er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn. B blir å dømmes for overtredelse av de straffebestemmelser som fremgår av domsslutningen.
Når det gjelder tiltalte nr. 1 A, er saken som nevnt en ren straffutmålingsanke. Da B er funnet skyldig etter tiltalen, vil de fire lagrettemedlemmer som er trukket ut for å delta ved behandlingen av reaksjonsspørsmålet, også delta ved behandlingen av As anke.
A har i hovedsak opprettholdt sin forklaring fra herredsretten for lagmannsretten.
B har endret forklaringen hva angår det i herredsrettens dom omtalte tilbud om å få kjøpe 30 gram hasj. Han har i lagmannsretten forklart at han skulle medvirke til innførsel av 2 kilo hasj, hvorav han senere skulle få kjøpe 1 kilo av sin norske kontaktperson (hovedmannen).
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at begge ankene forkastes, samt at de tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger slik det fremgår av påstandsskriftet. Det er vist til Rt-1991-757, Rt-1993-366 og Rt-1995-705.
Forsvareren for tiltalte A har bedt henne ansett på mildeste måte. Det er anført at straffenivået for denne mengde hasj i utgangspunktet ligger på ca 5 år. Når man både tar hensyn til at A utelukkende var en kurer samt at hun i betydelig grad har medvirket til sakens opplysning, bør straffen for A ligge omkring 3 1/2 år, maksimalt 4 år. Forsvareren har særlig vist til Rt-1982-25, kjæremålsutvalgets kjennelse av 19. april 1991 (lnr 770/91 jnr 372/91) samt 7 underrettsdommer. Ifølge forsvareren er de tre dommene aktor har vist til, ikke relevante fordi dommene ikke gjelder kurerer.
Forsvareren for tiltalte B har bedt han ansett på mildeste måte og fremhevet at det ikke er grunnlag for en så stor forskjell i straff mellom de tiltalte som fastsatt av herredsretten. Forsvareren har utdypet at Bs handlinger heller er mindre straffverdige enn As. Hennes bidrag til sakens opplysning er overdrevet. Forsvareren har vist til de samme dommer som advokat de Vibe.
Lagmannsretten skal bemerke:
Innledningsvis vil retten gi uttrykk for at man ikke kan si at en kurer nærmest pr. definisjon skal behandles mildere enn andre som er delaktige i en narkotikasak. Det må foretas en konkret vurdering av den enkelte forgåelse. At dette ofte leder til en mildere straff for kurerer enn andre som har hatt en mer sentral rolle, er et resultat av en slik konkret bevisvurdering. Det vises til uttalelser om dette i Rt-1985-1393.
Når det gjelder As delaktighet i saken, kan man etter lagmannsrettens oppfatning ikke si at hun har hatt en ren kurerfunksjon. Når dette uttrykk brukes, sikter man til en person som utelukkende har fraktet stoffet fra et sted til et annet. A fikk riktignok en ferdigpakket bil til disposisjon i Tyskland, men hadde før dette latt seg involvere i reiseopplegget. Hun ankom således til Norge første gang omkring januar/februar 1995 for å rekognosere. Hun fikk da påvist gjemmested og møtesteder. Lagmannsretten legger også til grunn at det ved denne anledning ble organisert et møte med tiltalte B, som fant sted utenfor IKEA. Senere i forbindelse med den andre turen til Norge den 23. april 1995, hadde hun fått oppgitt to telefonnumre til B som hun hadde lært utenat. Ved denne anledning hadde A med i bilen ca 52 kilo hasj. Da det ikke møtte frem noen kontaktperson, og da hun ikke fikk svar på de oppgitte telefonnumre, fikk hun instruks fra Tyskland om enten å vente eller gjemme stoffet og returnere til Tyskland. Etter lagmannsrettens oppfatning viser dette at A hadde en relativt selvstendig stilling og at hun nøt ikke liten grad av tillit hos oppdragsgiveren.
Lagmannsretten er derfor ikke i tvil om at A har hatt en rolle som klart går ut over den tradisjonelle kurerrolle. Den rettspraksis som statsadvokaten har vist til, er derfor relevant, men ikke uttømmende. Den rettspraksis som forsvareren har vist til, blir tilsvarende mindre relevant. De avgjørelser fra underrettene som det er vist til, refererer forøvrig bare i begrenset grad til Høyesteretts praksis. Det er derfor vanskelig å vurdere om det i enkelte av de påberopte sakene har gjort seg gjeldende formildende omstendigheter.
I tillegg til den rettspraksis som statsadvokaten har vist til, Rt-1995-636 som gjelder forsøk på innførsel av ca 19,5 kilo hasj. Straffen ble fastsatt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Det er her overhodet ikke vist til Rt-1982-25, men til Rt-1981-46 og Rt-1985-1095. Disse avgjørelser gjelder innførsel av ca 19 kilo hasj (samt forsøk på innførsel av 7 kilo) og innførsel av 17,4 kilo hasj. I den førstnevnte avgjørelsen er tiltaltes rolle betegnet som underordnet, og straffen ble fastsatt til fengsel i 4 år. I sistnevnte avgjørelse var tiltaltes rolle mer sentral enn en vanlig kurers og straffen ble fastsatt til fengsel i 4 år og 6 måneder. Som det fremgår av disse avgjørelser gjelder de betydelig mindre kvanta enn i nærværende sak. Retten vil også vise til Rt-1992-35 som gjelder innførsel av 40 kilo hasj. Straffen ble fastsatt til fengsel i 6 år og 6 måneder. I Rt-1995-471 ble straffen (for tiltalte B) fastsatt til fengsel i 7 år for innførsel av 80 kilo marihuana. I denne sak hadde B fraktet bagasjen med narkotika over til bagasjebåndet for innenlandstrafikk og låst han som skulle hente bagasjen, inn i ankomsthallen for innenlandstrafikk. Det er uttalt i dommen at B hadde en underordnet og avhengig stilling i forhold til hovedmannen. Ved straffutmålingen var det lagt vekt på at B hadde samarbeidet med politiet.
Lagmannsretten finner etter dette at straffenivået for den handling som A er skyldig i, ligger over det nivå på ca 5 år som forsvareren har nevnt som utgangspunkt i nærværende sak for befatning med ca 50 kilo hasj.
Lagmannsretten er imidlertid enig med forsvareren i at det må gis fradrag for As medvirkning til oppklaring av hele saken. Det er også lagt noe vekt på at det er hardere å sone straff i et fremmed land.
Etter en skjønnsmessig totalvurdering av disse forhold finner lagmannsretten at det ikke er grunnlag for å endre den straff som er fastsatt av herredsretten, jf straffeprosessloven §344. Anken blir etter dette å forkaste forsåvidt angår A. Hun er gått over på soning fra 23. oktober 1996. Til fradrag i straffen går 237 dager for utholdt varetekt.
Det er lagt ned påstand om saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436, annet ledd. Lagmannsretten finner etter omstendighetene at A ikke bør pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger. Det er lagt vekt på at hun som utlending ikke har like lett for å vurdere det norske straffenivå, samt at det kan ha fremstått som rimelig å få vurdert på ny hennes rolle i saken. Endelig er det lagt vekt på at hun som nevnt har bidratt med opplysning om hele saken.
Når det gjelder tiltalte B, er det anført at hans forsett ikke omfatter mer enn medvirkning til innførsel av 2 kilo hasj, jf tiltalens post I a. For tiltalens post I b og II b er det ikke gjort innsigelser mot at forsettet omfatter det hele kvantum.
Lagmannsretten finner det bevist at B var klar over at det parti som ble innført, gjaldt et betydelig større parti enn 2 kilo. Retten legger herunder vekt på at B fikk innblikk i et profesjonelt opplegg som omfattet to andre tyskere i tillegg til A. Man legger til grunn at B ble presentert for A og den ene tyskeren utenfor IKEA. Det legges videre vekt på at B meddelte telefonnummer til en norsk kontaktperson som skulle informere videre til Tyskland. Endelig vil retten fremheve de observasjoner som ble gjort av spanerne da hasjen ble tatt ut fra gjemmestedet den 2. mai 1995. Det ble da ikke observert forhold som tydet på at B var særlig overrasket over det kvantum som var innført. Selv om Bs forsett hva angår tiltalens post I a ikke skulle være så omfattende at det dekker hele ca 52 kilo hasj, får dette mindre betydning for straffutmålingen. B kunne ikke ha sett bort fra muligheten av at det kunne ha blitt innført en stor mengde hasj, jf det straffutmålingsprinsipp som fremgår av Rt-1994-766 (768).
Lagmannsretten finner at Bs forhold på mange måter i en totalvurdering kan sammenlignes med As. B har vært en viktig mellommann, men på enkelte måter kan han også sies å ha utført en kurers rolle i Norge. På den annen side har B ikke medvirket til sakens opplysning. Han har tvert om vanskeliggjort oppklaringen ved å lyve og forandre forklaringer. Da generalpreventive hensyn veier tungt ved straffutmålingen, får personlige forhold liten betydning.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder den straff som B bør ilegges.
Flertallet, alle unntatt lagdommer Holmøy, finner etter en totalvurdering at straffen bør fastsettes til fengsel i 6 år.Til fradrag går 118 dager for utholdt varetektsfengsel.
Rettens mindretall, ekstraordinær lagdommer Holmøy finner grunn til å dissentere for så vidt gjelder tiltalte nr 2 B. Det er ikke funnet tilstrekkelig bevist at B har vært hovedmann vedrørende importen til Norge. Hans beviste rolle har vært å medvirke ved transporten av hasjisjpartiet frem til den egentlige importør. Etter dette synes det vanskelig å dømme ham strengere enn A, dvs. til 5 års fengsel.
Saksomkostninger blir etter dette ikke å idømme, jf straffeprosessloven §436, annet ledd.
Dommen er avsagt under dissens vedrørende tiltalte nr. 2 B.
Slutning:
1. Anken fra tiltalte nr. 1 A, f. xx.xx.1955 forkastes.
Til fradrag i straffen går 237 - tohundreogtrettisyv - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. B, f. xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd, jf første og femte ledd og straffeloven §162, annet ledd, jf første og femte ledd, jf straffeloven §49, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - år.
Til fradrag i straffen går 118 - etthundreogatten - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. Ingen av de tiltalte illegges saksomkostninger.
Dommen ble lest opp for de tiltalte. De domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke. Domfelte A anker over straffutmålingen. Domfelte B tok betenkningstid.